Hva skjer i hjernen når barn lærer? Episode 1

Hva skjer egentlig i hjernen når barn lærer? Hvorfor husker vi noe – og glemmer annet? Og hvordan kan denne kunnskapen hjelpe oss som jobber i barnehage og skole? I episoden får du høre professor i spesialpedagogikk Göran Söderlund i samtale med Eivind Rogne, lektor i pedagogikk. Begge er tilknyttet Høgskulen på Vestlandet.

Söderlund er kjent fra sosiale medier for sin forskning på ADHD og white noise, men i denne samtalen handler det om noe helt annet: hukommelse, utvikling, læring – og hvordan barn bygger opp sin forståelse av verden.

What is BluPodden?

Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet

Ordliste med fagbegreper

- Hjerne: Det sentrale organet for tanke, læring, hukommelse og følelser.
- Frontallapp: Delen av hjernen som sitter bak pannen og styrer planlegging, impulskontroll og personlighetsutvikling.
- Myelinisering: Prosess der nervebaner kles med fettstoffet myelin for å øke hastigheten på signaloverføring. Fullføres ofte først i 20-årene.
- Arbeidsminne: Hukommelsen vi bruker i øyeblikket – som et mentalt notatark.
- Langtidsminne: Informasjon lagret over tid, som ferdigheter, fakta og opplevelser.
- Stokastisk resonans: Fenomen der svak bakgrunnsstøy (f.eks. white noise) forbedrer signaloverføring i hjernen.
- White noise: En jevn, summende lyd som kan bedre konsentrasjonen, særlig hos barn med ADHD.
- Mismatch negativity: En automatisk hjernereaksjon på nye stimuli – vi oppfatter endringer uten å være bevisst det.
- Hjerneavbildningsteknikk: Metoder for å se inn i hjernen, f.eks. fMRI (funksjonell magnetresonans) og EEG (elektriske signaler).
- Synapse: Kontaktpunktet mellom nerveceller der informasjon overføres. Forsterkes ved læring.
- Kahnemans system 1 og 2: To måter å tenke på – System 1 er raskt og automatisk, mens system 2 er tregt og bevisst.
- Barnriktat tal: Den naturlige måten voksne snakker til små barn på – med høyere tone, langsom tale og gjentakelser.
- Innate number system: Medfødt evne til å oppfatte mengde og tall – hos babyer og små barn.

Episodetekst: «Hvordan hjernen lærer og husker»

I denne episoden tar professor Göran Söderlund oss med inn i hjernens verden og forklarer hvordan vi lærer, husker og utvikler oss – fra før fødsel til høy alder. Han kobler nyere hjerneforskning til praksis i barnehage og skole, og viser hvordan innsikt i hjernens utvikling og funksjon kan forbedre pedagogisk arbeid.

Hvordan hjernen er bygget opp
Söderlund starter med en innføring i hjernens struktur. Tidligere ble hjernen sett på som en «black box» – vi visste hva som gikk inn og ut, men ikke hva som skjedde inni. I dag vet vi mye mer, takket være moderne hjerneavbildningsteknikker.

Hjernen består av fire hovedlapper: frontallappen, parietallappen, occipitallappen og temporallappen. Den er speilsymmetrisk, men halvdelene har både felles og spesialiserte funksjoner. Frontallappen er spesielt viktig – den styrer planlegging, dømmekraft og impulskontroll. Denne utvikles sent, og særlig gutter ligger etter i modningen. Dette kan forklare hvorfor mange gutter sliter mer i skolekontekster som krever selvregulering.

Utvikling i tidlig barndom
Små barn er langt mer kompetente enn tidligere antatt. Med øyesporing og hjerneavbildning ser forskere at babyer har både empati og statistisk sans fra svært ung alder. Hukommelse er viktig – det hjelper oss å kjenne igjen mønstre og forutsi hva som kommer til å skje.

Hukommelse – hvorfor og hvordan vi husker
Hukommelse gjør at vi kan sammenligne nåtiden med tidligere erfaringer. Dette hjelper oss å spare energi, handle raskt og lære. Når vi husker noe, skjer det fysiske endringer i hjernen – synapser mellom nerveceller styrkes. Eric Kandel fikk Nobelprisen for å vise hvordan dette skjer på cellenivå.

Hjärnvågan – mismatch negativity
Et nøkkelbegrep i episoden er “hjärnvågan” – mismatch negativity (MMN). Dette er en type hjernereaksjon som skjer automatisk når vi oppfatter en ny stimulus. Det skjer rundt 100 millisekunder etter at hjernen oppfatter noe annerledes – og uten at vi er bevisst det.

Forskeren Risto Näätänen viste at til og med babyer i magen kan gjenkjenne ord de har hørt tidligere, noe som bekrefter at hukommelse og læring starter før fødsel.

Mismatch negativity brukes også som verktøy for å vurdere bevissthet – mennesker i koma som mangler denne hjernebølgen, kan være irreversibelt bevisstløse.

System 1 og System 2 – to typer tenkning
Söderlund tar også inn Kahnemans teori om to systemer for tenkning:

- System 1: Raskt, automatisk og ubevisst. Vi handler uten å tenke – som når vi kjører bil på autopilot.
- System 2: Tregere og bevisst. Når noe uventet skjer, slår dette systemet inn – vi må analysere og vurdere.

Dette forklarer hvordan hjernen forsøker å lage sammenheng og forståelse, ofte uten at det nødvendigvis stemmer med virkeligheten.

Læring i barnehagen
Til slutt kobler Söderlund alt dette til praksis i barnehagen. Han fremhever:

- Rike og varierte miljøer som stimulerer både bevegelse og tanke.
- Språklig stimulering gjennom barnetilpasset tale.
- Struktur og rutiner som bygger forutsigbarhet og mentale modeller.
- Aktiv voksenstøtte – barn trenger kontinuerlig hjelp og stimulering for å utvikle seg.