Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?

Hvordan skal du vite hva som er det beste valget for deg i en verden som hele tiden forandrer seg, og der ingen helt vet hvordan morgendagen blir?  Tema for denne episoden: Er menneskelige ferdigheter det nye gullet?

– Vi ser jo at arbeidsgivere leter etter ansatte som kan tilpasse seg, som kan bygge tillit, som kan lede prosesser og stå i gode relasjoner og som vet hva det vil si å samarbeide godt med andre mennesker, sier Anne Holm-Nordhagen.

Hun mener det er viktig å være klar over at slike egenskaper kan trenes. 

–  Det nytter ikke å si at du er ikke så god til å kommunisere, og så slå seg til ro med det. Hvis du merker at du ikke så god på empati, eller ikke så god på å forstå andre menneskers følelser, eller kanskje ikke så god på ledelse, så kan du velge å ta tak i det og øve.

Anne sier menneskelige egenskaper, eller soft skills som det ofte kalles, vil være veldig verdifullt for mange arbeidsgivere, og at det er noe man godt kan ta med på en cv. 

En god måte å trene på, kan være å sette seg i selv i situasjoner som utvikler slike egenskaper, som å være tillitsvalgt i klassen, delta i et gruppearbeid som kan være utfordrende, ta på seg roller om trener og veileder eller ha deltidsjobb der du har kontakt med kunder og må møte alle slags typer mennesker. Alt dette vil gi veldig verdifull erfaring, og utvikle disse egenskapene hos deg.

–  De menneskelige egenskapene og måten vi er mennesker på i møte med andre, er kjempeviktig og kan ha mye å si for det stedet hvor vi er ansatt, sier Anne.

Hun oppsummerer episoden med:
  • Menneskelige ferdigheter er viktige, og de trenger oppmerksomheten vår.
  • Vi kan øve på de menneskelige ferdighetene, og opparbeide oss kompetanse
  • Hvis du er oppmerksom på de menneskelige ferdighetene dine, vil du merke at det er bruk for dem, både i utdanning og arbeidsliv.

     Poddens hjemmeside: usn.no/hvabli

What is Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det? ?

En podkast om å ta det riktige valget etter videregående.

Medvirkende:

Anne Holm-Nordhagen er vår faste ekspert i podden. Hun er førstelektor på USN og er programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. Før det jobbet hun som sykepleier/spesialsykepleier i psykisk helse. Anne er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse. Hun har også tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt doktorgrad i karriereveiledning.

Jan-Henrik Kulberg er fast programleder. Han jobber i kommunikasjonsavdelingen ved USN, og har også vært mange år i NRK Radio.

"Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" er produsert av kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

https://www.usn.no/podkast/podkaster/hva-skal-jeg-bli-og-hvordan-skal-jeg-bli-det

Jan-Henrik: Hvordan skal du vite hva som er det beste valget for deg, i en verden som hele tiden forandrer seg, og der ingen helt vet hvordan morgendagen blir? Vi skal forsøke å hjelpe deg med oppdaterte tips og råd. Dagens tema er menneskelige ferdigheter, det nye gullet. I den første episoden av denne sesongen snakket vi om KI, kunstig intelligens, som kan hjelpe oss med å skrive, analysere og gjøre rutineoppgaver effektivt. Men vi snakket også om at det er en del ting KI fortsatt ikke kan, og konkluderte med at vi fortsatt trenger folk. I denne episoden skal vi se på de menneskelige ferdighetene i arbeidslivet. Det var du som foreslo temaet. Hva tenker du egentlig på med menneskelige ferdigheter? Hva slags ferdigheter er det?
Anne: Det er et godt spørsmål. Menneskelige ferdigheter kan være så mangt. Det rommer egentlig alle ferdighetene vi har. Men i denne sammenhengen snakker vi om egenskapene som mennesker er mer alene om å ha. I arbeidslivet kalles de ofte soft skills, eller myke ferdigheter. Det er de som skiller oss fra for eksempel KI, maskiner og roboter.
Jan-Henrik: Ja, du kan stille et mellommenneskelig spørsmål til KI. Men når jeg har prøvd det, blir svarene ikke helt det samme. Selv om jeg har skjønt at det er folk som omtrent dater KI.
Anne: Ja, faktisk. For å gi noen eksempler på hva slags ferdigheter vi snakker om: Det du sier nå, at du prøver å kommunisere med KI på en litt menneskelig måte. Kommunikasjon, samhandling, å bygge relasjoner og tillit. Å klare å tenke kritisk og være empatisk. Å forstå folks følelser og respondere på dem. Kreativitet og ledelse. Det er mange sånne ting i de menneskelige egenskapene som ikke finnes hos for eksempel KI, i hvert fall ikke ennå.
Jan-Henrik: Vi er ikke KI-eksperter, og vi vet ikke hvor dette vil ende. Personlig håper jeg veldig at det ikke ender med at KI får menneskelige egenskaper. Man kan sitte med en illusjon av at man kan snakke med KI, og at KI forstår en. Og det kan kanskje fungere på ett nivå, jeg vet ikke. Men hvis man skal få til en dynamikk i en gruppe, eller få folk til å jobbe sammen og få til noe sammen, tror jeg fortsatt det må være mennesker som styrer det, veileder eller kommuniserer med hverandre.
Anne: Jeg tror du har helt rett. I en verden og et arbeidsliv der KI, som du sier, løser stadig flere oppgaver for oss, får oppgavene som foreløpig bare kan løses av mennesker, en litt annen betydning. Og vi ser at arbeidsgivere leter etter ansatte som kan tilpasse seg, som kan bygge tillit, som kan lede prosesser og stå i gode relasjoner, og som vet hva det vil si å samarbeide godt med andre mennesker.
Jan-Henrik: Er dette egenskaper vi alle har? Eller er det noe vi har i større eller mindre grad, tenker du?
Anne: Det er et godt spørsmål. Jeg tror noen av disse egenskapene er en del av personligheten vår. Og kanskje kan vi si at vi alle har noen av dem i større eller mindre grad. Men jeg tror også det er viktig å huske at sånne egenskaper kan trenes. Det nytter ikke å si at jeg ikke er så god til å kommunisere, og så ble det sånn. Tenk heller: Ok, jeg er kanskje ikke så god på empati, på å forstå andre menneskers følelser, eller på ledelse. Nei vel, men da har du noe du kan øve på. For jeg tror man kan øve på disse soft skillsene.
Jan-Henrik: Og det kan starte allerede med å melde seg som tillitsvalgt i klassen, for eksempel. Det starter tidlig, allerede på barneskolen.
Anne: Absolutt. Og å sette seg i situasjoner der du får anledning til å øve på å bruke sånne menneskelige egenskaper. For eksempel, som du sier, når du blir tillitsvalgt, i samarbeid du er en del av, eller bare i samtale med andre mennesker. Øv på å være lydhør. Øv på å stille gode spørsmål. Øv på å kjenne igjen andres fortellinger og følelser. Øv på å være nysgjerrig og utforskende. Vi kan jobbe med dette. Det er ikke sånn at det enten ligger i deg eller ikke.
Jan-Henrik: Ja, for da er det ganske mye man kanskje ikke tenker over at man har gjort, som kan ha en verdi. Si at du spiller fotball, og kanskje har vært trener på en sommerskole for yngre fotballspillere. Jeg vet at mange ungdommer gjør det. Eller enhver situasjon du setter deg i som krever at du forholder deg til andre. Det kan være gruppearbeid, og å se verdien i å få en gruppe til å fungere når du blir satt til det på skolen. Man kan ikke putte alt på CV-en. Men kanskje man kunne hatt et eget kapittel på CV-en?
Anne: Jeg tror ikke det er så dumt å tenke: Når jeg skal ut i arbeidslivet, hva trenger jeg å vise at jeg har? Jo, jeg trenger å vise hva slags erfaring jeg har, og hva slags formell kompetanse eller utdanning jeg har. Og kanskje skulle vi hatt en liten seksjon som heter «menneskelige ferdigheter» eller noe lignende. Den kan si noe om hva slags personlighet du er, og hvilke menneskelige ferdigheter du har med deg, som kan være verdifulle for en arbeidsgiver.
Jan-Henrik: Da tenker jeg også på typiske jobber der man lett tenker at det trenger jeg ikke nevne. Jeg satt i kassa på en av matvarekjedene, for eksempel, eller jeg jobbet som ekstrahjelp på et utested og serverte. Men tenk på situasjonene du kan komme i i sånne jobber, der du møter alt fra superhyggelige kunder til kunder som ikke er hyggelige, og du må klare å løse det. Det må jo være kjempegod trening.
Anne: Ja, det tenker jeg at det er. Jeg tror vi står i veldig mange sånne situasjoner opp gjennom livet, der vi får anledning til å trene bevisst på å forholde oss til andre mennesker og være en del av deres prosesser og hverdag. For eksempel å håndtere en sur kunde i en butikk, og ta i bruk alt du har av velvilje og kommunikasjonsevner for å håndtere det på best mulig måte. Og kanskje trenger du litt veiledning underveis. Jobber du på Rema og møter en sur kunde, kan du spørre sjefen din i lunsjen: «Jeg hadde en skikkelig sur kunde i stad, og visste ikke helt hvordan jeg skulle håndtere det. Har du noen gode råd?» Man kan også be om støtte og spørre etter andres erfaringer, tips og råd i sånne situasjoner.
Jan-Henrik: Men tror du det er lettere å trene på menneskelige egenskaper, eller ta dem i bruk, innenfor et område man føler seg trygg på? På videregående var det mange fag jeg ikke følte meg veldig god i, men språkfagene likte jeg godt. Der kunne jeg hjelpe andre i klassen, og det syntes jeg var ganske gøy, for da følte jeg at jeg kunne gi noe. Tror du det henger sammen med trygghet og hva man er god i, eller kan man trene på det uavhengig av det?
Anne: Man kan nok trene på det uansett. Men det du sier, er at det kanskje krever at du kan det andre du skal kunne, før du får nok overskudd til å konsentrere deg om de menneskelige egenskapene. Ta Rema-eksempelet. Si at du har fått en ekstrajobb og skal sitte i kassa på Rema eller tilsvarende. Har du mer enn nok med å skjønne kasseapparatet, skille kodene fra hverandre, vite hva du skal taste, retur og ikke retur, og alt annet man må kunne i en sånn jobb, så klarer du kanskje ikke samtidig å være bevisst på hvordan du snakker til folk. Eller hvordan de møter blikket ditt, hvordan du håndterer den litt sure og snerpete kunden, og hvordan du får folk til å føle seg velkomne og ønsker dem en god dag. Så jeg tror helt sikkert at faglig trygghet kan spille inn på muligheten til å fokusere på de menneskelige egenskapene.
Jan-Henrik: Det tror jeg du har rett i. Men man kan vel ikke bare si at man er god på menneskelige egenskaper? Finnes det jobber der du kan gå rett inn og bare si at du er god med folk?
Anne: Ja, sånne jobber fins helt sikkert. Du kan få jobber der du, i egenskap av å være den du er, blir ansatt for å lede prosesser eller formidle noe. Men jeg ville satset på en utdanning som setter deg i stand til å vise fram og bruke egenskapene du har. Kanskje skal man tenke på det når man velger utdanning: Hvilke egenskaper har jeg? Eller kanskje til og med: Hvilke har jeg ikke, og hvor kan jeg få mer kompetanse på det? Hvis du vil utvikle deg selv og dine menneskelige ferdigheter, hvilke utdanninger kan styrke deg i det? Jeg vil bli mer omsorgsfull og empatisk, eller jeg vil bli en bedre formidler. Eller: Dette kan jeg kjempegodt fra før, og det vil jeg bruke. Det kan være en del av vurderingene man gjør når man skal velge utdanning.
Jan-Henrik: Det som er fint med dette, er at det utvider ressursene vi har å ta av, og som arbeidslivet kan se på som verdifulle i oss. For det handler ikke bare om vitnemålet, karakterene og det rent formelle. Det handler om personen du er, og hva du kan bringe inn i en jobb, som ikke handler om karakterer.
Anne: Nettopp. Og det er der dette menneskelige gullet og de menneskelige egenskapene kommer mer fram nå. For dem er vi litt alene om å ha. Når vi tross alt konkurrerer litt med maskiner, roboter og KI, er vi alene om disse egenskapene, og da må vi bruke dem. Men de går nok også på kryss og tvers av hvilke fagområder vi ellers er interessert i. Det er ikke sånn at bare sykepleiere er empatiske og omsorgsfulle, og at alle ingeniører er mest opptatt av å finne to streker under svaret. Vi har disse egenskapene på kryss og tvers av både utdanningsvalg og yrkesvalg.
Jan-Henrik: Jeg leste en avisartikkel for ikke så lenge siden. Det var et intervju med en ung kar som jobbet som kundemottaker hos et av de store bilmerkene. Altså han som tar imot når jeg kommer for å levere bilen min på service. Han skal klare å snakke med kunden og finne ut hva behovene er, og prøve å møte kunden hvis hun ikke er fornøyd. Han hadde ikke studert, men hadde gått bilmekanikk på videregående og tatt fagbrev, og så gått inn i en sånn jobb. Det jeg husker fra artikkelen, er hvor utrolig viktige de menneskelige egenskapene var. For hvis den som har akkurat den jobben, ikke har de egenskapene og svikter, blir det mange misfornøyde kunder, og mye bråk og klager. Så det er kjempeviktig, også om du ikke skal ta høyere utdanning.
Anne: Kjempeviktig. Når du leverer bilen på service eller hva det nå skulle være, og møter noen som ser deg, hører deg, kan kommunisere med deg og prøver å imøtekomme behovene dine, så gjør det noe med hvordan du har det den dagen. Det gjør noe med følelsen din for verkstedet, og med om du anbefaler verkstedet videre til andre. Det har ganske mye å si for firmaet eller bedriften. De menneskelige egenskapene og måten vi er mennesker på i møte med andre, er kjempeviktige og kan ha mye å si for arbeidsplassen vår.
Jan-Henrik: Hvis vi skal konkludere om menneskelige egenskaper, hva vil du si?
Anne: Da vil jeg si at menneskelige egenskaper er viktige. Vi skal være oppmerksomme på dem. Du kan øve på dem, og du kan få mer kompetanse i dem. Og du må få dem til å skinne, fordi det er bruk for dem. Det vil du merke både i utdanning og arbeidsliv.
Jan-Henrik: Supert. I dag har vi snakket om menneskelige egenskaper, det nye gullet. Neste og siste episode er for de voksne. Da er temaet «Hvordan kan du gi gode råd til ungdommen din når alt er så usikkert?» Du har hørt podkasten «Hva skal jeg bli – og hvordan skal jeg bli det?» fra Universitetet i Sørøst-Norge, med Anne Holm-Nordhagen og Jan-Henrik Kulberg.