BluPodden

I denne episoden av BluPodden fortsetter samtalen med professor Göran Söderlund, denne gangen med fokus på hukommelse og minnesystemer i hjernen. Söderlund forklarer hvordan hjernen ikke er en “lagringsplass” med skuffer, men et komplekst nettverk hvor minner lagres spredt, og hvor hver gang vi henter frem et minne, så bearbeider vi det – og endrer det. Hukommelsen er med andre ord dynamisk. Medvirkende: Professor i spesialpedagogikk Göran Söderlund i samtale med Eivind Rogne, lektor i pedagogikk – begge ved Høgskulen på Vestlandet.

What is BluPodden?

Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet

Ordliste med fagbegreper

Langtidsminne: Minner som lagres over tid – f.eks. fakta, erfaringer, ferdigheter.
Arbeidsminne : Midlertidig minne hvor vi bearbeider informasjon aktivt – “tankens
notatblokk”.
Episodisk minne: Minner om hendelser vi har opplevd, knyttet til tid og sted.
Semantisk minne: Fakta og kunnskap vi har lært, men som ikke er knyttet til en bestemt
opplevelse.
Prosedyreminne: Automatiserte ferdigheter som sykling eller å skrive – "muskelminne".
Perseptuelt representasjonssystem: Ubevisste mentale bilder og forventninger om verden
rundt oss.
Konsolidering: Prosessen hvor minner blir styrket og flyttet til langtidsminnet, særlig
under søvn.
Retrieval (gjenhenting): Evnen til å hente frem lagrede minner. Forbedres ved bevisst
innsats.
Falske minner: Når man husker ting feil – ofte påvirket av kontekst eller ledende
spørsmål.
System 1 og 2 Rask, automatisk tenkning (system 1) og langsom, bevisst tenkning (system 2).
Hippocampus: Hjernestruktur som er sentral i å lagre og flytte minner.
Donald Hebb's regel: "If they fire together, they wire together" – nevroner som aktiveres
samtidig, knyttes sammen.

I denne episoden av BluPodden fortsetter samtalen med professor Göran Söderlund, denne gangen med fokus på hukommelse og minnesystemer i hjernen. Samtalen ledes av Eivind Rogne, lektor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.

Göran forklarer hvordan hjernen ikke er en “lagringsplass” med skuffer, men et komplekst nettverk hvor minner lagres spredt, og hvor hver gang vi henter frem et minne, så bearbeider vi det – og endrer det. Hukommelsen er med andre ord dynamisk.

Vi får innsikt i de fire systemene for langtidsminne:

Episodisk (personlige hendelser),
Semantisk (fakta og kunnskap),
Prosedyreminne (ferdigheter),
Perseptuelt system (ubevisste forestillinger).
Disse systemene fungerer både sammen og uavhengig. I tillegg går han grundig inn på arbeidsminnet, som er begrenset – vi kan bare holde 2–3 ting i hodet samtidig. Dette gjør det avgjørende at pedagoger gir få og tydelige instruksjoner om gangen, særlig for barn eller elever med oppmerksomhetsvansker.

Et sentralt poeng i episoden er hvordan repetisjon og søvn styrker hukommelsen. Når vi sover, konsolideres minner i hippocampus og integreres i hjernens nettverk. Uten søvn blir dette vanskelig, og da svekkes læring.

Göran forklarer også hvordan gjenhenting med anstrengelse – altså å aktivt forsøke å huske noe – styrker minnene mer enn diskusjon eller gjenkjenning. Dette kan bety at vi bør legge mer vekt på quiz, egenrefleksjon og produksjon fremfor ren samtale i undervisning.

Til slutt advarer han mot å stole blindt på minnet: Det er lett å plante falske minner, og hvert minne farges av konteksten det hentes frem i. Et hyggelig minne blir gjerne enda hyggeligere over tid.

Episoden avsluttes med påminnelsen:
Vi glemmer mindre enn vi tror – vi må bare lære teknikker for å hente frem minnene. Repetisjon, søvn og aktiv gjenhenting er nøklene.