Abonner
Del
Del
Bygg inn
Hva skjer med luftambulansen hvis Norge havner i krig? I denne episoden av Akuttjournalen snakker Sollid&Rehn om beredskap i møte med et endret sikkerhetspolitisk landskap. De diskuterer totalforsvar, koordinering mellom sivile og militære helsetjenester, manglende planverk, personellmobilisering og hvilke erfaringer vi kan ta med oss fra store hendelser i nyere tid. Luftambulansen er en nøkkelressurs i krise – men er vi forberedt på å bruke den når det virkelig gjelder?
Skapere og gjester
Hva er Akuttjournalen?
En fagpodkast for hele den profesjonelle redningskjeden hvor fagfolk snakker til fagfolk med ett felles mål: Sammen skal vi bli enda bedre, og redde enda flere liv. Økt kunnskap og riktig kompetanse er viktig i alle ledd når akutt skade og sykdom oppstår. I tett samarbeid med hele den profesjonelle redningstjenesten har Stiftelsen Norsk Luftambulanse i over 45 år fremmet avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten.
Stephen: Det er en ting jeg lurer på. Hva skjer hvis det blir krig i Norge?
Marius: Tenker du på luftambulansen?
Stephen: Ja, luftambulansen.
Marius: Det vet vi faktisk ikke. Jeg har ikke sett noe planverk på det.
Stephen: Ikke jeg heller. Og jeg leder et av selskapene som opererer i tjenesten. Luftambulansen er jo en sentral del av beredskapen i Norge – både i fredstid og i kriser. Da skulle man jo tenke at det også gjelder i krigstid.
Marius: Hvis vi tar et steg tilbake: Hva skjer med luftambulansen i en krigssituasjon? Vi har ikke planverk som vi kjenner til. Se på Ukraina – de hadde luftambulansetjeneste før invasjonen. Nå er det ekstremt risikofylt å fly i konfliktsonen, så tjenesten fungerer ikke slik den var tenkt.
Stephen: Og i dag er jo krig og trusselbilde mer hybrid. Kanskje vet vi ikke engang når krigen starter. Men prinsippet om å opprettholde daglige samfunnsfunksjoner i krise tilsier at luftambulansen fortsatt vil være sentral.
Marius: Vi har sett i store hendelser som Gjerdrum-skredet, 22. juli og ekstremværet Hans at luftambulansen spiller en interregional rolle. Ressurskoordineringen er avgjørende. Vi fikk AMK-LA etter 22. juli nettopp fordi koordineringen manglet.
Stephen: I en krigssituasjon må vi kunne sette inn mange ressurser raskt, flytte pasienter mellom sykehus, frigjøre kapasitet, og så trekke ressursene tilbake når behovet avtar. Samhandlingen mellom redningshelikoptre og det sivile systemet er viktig.
Marius: Og da trenger vi planverk. Og øving. Det virker ikke som det er på plass i dag.
Stephen: Totalforsvaret innebærer at sivile og militære ressurser skal fungere sammen. Jeg tror ikke alle i helsetjenesten er klar over at de inngår i den militære evakueringskjeden i krig.
Marius: Vi mangler også oversikt over personell. Hvem er mob-disponert? Hvem blir kalt inn? Hvor mye helsepersonell forsvinner til frivillige organisasjoner? Vi vet ikke hvor stor arbeidsstyrke vi faktisk vil ha.
Stephen: Og så er det spørsmål om eierskap. Bør beredskapskritiske tjenester eies av utenlandske aktører?
Marius: Vi har eksempler fra Polen, hvor de har tydelig planverk. De spurte oss om vi hadde det samme – og svaret var nei. Det er bekymringsfullt.
Stephen: Vi har vinduet nå til å rydde opp, avklare ansvarsfordeling og trene. Luftambulansen vil uansett spille en nøkkelrolle – i fred, krise og krig.
Marius: Enig. Takk for praten.