Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
Hei, og velkommen til denne episoden som handler om hverdagslige aktiviteter, eller ADL og ADL-opplæring. ADL er en forkortelse for "Dagliglivets aktiviteter, og er fagterminologien på å gi oss opplæring I hvordan vi håndterer hverdagslivet. Nå er det bedre Sølvi Marie som er her. Magne og Obama er ute og går tur. Jeg får bare prøve å klare meg så godt jeg kan.
Sølvi Marie:For I serien om Blindeskills fokuserer meg og Magne på Blindeskills som har med jobb og samfunnsdeltakelse å gjøre. Vi fokuserer på å bruke datamaskin og mobiltelefon, og beveger seg ute, og så videre. Men det er en del vi ikke dekker. Det er dette med ADL. ADL kan være mange ting.
Sølvi Marie:For eksempel matlaging og alt som faller inn under husarbeid generelt. Det går typisk under ADL Og der står utfordringene i kø for oss blinde. I lang tid har jeg gått med mye bronsesår fram på fingrene. Grunnen til at jeg får bronse fram på fingrene, er at hjernen min ikke forstår at jeg har hatt et veldig brått synstap.
Sølvi Marie:Så når jeg skal sjekke om ting er stekt, så gjør jeg det alle blinde gjør. Jeg tar fingrene og kjenner på det. Men på tingen, for å kjenne hvor godt stekt det er. Det er en ADL kunnskap vi gjør da. Jeg husker første gang jeg spurte Magn hvordan spurte du om en pizza er stekt?
Sølvi Marie:Det er ingen problem. Hva gjør du da? Du kan ikke se det! Jeg åpner og stikker hånda inn, og kjenner om pizzaen er stekt. Sånn kjenner jeg også på stekepanel om noe er stekt.
Sølvi Marie:Men nå for tiden Før har jeg kunnet skimte det som ligger der. Og det kan jeg jo ikke lenger, så nå tar jeg ofte bare rett ned på stekepanel. Fordi jeg er ikke god nok til å vurdere. Ja, sånne ting er litt flaut å snakke om, men sånne ting er også grunnen til at man trenger AD-opplæring. Ellers er AD også omtrent mer hobby ting.
Sølvi Marie:Mange blinde kvinner jeg kjenner til er veldig gode til å strikke. Omtrent fylkeslag har en strikkeklubb. Det er også litt sånn wow, kan blinde strikke. I Og faktisk blinde det er blinde komplisert og intrika mønster. Det er både blindfødte og blindblittet.
Sølvi Marie:Så det er veldig mye vi kan gjøre og få til hvis vi får opplæring, og hvis motivasjonen vår for å gjøre det er der. Jeg driver ikke å strikke før jeg ble blind. Jeg begynte ikke å gjøre det når jeg ble blind heller. Eller jeg hadde forsøkt Jeg tenkte at jeg skulle lære hjernen min å tenke på nye måter. Og så tenkte jeg: Hvis jeg strikker langt teppe, så har jeg laget noen nye bane oppe I hodet mitt.
Sølvi Marie:Så jeg har et ferdig strikket tepper oppe. Som har vært nesten ferdig noen år nå. Så jeg trenger nok hjelp av en blind medsøstre der, ja. Men alt dette om å mestre dagliglivet. Vask klær, hvordan skiller jeg klær?
Sølvi Marie:Hvordan skiller jeg mellom klærne? Hvordan holder jeg orden? Vet jeg hva som er hva? Hvordan finner jeg ut hva farge jeg er på tingene? Hvordan kan jeg bruke kjøkkenredskapene jeg har?
Sølvi Marie:Hvordan kan jeg måle hvor mye noen veier? Der får vi en vekt som snakker. Eller min rope, da. Jeg vil ikke finne ut hvordan du stiller på volumet, skriker ut av hele kjøkkenet. Den kan jeg bruke helt til jeg blir døv, har jeg tenkt.
Sølvi Marie:Og noen ting som er tilrettelagt på en litt rar måte. Som for eksempel mikrobul som forteller om døra er åpen eller ei. Det er også fascinert meg, for jeg kjenner at døra er åpen. Så det er masse hjelpemidler knyttet til dagliglivet. Vi elsker f.
Sølvi Marie:Eks. Komfyr komfyrstoppen, eller induksjonstoppen, som har skruknapper og som piperelyd. Hvis ingenting står på, begynner man å pipe. Så lager man lyd når man slår den på, og så er det knapper vi kan skru på. Noe som gjør at vi har full kontroll hele tiden.
Sølvi Marie:Opplæring av I ADL er det egentlig I forskrift for habilitering, rehabilitering og individuell plan som regulerer. Du skal egentlig få deg fra helse I kommunen din. Da er det som oftest ergoterapeut som gir opplæringen. Det er altfor dårlig. Vi trenger egentlig opplæring fra synspedagog eller mobilitetsspedagog, som er utdannet, til å gi ADL-opplæring til blinde.
Sølvi Marie:Så om jeg har snakket om sjelden kunnskap til nå, begynner nok denne kunnskapen til å gi opplæring og bare bli sjeldnere. Det er nok få blinde I Norge I dag som får den Adele-opplæringen de har behov for meg inkludert. Så her har vi et enormt forbedringspotensiale. Det ville nok gjort at vi kunne håndtert flere ting selv. Kanskje som en foreløpig greie, må blinde bli flinkere til å dele på tips.
Sølvi Marie:Og det gjør vi også, for eksempel Facebook-gruppe. Jeg husker en veldig god utleggning: Hvordan får dere pizzstykkene like? Og da skal jeg med meg neste: Hvorfor skal de være like? Så masse og handler om å lære en ny form for tenkning. Det er viktig grunn til å merke til at jeg har vært inne og har vært inne I Adele, og kollegaer har undervist I det.
Sølvi Marie:Når du lærer Adele-faget, lærer du noe som heter Sekainering. Du deler en hendelse, en ting som skal gjøres, opp I ulike sekvenser, og så beskriver du de enkelte sekvenser. En forelesning til en forelesning til, som hadde laget en sekvensisering av å legge tannkrem på tannbørsten. Alt var beskrevet: Ta korken av, trykke lett, trykket ut 2 centimeter, opp på tannbørsten, hvordan du skulle holde tannbørsten og alt mulig sånt. Så satt jeg hele tiden og tenkte: Hvorfor skal man egentlig ta tannrammen på tannbørsten?
Sølvi Marie:Jeg vet at det er mange som gjør det, og jeg kan tro dere at Magne gjør det, kan legge tannkremen på tannbørsten: Jeg tar tannkremtuben opp til munnen min. Ja, jeg klarer å finne ham folkens! Jeg klarer å finne min egen munn. Sprute litt tanrem min, tar vann på tankosten og så pusser jeg tennene. Så jeg unngår hele greia.
Sølvi Marie:Så en del av det eld-opplæring kan også være å tenke helt nytt om hvordan man gjør en ting. Kanskje den vanlige måten kanskje ikke er den beste måten å gjøre det på. Det er bare måten vi har vendt oss til at sånn skal det være, mens ting faktisk kan gjøres på en helt annen måte. En annen ting som jeg mener er adL, handler om å ta seg ut. Jeg er opptatt av at jeg sminke meg hver dag.
Sølvi Marie:Er opptatt av å være fin på håret. Jeg prøver å gjøre det beste ut av det, som de sa hjemme. Det er også noe man må lære hvordan man gjør når man er blind. Så hvis du hører dette og jobber I kommunen, må du sjekke: Gir vi denne opplæringen, passer vi på at folk kan få den opplæringen? Og passer vi på at vi har kvalifiserte folk til å gi den opplæringen?
Sølvi Marie:Eller er det lett å gi assistanseordningen som en respons på at man ønsker å lære det selv? Noen ganger er assistanseordninger selvfølgelig det beste. Hvis blinde skal måtte gjøre alt de C-ene gjør, vil vi knekke nakken bare på vanlig hverdagsliv på grunn av at ting er tidkrevende når døvblinde. Men vi bør få muligheten til å lære oss selv, mestre og leve selvstendig så langt vi vil og som vi klarer. Hvis du sitter der og har nettopp blitt det eller har vært I stand, og kjenner at det er en god del av tingene I hverdagslivet mitt som ikke fungerer slik jeg ønsker at det skulle fungert, ta kontakt med kommunen din.
Sølvi Marie:Be om opplæring I ADL. Be om hjelp til å mestre disse tingene med livet bedre. Det var det jeg hadde tenkt å si I dag om adalen og opplæring. Nå hørte jeg oppe etter klynget I døra og Maggene tilbake fra turen. Da sier jeg takk for nå!
Sølvi Marie:Du har hørt en episode av Pod-serien I blinde, utgitt av KAB-serien er produsert av Magne Bolme og Sølimie I seg. Vignett ved Kurt Ove Meland og lydproduksjon er ved Math Røvik.