Subscribe
Share
Share
Embed
Thomas Moen og Thomas Skavhellen deler våre tanker rundt netthandelens dynamiske verden. Vi tror en ukentlig oppdatering er nødvendig for deg som driver netthandel. Denne podcasten vil ha en mer uformell tilnærming enn tidligere podcast-prosjekter, og sikter mot en enklere og mer direkte dialog om aktuelle temaer innen netthandelssektoren. Vi prater også om annonsering på Meta (Facebook/Instagram), Google, Snapchat, TikTok med mer. Det kommer ut en ny episode hver onsdag.
Hei Jens. Hei.
Takk for at du ville prate litt med meg. Alle steder jeg har sett siden august nå i år, så har jeg plutselig sett Cliro over alt av eventer og kunder jeg snakker med. Så det å få snakke med deg og forstå litt hvem er Cliro, hvorfor har det kommet til markeden nå, det blir litt spennende.
Før vi begynner med litt mer hva som skiller dere ut, så kan du forklare veldig enkelt hva er Cliro? Ok, takk Thomas. Jo, Cliro er en betalingsløsning på like linje med hva man er vant med fra markedet i dag. Som leverer en fullverdig checkout løsning, hvor man får alt av autentisering av personlig informasjon, man får fraktvelgere og alle betalingsmetoder som du kan drømme om i en pakketering.
Ok, så da jeg driver nettbutikk, jeg vil ha det så enkelt som mulig. Så kan jeg bli kund av Cliro og koble det inn i nettbutikken min, og så håndterer dere utsjekt, det vil si ta imot penger. Dere håndterer da hvor det skal sendes til og hvem det skal sendes til med samarbeid? Delvis, vi bruker da partene som for eksempel Ingrid, hvor deres checkout for frakt er integrert i vår checkout for betaling.
Ja, det er ta betaling, dere hjelper å sjekke ut på en enkel måte, ta imot betalingen og alt det. Og garanterer oppgjøret til butikken, som er kanskje en nøkkelfaktor. Ja, det er noe som blir viktere og viktere i disse dager, er jo å ha en ren, effektiv måte å ta betalt på når man driver nettbutikk.
Og den mest overbeviste måten å sammenligne det på er jo at dere er noe mange tenker at Klarna er den store aktøren i markedet. Dere gjør lignende ting av det Klarna gjør. Hvis du skulle forklare om i enkelt ord, hva er det som gjør dere annerledes enn Klarna? Hvor lang tid har vi? Vi har fem etasjer.
Nei, altså, jeg jobbet jo tidligere selv i Klarna og elsket den tiden der og har stor respekt for hva de har gjort. Og egentlig hva de gjør også i dag. Forskjellen er vel, hvis du skal se det på en linjær skala, så er Klarna et ganske tydelig ytterpunkt på den ene enda av skalaen, hvor det de gjør er veldig rosa og fullt av rappere og hundre med lang pels og sånne ting.
Og det tar veldig mye plass, og de har en veldig tydelig app som både tilbyr produkter og pris sammenligninger og alt mulig rart. Og betaling av fakturer da. Jeg tror nok vårt konsept er litt renere, litt mer der hvor vi er en tjenesteleverandør for nettbutikker og retailere, som sier at, ok, hva trenger du? Vi trenger en betalingsløsning.
Ok, men da har vi kanskje markeds mest konverterende kasse som du kan bruke, og vi har en app som er veldig rendyrket på å gjøre kjøpene som kunden har gjort i din butikk tilgjengelig, oversiktlig, hvor du da kan betale dine fakturer enkelt og greit. Men da er det ingen konkurrerende tilbud, det er ingen pris sammenligning, og det er ingen markedsplass. Men du har en markedsplass for deg og dine kunder og dine kjøp.
Så det er en veldig silo-basert og veldig fin kanal da. Ja, for Klarna over disse siste årene har blitt veldig mye, og blitt mer opptatt av å skaffe mer business til Klarna enn å skaffe mer business til nettbutikken, er min ord eller mitt inntrykk av på en måte hvordan de har vokst frem. Hvor lenge har Cliro, for Cliro kommer fra Sverige.
Stemmer. Hvor lenge har Cliro eksistert i det svenske markedet? Cliro er ti år gamle. Det startet jo i sin spedebegynnelse som finansieringsløsningen til CD-ON og CD-ON-gruppen, som de rullet ut på alle sine butikker.
Og etter hvert så de at dette hadde vært en kjempekonsept. De følte at det som fantes i markedet ikke dekket deres behov for mer merchantfokuserte løsninger. Etter hvert ble det heten Cliro, og etter hvert gikk man på børs.
Så vi holdt på i ti år, og vi har stengt og tatt business også i Norge i ti år, gjennom de svenske kundene som har solgt nordisk. Ja, for det var CD-ON, mine handler på CD-ON, som kanskje avtaler mer om mine handler, som var første gang jeg ble eksponert for Cliros utsjekksprosess. Ok, men de har holdt på i ti år i Sverige.
Nå har dere startet et kontor i Norge. Du har blitt Norges sjef. Hvorfor har Cliro gått inn i Norge og etablert kontor her? Det er først ledd i en litt større satsning.
Visjonen vår er jo å bli Europas ledende betalingsleder. Da må man ha lokalt tilstedeværelse og lokale eksperter som kjenner markedet. Norge var den første starten, og det startet vi opp nå i august.
Så vi har vært der litt over tre måneder. Etter å ha pratet litt med dere og blitt litt bedre kjent med dere opp igjennom de siste månedene, vi har møttes på litt eventer og sånne ting, så er hovedinntrykket mitt at Cliro er en mye smudrere utsjekksprosess for Neptic-kunder. Og jeg husker at når dere lanserte i Norge, så hadde dere en ganske bold claim, der dere sa at hvis konverteringsratene går ned etter du implementerer Cliro, så hadde dere en annen garanti.
Ja, vi gikk ganske hardt ut og sa etter ganske mye testing og måling internt, så det var ikke bare på lykke og fromme, men vi så det at kustomer på en del testcase vi hadde gjort, konverterte veldig mye bedre enn det de hadde fra før. Så da sa vi at hvis du bytter til Cliro og kjører en test i minst fire uker, og hvis kustomer ikke konverterer bedre, da legger vi en mellom på bordet og sier, vær så god. Men til nå har vi ikke betalt ut noen ting, så det har funket ganske bra.
Mitt autosvar de siste fem årene når kundene spør hvilken betalingsløsning jeg skal ha, så har jeg sagt at du må ha Klarna, for det er konverteringsratene går opp. Det har vært inntrykket mitt at det har vært en smudre utkjøkksløsning. I gamle dager.
Ja, i gamle dager. Og så er jeg begynt å bli kjent med at en del av kundene våre også nå har begynt å bruke dere som løsning. Og mitt inntrykk er jo at jeg må gjøre om min standard svar til at det kanskje finnes andre løsninger som er mer smudd.
Og i hvert fall hvis dere er villige til å legge en million på bordet i lanseringsperioden deres for å bevise at konverteringsratene ikke går ned, har du noen tall eller noen ting du kunne ha delt i forhold til Hva pleier å skje med Nettbetikk etter at du legger inn Cliro som betalingsløsning i stedet for det? Hva som skjer? Det er jo et vanskelig spørsmål. Vi gjorde jo en test her i sommer, over tre måneder, hvor de gjorde en AB-test med sin eksisterende checkout, med Cliro Checkout 0.0, som er den nye versjonen vår. Og da så vi at resultatet var at konverteringen gikk opp 6,3% Cliro versus den andre.
Kult. Og det var jo veldig, veldig gutt. Så det som jeg tror, hvis jeg kan være litt personlig, siden jeg har vært med i denne bransjen her ganske mange år, det er jo at det er ganske mange som baserer mye av sin, sånn som du sier da, man burde bare ha Klarna, på en ganske gammel informasjon.
Klarna har jo vært i veldig mange år gulstanderen. Men hvis du begynner å se på hva pitchen ute i markedet har vært hos alle aktørene, så har du konverteringsområdet automatisering og checkout har jo blitt mindre og mindre nevnt. Den posisjonen tar vi.
Nå legger vi jo i typ 10 millioner i måneden på produktutvikling, som er mest i hele Norden. Fordi vi ser at det er fortatt mye å hente. Det har skjedd veldig store endringer.
Og den gulstanderen som var, den er gammeldags. Det er jeg helt enig i. Det har vært alt for lite fokus fra levandørene på å hjelpe å øke konverteringsratene. Og det er jo det de aller fleste sliter med, og mye av drop-offen har jo vært i utkjekksprosessen.
Og mange av stegene underveis i utkjekksprosessen, ikke sant? Som da frakt for eksempel, som har vært en hodepine. Hvis du har en lang viste med 10 forskjellige leveringsvalg for eksempel, det skaper drop-off. Hver eneste lille piksel, hver eneste lille bokstav, hver eneste lille knopp, fører til drop-off.
Og det har vi tatt veldig innover oss da. Med for eksempel Ingrid, og også Hemshift som er en del av løsningen. Kan ikke du fortelle litt, bare sånn en setning.
Ingrid. Hva er Ingrid, og hvorfor har dere gjort samarbeid med de? Ingrid er jo et selskap som heter Delivery Checkout, men også alt det bakenforliggende som butikkerne trenger for transportadministrering og labelprinting og hei og hei. Men de har en vanvittig bra front da.
Så den delen som du vil merke for til konvertering og optimalisering, den har vi tatt fullt med hud og hår. Så hele deres checkout har vi plassert i vår checkout. Som betyr at du får alt av styrken og hele kapasiteten til Ingrid Delivery Checkout i vår checkout.
Det er ingen på en måte omtolkning gjennom andre løsninger som tolker om disse fraktvalgene. Det er en ren visning av hva Ingrid kan vise. Så gullet for dere i utkikksprosessen er at Ingrid anbefaler den beste logistikken? Ja, den beste leveranseprodukten for den varen til den adressen.
Til den kunden. Ja. Ok, kult.
Men det er masse annet naturligvis før. Det er tre elementer som vi fokuserer på. Det er jo en, så er det autentiseringsspitten, altså hvordan du identifiserer deg som person.
Vi gjorde undersøkelser. Der viste det seg at 40% av nordmenn, som ikke er overraskende, er ukomfortabele med å oppgi personnummer. Da sa vi, ok, men kan vi ta det bort? Vi må ha personnummeret hvis vi skal betale med kredit, altså faktura eller delbetalere.
Da må vi ha det, er lovpålagt. Men vi må ikke ha det hvis vi skal betale med kort, eller VIPs, eller Apple Pay, eller noen andre ting. Så da sa vi, ok, men hvor kan vi få tak i personnummeret? Det får du hvis du gjør en bank-ID-autentisering.
Ok, men da gjør vi bank-ID-autentisering på faktura og delbetaling. Så får vi det personnummeret fra. Flott.
Ok, hva resorterer de? Nei, 20% redusert drop-off da. Ja, det er fint. Det er jo ikke konverteringen.
Da gjør vi det. Så det er et kjempesteg da, ta bort personnummeret, som jo fortsatt en del av aktørene der ute har. Noen andre har, ja.
Og så er det frakt, som er det andre. Og så er det jo naturligvis da å ha en, som fancy kaller en, composable checkout med betalingsalternativer. Ja.
Og du kan «pick and choose» da. Fra alt som er relevant i ditt lokale marked. Om det er avips, men også Apple Pay, som vi tok inn i sommer.
MX, for de som vi har av det. Alle mulige hverandre har delbetalinger og fakturer, og litt lengre fakturer. Ja.
Alt som er relevant da. Hva er det noen mennesker mest velger da, når de skal betale med dere? Er det fakturer? Er det delbetaling? Du, det her er et bilde som har endret seg over åretens løp. Ja.
Og jeg husker jo hvordan det var i, jeg kaller det gamle dager, men det er ikke så gamle dager da. Nei, vi har lov til å si gamle dager. Men si, liksom en 6-8 år siden da, så var det jo naturligvis fakturer som var over halvparten typisk av alderkjøp.
Ja. I dag er vel, litt avhengig av hvilken bransje man befinner seg i, selv om man velger rimelige produkter, eller av hans andre kruv, så er kanskje VIPs størst. Ja, men overall så vil jeg nok si at faktura av VIPs kniver nok om det mest populære betalingsproduktet.
Ja, annen ting som jeg synes er utrolig kult, men jeg vil høre litt mer om hva slags effekt det eventuelt har for de nettbutikkene dere jobber med, men dere har en mulighet, altså, når kundene betaler for å gi deg penger for et produkt, og du skal sende produkter på enkelt som mulig måte, så ønsker du ofte også å kunne tilby de andre produktene i den prosessen. Altså, oppsellfunksjoner, som har vært veldig vanskelig i andre løsninger. Ja.
Men dere har en oppsellfunksjon i deres utsekk. Ja, og den ruller og går på mange av butikkene våre. Hvordan fungerer den? Har du noen tall å dele med om det har noen effekter, eller ikke? Ja, visst.
Oppsalg er jo en kritisk suksessfaktor for å få ned typisk totalkostnaden for å sende en pakke av gårde, som er jo kjempedyrt. Så det vi har gjort, det er jo å lansere en oppsellmodul, en oppsalgsmodul, som gjør at når kundene har gjort ferdikjøpet sitt og har faktisk gitt deg 100% kommitment på at de vil handle der, så laster vi da opp en takk for kjøpstidet, som er vanlig. Men i tillegg kan det komme opp en logikk som enten butikkene kan bygge selv, som Lyko blant annet har gjort, eller som vi kan hjelpe med gjennom et partnerskap vi har med noen som heter Stiftlab, som bruker AI for å presentere relevante oppsalgsprodukter.
Kult. Jeg har kjøpt et par sko, derfor har jeg et tilbud om skorense eller sokker. Ja, eller at du har masse generiske produkter, som jeg har snakket med kunder som har, du skal selge sokker og bokser, for eksempel.
Ok, men det burde du legge på alle. Ja, hvordan er det det fungerer? Det vi gjør er at vi, når vi onborder en ny kunde, så legger vi inn hvordan de skal, eller beløp, for hvor mye som automatisk skal godkjennes for over det de handler for. Det vil da gjelde for kortbetaling, som er ganske kult, og det gjelder for våre kreditprodukter.
Som betyr at hvis du da vil legge til et ekstra oppsalgsprodukt, så er det bare å klikke på det produktet på takk for handelssiden, og så er det lagt inn. Enkelt og greit. Mega enkelt.
Resultatet av det, som vi har sett på en del av de testene vi har gjort, så ser vi at på den ene eksempelet blant annet, 11 prosent av alle ordre ble det gjort oppsalg på. Og av de så økte handelskuffen med 8 prosent. Men på noen av de dyrere kjøpende, altså litt høyere handelskuffene, så var det opp til 50 prosent som valgte å gjøre oppsalg.
Og da kan man tenke, hvis du da har oppsalg, så får du dette. Hvis du ikke har oppsalgsløsningen til Kiro, så får du null av dette. Som er ganske tungt da.
Parfum blant annet gjorde jo en test, de hadde 100 prosent økning i oppsalg. Fordi de også gjorde noen oppsalg før tjekka, som noen ganger kan bryte litt inn i handelsprosessen, men da når de la til vår oppsalgsmodell, dobling av oppsalg. Det er jo så ekstremt viktig å ha fokus på å øke handelskuffesnittet for å få verdien inn fremover.
Annonser blir dyre, markedsrum blir vanskeligere, mer konkurranse, vanskeligere å holde konvertingsraten opp. Så det kan jo bety overlevelse for veldig mange kunder, at de faktisk kan fortsette på den måten de gjorde. Ja, det er det.
Det handler om å kapitalisere på kjøpesinntensjonen fra kunden. For du vet da, hvis du hadde gått til en fysisk butikk, du hadde ikke gått i kassen med et fått produkt, og så hadde de, noen butikker kanskje, men i en typisk god butikk, så ville de ikke bare si takk, skal du betale, kom deg ut. De ville jo spurt, trenger du noe annet i dag, kjære Thomas? Og det er det vi prøver å gjøre å hjelpe her da.
Jeg var på Gunnaøye for et par uker siden, og kjøpte en fin dress, og etter jeg hadde betalt, så regnet det ut, og da anbefalte han meg, kunne tenke deg å kjøpe en paraply. Det var den dyreste paraplyen jeg har kjøpt i mitt liv, men jeg kjøpte den, for det regnet. Jeg liker å følge med, det var en smooth prosess for meg.
Ja, visst. Ok, så er det på en måte solgt og overbevist om at dette er en smooth løsning. Hva slags nettbutikker er det det passer for? Passer det for alle? Bør det ha en viss omsetning? Hvordan fungerer det? Tidligere så hadde Clio et veldig fokus på store kunder, enterprise segmentet, men de så det de siste årene har landt, at produktet vårt er fabelaktig for alle mulige søyelser, og vi har også 250 ansatte borte i Stockholm.
Vi kjører jo hele organisasjonen, alt av kundeservice, alt innhouse, men også hele Svagas organisasjon sitter lokalt hos oss, men også i Stockholm. Det vi så var at den småkundeorganisasjonen i Sverige fikk jo en vanvittig oppsving på vår part i år, hvor man da hadde hatt fokus på det større, men så så man at det er sku en helhet, vårt produkt fungerer for alle. Vi gikk fra å anborde et fåtal kunder i måneden til å ha signert over 200 kunder i år.
Så det går jo som en rakett, ikke sant? Vi fokuserer på smått til stort, for de produktene fungerer prima for alle. Så selv om jeg skal starte Sokkenett-butikk på nyåret, og da ikke kommer til å omsette for mer enn et par tusen abonnerer i første månedene, så kan Kliro være en løsning? Ja, enkelt og greit å anborde, massvis av forskjellige partnerintegrasjoner som gjør det enkelt å komme i gang, og et kundesenter som passer på deg. Svare på telefon for eksempel, som har blitt tydeligvis et vanskelig konsept for noen.
Så vi kan ringe til dere? Vi har svar på typ 30 sekunder i snitt. Så det sitter jo mennesker, og de snakker norsk og finsk og dansk. Kult.
Du har jo drevet med onlinebetaling siden 2018, har du ikke det? Eller kanskje lengre med kickback-forskjellene? Ja, netthandel har jeg holdt på med siden 2013-2014, litt sped i begynnelsen, men veldig mye mer fokus etterhvert. Men veldig spisset både med Klarna og Avalda, nå før Kliro. Hva fikk deg til å tenke at dette er noe det norske markedet trenger, og jeg har lyst til å være med og hjelpe på det? Veldig godt spørsmål.
Jeg elsket å være i Klarna. Klarna var en fantastisk sted å være, kjempeinteressante mennesker og mye dyktige folk. Da jeg fikk muligheten til å ta over og bygge opp Avalda, som jeg gjorde litt tilsvarende som jeg gjør nå, så var det også kjempespennende, fordi Avalda er kanskje det helt andre ytepunktet av Klarna, med white-label-løsninger som er fint for mange.
Men det som jeg fikk etterhvert en følelse av og ønsket å bidra med, det var at jeg ønsket mer bredde innenfor betalingslandskapet i norsk nettånd. Det har vært alt for lite konkurranse, det har vært alt for lite fokus på, bare som eksempel med at det er fortsatt massvis av leverandører som ber om personnummer, som er noe man ikke vil gi. Så det har vært for lite fokus, det har vært litt for lite konkurranse, og det har vært for dominert i gamle dager av Klarna.
Ikke noe godt om Klarna, ikke noe vondt om Klarna, men jeg ønsker mer bredde. Jeg ønsker mer konkurranse, fordi har du mer konkurranse, så får du som butikk et bedre produkt, fordi aktørene må faktisk kjempe om å bygge det beste produktet for deg. Du får sannsynlig en bedre pris, fordi det blir mer prispress hvis det er flere aktører som skal prøve å vinne kundene.
Og bare de to alene er mer enn nok grunn til å, for meg da, som ambisjon og overvisning, skape mer bredde. Kult. Jeg har tom på det altså.
Vi snakket litt før vi begynte å rulle at dere allerede har enkle vokstre ut av det norske kontoret deres. Hva er planen videre for dere i det norske markedet? Vi satset jo veldig, og det var som du begynte med her i dag, at det var flere av journalistene som syntes at denne satsingen var veldig bevisst og veldig dedikert. Vi hadde ikke sett en så sterk satsing på veldig, veldig lenge.
Vi er jo allerede nå fem ansatte. Vi er i prosessen akkurat nå, og må ansette to til, så hvis det er noen som ønsker seg en ny spennende jobb innen salg, så døren er åpen. Så bare ta kontakt.
Men vi ser at vi vil ha en betydelig organisasjon i Norge. Vi ser at det er mulig, og dette er kanskje litt veldig guttig å si, men jeg tror det er fullstendig mulig å ta førsteplass på organisasjonen i Norge, som den mest dominerende aktøren. Du må da ha det beste produktet, og du må ha det beste appen.
Jeg tror vi er der på veldig mye, og på veldig god vei på veldig mye annet. Spennende. Det var kult.
Jeg vil gjerne ha en innsjekt med deg neste år på hvordan det har gått, men det er kult å ha noen utfordrere. Jeg er helt enig i at det er mange av de store som har vært forlate, og ikke hatt fokus hverken på nettbutikkene, eller egentlig kundene, men mest bare på å øke egenverdi. Både Cliro og Ingrid som jeg snakket om i dag, er jo svenske selskaper.
Jeg føler jo at svenskene har ligget foran oss i forhold til netthandel i ganske mange år. Jeg føler at det er et annet marked i forhold til både tjenester og andre ting. Hva føler du er den største forskjellen på det svenske og norske markedet, og hvorfor tror du at så mange svenske selskapere nå begynner å etablere seg i Norge? Det er litt som du sier, de er mye mer modne.
Det er mye større investeringsvilje. Det er veldig mange flere svenske aktører som gjør tyngre investeringer i netthandel, på plattformside og ikke minst ekspansjon. Jeg leste nå om at av alle nystartede svenske e-handelsselskap, så går 30% med en global strategi fra dag 1. Jeg lurer på hva tallet er fra norske.
Det tror jeg ikke er 30. Det er litt synd, for de har en sånn svensk selvfortroende, en sånn selvtillit, som er helt vanvittig. De tør å satse.
Det er greit at det er et større marked, men det ligger noen år foran oss. Ser du på alt som kjøpes i Sverige, så er jo andelen netthandel også ganske mye høyere enn i Norge. Så det er en høyere modningsprosess, mye høyere investeringsvilje i teknologi, og mye større, høyere ambisjonsnivå.
Det er bra at de kommer og utfordrer oss, når vi kan våkne litt. Ja, det tror jeg. På godt og vondt, vi er jo lillebror til svenskene, men det skal jo sies at de har et vanvittig bra tech-miljø i mange deler av Sverige, det er ganske spesielt, og det å få tilgang på den kompetansen ved at man etablerer seg i Norge med den kompetansen i ryggen, det tror jeg gynner norske butikker og andre typerpartner også.
Ikke sant? Og konsumenter, ikke minst. Jeg har bare to ting jeg kan tenke meg å vite litt mer om før vi rapper her. Det ene er jo da, jeg ser dere snakker om den appen deres hele tiden.
Hvorfor skal en nettbutikk tenke at det er en fordel at dere har en app? Hva er det som gjør denne bra, og noe som på en måte vil være en fordel med å bruke den kontra andre? Ja, det finnes aktører som kjører app, og andre aktører som ikke har app. Vår take er jo at å ha en app er veldig bra. En siden av det er jo, når du har en app så tydeliggjør det også at nettbutikken din samarbeider med en tredje part, og den tredje parten tar hånd om alle dine kunders fakturaspørsmål, ting som kan være relatert til fakturene, for å tydeliggjøre hvilken rolle man har.
Det som man ser gjennom vår app, som har jo fått en veldig løft til noen barn nylig, er jo at vi bruker et konsept som vi internt kaller Loyalty Driver. Hvor du har gjort kjøp, sier vi på CDN som vi har snakket om, og du får din faktura i vår app. Klikker du inn på den faktura, så har vi da en del real estate, altså en del steder hvor butikken kan presentere seg selv gjennom bannere, gjennom linker tilbake til butikken.
De kan sette opp egne kampanjer, kampanjer med kampanjeperioder. Så du kan sende inn til oss fem kampanjer frem i tid, og så står vi av og på den kampanjen på de tidspunktene som du vil ha det. Så jeg har gjort et kjøp på CDN, jeg går inn og betaler fakturaen min, og så ser jeg et eller annet kul tilbud, og så detter jeg tilbake til å faktisk handle på nytt.
Altså det skaper, det forsterker gjenkjøpsraten. Ja, og hele poenget er jo at betalt markedsføring blir dyrere og dyrere, og da finner du kanaler som kan hjelpe deg å få kunden tilbake til din butikk når du ser at du har brukt masse av kreftet for å få den kunden til deg i første omgang. Det ønsker vi å bidra til.
Og resultatet av det, som vi ser så langt, det er jo litt over ti prosent. Jeg klikker jo tilbake til butikken. Kult.
Som betyr at når du får av de kunder dine som kommer inn i vår app, så går den ti prosent tilbake. Det er en ganske stert verdibudskap. Ja, og det er jo gratis trafikk med en sterk intensjon om å kjøpe.
Ja, kult. Og siste delen, som ofte bare føler er et hypeord, men som jeg føler også dere kanskje betyr noe annet, og det er jo, dere har hele tiden snakket om å ønske å bygge et community. Ja, just.
Og det er egentlig ikke så mange touchpointer i norsk netthandel der man møter andre mennesker, men det siste året så føler jeg at alle stedene, til og med når vi var på konferanse i Marbella, så dukket dere opp. Hva er ambisjonene deres? Så dere snakker mye om community, men hva er community for Cliro, og hvorfor er det viktig? Community for Cliro er en viktig del av vårt ambisjonsnivå. Hvis du skal være en ledende aktør, så må du gjøre mer enn bare produktet.
Du må ta seg mer plass. Så i Sverige har det vel 30-talls pluss eventer som de har kjørt i år. I Norge så har vi jo startet ganske bra.
Vi kjørte jo en middag dagen før Next blant annet, som var veldig populær. Så hadde vi 50-50 personer i Oslo og så spiste sammen og var sammen, og nettwork da, hvis du skal si det sånn. En ting er jo at Cliro får møte masse interessante kunder, men en annen veldig viktig ting, og kanskje enda viktigere ting, det er jo, som du sier litt selv også, at Nordmund er litt utsultet på kontakt med andre innenfor sin verden.
Det er mange, mange, mange mennesker som jeg har snakket med, også nylig, som sier at jeg vet liksom ikke hvem jeg skal snakke med for å få råd og hjelp med ting som jeg ikke klarer å finne ut av selv. Ja. Og det ønsker vi å gjøre noe med da.
Så vi gjør denne middagen, vi gjør masse andre type event fremover, vi kommer til å dra på enda mer til neste år, fordi vi ønsker at folk skal kunne snakke med oss sammen. Vi ønsker å få til å være med og løfte norsk netthandel, så at mennesker kan bli kjent med andre mennesker som er kanskje litt unorsk. Ja.
Fordi vi er litt mer glad i å være ute i marka eller hjemme med familien. Ja. Jeg tror det er viktig å komme seg litt an ut av komfortzonen, treffe mennesker, lære av andre, og tørre å åpne litt opp.
Det er hvor svenskene er veldig, veldig gode. Ja. De har åpnet direkte, ikke sant? Ja.
Så det ser jeg veldig frem til. Så det er bare å henge seg på, altså. Kult, og da følger dere på LinkedIn, er det et stryktig sted? Ja, der skjer det mye.
Ja. Så begynn der heller, bare ta kontakt med meg direkte, også er det helt supert. Gjensyn på LinkedIn, bare legg deg til, og så oppdaterer vi deg.
Det var så bra, vet du hva? Jeg gleder meg, og som jeg sa tidligere, jeg kunne tenke meg å ha en liten innsjekk i løpet av neste år, bare for å høre litt, men det er kult å ha en utfordrer, og det blir gøy å følge dere. Så takk for tiden din, og så tar vi en ny prat, og får høre hvordan det har gått litt senere neste år. Ja, mange takk.
Takk etterpå.