PRIDE-markering i barnehagen

PRIDE-markeringer i barnehagen har de siste årene vekket sterke reaksjoner og skapt krevende debatter. Samtidig er barnehagens verdigrunnlag tydelig forankret i rammeplanen: å fremme mangfold, respekt og likeverd. I denne podcastepisoden tar vi utgangspunkt i en bacheloroppgave som undersøker hvordan barnehager kan markere PRIDE på en måte som støtter barns identitetsutvikling – uten å overse foreldres rett til religionsfrihet. 
Medvirkende: Alicja Sadownik ,førsteamanuensis i pedagogikk, Eydis Sævarsdottir, barnehagelærer og Tor Ragnar Hjelmtveit høyskolelektor i norsk ved HVL.

What is BluPodden?

Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet

BluPodden – Episode om PRIDE i barnehagen
Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet

Deltakere:

Alicja Sadownik, førsteamanuensis i pedagogikk ved HVL
Eydis Sævardottir, barnehagelærer
Tor Ragnar Hjelmtveit, høgskolelektor i norsk, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet HVL, og skeiv
Introduksjon:
Episoden tar for seg PRIDE-markering i barnehagen. Hva betyr det, hvordan kan det gjennomføres, og hvordan henger det sammen med barnehagens samfunnsmandat om å fremme danning, fellesskap og respekt for mangfold?

Historisk og begrepsmessig kontekst:

PRIDE betyr «stolthet» og forbindes i dag ofte med kjærlighet, mangfold og inkludering.
Tor Ragnar Hjelmtveit peker på at forståelsen av PRIDE varierer, og at definisjonsmakten i samfunnet er ujevnt fordelt.
PRIDE startet som en protestbevegelse med røtter i Stonewall-opprøret i New York i 1969, og første markering i Norge skjedde i Oslo i 1974.
PRIDE har utviklet seg fra kamp til feiring, men møter fortsatt motstand – særlig i skolen og barnehagen.
Perspektiver på hva PRIDE betyr:

Eydis beskriver PRIDE som en feiring av kjærlighet, vennskap og likeverd.
Tor Ragnar understreker det grunnleggende i retten til å elske den man vil.
Alicja trekker fram kjønnsmangfold og «gender performance», og hvordan regnbueflagget utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer.
PRIDE i barnehagen – praktisk erfaring og utfordringer:

Eydis forteller om feiring i egen barnehage: tog med andre barnehager, regnbueflagg, glitter og dans.
Enkelte foreldre reserverer barna sine mot deltakelse – enten ved å holde dem hjemme, eller ved å be om fritak. Dette skaper følelser av utenforskap hos barna.
Informasjon fra barnehagen er ofte mangelfull, noe som kan bidra til skepsis.
Foreldre- og forskningsperspektiver:

Eydis og medstudenter har skrevet en bacheloroppgave om PRIDE i barnehagen og foreldres religionsfrihet.
Intervjuede foreldre med skepsis uttrykker frykt for kjønnsforvirring, politisk agenda og seksualisering.
Skeive foreldre ønsker markering, men viser også forståelse for kontroversen og er ofte tilbakeholdne med egen synlighet.
En barnehageansatt de intervjuet la vekt på god informasjon til foreldre og helhetlig arbeid med mangfold gjennom hele året, ikke bare i juni.
Danning og barns møte med mangfold:

Alicja forklarer danning som å bli til i møte med ulike verdier og livssyn.
Noen konservative miljøer har utfordringer med danningsbegrepet fordi det åpner for at barn kan bli noe annet enn det foreldrene ønsker.
Hun trekker fram en historie om en feministisk mor med en «prinsessejente» som et eksempel på å støtte barnets egen vei til identitet.
Didaktiske forslag:

Viktig å skille mellom verdier (som mangfold og likeverd) og politiske enkeltsaker.
PRIDE-markeringer kan gjennomføres på en inkluderende og barnesentrert måte:
Bruke bamsefigurer som formidlere
Utforskende samtaler
Bruke bilder, bøker og historier
Unngå at barn fra regnbuefamilier blir representanter for PRIDE
Avsluttende refleksjoner:

PRIDE er en anledning til å synliggjøre mangfold og bygge inkluderende fellesskap.
Det handler ikke om å gjøre barn til noe de ikke er, men å åpne for at alle kan være seg selv.
Det krever respekt for ulike hjemverdier, men også et ansvar for å unngå diskriminering.
Som med svømmeopplæring: vi skjermer ikke barna fra havet, men lærer dem å svømme. Slik bør vi også møte mangfold. Teksten er bearbeidet med KI