Subscribe
Share
Share
Embed
Hva gjør Malta til et spennende valg for studenter som vurderer utveksling? I denne episoden av Sosialpodden tar Steinar Vikholt, Anette Staaland og Christian Møller-Skau oss med til Middelhavet, der de har tilbrakt en uke med å utforske universitetet og praksismuligheter på øya. Malta byr på noe for enhver smak – fra historisk arkitektur og kulturell variasjon til praktiske fordeler som Erasmus-stipend og tilgang til et internasjonalt studentmiljø.
I løpet av samtalen får vi innsikt i hvordan man kan balansere studieliv med opplevelser som fotturer, sjømat og spennende historiske utflukter. Vi får også vite mer om de praktiske sidene ved å studere på Malta, som boligmuligheter, klima og sikkerhet. Episoden gir en inspirerende smakebit på hva Malta kan tilby for studenter innen barnevern og vernepleie – en destinasjon fylt med varme, både fra solen og menneskene!
Creators & Guests
What is Sosialpodden?
Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
[Steinar]
Velkommen til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Du vil bli kjent med noen av temaene vi underviser i her ved vernepleier- og barnevernspedagogutdanningene, og du vil også høre noe fra de spennende eksterne foredragsholderne vi bruker.
Så len deg tilbake og lær noe nytt.
Og i denne episoden av sosialpoden skal vi oppsummere et besøk som jeg har gjort sammen med to andre kollegaer på USN.
Og vi har vært i rundt en uke på besøk på universitetet i Malta.
Vi har sett Malta.
Og vi har også besøkt en del potensielle praksisplasser.
Kanskje litt mer retta mot barnevern og vernepleie.
Men vi har også hatt møter med Universitetet i Malta for å se hvordan vi kan samarbeide.
Mitt navn er Steinar Wikholt, og jeg jobber som internasjonal koordinator på Institutt for helse-, sosiale- og velferdsfag.
Men med meg har jeg med noen flere kollegaer.
Anette, kan du ta en introduksjon først?
[Anette]
Hei, Anette Staaland her.
Jeg er leder for seksjon for internasjonalt utdanningssamarbeid, SIU, på USN.
Og det er vi som gjerne hjelper studenter som skal søke om utveksling, om å gjøre det.
Og saksbehandler de som har søkt.
[Steinar]
På Kortslut sier du at du er internasjonal seksjon.
De internasjonale?
Tja ... Du er ikke helt enig i det, men hvem er jo flere?
Jeg har av og til prøvd å fortelle studentene når du prater med Steinar, og når du prater med internasjonal@usn.no.
Det blir forskjellen mot den faglige og den administrative oppfølginga.
[Anette]
Ja, og det er gjerne i forbindelse med søknadsprosessen at vi kommer inn.
[Steinar]
Så vi starter litt med det faglige og dere med det praktiske før de søker.
Så er dere veldig inne i søknadsprosessen, papirer, alt det her.
Og så når studentene har kommet ut en plass, så er det veldig ofte at da er det jeg igjen, eller vårt kontaktlærerteam, som tar over oppfølgingen.
Og en del av vårt internasjonale kontaktlærerteam har vi med oss Kristian.
[Christian]
Ja, mitt navn er Christian Møller-Skau.
Jeg er en del av det internasjonale kontaktlærerteamet som jobber på ISHV sammen med Steinar.
Og reiser rundt og besøker studenter.
Og både underviser på vernepleien og akkurat nå forsker jeg i forhold til en doktorgrad.
Og er glad i Malta.
Har vært her på utveksling for et par år siden.
[Steinar]
Og det er egentlig derfor vi er her i dag.
Nå sitter vi på toppetasjen på hotellet vi er på.
En fantastisk utsikt over ... Skal jeg se ... Valletta er den ene byen vi ser her fra.
Hva er det vi ser til høyre for Valletta?
Da ser vi ...
Det er ikke noen forskjell her.
[Christian]
Hele Malta er én stor by, men de deles opp i en hel haug med byer.
Uvisst hvor mange.
Men det er en bitte liten øy, egentlig, i Middelhavet.
Ikke store greia.
En liten halvtimes, kanskje 20 minutters biltur, så har du kommet fra øst og vest, og en 50 minutters biltur, så har du kommet fra nord til sør.
[Steinar]
Nettopp.
[Christian]
Så det er en liten øy, men den har et par naboer som tilhører den.
Camino og Gozo.
Og er jo en svoren turistmagnet for masseturister, særlig mye britiske, siden det har vært en britisk koloni.
Og er under det som kalles for The Common Wealth, er det ikke det det heter?
[Steinar]
Har jo vært.
[Christian]
Eller er.
De er det ennå.
Og ... ja.
Medlem av EU.
De er medlem av EU.
[Steinar]
Det er en stor fordel for studentene våre, for det har vi vært opptatt av.
At hvis du reiser hit som Rasmus-trent, så vil du få ekstra støtte.
Får du vel 'Rasmus pluss-penger', er ikke det det kalles sånn?
[Anette]
Ja da, det er et godt stipend, månedlig stipend på rundt 5000-6000 kroner, som du får ekstra ...
I måneden for å dra på utveksling.
I tillegg får du med deg lånet fra Lånekassen, som du har hjemme.
[Steinar]
Så det er en god del fordeler med å reise i Europa fremfor å dra til andre land utenfor?
[Anette]
Ja, økonomisk sett så er de altfor mange muligheter.
[Steinar]
Men hvis vi setter tilbake til Malta-eksperten vår, Kristian ... Du har vært her tidligere, og det er derfor vi er her nå også.
Fordi du kom tilbake etter at du skrev masteroppgaven din her og fortalte veldig mye positivt.
Én ting er hvordan livet var her, men også de mulighetene som kunne ligge her.
[Christian]
Som utvekslingsstudent er det, med familie, for så vidt.
Så blei vi jo veldig glad i Malta, altså.
Det er en enkel øy å bo på, en enkel øy å være på.
Snakke om korte avstander, god kollektivtransport og en haug av muligheter.
Forutenom det å studere og være i praksis, som man skal gjøre her, så er jo noe det å være på Utvekslingsstudent og oppleve kultur og aktiviteter utenom.
[Steinar]
Men vi skal ta litt fun fact.
Det ligger på åttendeplass i verden i befolkningstetthet.
Jeg så for meg at det ville være Tokyo, med mennesker som løper deg ned.
[Christian]
Men det er jo ikke det heller.
Jeg tror det er en halv million mennesker her.
Og så tror jeg de har også rundt 100 000 personer som er her og jobber og studerer midlertidigheter.
Malta er et sted hvor det er mye ... mange som reiser for å jobbe.
Og de har en del utenlandske spillselskaper som holder til her.
Og fra de nordiske landene er det mye svensker.
Er ikke Malta også kjent fra et skatteparadis?
Et sånt semi-skatteparadis.
Ikke noe Camino og Eilend, men et lite skatteparadis.
[Steinar]
Nei, når vi kikker utover her, så ser vi båthavnene bl.a.
Og det er jo en del svære luksusyachter som står her.
Så det er jo en del rike mennesker også som liker å være og kanskje ha bostedsadresse i Malta.
[Christian]
Jeg tror det hadde et rykte på seg på det, ja.
Selv om man kanskje ikke merker det sånn når man er rundt her, altså.
Nå har jo vi vært og sett litt annet enn bare de turiststedene også, og sjekka litt praksisplasser og sånn.
Vi ser jo at det er jo ...
Et land som har også en del utfordringer sosialt.
Så er det jo litt sånn når man reiser rundt og ser at de lever annerledes enn det vi gjør.
Selv om det kanskje ser litt slitt ut på utsida av husa, så tror jeg de bruker pengene sine annerledes.
[Steinar]
Ja, du har hatt en del refleksjoner rundt det.
Mindre penger på hus, men mer hus det er mer penger på.
[Christian]
På å være sammen, tror jeg.
Være sammen med andre og gjøre aktiviteter.
Iallfall de jeg har blitt kjent med amaltesere her, så er de veldig opptatt av det.
[Steinar]
Det er en veldig norsk ting at har vi penger til overs, så skal vi pusse opp.
Vi skal gjøre det pent innvendig, men vi gidder ikke å møte andre mennesker på restaurant, kanskje.
[Christian]
Nei, vi er veldig opptatt av det i Norge og har det pent hjemme.
Men noen av de har en sånn penstue.
Eller fra Malta sa de det som penstue.
Men en annen ting som er morsomt i Malta, er at de har to offisielle språk.
De har maltesisk og de har engelsk.
[Steinar]
På siste praksisbesøk hadde jeg en greie på det.
Jeg har bare tenkt på det sånn som i Norge.
At du har ett språk, som er hovedspråket, maltesisk, tenkte jeg.
Og så kan alle engelsk.
Men da jeg så på praksisplassen, så så jeg at alle notater som hang på veggene på kontoret, var skrevet på engelsk.
Så jeg måtte spørre om de hadde personalmøter på engelsk.
Nei, det har de på maltesisk.
Så dere prater på maltesisk i møtene, og så gjør dere notatene på engelsk?
Og da er jo ikke det at man også lærer engelsk.
Man bruker to språk i hverdagen.
[Christian]
Ja.
Alle de vi traff her nede via både connection rundt barna, og som jeg traff når jeg jobba her, de snakka godt engelsk.
Maltesisk er et språk som er vanskelig å snakke, og en del av de som hadde barn her nede, sleit litt med å få barna til å bruke maltesisk i hverdagen.
For på en del av barneskolene snakker de også engelsk.
De er jo et veldig katolsk land, og de har veldig mye katolske skoler.
Så de søker barna sine og kjører de rundt overalt for å gå på de beste katolske skolene.
Og der snakker de mer maltesisk, var iallfall det vi fikk inntrykk av da.
[Steinar]
Anette, du fikk første dagen her med å dra på et museum.
Nå skal jeg ikke gi deg rollen som historieeksperten til Malta, men vi fant det rundt bordet her, så er det du som kanskje kan det best.
Malta har en fantastisk historie.
Jeg fikk besøk til samme museum som deg også og fikk sett det.
Men kan ikke du si noen ord om hva som har prega Malta opp gjennom tidene?
[Anette]
Det er en fantastisk konglomerat av kulturer og en fantastisk interessant historie.
Det ligger jo midt i Middelhavet og har jo vært befolka siden 5000-6000 år før Kristus.
Iallfall.
Og det er en blanding, på en måte, av befolkning fra Afrika, Asia og Europa som har samlet seg.
Det er jo ikke så veldig langt fra Sicilia.
Men det er heller ikke så langt fra Tunisia og det afrikanske kontinentet.
Og det bærer det preg av historisk, og i dag syns jeg møter folk fra ganske masse indre nepalesere.
Ja ... Folk fra mange deler av verden som er her.
[Steinar]
Jeg har ikke sett en veldig stor segregering eller sånne ting.
Jeg har ikke sett folk gå i grupper rundt etnisitet.
Det er mye mer blanda i hverdagen, sånn som jeg har opplevd det.
[Anette]
Jeg snakka med en professor som mente litt om at han ikke var så positiv til at det hadde blitt så ...
Så flerkulturelt her, da.
Men det er jo òg av nødvendighet for å dekke en del av arbeidsoppgavene og sånn som er her.
Sykepleier og alt annet.
Så jeg hørte at ordet for sykepleier, det var filippina.
Å ja?
Sånn passe.
Men tilbake til historien, da.
Så har det en veldig rik historie.
Og det som er litt spesielt her, er at på 1500-tallet så måtte riddere flykte fra Rodos.
Når ottomanerne, tyrkerne, invaderte deler av Europa, kom nærmere og nærmere, lenger og lenger vest, så sto de imot her på Malta.
Da hadde de ...
I forkant komme en gruppe med riddere som da hadde tidligere vært på Rodos og måtte finne et nytt sted, for de ble jaga derfra, og så kom de hit til Malta.
Og det bærer Malta fremdeles preg av, bare flagget har det her korset.
Så det var en ridderorden bestående av folk fra ulike land.
[Steinar]
Ja, det er Knights Templars på engelsk.
[Anette]
Der ... der vet du mer enn meg, da.
Det husker jeg ikke.
[Christian]
Så hvis du lurer på det, ta og google det.
Det som ble gjort rundt den tida ... Det ble bygd en forsvarsmur fra øst til vest på øya.
Som også er en fin aktivitet hvis man skulle finne på å like f.eks.
å bevege seg.
Så kan man følge en historisk linje omtrent fra øst til vest på øya og gå den.
For Malta, foruten en rik historie, har også veldig mye aktiviteter du kan finne på.
Du kan være glad i å løpe, og det er masse sånne trails.
Selv om det var verdens åttende mest befolket land, så er det fortsatt en del åpne arealer.
Som man kan gjøre.
Så man kan ut og løpe.
Man kan gå hiking.
Man kan gjøre det her på Malta, eller man kan gjøre det på Goso.
Som kanskje er hakket flottere når det kommer til natur.
De snakker om at det er fint å sykle her òg.
For vi som har opplevd trafikken her, så tenker jeg at lykke til.
Det er bra liv for naturligvis vannsport.
Standup padel, kajakk, dykking, bading.
Det er veldig bra klatredestasjon hvis man liker å klatre.
De er fotball.
De spiller Premier League i Maltesa.
Hei, Maltesa i Malta.
De er glad i fotball og den engelske kulturen sin.
[Steinar]
Været, da?
Du liker å ha det varmt.
Ja, da bør man være i Malta.
[Christian]
Her er det godt og varmt om sommeren.
Fryktelig varmt.
Kanskje litt for varmt for den gjennomsnittlige nordmann?
For de som skal reise her i praksis, vil det være på høsten, som også kalles stormsesongen.
Så da kan det være litt regn, men nå sitter vi her i midten av november, og det er et par og tjue grader i dag.
Så det kan være så fint på høsten òg, men det kan også være kaldt.
Så når man reiser hit i praksis, bør man faktisk ha med seg ullsokkene sine.
Steinhus, det er kaldt på gulvene.
Det kan være lurt å ha med seg en liten ulltrøye og en vindvest eller et eller annet.
Det kan bli kaldt her, altså.
[Anette]
Vedovner er vel heller ikke så vanlig her, så ...
[Christian]
Nei, det er dårlig med det.
Isolasjonen er jo for å isolere, holde varmen ute.
Ikke for å holde kulda ute.
Så de bygger jo hus i sånn sandstein.
[Steinar]
Men én ting du må inn på, det er ... Nå kommer jeg rett fra Sør-Afrika.
Og kjente på det med sikkerhet og sånne typer ting her.
Men det er jo noe helt annet her etter hva jeg har opplevd.
Hvordan er tryggheten her?
[Christian]
Etter det jeg er bekjent med, så er det jo et type Norge-trygt land.
Det er ikke noe man trenger å bekymre seg for.
Man må være naturlig opptatt av de tinga som følger med å være i en storby.
Det er ikke sånn at du trenger å flashe rundt med alt det fine du har.
Men det er trygt og godt å være her.
Jeg har ikke vært bekymra for å gå ute på kveldstid.
Det er ikke som i Sør-Afrika, der du er inne på natta, eller inne når det er mørkt.
Her kan du være ute på kvelden også.
Det går helt fint.
Europeisk trygghet vil jeg på også si det er her.
[Steinar]
Jeg har merka det har virka som veldig lett å komme i kontakt med mennesker.
Vi har vært inne på pub på kvelden, og det virker som det er rett å prate med folk.
Så folk er interessert i å bli kjent med noen.
[Anette]
Ja.
Jeg må bare si at som jente også er det veldig trygt å være her.
Jeg har ikke opplevd noe negativt ennå.
Jeg har vandra rundt både her og der på kveldstid alene.
Så det syns jeg har gått veldig fint.
Og så leste jeg på museet at det var veldig trygt tilbake i ti år.
Så britiske damer dro en særend til Malta for å se om de kunne finne seg menn.
[Christian]
Kanskje derfor de endte opp med å grave ut sånne romerske bad som de har langs slemma her.
Som de har skava ut i fjellet, der de britiske damene kunne sitte og plaske.
I den ruanske tida.
[Steinar]
Fantastisk.
Anette, du har vært med her for å representere USN litt mer generelt.
Hva har vært ditt inntrykk når du har hatt møte med universitetet?
[Anette]
Det er veldig imøtekommende og fine folk som vi møter overalt.
Og noe av innfallsvinkelen fra vår side, vi som jobber med internasjonalisering, er at siden Malta er et forholdsvis lite land, så har de bare ett universitet.
Og når de har ett universitet, så tilbyr de jo veldig mye forskjellig i mange akademiske områder som de har.
Og da er det jo veldig kjekt, da kan vi se for oss at vi kanskje kan ha en avtale med mange av de ulike fakultetene.
Universitetet er jo veldig OK.
Vi har jo sett forelesningssaler, og du, Kristian, har jo til og med vært student her, så det ser ut som det er godt fasilitert.
At de har en god standard.
De har edderrom, så det er lett å koble seg på og sitte der og jobbe.
Hyggelige lærere og mye bra for studentene her, med tanke på kantiner og ... Og når det gjelder bolig, så er det mulig å få like ved campus.
[Steinar]
Vi fikk en omvisning der, og den ble godt imponert over?
[Anette]
Ja.
Det har eget treningsstudio.
[Steinar]
Da kunne du velge mellom å bo alene og bo to eller tre sammen.
Og variere hvor mye man skal dele ut av toalett og kjøkken og sånt.
De fleste av våre studenter er vant til å ha soverom alene.
Men er man to gode venner eller venninner som reiser på praksis sammen, så er det en fin måte å spare penger på også.
[Christian]
Det så ut som det var rimeligere hvis man dro seg litt ut fra de mest befolkningstettende stedene.
Men ut i noen av de andre byene så så det ut som det var rimeligere å bo der òg.
[Steinar]
Ja, og da blir jo bare hele vurderinga om man skal bo tettest til campus eller praksisplassen sin.
[Anette]
Ja, det var mange internasjonale studenter som bodde på det vi kikka på, Steinar.
[Steinar]
Siden Malta er så utrolig lite, så sier jeg at de maltesiske studentene bor hjemme.
Så det å bo på en sånn studentbolig ... Det er de internasjonale studentene du kommer til å bli kjent med, så jeg tenker jo det er en veldig stor fordel.
[Anette]
Det kan bare være en fordel.
Og så får du et stort nettverk når du er her nede, som du kan ta med deg hjem etter utvekslingsperioden.
Og det er nok å bruke penger på.
Apropos det der med å spare penger.
Starbucks og masse deilige restauranter er det her, og i det hele tatt ... Det er lett å kose seg her, og så ser jo lett for deg nå hvis du skal være her på utveksling over en viss periode, at du har lyst til å opp og se på HoSo og se seg litt rundt her.
[Christian]
Hvis man blir på ferie, så er det vel 1 time og 45 minutter til Sicilia.
Ting man kan gjøre i helga, det.
Noen maltesere reiser på dagstur til Sicilia.
De tar ferja om morgenen og ferja tilbake på kvelden.
Det er fint.
Men vi tenker at det å prøve å bo tett på internasjonale studenter er viktig for å knytte kontakter, bli en del av et miljø.
Vi prøver å fasilitere og promotere at dere som reiser, gjør det.
Bli en del av et internasjonalt miljø.
Det er noe av det morsomme.
[Steinar]
Siste poenget.
Jeg er veldig glad i mat.
Hvordan er maltesisk mat?
[Christian]
Nei, der er det jo mye forskjell ... Eller, den er jo ... Det som de fremmer som sin store rett her, det er vel enten rabbit.
Stewed rabbit, som du spiste der, i et brød.
Eller så var det slowed cooked horse.
Så det her er jo litt å velge mellom, men ...
Det er jo en blanding av en miks her.
[Steinar]
Det er så mye forskjellige restauranter og plasser å spise.
Én ting er å gå ned i mer fancy strøk her, men i dag var vi bare en tur litt mer på utsida av der turister var.
Det kosta jo ingenting å spise lunsj her.
[Christian]
Lunsjen kosta oss vel en 50 kroner eller noe, for noe lokal vannbakkels fylt med erter og cottage cheese og kylling.
Ganske godt.
Og når vi har spist ute her, så er det jo mye italienskprega mat.
Mye pasta.
Og så er det naturligvis selvfølgelig på Norge.
Det er sjømat.
Det er fisk.
Så jeg syns jo maten her er relativt god, altså.
Men her kan du få alt fra Kentucky Flyed Chicken til McDonald's.
[Anette]
Men jeg som er glad i både kaffe og is, så er det fantastisk å være her.
For det italienske preget slår seg ut gjennom kaffe og is.
Og vi får det på hvert hjørne.
[Steinar]
I aller høyeste grad.
Nei, men da kan vi bare konkludere med at hvis vi skulle vært studenter igjen, så kunne vi gjerne tenkt oss å dra til Malta.
I aller høyeste grad, ja.
Absolutt.