Glädje i barns litteracitetspraktiker

Hur kan glädje förstås i små barns litteracitetspraktiker, och hur uppstår glädje i möten mellan barn, vuxna och texter i den sociomateriella miljön?  Postdoktoral forskare Alexandra Nordström (Helsingfors universitet) och postdoktoral forskare Sofia Jusslin (Åbo Akademi) diskuterar dessa frågor utifrån Nordströms (2023) doktorsavhandling ”Joy in young children's literacy practices in early childhood education”.  

What is BluPodden?

Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet

I denne samtalen på Bluepodden tar programleder Sofia Juslin opp temaet glede i lek og tidlig litteracitet. Hun har med seg gjesten Alexandra Nordström, en postdoktoralforsker ved Helsingfors universitet i Finland. De samarbeider innenfor nettverket Nordic Early Literacy Education og diskuterer Alexandras nylig disputerte avhandling "Joy in young children's literacy practices in early childhood education."

Alexandra forklarer at hennes interesse for temaet glede og litteracitet ble vekket gjennom et forskningsprosjekt om læring av multidimensjonal litteracitet. Hun har utforsket situasjoner der glede oppstår eller manifesteres innen småbarnspedagogikken og har spesielt fulgt barns arbeid med litteracitet.

I praksis har Alexandra observert barn som skaper egne multimodale bøker, hvor de er forfattere og illustratører til sine egne fysiske bøker. Disse bøkene inkluderer ulike modaliteter som lyd, skriving, tegning, og kroppslige uttrykk for å skape hovedpersoner, symboler, emojis, tidningsordklipp, og mer.

Avhandlingen tar i bruk posthumanisme som et teoretisk og metodologisk rammeverk. Alexandra forklarer at hun ønsket å utfordre seg selv til å oppleve mer, og posthumanismen ga henne muligheten til å decentralisere det menneskelige og inkludere det materielle, miljøet, og relasjonene i forskningen.

Det mest interessante for Alexandra er oppdagelsen av hvor sterk og subtil glede kan være i små glimt i barns daglige litteracitetspraksis. Hun bruker metaforen om glede som klippighet som smitter fra aktør til aktør, enten det er barn, voksne, bøker, eller andre elementer i situasjonen.

Diskusjonen utvider seg til å utforske postperspektivet, som fungerer som et paraplybegrep som fanger opp forskjellige teorier som decentraliserer mennesket. Alexandra ser på aktører som inkluderer mennesker, bøker, materialer, og til og med forskeren selv.

Når det gjelder betydningen av glede i pedagogiske praksiser, mener Alexandra at mens lærere ofte verdsetter glede i hverdagen, kan andre påvirkninger føre til at man ikke er tilstrekkelig oppmerksom på mulighetene for å fremme glede.

Avslutningsvis håper Alexandra at hennes forskning vil oppmuntre lærere til å reflektere over hvordan de kan integrere gleden bedre i sin praksis og gi tid og rom for små, uventede gleder å komme til overflaten. Hun oppfordrer til forskjellige uttrykksformer og prosjekter som gir barna muligheter til å være aktive deltakere.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av BluPoddens redaktør før publisering.