En podkast om å ta det riktige valget etter videregående.
Medvirkende:
Anne Holm-Nordhagen er vår faste ekspert i podden. Hun er førstelektor på USN og er programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. Før det jobbet hun som sykepleier/spesialsykepleier i psykisk helse. Anne er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse. Hun har også tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt doktorgrad i karriereveiledning.
Jan-Henrik Kulberg er fast programleder. Han jobber i kommunikasjonsavdelingen ved USN, og har også vært mange år i NRK Radio.
"Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" er produsert av kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
https://www.usn.no/podkast/podkaster/hva-skal-jeg-bli-og-hvordan-skal-jeg-bli-det
Jan-Henrik: Hvordan skal du vite hva som er det beste valget for deg, i en verden som hele tiden forandrer seg, og der ingen helt vet hvordan morgendagen blir? Vi skal forsøke å hjelpe deg med oppdaterte tips og råd. Dagens tema er «Hvem påvirker oss, og bør vi høre på dem?» Jeg heter Jan-Henrik Kulberg og jobber i kommunikasjonsavdelingen på USN. Med meg har jeg Anne Holm-Nordhagen, som har jobbet ti år som rådgiver i videregående skole og har doktorgrad i karriereveiledning. Nå jobber Anne på USN med å utdanne andre karriereveiledere. Anne, vi var innom noe av det vi skal snakke om i dag, også i forrige sesong.
Anne: Ja, i episode tre i første sesong snakka vi om hvem man bør høre på, og hvordan man vet forskjellen på gode og dårlige råd. Da snakka vi mye om foreldre, foresatte, venner, skolerådgivere og folk vi omgir oss med. Men vi snakka ikke så mye om influensere og sosiale medier.
Jan-Henrik: De var der for fem år siden også, men de er nok enda mer til stede og preger livene til ungdom i dag. Hvordan ser dette ut fra ditt ståsted som ekspert på karriereveiledning? Er det et problem, eller er det bra?
Anne: Vi blir påvirka hele tiden. Det er ikke bare influensere som påvirker oss. Vi påvirkes av mange rundt oss, og vi har blitt påvirka helt siden vi var små. Noe av påvirkningen er vi nok bevisst på, andre ting er vi ganske ubevisst på. Man kan for eksempel få noen oppfatninger om hvilke yrker som passer for hvilket kjønn. Det kan starte allerede i barnehagen, der vi lærer at det heter politimenn, og at alle damer er sykepleiere. Men det kan også handle om hvilke yrker som har høy status, og hvilke som er mindre anerkjent. Og det kan være i endring.
Samtidig kan du opp gjennom livet få et inntrykk av hva du er flink til eller ikke så flink til, ut fra hvordan andre forholder seg til deg, og hva du får høre fra andre. Det foregår både formell og uformell karrierelæring hele livet. Noen ganger er det meningen at du skal bli klokere på egne valg, mens andre ganger skjer det helt tilfeldig. Det er heller ikke sikkert at de som påvirker deg, vet om det eller har til hensikt å gjøre det.
Jan-Henrik: Nei, og det kan man ikke nødvendigvis vite heller. Selv ikke med influenserne. Man kan bli påvirket selv om man tenker at man ikke blir det. Jeg har endt opp med å kjøpe ting fordi jeg har sett videoer på YouTube av folk jeg følger, som driver med noe og bruker produkter jeg tenker kunne vært nyttige for meg i hobbyen min. Og etterpå har jeg tenkt: Hvorfor endte jeg opp med det? Jo, jeg stolte vel på de folka, og tenkte at de visste hva de drev med. Brukte de det, og det var bra for dem, så var det sikkert bra for meg også.
Anne: Det er akkurat det. Hvem vi hører på, og hvorfor vi stoler på dem, er interessant i akkurat dette. Det er veldig mange som egentlig er influensere. Hvis man tenker på influensere i ordets bokstavelige forstand, altså påvirkere, så påvirker foreldre oss, og venner og sosialt nettverk påvirker oss. Vi blir påvirka av samfunnsdebatten og det som foregår i mediene. Og så har vi dem som har fått tittelen influensere. Nå kalles de også innholdsskapere, for å gi et annet inntrykk som ikke bare handler om reklame, eller om å få deg til å kjøpe eller tro på noe.
Så må man vurdere disse påvirkerne. Er de rollemodeller og forbilder? Er de kvalifiserte til å gi deg råd om hva du skal kjøpe eller velge? Det handler om å ta stilling til hva denne personen forsøker å formidle til verden. Kan jeg stole på at det personen formidler, er sant? Og i hvilken grad er personen i stand til å gi meg råd eller påvirke meg?
Jan-Henrik: Jeg har ungdom i huset selv, og jeg vet at kildekritikk er et tema på skolen. Men det er kanskje mest i historiefaget. Kanskje det er noe man også bør ta inn i måten man forholder seg til influensere og innholdsskapere på. Men det er vanskelig å vite, ikke sant. Har de utdanning i det de snakker om? Kanskje ikke, men de kan likevel vite mye om det. De kan ha holdt på med det som hobby i mange år og bygget opp kunnskap på den måten. Så man skal ikke forkaste dem uten videre heller.
Anne: Ikke i det hele tatt. Det er nok veldig mange innholdsskapere som vet veldig mye om det de er opptatt av, og det de selger seg inn som. Ingen tvil om det. Men kanskje er de også litt kjappe med å mene noe, eller med å slenge ut indirekte råd som ikke nødvendigvis er så kvalifiserte. Når du nevner kildekritikk, tror jeg unge i dag lærer mye mer enn du og jeg gjorde da vi var unge, om å manøvrere i alle strømmene av informasjon og påvirkning de blir utsatt for. Og når det gjelder karrierevalg, tenker jeg at det å være bevisst på hvordan man manøvrerer i alle rådene man blir utsatt for, eller få hjelp til det, er en viktig kompetanse unge må bygge.
Jan-Henrik: I forrige episode snakket vi litt om krig og konflikt, og om hvordan det kan gjøre at mange kjenner ekstra på egne verdier og hva som betyr noe for dem, fordi verden har blitt som den har blitt. Og jeg ble nesten litt glad da jeg leste en artikkel på nrk.no for en tid tilbake. Tittelen var vel «Det ligger mye makt i å trykke unfollow». Den handlet om at mange unge faktisk gjør seg opp en mening om influenserne de kanskje har fulgt lenge. Stemmer det de står for, fortsatt med det de unge selv føler? Hvis ikke, slutter de å følge dem. Det synes jeg var litt oppløftende.
Anne: Jeg tenker det er et bilde på at det vokser fram en slags kritisk sans hos ungdom. Hva er viktig og ikke viktig her i verden? Hva gir meg verdifullt påfyll, og hva er bare støy? Klarer man å opparbeide seg den evnen, og ta bevisst stilling til hva man vil få med seg og hva man godt klarer seg uten, slik artikkelen handlet om, så tror jeg det er en god måte å forholde seg bevisst til egen informasjonsstrøm og egne influensere på.
Jan-Henrik: Over til en litt annen type påvirkning. Det er flere yrker som stadig får negative oppslag i mediene. Historier om folk som har sluttet i jobben, om vanskelige arbeidsforhold, dårlig lønn og annet. Det er vel fort gjort å bli skremt av sånt. Ganske naturlig.
Anne: Ja, det kan fort gi oss et bilde av noe, og så gjelder det å få justert det bildet. Negative historier får ofte stor oppmerksomhet. Det er lett å lage store, litt flashy oppslag om ting som ikke funker, eller om folk som er sinte eller skuffa over noe, enten det er arbeidsforhold, lønn eller hva det nå skulle være. Da er det lett å glemme at det ofte fins veldig mange bak ethvert oppslag som faktisk trives. Selv om et yrke eller en utdanning får litt motvind i en periode, behøver ikke det å være avgjørende for valget du skal ta. Veldig ofte svinger det litt. Noen yrker har hatt motvind en stund, og så går det over. Og så er det kanskje andre yrker som løftes fram som problematiske. Det vil variere. Og selv om noen mener noe om et yrke eller en utdanning, betyr ikke det at det samme gjelder for deg.
Så igjen, og vi kommer tilbake til det samme, handler det om å finne ut hva du selv tenker, og forholde deg litt kritisk til det du leser. Ta det inn, for all del, men bruk det til å reflektere. Hvilke andre perspektiver kunne man hatt på denne saken, og hvilke sider kommer ikke fram her? Det handler igjen om å finne din egen oppfatning, og ikke bare lene seg på andres.
Jan-Henrik: Men hvis man kjenner at jeg kunne tenkt meg det yrket, men nå ble jeg usikker. Hva bør man gjøre da?
Anne: Snakk med noen. Snakk med noen du stoler på, eller med noen som er vant til å snakke med folk om karriere. Ta en tur til rådgiveren på skolen eller til en karriereveileder på et karrieresenter. Fortell om bekymringen din, og finn ut hva den handler om. Hvorfor ble jeg urolig av å lese disse nyhetene? Hvorfor sto dette plutselig i veien for studievalget mitt? Og drøft det med noen. Gjør det deg usikker, er det i hvert fall et sted å starte.
Jan-Henrik: Og så kan vi vel si, på vegne av alle kollegaene våre på andre universiteter og høyskoler i Norge, at det er mulig å ta kontakt med oss også. Går du inn på nettsidene til et hvilket som helst universitet eller en høyskole, på studiet du er interessert i, vil du som regel finne et kontaktpunkt. En studieveileder eller noen andre som kan sette deg i kontakt med en som går på studiet. For studiene har tillitsvalgte og studenter som kan fortelle hvordan det er. Og de har kontakt med tidligere studenter som har vært i jobb en stund. Så tør det. Det er kanskje ikke så lett å ta det steget, men det kan være noe å tenke på.
Anne: Absolutt. Og det er veldig fint for oss som er faglærere på en høyskole, å få direkte spørsmål fra studenter som lurer på om dette er noe for dem. Er bakgrunnen min relevant? Er dette relevant for det jeg ser for meg i framtiden? Hvor urolig skal jeg bli av det jeg leser i nyhetene? Sånne diskusjoner er vi gjerne med på. Så jeg er helt enig med deg, det er bare å ta kontakt med studiestedene.
Jan-Henrik: Det gjelder også store profesjonsutdanninger som sykepleier, lærer og barnehagelærer. De som jobber på de utdanningene, har tett kontakt med barnehager, skoler og sykehus, og kjenner forholdene der ute.
Anne: Absolutt. Jeg tror alle som jobber på universiteter og høyskoler, kjenner veldig godt til bransjen de rekrutterer til og fra.
Jan-Henrik: Så tør å ta det steget. Ikke vær redd. Hvis du kjenner at du gjerne kunne tenke deg et yrke, er det litt dumt om du dropper det fordi du har lest et eller annet.
Anne: Bare fordi noen andre mener at det ikke er lurt. Da må du i hvert fall gjøre deg opp en egen mening.
Jan-Henrik: Da tror jeg vi runder av der. I dag har vi snakket om hvem som påvirker oss. Temaet for neste episode er «Menneskelige ferdigheter, det nye gullet».
Anne: Veldig spennende, synes jeg.
Jan-Henrik: Du har hørt podkasten «Hva skal jeg bli – og hvordan skal jeg bli det?» fra Universitetet i Sørøst-Norge, med Anne Holm-Nordhagen og Jan-Henrik Kulberg.