Fusk og plagiat i høyere utdanning: En enkeltstudents opplevelse av å bli anklaget for fusk. Med professor emeritus Karl Øyvind Jordell.

I denne episoden snakker vi med professor emeritus Karl Øyvind Jordell om en enkeltstudents opplevelse av å bli anklaget for fusk. Jordell har lenge vært involvert i studentens sak, og forteller om problematiske sider ved den praksisen høyere utdanning og ulike klageneinstanser anfører i fuskesaker.

Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden: https://share.transistor.fm/s/92df69c4/transcript

Episoden er produsert av Olav Ørum ved Seksjon for UH-pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Musikken er hentet fra Epidemic Sound.

What is Innsikt - Pedagogisk verktøykasse for undervisere i høyere utdanning?

En podkast som tar for seg ulike aspekter ved det å være underviser i høyere utdanning. Produsert av Seksjon for UH-pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Dette er en lang episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden:

I denne podkastepisoden tar vi opp en viktig problemstilling innenfor høyere utdanning: fuskesaker og rettferdighet. I samtale med professor Karl Øyvind Jordell får vi innsikt i en konkret sak der en student står overfor anklager om fusk under en hjemmeeksamen. Episoden tar utgangspunkt i en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet og dets konsekvenser for studenten.

Den diskuterte studenten er en lavere grads student som blir konfrontert med anklager om utilstrekkelig kildebruk og manglende forståelse av korrekt henvisningspraksis. Det reises spørsmål om hvorvidt studenten ble utsatt for en straff som hun opplevde som uforholdsmessig streng, spesielt tatt i betraktning at hun hevdet å ha oppgitt eksterne kilder på riktig måte.

Jordell støtter studentens argument om behovet for mer skjønn og differensiering i behandlingen av fuskesaker. Han påpeker at straffenivået bør justeres i henhold til alvorlighetsgraden av overtredelsene, og at det er viktig å vurdere om mindre regelbrudd bør få samme konsekvenser som mer alvorlige tilfeller av fusk.

Episoden drøfter også spørsmål knyttet til opplæring av studenter i korrekt bruk av kilder og henvisninger, samt institusjonenes plikt til å korrigere feil og informere klageorganer dersom det oppstår feil i behandlingen av saker.

Målet med denne podkastepisoden er å belyse fuskesaker i høyere utdanning og å stimulere til en bredere diskusjon om hvordan slike saker håndteres. Gjennom en grundig analyse av studentens perspektiv og Jordells ekspertise, får lytterne en dypere forståelse av de komplekse spørsmålene knyttet til rettferdig behandling av studenter som er anklaget for fusk, samt behovet for større skjønn og differensiering i straffenivået for ulike overtredelser.

Videre går episoden dypere inn i studentens situasjon og hennes opplevelser i møte med anklagene om fusk. Jordell forteller om hvilke konkrete handlinger hun ble anklaget for, som inkluderte utilstrekkelig kildebruk og manglende referanse til egne tidligere arbeider. Diskusjonen fokuserer på hvordan disse handlingene ble tolket av sensor og faglærer, og om de faktisk utgjorde fusk i henhold til gjeldende retningslinjer.

Studenten beskriver sin frustrasjon over konsekvensene av anklagene, spesielt siden hun argumenterer for at hun faktisk hadde oppgitt eksterne kilder og dermed ikke hadde stjålet andres arbeid. Hun mener at fokuset burde ligge på å lære studenter korrekt kildebruk og henvisningspraksis, i stedet for å straffe dem på et høyt nivå for mindre overtredelser.

Gjennom samtalen blir det tydelig at studenten føler seg urettferdig behandlet og at straffenivået for hennes handlinger var overdrevet. Dette reiser spørsmål om hvorvidt det er behov for en mer nyansert tilnærming til straff og konsekvenser for ulike typer fusk, spesielt når det gjelder lavere grads studenter som kanskje ikke har fått tilstrekkelig opplæring i korrekt kildebruk.

Jordell engasjerer seg sterkt i studentens sak og argumenterer for at straffenivået bør reflektere den reelle alvorlighetsgraden av handlingene. Han påpeker at mindre forskjeller og regelbrudd ikke nødvendigvis skal behandles på samme strenge måte som bevisst stjeling eller plagiat. Han understreker også viktigheten av at institusjonene følger forvaltningsrettslige prinsipper og tar steg for å korrigere feil og urettferdigheter i behandlingen av saker.

Videre fortsetter vi å utforske konsekvensene av fuskesaken og de bredere problemstillingene rundt eksamensordninger og håndhevelse av regler. Vi tar for oss spørsmålet om hvordan man kan bedre undervisningen og veiledningen for å forhindre fusk, samt hvordan man kan utvikle mer hensiktsmessige straffemetoder og konsekvenser for ulike typer regelbrudd.

Jordell diskuterer også ulike perspektiver på bruk av hjemmeeksamener versus skoleeksamener, og hvilke fordeler og ulemper hver metode har når det gjelder forebygging av fusk. Professor Jordell påpeker at oppgaver som krever selvstendig drøfting og forståelse av stoffet kan være mer effektive i å avdekke studentenes faktiske kunnskap og redusere avhengigheten av kildebruk og sitater.

I tillegg kommer det frem at institusjonene kan spille en viktig rolle i å sikre korrekt kildebruk og referansepraksis gjennom opplæring og kursing av studenter. Vi ser på et eksempel der en høyskole på Vestlandet har innført et felles oppstartsemne for nye gradstudenter, der de lærer om akademisk håndverk, korrekt kildebruk og henvisningsteknikker. Dette viser at det finnes tiltak som kan bidra til å utruste studenter med de nødvendige ferdighetene og kunnskapen for å unngå regelbrudd.

Avslutningsvis retter vi oppmerksomheten mot behovet for klarhet og rettferdighet i beslutningene fra klagenemnder. Vi ser på professor Berndts påstand om at institusjonene har en plikt til å informere nasjonale klagenemnder hvis det kommer frem opplysninger om feil ved vedtaket eller grunnlaget for det. Dette betyr at universiteter og høyskoler har et etisk og tjenestemessig ansvar for å rette opp feil og sikre at avgjørelser bygger på fullstendig og korrekt informasjon. Vi erkjenner at fuskesaker er komplekse og at det ikke finnes en universell løsning som passer for alle situasjoner. Likevel understreker Jordell viktigheten av å jobbe mot et mer rettferdig og effektivt system som fremmer akademisk integritet og utvikling hos studentene.

Jordell legger vekt på betydningen av tidlig opplæring i kildebruk og referansepraksis, både for studenter og undervisere. Institusjoner bør vurdere å implementere kurs og veiledning som hjelper studentene med å utvikle disse ferdighetene. Videre bør det være et fokus på å utvikle mer hensiktsmessige straffemetoder og konsekvenser for regelbrudd, som tar hensyn til studentens nivå og intensjonene bak handlingene.

Samtalen har også adressert behovet for klarhet og rettferdighet i beslutninger fra klagenemnder. Institusjoner må være villige til å rette opp feil og sikre at avgjørelser er basert på korrekt informasjon. Dette vil bidra til å opprettholde tilliten til utdanningssystemet og sikre at rettferdige avgjørelser blir tatt.

Jordell avslutter episoden med å reflektere over konsekvensene for den studenten som ble anklaget for fusk. Hun opplevde en belastende situasjon som påvirket hennes akademiske og personlige liv. Det er viktig å anerkjenne behovet for støtte og oppfølging for studenter som blir involvert i slike saker, både for å håndtere konsekvensene og for å sikre at de får en rettferdig behandling.

Gjennom episoden har vi dykket ned i en kompleks problemstilling som angår mange aspekter av utdanningssystemet. Vi har utforsket fuskesaker, eksamensordninger, regelbrudd, undervisningsmetoder og klageprosesser. Ved å adressere disse temaene håper vi å bidra til en bredere forståelse og refleksjon rundt hvordan vi kan skape et bedre læringsmiljø og fremme akademisk integritet.