En samtale om pedagogisk portefølje. Med førsteamanuensis Anne Jørgensen Nordli.

I denne episoden snakker professor Yngve Nordkvelle med førsteamanuensis Anne Jørgensen Nordli om temaet pedagogisk portefølje.

Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden: https://share.transistor.fm/s/98c18a75/transcript

Episoden er produsert av Seksjon for UH-pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet v/Hans Brox og Olav Ørum.

What is Innsikt - Pedagogisk verktøykasse for undervisere i høyere utdanning?

En podkast som tar for seg ulike aspekter ved det å være underviser i høyere utdanning. Produsert av Seksjon for UH-pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Yngve: Hei, jeg er Yngve Nordkvelle som er professor og leder av seksjon for universitet og høyskolepedagogikk og kvalitet. Og jeg har med meg Anne Jørgensen-Nordli som er førsteamanuensis i innovasjon og markedsføring. Jeg har jobbet her ved høyskolen siden 2013, hvor jeg startet i PhD-forløp som jeg avsluttet i 2018. Så har jeg jobbet siden det da, som førsteamanuensis siden neste år. Og vi kjenner hverandre fra høgskoleped-kurset? Ja. Så takk for at du stiller opp her i dag. Jo, vær så god. Vi skal diskutere litt grann og prøve å avklare litt hva som skal til for å komme seg videre i karrierestigen. Når man er i farta med å utvikle seg som lærer. Og det er stigen til førsteamanuensis og professor, som jo er utsatt for en viss forskriftsendring nå. Nå helt annet ære for veien fra høgskolelektor til førstelektor og dosent, for den har departementet lagt være i fred. Så akkurat det vi skal snakke om har mest relevans for den stigen du er i i dag. Så du var jo tilsatt som førsteamanuens før de siste forskriftsendringene. Og da hadde du vel ikke noen krav på at du måtte dokumentere noe på utdanningssiden?

Anne: Nei, jeg var spurt om å skrive et refleksjonsnotat om mitt læringssyn da, når jeg søkte. Og så måtte jeg bekrefte at jeg ville ta høgskolepedagogikk-kurset i de første to årene jeg ble ansatt. Og det har jeg jo vært med på nå i fjor. Det kan jeg bekrefte.

Yngve: Ja, og det var veldig nyttig og interessant lærerikt. Så det var bra. Var det mye snakk om pedagogisk portefølje i dag?

Anne: Ja, det var noe som var nevnt på det kurset. Så ser jeg jo at nå har jeg begynt å sette meg litt inn i hva det kreves hvis man skal på sikt i fremtiden søke opprykk til professor. Og der ser jeg for eksempel at det står referert til noe som kalles for systematisk og samlet fremstilling som vurderes ved institusjonene. Så det durer jeg på om det er det samme som denne pedagogiske porteføljen?

Yngve: Ja, det er det. Hvis du selv lytter på hvorfor ikke kunnskapsdepartementet går til det skrittet å bruke et begrep som pedagogisk portefølje i dag. Noen institusjoner bruker begrepet pedagogisk mappe. Jeg synes at det begrepet ligner litt for mye på mappevurdering som vi plager studentene våre med. Men å se at de svenskene bruker begrepet pedagogisk portefølje, og der har begrepet vært i bruk snart 20 år. Og i USA så er historien enda lenger, altså tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Så en samlet og systematisk fremstilling det er synonymt med pedagogisk portefølje. Men vi har vel lært dette fra arkitekter og kunstnere, som når de skal markedsføre seg selv, så har de en portefølje eller en portefølje å vise for seg. Så det er overføringen til dette.

Anne: Ja, det var det jeg tenkte også. Det var sikkert det samme som mentes. Nå har jeg så, etter jeg har vært på høyskole på et kurs, startet så vidt litt med å lage en mappe på min PC, hvor jeg prøver å samle og dokumentere saker som jeg tenker skal inn i denne høyskole, eller denne pedagogiske porteføljen. Men kan du si litt mer om, jeg tror jo at jeg på en måte har en idé om hva det er og hva den skal inneholde, men kan du liksom presisere det litt mer?

Yngve: Ja, med forskriftsendringen igjen, som kommer i høsten 2019, så er det spesifisert at du må ha et 200-timeskurs, og høgskoleped-kurset på HINN, den er jo slik innrettet at når du er ferdig med det kurset, så har du en slags sånn embryonisk portefølje. Du har elementer til den som du trenger og kan dokumentere og slå i bordet med, sånn som en inngangsnivå. Men så er det riktig sånn at du sier at dette her er jo noe som skal være i utvikling, det skal følge deg gjennom hele karrieren. På akkurat samme måte som forskningsproduksjonen din, vokser smått om senn med en artikkel nå, en artikkel da, en bok kanskje, og så skal denne porteføljen også vokse i omfang og grundighet.

Anne: Ja, så det er dermed lurt, for eksempel hvis man har et emne i fire år på rad, og hjem med dokumentasjon og enten samtaler med studenter om hvordan ting fungerer, eller emneevaluering og en mer kvantitativ form, hjem med gangen i det, hvordan de har vært, og hvilke grep man har gjort fra år til år. Kjempe lurt å begynne å tenke systematikk i den forstand.

Yngve: Var det jo ikke et mål at alle skal få maka en hel stil på porteføljen sin? Det må jo få litt preg av det du gjør, hvis du jobber mye i lab eller er mye i feltarbeid, i skog og mark eller til sjøs, for det som er selv, så vil jo måten, hva du trekker fram som din defaultrin, det vil jo være litt forskjellig. Men det å tenke systematikk om det du gjør på undervisningssida, det er viktig. Du nevnte emneevalueringer, det er jo en type data som genererer seg selv. Fordi det er jo pålagt å legge inn i kvalitetssystemet, ta en liten stopp og se hva har skjedd med det emnet jeg har hatt ansvar for i stund, hvordan har du respondert på studentenes evalueringer, og hva har du foretatt deg for å forandre ting? Det å skrive og reflektere over dette, da lager du innhold til en slik pedagogisk portefølje som er veldig verdifullt, vil jeg si.

Anne: Gjelder det å få veiledning som en har?

Yngve: Ja, særlig når det gjelder spranget fra førsteamanuensis til professor, der er det tre spesifikke krav som er ganske krevende. Det er for eksempel at du skal jobbe systematisk med veiledning og undervisning, og da begynner spørsmålet, hvordan skal jeg dokumentere at jeg har utviklet undervisningen? Så emneevalueringen kan jo være etter hvert høy der, men hvordan skal du dokumentere at du utvikler veiledningen din? Det er noe som man må sette seg ned og tenke over. Det at man skal drive kvalitetsutvikling over tid, det er det andre kravet. Det tredje er at du skal gjøre faglig fellesskap med kolleger. Så her må man sette seg ned og både være kreativ og tenke på hvordan man gjør det. Til slutt er det også dette kravet om at man skal veilede en god del masterstudenter, og også PhD-studenter. Så da kan man spørre, hva slags støtte får du i forhold til å finne ut av den nye situasjonen?

Anne: Ja. Du nevnte kurs. Vi har et kurs som for eksempel i og veileder PhD-kandidater og førstelektorkandidater, som tar omtrent 60 timer, og du får coaching og støtte til å utvikle deg som veileder. Det er en konkret støtte vi kan gi for å utvikle denne siden av deg. Når det gjelder å utvikle egen undervisning, så har vi jo fagfellevurderingsmetodikk, som vi kaller kollegabasert veiledning, som derfor biter litt treninger på basiskurset, men det er jo midt i blinken. Så det kan være lurt å ha noen avtaler med kolleger om man gjør det litt jevnlig?

Yngve: Ja, det vil jeg sette meg på. Vi lagde en kontrakt mellom kolleger og sa at i de nærmeste tre årene, så er vi som er unge og fremadstormende akademikere med ambisjon om å bli professor, etablere slike grupper, for dette krever en mye tillit mellom folk. Tillit til å tåle at man gjør noe som er riv av ruskende galt også. Man skal jo lære å feile, og det er noe av det viktigste, ikke at man er ekspert i utgangspunktet. Så vi står opp for at vi må utvikle metoder. På høgskolepedagogikk-kurset har jeg noen ganger erfart at noen FOU-prosjekter har utviklet seg til publisering. Og det er jo en vakker ambisjon, men det både henger høyt og krever veldig systematisk arbeid. Men det å skrive om sitt liv som lærer i høyere utdanning, det tror jeg er en viktig sjanger å utvikle.

Anne: Ja, det var et godt råd.

Yngve: Ja, og vi trenger også publiseringskanaler for dette. Dette med kvalitetsutvikling over tid er jo noe som er både krevende, men krever også at du er engasjert med ting. Men vi skal ikke overdrive det og tenke at du må planlegge å drive på med ti år eller etter ti år. Men å regne med korte utviklingsprosjekter er også viktig. Det viktigste er at det med å utvikle undervisning er noe som pågår i løpet av studentenes tid ved høyskolen, og det å tenke systematisk hvordan du utvikler deg sammen med studentene, det er over litt tid. Det er noe med organiseringen vår som er litt problematisk på høyskolen, for vi har gjerne en silotenkning, du har ditt emne, jeg har mitt emne, og så ser vi bare på vårt emne og hvordan vi gjør det. Og der er det en dimensjon i den pedagogiske porteføljen som ofte kan forsvinne litt, det at den ikke ser helheten i hele studieprogrammet, og at den har gode diskusjoner i fagkollegiet som handler om dette. Det er vel det kunnskapsdepartementet har ønsket å gi noen sånne puff på, at den skal tenke mer i sammenheng.

Anne: Absolutt. Jeg forundrer meg mange ganger over at folk som har lang erfaring som studieleder og studieprogramansvarlig, eller hva vi nå kaller det rundt om i landet, de skriver om erfaringer med å lede gode prosesser. Så her har vi også et datatilfang som er ganske kolossalt. Vi tror at samfunnsvitere vil ha lettere for å finne metoder på å gjøre sånt nå, og kanskje vanskeligere for folk fra faggrupper som ikke nødvendigvis er trent i den typen feltarbeid eller intervjuer eller lignende, så det kan være en større utfordring for dem. Men det at du sanker data om hvordan dine kolleger oppfatter deg i lederposisjon som medarbeider, og så videre, det er ressurser du kan bruke og konvertere inn i en pedagogisk portefølje. Det er nyttig å få høre.

Yngve: Jeg tenker at det må være lurt å jobbe kontinuerlig med å skrive litt og hjemme på dokumenter rundt hva man har gjort i forhold til emneevalueringer og grep på emner. Så et av tingene vi spør om på pedagogisk portefølje kurs er å lete i skuffene dine, se hva du har. Og det er ikke så lite, hva folk har av ting når det begynner å... For eksempel så har jeg hatt en kollega som kom på det at hva hvis jeg intervjuer eller bare sender e-poster til studenter som jeg har veiledet for å spørre om deres ærlige oppfatning om hvordan de har oppfattet meg som veileder. Og så skrive noe rundt det. Bare da ser du at du har begynt å vende blikket innover og mot studentene dine for å få en ærlig vurdering av hvordan du blir oppfattet. Og få signaler om hva du bør forandre. Kan man tenke seg at man gjør noe sånt når du veileder PhD-studenter for eksempel, at man kanskje en gang i året har en slik evaluering med studenten rundt veiledningen da. Hva er det som er positivt og med konstruktivt fokus, hva kan man jobbe med for å forbedre? Og få innsikt i hvordan PhD-studentene opplever veiledningen.

Anne: Jeg fikk en e-post fra en kollega om hvem jeg kan bruke som observatør og som kan gi meg tilbakemelding. Spørsmålet var om man kan bruke kollegaen til å være med og veilede i klasserommet.

Yngve: Selvfølgelig, det er en veldig grei måte å gjøre det på. Her har jeg skrevet både metodebøker og litt av hvert for hvordan jeg kan sanke inn gyldige og gode former for tilbakemelding. Så her er egentlig bare fantasien som begrenser igjen. Og publiseringsmuligheter, det hører jo med til vårt daglige strev så å si. Svært mange fagområder har jo også studiefag-didaktiske publiseringsmuligheter. Men i Norge er det nesten ingen institusjoner som abonnerer på det studiefaget sin studiefagsdidaktikk. Tenk på et kjempeområde som økonomi. Jeg gjorde en opptelling for noen år siden, og da så jeg at det var fire institusjoner i Norge som abonnerer på tidsskrifter som har med hvordan vi skal undervise økonomi i høyere utdanning. Og vi har jo så mange studenter på det fagområdet vi kommer i. Og så liten interesse for hvordan vi skal utvikle undervisningen på feltet.

Anne: Interessant. Kjenner du til noen tidsskrifter i ditt fagområde som er av den karakteren?

Yngve: Nei, Magma har vel... Ja, Magma har av og til noen artikler om det. Jeg husker ikke navnet da, men vi har sikkert snakket om noe på høgskolepedagogikk-kurset da.

Anne: Ja, du skal se det. Et teknisk spørsmål som ofte melder seg er, hvor mange masterstudenter og hvor mange PhD-kandidater må jeg ha veiledet? Og det er ikke så lett å gi noe eksakt svar på det. Og det kan være vanskelig for unge og fremadstormende førsteamanuenser og universitetslektorer å komme inn i de kretsene der man tildeles PhD-kandidater og masterstudenter. Så det er en utfordring da. Men så er det å bruke dette instituttet som heter biveiledning, og det å gjøre andre oppgaver, som for eksempel fagfellevurderinger av kolleger i forhold til opprykk og ansettelse, det er viktig. Også oppgaver der du for eksempel blir spurt om å være opponent til en avhandling, fordi du har ekspertise på det fagfeltet. Det å være fagfelle i tidsskrifter, det er jo også å være en evaluator, så å si, av andres virksomhet. Så det gjelder å være aktiv på mange felter.
Et område som jeg gjerne vil framheve, det er studieplanrevisjoner eller emneplanrevisjoner. Har du noen tanker om hvordan du får emnene til å forbedre seg? Akkurat nå jeg var nyansatt, hadde vi noen runder, for da ble vi fusjonert, og da skulle man samle emnene, for eksempel markedsføringsemnene som jeg har. Da var jeg jo involvert i prosessen med å jobbe med emnebeskrivelse og læringsutbyttebeskrivelse. Og det var jo veldig lærerikt for meg som var helt fersk og som nesten ikke hadde undervist noe særlig før. I tillegg var jeg involvert i en prosess hvor vi jobbet med å utvikle et masteremne hvor det var et kombinert bachelor- og masteremne, hvor de masterstudentene var med på deler av bachelorundervisningen. Men selvfølgelig skulle denne emnebeskrivelsen og læringsutbytte og sånn være på masternivå, og det jobbet vi veldig mye med, og jeg synes vi kom godt ut i den prosessen, og fikk veldig positiv respons fra disse masterstudentene på dette emnet også. Det var som et interessant eksperiment.

Anne: Ja, så jeg har jo også gjemt emneevalueringer og innspill fra studenter og sånn på den biten, for det er noe som jeg har jobbet med i tre eller fire år nå. Så vi har jobbet med å utvikle det da. Så det tenker jeg er noe som jeg må sørge for å skrive noe om da, erfaringene med det. Og da sporer du på veldig mange av disse punktene her, og du driver studiekvalitetsutvikling med kolleger, og det gjør du over tid. Så den typen dokumentasjonsformer har vi blitt, så å si, i tiden og fremover.

Yngve: Ja, ok. Og vi må også si at det finnes et nivå over professorporteføljen også, og det har jo Kunnskapsdepartementet bestilt hos oss også, nemlig det å bli meritert underviser.

Anne: Aha, ja.

Yngve: Og da skal du ikke bare skrive en sånn midt på treet portefølje, men da skal du virkelig vise at du har bred og lang erfaring. Så det er også et nivå å streve etter da.

Anne: Ja, spennende. Så her er det første år i år hvor vi har det her på Høyskolen.

Yngve: Ja, er det noen som har søkt ennå?

Anne: Ja da. Så vi håper å få mange flere med på det å tenke at det finnes enda mer å strekke seg etter. Det finnes alltid muligheter for videre utvikling og vekst i karrieren som lærer.

Yngve: Ja, absolutt. Og det er viktig å være åpen for nye muligheter og kontinuerlig jobbe med å dokumentere og reflektere over egen undervisning og veiledning. Ved å samle og systematisere informasjon om pedagogiske erfaringer og resultater, kan man skape en solid pedagogisk portefølje som viser ens utvikling over tid.

Anne: Det er helt riktig. Og det er også viktig å søke støtte og veiledning underveis. Det finnes kurs og ressurser tilgjengelig for å hjelpe lærere i sin utvikling, enten det er veiledning av PhD-kandidater, deltagelse i fagfellevurderinger eller samarbeid med kolleger i studieplanrevisjoner.

Yngve: Og ikke glem betydningen av å innhente tilbakemeldinger fra studenter. Deres perspektiver og erfaringer er uvurderlige for å forbedre egen undervisning og veiledning. Ved å være åpen for konstruktiv tilbakemelding og reflektere over disse tilbakemeldingene, kan man kontinuerlig utvikle seg som lærer.

Anne: Absolutt. Og publisering av pedagogisk arbeid er også viktig. Å dele erfaringer, metoder og forskning innen pedagogikk er et verdifull bidrag til fagfellesskapet. Så søk etter relevante tidsskrifter og publiseringsmuligheter innen ditt fagområde.

Yngve: Og husk at veien mot å bli en meritert underviser er et annet nivå man kan strekke seg etter. Det krever bred og lang erfaring samt dokumentasjon av pedagogisk kvalitet. Så det er en mulighet for videre karriereutvikling.

Anne: Ja, det er spennende å se at det finnes ulike nivåer man kan jobbe mot og stadig utfordre seg selv som lærer. Det handler om å være engasjert, reflektert og kontinuerlig søke utvikling.

Yngve: Akkurat, og det er viktig å ta initiativ til å delta i ulike prosjekter og oppgaver som bidrar til kvalitetsutvikling. Ved å være aktiv og involvert kan man skape en imponerende pedagogisk portefølje og åpne dører for videre karrierevekst.

Anne: Absolutt. Så det er opp til hver enkelt lærer å ta ansvar for sin egen utvikling og ta i bruk de ressursene og mulighetene som finnes. Karrierestigen som lærer er ikke statisk, men noe man kan bevege seg videre på med riktig fokus og innsats.

Yngve: Enig. Så la oss fortsette med å utvikle oss som lærere og strebe etter å bli enda bedre i vårt pedagogiske arbeid.

Anne: Ja, la oss gjøre det. Takk for en god samtale, Yngve. Det har vært veldig nyttig å diskutere karriereutvikling som lærere og betydningen av å jobbe med pedagogisk portefølje. Jeg håper at våre refleksjoner og råd kan være til hjelp for andre lærere som ønsker å videreutvikle seg i sin undervisningspraksis.

Yngve: Absolutt, Anne. Det har vært en givende samtale, og jeg håper at vi har kunnet gi noen konkrete tips og perspektiver på veien mot karrieremål som førsteamanuensis og professor. Det handler om å være proaktiv, ta i bruk tilgjengelige ressurser og stadig utfordre seg selv til å bli en enda bedre lærer.

Anne: Akkurat sånn. Og det er også viktig å huske på betydningen av samarbeid og støtte fra kolleger. Vi kan lære mye av hverandre og inspirere hverandre til å fortsette å vokse i våre pedagogiske roller. Så la oss oppmuntre til et sterkt fagfellesskap og dele våre erfaringer og beste praksis.

Yngve: Helt enig, Anne. La oss fortsette å jobbe mot å skape en kultur for pedagogisk utvikling og kvalitet på våre institusjoner. Sammen kan vi bidra til å forme fremtidens undervisning og legge grunnlaget for en engasjerende og effektiv læringsopplevelse for studentene våre.

Anne: Absolutt, Yngve. La oss fortsette denne viktige samtalen og jobbe mot å skape enda bedre utdanningssystemer. Takk igjen for denne diskusjonen, og lykke til med din egen karriereutvikling.

Yngve: Takk, Anne. Lykke til til deg også, og la oss fortsette å støtte og inspirere hverandre i vår pedagogiske reise. Ha en flott dag!

Anne: Du også, Yngve. Ha en flott dag, og vi sees snart igjen.