Sosialpodden

Cato Brunvand Ellingsen - en vernepleier med mye på hjertet, og ikke redd for å uttrykke det. Vi tar en prat om hvorfor det er så viktig at profesjonsutøvere bruker medier for å bekjempe barrierer i samfunnet.

Med i studio:

Creators and Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[STEINAR]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen til Sosialpodden.

[STEINAR]: En sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

[STEINAR]: Jeg sa 'profesjonsutøvere som rettighetsforkjempere', og du tenkte ...?

[CATO]: Nei, jeg syns det er en fin ting.

[STEINAR]: Så bra.

[STEINAR]: Og da starter vi, da.

[STEINAR]: Da sitter jeg med Cato Brunadal Ellingsen, og vi er på SOR-konferansen.

[STEINAR]: Og da har vi funnet en tittel 'Profesjonsutøvere som rettighetsforkjempere'.

[STEINAR]: Hvorfor skal vi prate om det ...?

[STEINAR]: Jeg kan si hvorfor jeg vil prate om det.

[STEINAR]: Det er fordi du er en av de som prater.

[STEINAR]: Når jeg scroller nedover Facebook på morgenen og hører en sånn dialekt skjærende gjennom Facebook, der du sitter i bilen og er irritert over et eller annet, da du ytrer det?

[CATO]: Jeg ytrer meg noen videosnutter innimellom, og skriver litt.

[CATO]: Av og til lurer jeg på om det er verdt det, eller tullball, eller sånne ting.

[CATO]: Men det slår meg.

[CATO]: Når vi snakker her på SOR-konferansen, syns jeg det er et godt eksempel.

[CATO]: For SOR har alltid klart å kombinere noe faglig tyngde.

[CATO]: De jobber med fag, men samtidig har de en sånn politisk snert.

[CATO]: Og det har de alltid klart på mer eller mindre måter å gjøre det.

[CATO]: Det er imponerende å klare å kombinere begge deler.

[CATO]: Av og til har jeg lurt på om det å ha en stemme i offentligheten gjør at man mister noe faglig tyngde.

[CATO]: Men jeg tror jo at det henger sammen av og til, da.

[STEINAR]: Eller ofte.

[STEINAR]: Men det er litt spennende her, for hva var det du sa?

[STEINAR]: At hvis man er veldig mye der ute, at man mister faglig tyngde?

[CATO]: Hvis man snakker for mye politikk, for eksempel, eller blir ...

[CATO]: Sett på som en aktivist, så kan det være at man tenker at det ... Altså, han på en måte, eller hun snakker høyt om de politiske tingene, men det er jo fag og helsetjenester vi egentlig driver med.

[CATO]: Hvorfor skal man bruke tid på det, da?

[CATO]: Så det har jeg tenkt en del på opp gjennom årene.

[CATO]: Når jeg har skrevet på bloggen min eller på Facebook.

[CATO]: Mister man fagfokuset ved å være politisk engasjert?

[STEINAR]: Ja, nettopp.

[STEINAR]: Jeg husker at det var flere av foredragsholderne som, når de sto foran meg ... Der er professorer og kjente fagfolk ... Som jeg lurte på, hvorfor leser jeg ikke om dere i avisene?

[STEINAR]: Hvorfor skriver dere ikke noe?

[STEINAR]: Hvorfor er det hemmeligheter?

[STEINAR]: Du sier så mye bra som motiverer oss, i gode faglige sammenhenger, men så er det stille der ute.

[CATO]: Det er altfor stille.

[CATO]: Det handler òg om at nå har jeg jobbet for og med og sammen med utviklingshemmede i hele mitt voksne liv.

[CATO]: Jeg kaller jo det av og til for kommunens hemmelige tjenester.

[CATO]: Det koster veldig mye penger.

[CATO]: Men det er nesten ingen som bryr seg.

[CATO]: Der har vi et ansvar for å gjøre noe mer enn det.

[CATO]: Vi skal ikke være de hemmelige tjenestene i kommunene.

[CATO]: Vi skal synliggjøre disse tjenestene.

[CATO]: For det er jo sånn at de fleste andre tjenester ...

[CATO]: De bryr folk seg om, naturligvis.

[CATO]: Alle blir gamle.

[SPEAKER_00]: Nettopp.

[CATO]: Eller alle går på skole, har et forhold til skolen.

[CATO]: Og det er ganske mange andre sånne tjenester i en kommune som får naturlig oppmerksomhet fordi at det er ...

[CATO]: Den såkalte normalbefolkningen det berører.

[CATO]: Det er ikke alle som får en forbigående utviklingshemning?

[CATO]: Nei.

[CATO]: Og man vet knapt hva det er for noe.

[CATO]: Og jeg tenker at de tjenestene, og de folka som mottar tjenester og samhandler innenfor de tjenestene, de fortjener så mye bedre.

[CATO]: Jeg snakket for litt siden sammen med en leder som hadde vært leder knyttet til koronapandemien.

[CATO]: Og hun sa jo at det er ingen som går i fakkeltog for de som bor i bofellesskapet.

[CATO]: Og det er i hvert fall ingen som går i fakkeltog for de som jobber der.

[STEINAR]: For det slår meg litt.

[STEINAR]: Nå kan det tolkes kjapt som profesjonskap, men det er sykepleier vi skal klappe for, sykepleierne som jobber gjennom pandemien.

[STEINAR]: Og så er det noen som prøver å si at vi er en gjeng også, men dere møter jo ikke oss, da.

[CATO]: Jeg tenker jo av og til at det er en fallgruve vi går i at vi på en måte ... Altså, stolthet handler ikke om å rakke ned på noen andre.

[CATO]: Det skal vi passe oss for, da.

[CATO]: Og jeg tenker at det er veldig lett å sammenligne oss med sykepleierne, og sykepleierne får så mye oppmerksomhet og sånn, og det gjør jo de.

[CATO]: Og de er langt flere enn oss, og de jobber òg inn for den såkalte normalbefolkningen.

[STEINAR]: Så de fleste kommer nær en sykepleier eller har en relasjon til en sykepleier?

[CATO]: Ja.

[CATO]: Så bare det å informere om hva en vernepleier driver på med, eller hva som er sårbarhetsfaktorene for en person med utviklingshemming, er jo folkeopplysning, men det er jo så mye mer enn det òg.

[CATO]: Så når vi skal være aktive på dette feltet, handler det om flere momenter.

[CATO]: Både at vi skal informere om hva vi driver med, på et vis, fordi det er veldig få som vet hva det er for noe.

[CATO]: Og vi må informere om utfordringene på feltet, fordi man tenker ikke over de utfordringene til vanlig.

[CATO]: Og så tror jo jeg at vi vet jo ... Vi kan de gode løsningene òg.

[CATO]: Jeg er litt opptatt av at vi ... Det er vernepleieren der ute i tjenesten til utviklingshemmede som ofte har bedre løsninger enn politikerne eller administratorene i kommunene.

[STEINAR]: Nettopp.

[STEINAR]: Og da handler det om at disse vernepleierne på en eller annen måte må kunne påvirke.

[CATO]: Jeg tror jo vi tenker fort ... Jeg pleier ofte å si at vi kan jobbe med utfordringer på flere nivåer, da.

[CATO]: Og jeg tror jo at vernepleiere jobber litt for ofte bare på individnivået.

[CATO]: Så at vi er gode på å ha fokus på at folk skal få opplæring, eller folk skal bli flinkere til noe, eller ... Ja.

[CATO]: La være å slå seg sjøl eller den type ting.

[CATO]: Helt individ.

[CATO]: Vi er jo ganske gode på miljøtilrettelegging.

[CATO]: Det nærmeste miljøet til folk.

[CATO]: Hvordan tilrettelegger vi det miljøet på en sånn måte at folk får et godt liv?

[CATO]: Men vi er ikke så gode på det neste nivået, det der samfunnsnivået.

[CATO]: Og jeg tenker at det ... Vi trenger ikke drive med partipolitikk.

[CATO]: Men det å påvirke politisk ... Altså, jeg spøker av og til med at vi må jo liksom ...

[CATO]: Tilbake til 70- og 80-tallet der man var opptatt av å rive ned gjerdene og bygge ned barrierene og sånn.

[STEINAR]: Ja.

[STEINAR]: For der ser jeg for meg en eller annen sosialarbeider, social worker, en eller annen med palestinaskjerf, eventuelt noen flagrende lilla skjerf, som står på barrikadene eller noe sånt, som er der ute.

[STEINAR]: Har de bare forsvunnet fra utdanningene våre?

[CATO]: Jeg tror i hvert fall at det var flere av dem før.

[CATO]: Men det var kanskje sånn generelt i samfunnet òg.

[CATO]: Jeg skal ikke si at studenter ikke er engasjerte, for det er de, og det er misforstått å tro at studenter ikke er engasjerte.

[CATO]: Men ofte på enkeltsaker.

[CATO]: Eller ... Men det var jo kanskje litt annerledes før der folk var mye mer ... Nå høres jeg veldig gammel ut.

[CATO]: Forferdelig.

[STEINAR]: I gamle dager.

[STEINAR]: Men det kan vi jo se i ungdomsuttrykk, eller uttrykk for hvordan man uttrykker seg som ungdommer gjør.

[STEINAR]: Jeg savner jo ... Apropos, vi er i Bergen.

[STEINAR]: Det er jo en stein her ute nede på ... Du vet kanskje hva den heter?

[STEINAR]: Den blå steinen?

[STEINAR]: Jeg var her for ti år siden, og da syntes jeg det var så fascinerende med den steinen.

[STEINAR]: For der var det mange ungdommer som hadde et helt spesielt uttrykk, identitetsuttrykk.

[STEINAR]: Emor.

[STEINAR]: Ja.

[STEINAR]: Og så kom jeg ned dit nå i går, og det var ingen der.

[STEINAR]: Det satt en gammel dame der.

[STEINAR]: Det kan hende det var litt tilfeldig.

[STEINAR]: Men alle de andre forskjellige uttrykkene ... Vi kan nok finne noe belegg på at det har endra seg.

[STEINAR]: Ungdommer generelt ser mye likere ut, er mye likere.

[STEINAR]: Og da blir jeg også redd tenkende om det også er sånn overfor profesjonsutøvere.

[STEINAR]: At vi er redd for å gå ut ifra en stor norm om at sånn skal vi være.

[STEINAR]: Vi skal være ikke så out there.

[STEINAR]: Vi skal forholde oss til hvordan man er den beste vernepleieren.

[STEINAR]: Hvordan skal en vernepleier være?

[STEINAR]: Hvordan skal en barnevernspedagog være?

[CATO]: For meg som vernepleier, og egentlig ganske opptatt av at vi er en helseprofesjon, så kan det være at vi har mistet litt på veien ved å ha fokus på at vi er en helseprofesjon.

[CATO]: For det sosialfaglige ... Det aktivistiske ved det sosialfaglige finner du kanskje ikke på samme måten i helsefaget.

[CATO]: Som kanskje ofte er mye mer prosedyreorientert.

[CATO]: Og fokus på individet.

[CATO]: Jeg tror jo aldri før at vi har hatt så mye undervisning eller fokus på f.eks.

[CATO]: funksjonsevnekonvensjonen og gapmodellen og en ny måte å tenke funksjonshemming på.

[CATO]: Å gå fra det individuelle og det som er feil med individet, til å se at det er ...

[CATO]: Barrierene i samfunnet som skaper funksjonshemmingen.

[CATO]: Det er jo en god del av det i utdanningen.

[CATO]: Jeg tror mange vernepleiere er bevisst på gap-modellen og forståelsen av funksjonshemming.

[STEINAR]: Jeg ble tenkende tilbake til et foredrag jeg selv fikk.

[STEINAR]: Der var det samfunnsmessige rammebetingelser, var emne.

[STEINAR]: Og vi fikk vite masse om hvorfor det var viktig å vite hvordan samfunnet fungerte.

[STEINAR]: Og da var det rettighet og alt mulig.

[STEINAR]: Når jeg jobber i den boligen, kan jeg ikke komme med disse argumentene.

[STEINAR]: De kommer til å si at rammene er satt, sånn er det, og du må jobbe med individet.

[STEINAR]: Tanken var at du trenger ikke å kunne så mye om det, for du skal uansett lære noen prosedyrer, eller du skal tilrettelegge for denne personen.

[STEINAR]: Så de bommer på hvilket nivå man kan skje på.

[CATO]: Det er viktig å huske på at det ikke er noen motsetning mellom de to tingene.

[CATO]: Dette henger sammen.

[CATO]: Og skal vi gi gode tjenester, så tenker jeg at vi må tenke på alle disse nivåene.

[CATO]: Og jeg tenker nå i morgen ... Det er kanskje feil å si en podkast som musikk kommer ut for, men etter at vi har tatt opp denne, da.

[CATO]: Jeg skal holde foredrag om en veilede fra Helsedirektoratet.

[CATO]: Som handler om gode tjenester for utviklingshemmede.

[CATO]: Den kan lett tenkes at er en prosedyre.

[CATO]: Firkantet.

[CATO]: At sånn ser de gode tjenestene ut.

[CATO]: Men den tar utgangspunkt i CRPD.

[CATO]: Tar utgangspunkt i funksjonshemningskonvensjonen.

[CATO]: Og faktisk utfordrer oss litt på det individuelle nivået.

[CATO]: Når Helsestruktoratet kommer ut av den endelige, så kommer det til å være fokus på rammebetingelser.

[CATO]: Og utfordre litt det.

[CATO]: Selv om man aldri kan si at ...

[CATO]: kommunene skal bruke så mye penger, er jeg tydelig på at rammebetingelsene til tjenestene er en viktig faktor for at tjenestene skal være gode.

[CATO]: Jeg skal bruke et eksempel i morgen på dette med ferie.

[CATO]: Der er det mange saker der utviklingshemmede ikke får dratt på ferie utenfor sin egen kommune.

[CATO]: Det er klart at helsefokuset gjør jo at ...

[CATO]: Man sier kanskje at kommunen ikke har ansvar for å gi helse- og omsorgstjenester utenfor egen kommune.

[CATO]: Dermed kan de ikke reise utover grensen.

[CATO]: Mens den veilederen er tydelig på at kommunene skal legge til rette for et inkluderende aktivt liv og aktiv omsorg og den type ting.

[CATO]: Og at man må gå i dialog med fagforeninger og finne andre turnussløsninger for at man skal kunne dra på ferie.

[CATO]: Det er et godt eksempel på at disse tingene henger sammen.

[CATO]: At det å f.eks.

[CATO]: sørge for gode rammebetingelser for ansatte, sånn at man kan dra på tur i tre dager eller en uke, eller hvor tid det skal være.

[CATO]: Og før gamle dager gjorde man det.

[CATO]: Men jeg vil ikke tilbake til gamle dager, for da var det kanskje bare på dugnad, eller vi bare brettet opp armene, så gjorde vi det.

[CATO]: Det er ikke nødvendigvis der vi skal tilbake til, da.

[STEINAR]: Du lagde en video til vernepleierstudentene våre i sommer.

[STEINAR]: Der sa du en setning som sa at det viktigste ... ... grunnen til at du er der, er for noen andre.

[STEINAR]: Nå prøver jeg å reformulere, kanskje du kan si det bedre selv?

[CATO]: Jeg husker ikke helt setningen, men det er jo åpenbart sånn at vi må ta ...

[CATO]: Utgangspunkt i de vi ... Jeg liker ikke å si gi tjenester i SIA altfor ofte, men de vi skal samarbeide med for at de skal ha et bedre liv, da.

[CATO]: Og jeg tenker at det vil jo alltid være grunnlaget for det vi gjør.

[CATO]: Og det er liksom ...

[CATO]: Funksjonshemningskommisjonen gir føringer for å skifte perspektiv.

[CATO]: Altfor ofte har helse- og omsorgstjenestene hatt vårt eget perspektiv.

[CATO]: Det er ikke noe vondt i den tankegangen.

[CATO]: Vi tenker omsorg, vi skal passe på deg, sånn at du får ...

[CATO]: Men det blir jo helt feil, for vi skal ikke passe på deg.

[CATO]: Vi skal ikke bestemme hva vi mener er best for deg.

[CATO]: Vi må prøve å finne ut av hva du sjøl mener er best.

[CATO]: Derfor må vi ta personens eget perspektiv og ikke vårt perspektiv.

[STEINAR]: Kan det hende at vernepleierne er gode til det også, som gjør at de setter seg selv i skyggen?

[STEINAR]: Det er ikke de som skal stå på podiet, de skal fremheve noen andre.

[STEINAR]: Men av og til kan det hende at vi likevel trenger å stå litt på podiet for å kunne representere en gruppe.

[STEINAR]: Det beste er om gruppa selv kanskje kan presentere seg selv.

[STEINAR]: Men at vi ikke klarer det siste, og vi tør ikke å stå på podiet selv, og så blir vi helt sittende bak og tvinne litt tommeltotter.

[CATO]: Jeg er ganske sikker på at det var en masteroppgave som jeg leste en gang, som tok opp dette med at en av grunnene til at situasjonen for utviklingshemmede er så dårlig, er at det er en svak talsgruppe for dem.

[CATO]: Altså hadde vernepleierne vært sterkere talspersoner for utviklingshemmede, så hadde kanskje situasjonen òg vært enda bedre.

[CATO]: Vi ser på forskning og tilsyn at situasjonen for utviklingshemmede ikke er god nok.

[CATO]: Da kan vi godt si at vernepleieren ikke er god nok.

[CATO]: Det handler ikke om den enkelte vernepleier, men jeg tror at vi har vært for svake som talspersoner.

[CATO]: Og det er jo litt sånn, vi gjør jobben vår, og den gjør vi steinbra ofte.

[CATO]: Og tøffe tak.

[CATO]: Og så punktum.

[CATO]: Ja.

[STEINAR]: Vi går inn i den hemmelige tjenesten i kommunen.

[CATO]: Ja, og jeg tenker at der må vi bruke stemmen vår.

[CATO]: Vi kan ikke holde kjeft om det, rett og slett.

[CATO]: Jeg syns det er skremmende nå at det er fire-fem år siden det kom en stortingsmelding som sa at rettighetene ble brutt gang på gang på gang, og ingenting skjer.

[CATO]: Vernepleiere jobber på mange forskjellige områder, men dette er uansett kjerneområdet til vernepleierne.

[CATO]: Og jeg har lyst til å utfordre oss sjøl på at vi skal være tøffere stemmer i offentligheten.

[CATO]: Og det handler om å bygge ned funksjonshemmede barrierer.

[STEINAR]: Er løsninga at man ikke skal skrive en ny forskningsartikkel, men tør å gå ut i lokale medier, bruke sosiale medier?

[CATO]: Kanskje begge deler.

[CATO]: Har man skrevet en forskningsartikkel, skal man ikke være fornøyd med det.

[CATO]: Da må man stille spørsmål om hvordan man skal nå ut med den artikkelen.

[CATO]: Skriver man en forskningsartikkel, kan det være tre stykker som leser den.

[CATO]: Litt stygt sagt, selvfølgelig, men jeg tenker at ...

[CATO]: For å få det ut, så må vi skrive den kronikken, eller ringe til NRK og snakke med dem og si at ... 'Hør her, her har vi en historie å fortelle'.

[STEINAR]: Da må man kanskje tørre å være i offentlighetens lys også?

[STEINAR]: Det kan hende det er litt trygt å skrive en artikkel.

[STEINAR]: Den er der ute, den har blitt godkjent, fagfelle vurdert ... Jeg får tellekantsystemet mitt.

[STEINAR]: Kan gå den videre til neste.

[CATO]: Ja, det er sikkert veldig trygt, men ... Kommentarfeltet på Facebook er ikke like trygt.

[CATO]: Nei, sant.

[CATO]: Men det er ganske trygt der òg, egentlig.

[CATO]: Det er ikke noe veldig skummelt.

[CATO]: Vi snakker jo egentlig ikke om veldig kontroversielle ting.

[CATO]: Så det at det ikke ... Jeg kan ikke huske at ... Jeg har skrevet blogg i alle år.

[CATO]: Og jeg tror jeg har én gang, to ganger valgt å slette kommentarer.

[CATO]: Den ene gangen var sånn som jeg sendte politiet, men ... Det var ikke veldig skummelt.

[CATO]: Så det er nesten sånn at det hadde vært fint hvis det kom noen stygge kommentarer på Facebook, for da skapte det engasjement i hvert fall.

[CATO]: Nå er det mest likegyldighet.

[STEINAR]: Jeg har tenkt flere ganger på det selv også.

[STEINAR]: Jeg liker å være på sosiale medier.

[STEINAR]: Det er jo synlig, det òg.

[STEINAR]: Men så har jeg tenkt litt også, da.

[STEINAR]: Men jeg er jo bare synlig rundt det som er hyggelig og positivt og åpenbart.

[STEINAR]: Hadde jeg tort, hvis jeg hadde litt mer kontroversielle syn, å argumentere det med det på sosiale medier?

[CATO]: Men én ting er det trygge og det positive, og det tar jeg meg sjøl i at jeg litt for ofte kanskje er kritisk og negativ.

[CATO]: Jeg tenker òg at vi har en rolle i å heie frem det som er bra.

[CATO]: Det skjer så utrolig mye bra der ute i tjenestene.

[CATO]: Forskning og tilsyn ... Det går an å si begge deler.

[CATO]: De viser at ting er skikkelig dårlig, men erfaringene òg viser at det skjer masse bra der ute, og det må vi vise frem.

[CATO]: Når er det ...?

[CATO]: Jeg har jobbet med formidling av fagstoff i mange år, og det skal mye til for at folk tør å vise frem det så bra, til og med.

[CATO]: Se her, vi fikk dette til.

[CATO]: Vi satte i gang et tannhelseprosjekt, og det funket superbra.

[CATO]: Hvorfor skal vi ikke skrive en kronikk i lokalavisen om det?

[CATO]: Her har vi redusert utfordrende atferd, og folk har fått et mye bedre liv fordi vi satte i gang et kompetanseprosjekt.

[CATO]: Selvfølgelig må vi skrive om det i lokalavisen eller på NRK.

[CATO]: Det er ikke sikkert de er like interessert i det.

[CATO]: Nei, det er en annen ting.

[STEINAR]: Du må få med noen andre på det.

[STEINAR]: Forskere og sånne ting er de verste objektene.

[STEINAR]: De har jo så mange forbehold.

[STEINAR]: De tør jo aldri å si noe.

[STEINAR]: De tør aldri å mene noe.

[STEINAR]: Kan vi sitere deg på det?

[STEINAR]: Nei.

[STEINAR]: Da må du også ta med forbehold om at kanskje muligens også videre.

[CATO]: Ja, det er jo ... Jeg kjenner meg litt igjen på det på én måte.

[CATO]: Fordi at det er skummelt å liksom bare blåse ut noe, på en måte.

[CATO]: Men man må jo ikke bare bruke media.

[CATO]: Jeg tenker òg at det går an å ta kontakt med politikere i kommunen, f.eks.

[CATO]: Og om positive ting.

[CATO]: Jeg er helt sikker på at politikerne hadde vært superglade.

[CATO]: Spesielt de som styrer.

[CATO]: Ordføreren blir superglad hvis du ringer ham og sier 'vet du hva'?

[CATO]: Se hva vi får til med Idil og Ola her, altså.

[CATO]: Dette må du vise frem.

[CATO]: Kommunen gjør supermye bra, liksom.

[CATO]: Så det er òg en oppfordring til å bruke stemmen sin til begge deler.

[CATO]: Det er kanskje da du blir hørt mest, hvis du ikke bare er den som klager og syter, men faktisk viser frem det som er bra, og hva som kan gi gode løsninger.

[CATO]: Og det vet jo vi ofte.

[STEINAR]: Det vet vi egentlig ofte.

[STEINAR]: Super-Cato.

[STEINAR]: Tusen takk for at du var med i denne episoden.

[CATO]: Veldig hyggelig.

[CATO]: Takk.