Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?

Det er så mange utdanninger å velge mellom. Hvordan skal du forholde deg til alle tilbudene og all informasjonen som finnes. Hvordan velger du det som er rett for akkurat deg?

Show Notes

Det er så mange utdanninger å velge mellom. Hvordan skal du forholde deg til alle tilbudene og all informasjonen som finnes. Hvordan velger du det som er rett for akkurat deg?

– Det kan være lurt å tenke på hva du har lyst til å drive med etter studiene. Hva slags jobb kunne du tenke deg? Vil du for eksempel jobbe alene eller sammen med andre? Det finnes gode sider på internett som kan hjelpe deg med å finne det studiet som kan passe for deg, sier Anne Holm-Nordhagen.

Hun anbefaler også å teste ut arbeidslivet for eksempel gjennom sommerjobb. Det kan fortelle deg litt mer om hva slags type arbeid du trives med. For det er lurt å tenke litt fremover når du skal velge utdanning. Hvor skal utdanningen føre deg?

Anne er universitetslektor på USN og programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. I denne episoden snakker hun og Jan-Henrik Kulberg om hvordan du kan finne utdanningen som passer for deg, blant alle tilbudene som finnes over hele landet.

Annes viktigste råd i episoden:

• Finn utgangspunktet ditt, og bruk både hodet og hjertet
• Utforsk mulighetene dine, bruk tid og vær modig
• Vær åpen for råd og veiledning

Poddens hjemmeside: usn.no/hvabli

What is Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det? ?

En podkast om å ta det riktige valget etter videregående.

Medvirkende:

Anne Holm-Nordhagen er vår faste ekspert i podden. Hun er førstelektor på USN og er programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. Før det jobbet hun som sykepleier/spesialsykepleier i psykisk helse. Anne er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse. Hun har også tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt doktorgrad i karriereveiledning.

Jan-Henrik Kulberg er fast programleder. Han jobber i kommunikasjonsavdelingen ved USN, og har også vært mange år i NRK Radio.

"Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" er produsert av kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

https://www.usn.no/podkast/podkaster/hva-skal-jeg-bli-og-hvordan-skal-jeg-bli-det

Jan-Henrik: Det er så mange utdanninger å velge mellom. Hvordan skal du forholde deg til alle tilbudene og all informasjonen som fins? Hvordan velger du det som er rett for akkurat deg? I denne podkastserien skal vi forsøke å hjelpe deg med å finne veien etter videregående. Dagens tema er «Hva bør jeg tenke på når jeg skal velge utdanning?»
Jeg heter Jan-Henrik Kulberg og jobber i kommunikasjonsavdelingen på USN. Med meg har jeg, som i hver episode [sjekk mot lyd, ca. 0:35], Anne Holm-Nordhagen, som har jobbet ti år som rådgiver i videregående og har master i karriereveiledning. Nå jobber Anne på USN med å utdanne andre karriereveiledere.
I forrige episode snakket vi om å bli bedre kjent med seg selv. Rådet ditt var å ikke være så opptatt av hva du vil, men heller hvem du er. Så snakket vi om å velge med hodet eller hjertet, og der var rådet ditt å gjøre begge deler. Og i tillegg senke skuldrene og slappe av litt. Da du jobbet på videregående, hva var det typiske spørsmålet du fikk fra ungdom som skulle finne utdanning?
Anne: Det typiske spørsmålet folk stiller seg, er gjerne: Hvilke muligheter har jeg? Og hvor finner jeg de studiene jeg kunne tenke meg å gå?
Jan-Henrik: Det skal vi komme tilbake til. Det er ikke gitt at alle har lyst til å starte på en utdanning etter videregående heller. I en senere episode skal vi snakke om det å være skolelei. Og så er det sikkert mange som har tatt yrkesfag, og heller vil ut i en jobb der de kan bruke det de har lært. Kanskje jobbe mot fagbrev eller svennebrev. Alle trenger ikke å gå på et universitet eller en høyskole.
Anne: Nei, det har du helt rett i, Jan-Henrik. For de fleste tenker vi at vi har valget mellom å gå i jobb eller gå i utdanning. Det høres ut som et lettvint valg, og det er det kanskje ikke for alle. I tillegg til at det i seg selv er et valg man må bruke litt tid på, fins det andre muligheter som kanskje passer bedre for noen. Da tenker jeg for eksempel på å gå på folkehøyskole eller å dra i Forsvaret. Også i Forsvaret har man muligheten til å ta utdanning. Man kan reise til utlandet, enten for reisens og opplevelsens skyld, eller for å ta utdanning der. Man kan jobbe i utlandet, og man kan drive frivillig arbeid. Det fins mange muligheter hvis man kunne tenke seg å gjøre noe annet enn å gå rett inn i en utdannelse på høyskole eller universitet.
Jan-Henrik: Jeg tok befalsutdanning i Forsvaret, og det tror jeg nok var mye på grunn av faren min. Han hadde gjort det, selv om det var meg som tok avgjørelsen. Men er det dumt å begynne på noe bare fordi andre mener du bør gjøre det? Eller fordi det er en slags tradisjon i familien?
Anne: Jeg tenker ikke at det nødvendigvis er dumt. Det kommer litt an på hvilken begrunnelse de andre har for å råde deg til å begynne på noe, og den begrunnelsen bør du få tak i. Hvis noen gir deg et råd om at du burde gjøre sånn, eller kanskje gjøre ditt eller datt, så prøv å gå bak rådet og finne ut: Hvorfor mener du at jeg skal det? Er det fordi en far gjerne skulle sett at sønnen tok en utdanning han selv aldri fikk tatt? Eller en mor som ønsker å gjøre mulig en karriere hun selv hadde ønsket seg? Da er det kanskje ikke det smarteste valget for deg. Men veldig mange vil gi deg råd i aller beste mening. De som er rundt deg, kjenner deg ganske godt, og kanskje har de noe fornuftig å komme med.
Jan-Henrik: Hvis du tenker at ok, jeg skal ta en utdanning etter videregående, det er det jeg har lyst til. Hva bør du starte med?
Anne: Man kan starte der vi startet i forrige episode, Jan-Henrik. Det handler om å finne sitt eget utgangspunkt. Hvem er jeg, hva gir meg energi, hva synes jeg er morsomt, og hva pirrer nysgjerrigheten min? Når du har funnet utgangspunktet ditt, både når det gjelder hva du liker og hva du drives av, men også hvilket karaktersnitt du har, hvor du har tenkt å bo, og om det er andre ting du må ta hensyn til. Altså det vi snakket om forrige gang, å bruke både hode og hjerte for å finne ut hvor du står når du skal ut i den store verden.
Etter det kan du begynne å tenke: Hva kunne jeg tenke meg nå? Begynn å sondere terrenget og utforske dine egne muligheter. Hva har jeg lyst til å studere, hvis det er det jeg skal? Og det er ofte her utfordringene dukker opp, fordi det er så himla mange muligheter. Det er så mye å velge mellom.
Jan-Henrik: Ja, og da blir utfordringen hvordan du går fram for å velge riktig. Det fins universiteter og høyskoler over hele landet, og mange tilbyr de samme studiene. Så det er også en utfordring: Hvor skal jeg dra, rett og slett? Og alle reklamerer selvfølgelig for det de selv tilbyr. Det gjør vi også. Hvordan orienterer man seg i det?
Anne: Det er en utfordring, for det fins så mange muligheter. Og som du sier, alle vil gjerne rekruttere studenter til sitt eget utdanningstilbud. Men det handler om å stille seg noen viktige spørsmål om hva slags hverdag eller jobb man ønsker at utdanningen skal føre fram til. Én ting er å velge en utdanning som høres attraktiv ut. Men utdanningen skal føre til et arbeid etterpå. Er det arbeidet like attraktivt som utdanningen?
Du må stille deg noen spørsmål som kan være med på å avklare hva du trives med i hverdagen. Prøv å tenke: Hva er viktig for meg i en jobb? Er det trygghet i hverdagen, eller er det spenning og utvikling som driver meg? Vil jeg helst ha økonomisk trygghet, eller vil jeg ha økonomiske muligheter? Hvor viktig er lønn? Vil jeg ha en fysisk krevende jobb eller en stillesittende jobb? Vil jeg jobbe alene eller sammen med andre? Slike spørsmål kan bidra til å avklare hva man synes er interessant, og hva man tiltrekkes av.
Så handler det også om å finne ut om det er noe som begrenser meg når jeg skal velge utdanning og jobb. Kan jeg flytte på meg? Har jeg andre mennesker jeg må eller vil ta hensyn til? Har jeg råd til det jeg har lyst til? Og hvilke muligheter har jeg? Sannsynligvis er mulighetene mange flere enn du klarer å ha oversikt over. Det er bra med masse muligheter, men det gjør det også veldig vanskelig å velge.
Jan-Henrik: I forrige episode snakket vi mye om å søke innover i seg selv. Er tiden nå kommet for å søke utover? Altså ta kontakt med mennesker, kanskje både i din egen familie og andre?
Anne: Ja, jeg tenker det. Menneskene rundt deg kan sannsynligvis være viktige bidragsytere når du skal utforske mulighetene dine. Å snakke med venner, bekjente og familie om yrker de kjenner til, kan være en veldig ålreit inngangsport. Vær nysgjerrig på hva de rundt deg jobber med, og hva de trives med i jobben sin. Hva liker du med å være lærer? Hva vil det si å være tannlege? Gå i dialog med de som er rundt deg, og vær litt nysgjerrig.
Når jeg tenker på min egen oppvekst, visste jeg veldig godt hva moren min drev med, fordi hun var lærer. Lærere hadde jeg sett, så jeg visste hva en lærer drev med. Men jeg visste kanskje ikke så godt hva faren min drev med. I hans tilfelle var han ingeniør, og jeg vet fortsatt ikke helt hva han gjorde. Det skulle jeg kanskje vært mye mer nysgjerrig på. Da hadde jeg kanskje funnet ut mer om veier å gå som jeg ikke kjente så godt fra før.
Du må være nysgjerrig, snakke med folk rundt deg og prøve ut yrker. Kanskje du kan gå på besøk eller hospitere et sted. Kanskje kan du ha en ekstrajobb som gjør at du får testa ut hvordan det er å være arbeidstaker. Spørsmålene du stiller deg selv når du er nysgjerrig og lurer, kan du også ta med deg i møte med andre. Om det er venner, familie, naboer eller bekjente, kan det hende de har noe verdifullt å bidra med. Tør å være til stede i samtaler som handler om framtid, karriere, personlige egenskaper og mestring. Og vær nysgjerrig i situasjoner der du kan lære noe, enten av andre eller om deg selv.
Jan-Henrik: Faren min var tapetsermester, og jeg var med ham rundt på byggeplasser. Det var før jeg begynte på videregående, men jeg fikk med meg at det var tungt arbeid, og lukten av lim. Jeg er ikke så praktisk anlagt så håndverksyrket var ikke for meg. Jeg hadde sommerjobb på lager og var pikkolo på et hotell.
Anne: [sjekk mot lyd, ca. 10:05–10:35: replikkskiftene i denne delen] Men da fikk du prøvd litt forskjellige ting?
Jan-Henrik: Ja.
Anne: Og så er du kanskje ikke klar over at det skjer noe med deg, at du blir litt klokere. Men enhver opplevelse du går gjennom, gjør at du lærer noe om deg selv, selv om du kanskje ikke er klar over det i øyeblikket. Da har du i hvert fall prøvd.
Jan-Henrik: Så det er ikke så dumt?
Anne: Nei, jeg tror det er veldig lurt.
Jan-Henrik: Det er arbeidsuke i ungdomsskolen, og det er en stund til man skal ta det endelige valget. Men kanskje man kan bruke tiden på videregående til å prøve ut ting?
Anne: Noen får anledning til det. De som velger yrkesfag på videregående, har gjerne vært ute i praksis flere steder og gjort seg noen erfaringer allerede. Erfaringer kan være med på å bekrefte et yrkesvalg, men også så tvil om at dette var riktig vei å gå. Så det kan lære deg noe uansett om det oppleves godt eller problematisk å være i praksis.
Jan-Henrik: Jeg føler meg skikkelig gammel når jeg sier dette, men da jeg skulle velge utdanning, fantes det ikke noe internett der jeg kunne lete etter studier. Nå er all informasjon tilgjengelig, og det er en stor mulighet. Men det kan også være en utfordring hvis du ikke vet hvor du skal lete. Hvor er de beste stedene på nettet for ungdom som skal finne utdanning? Har du tips om hvordan man bruker internett smart for å finne studiet sitt?
Anne: Ja, det fins mange gode kilder på nettet. Men nå skal jeg få det til å høres ut som du er veldig gammel, Jan-Henrik. Da du var ung, var det kanskje heller ikke like mye fokus på å få veiledning og råd. Nå om dagen har ungdom flere profesjonelle ressurspersoner rundt seg som kan hjelpe dem i denne fasen. De kan også få hjelp til å utforske ting på nett, fordi rådgivere kjenner godt til hvilke muligheter som ligger der. Og det fins gode offentlige, kvalitetssikra nettsider som kan være et godt utgangspunkt når du skal kartlegge mulighetene dine.
Det er også viktig å si at vi ofte har vårt eget kart over muligheter. Vi tenker at det er innenfor her jeg kan velge, her er det akseptabelt for meg å være. Det kartet har blitt laga for eksempel av at du var med pappaen din på jobb, og at du jobba som pikkolo. Du gjør noen erfaringer som gjør at du tenker: Det var ikke noe for meg, det var litt interessant, men jeg vil heller gjøre sånn. Så lager du deg noen egne rammer, kanskje ganske ubevisst. Og de rammene er der når du skal lete etter hvilken utdanning som passer for deg. Når du går ut på nettet og søker, er det lurt å utfordre de rammene litt. Se litt utenfor det du har sett for deg at passer for deg. Kanskje skal du tørre å gå litt utenfor bildet du har laga av hvilke alternativer som er akseptable.
Å finne svar på nett er en ganske omstendelig prosess. Informasjonen er lett tilgjengelig, men den fins på veldig mange forskjellige steder. Det er lurt å sette av tid, fordi det tar lang tid å skaffe seg god informasjon. Det fins selvfølgelig veldig god informasjon på studiestedenes nettsider. Hvis du har en tanke om hvor du har lyst til å studere, er det lett å se hvilke utdanningsinstitusjoner som ligger der du vil bo, og hva de kan tilby.
Men ofte er det ikke den enden vi starter i. Vi starter gjerne med: Hva slags studium har jeg lyst til å ta, og hvor finnes det? Da kan samlesider som Samordna opptak være en inngangsport. Der ser du hvor du kan studere det du ønsker. Samordnaopptak.no er et godt utgangspunkt. Hvis du vil utforske hvilke yrker som høres spennende ut, og hva slags utdanning som skal til for å ende opp i et sånt yrke, vil jeg i aller høyeste grad anbefale utdanning.no. Det er en veldig god side som stadig er under utvikling og blir bedre og bedre. Den får flere og flere verktøy for dem som vil utforske egne muligheter.
Jan-Henrik: Så bra. Det var det vi hadde i denne episoden. Skal vi ta en kort oppsummering, Anne?
Anne: Det kan vi gjøre. Det er tre viktige ting her. Det ene er å finne utgangspunktet ditt. Tenk både med hodet og hjertet, som vi snakket om i forrige episode. Hva slags rammer ligger det for valget mitt? Så er det å utforske mulighetene, og bruke tid på det. Og vær modig, tør å søke utenfor dine egne rammer. Vær også åpen for råd og veiledning når noen prøver å gi deg det. Og det skal vi snakke mer om i neste episode, skal vi ikke det?
Jan-Henrik: Jo. I dag har vi snakket om hva du bør tenke på når du skal velge utdanning. I neste episode er temaet «Hvem bør jeg høre på, og hvordan vet jeg forskjellen på gode og dårlige råd?»
Du har hørt podkasten «Hva skal jeg bli – og hvordan skal jeg bli det?» fra Universitetet i Sørøst-Norge. Musikken er laget av Guillaume, med lisens fra PremiumBeat.