Abonner
Del
Del
Bygg inn
Simen spør folk om det han er nysgjerrig på.
Simen: (00:26.446)
Den er så kul, den sangen der! Herregud. Nei, jeg glemmer meg fort. Heisann. Simen heter jeg og i denne podkasten gjør jeg det jeg liker aller best, nemlig det å stille spørsmål. Denne episoden blir nok litt annerledes, både fordi stemmen min høres nok litt forkjøla ut på introen, men også fordi i dag skal det handle om musikk. Samplebasert hiphop for å være helt presis.
Dette er episode 12 i sesong 1 av Simen Spør, og i denne episoden snakker jeg med Ole Birger Neergård, også kjent som Ol' Burger Beats, som må være blant de beste artistnavnene jeg har hørt på lenge. Vi snakker om forskjellen mellom å lage og presentere musikk, hva han liker så godt med å være designer om dagen og musikkprodusent om kvelden, og så mye, mye mer.
Det blir kanskje feil å si det, men det er sjelden jeg har kost meg mer med et intervju enn i det øyeblikket der. Jeg satt med et glas vin i handa i den lune stua som er varma opp med peisen borte i hjørnet der. Og hjemmestudioet til Ole Birger er rett til siden, hvor han har lagd så mye av musikken som jeg har hørt på de siste årene. Og...
Jeg håper du koser deg omtrent like mye som jeg gjorde, men det blir vanskelig. Med det sagt, så snur vi i gang i prosoden med Ole Birger Neergård.
Simen: (02:03.854)
For folk som ikke kjenner deg, så er du fra en liten by i Sunnmøre som heter Vatne med 2.500 innbyggere eller noe. Og så jobber du jo som UX designer i NRK Radio. Men du er jo også en overraskende anerkjent hiphop-produsent i det globale hiphopmiljøet. Og det fascinerer meg, den komboen der. Så vi skal komme litt inn på den. Og jeg vurderte egentlig å ta med en liten 10 av 10-vurdering som jeg så du fått på finn.no fra DJ Andy i 2016. Men jeg syntes det var litt urelevant, så jeg tok og sparte den til senere. For du har fått noen bra reviews der, og jeg kan sette pris på det. 38 stykker om jeg husker rett. Jeg sa jeg hadde gjort litt research.
Ole-Birger:
Ja, det er veldig grundig du.
Simen:
Men der jeg egentlig tenkte vi kunne starte, er egentlig å bare med den knitterende lydden.
av stiften som treffer plate. Hva betyr den lydden for deg?
Ole-Birger:
Oi, det er rett i et dypt spørsmål. For meg blir det kanskje symbolet på ...
Jeg har ikke lenkten tilbake til analog lydformat. Jeg veldig glad i analog lyd. Om du så en vinylplate, eller kassett, eller bare å sitte og lytte til en live-konsert. Så prøver jeg å ta med mest mulig av den følelsen av luft, tekstur og levd liv i musikken min.
Simen:
Det gjør du jo, virkelig. Det er fascinerende å høre hvordan.. Det var noen artikler jeg hadde lest eller noe hvor de sa at musikken din er litt som en motvekt til fast food musikk. Og det var egentlig ganske presist på en måte. Men jeg vet ikke, hvordan treffer det deg egentlig å være motvekt til fast food musikk?
Ole-Birger:
Ja, jo, jeg er takknemlig for den beskrivelsen. Men samtidig ser jeg ikke den mest avanserte musikken jeg lager heller. Jeg hører på veldig mye jazzmusikk selv, og så tenker jeg at det jeg er ganske enkelt i forholdet. Og mer fast food enn det igjen.
Ole-Birger: (04:22.926)
Men jeg håper det kan være en motvekt til mye av den mer hektiske musikken som du hører på radio og på spillerliste. At det får deg til å puste litt, kanskje. Jeg trekker med meg mange elementer fra jazz og soul inni min musikk. Som er musikk som du kanskje ikke hører så mye på i hverdagen eller ellers. Så jeg tror at jeg introducerer en litt mer avansert musikk og avanserte akkorder.
Lytter av en sjanger som også er kjent for å være litt enkel.
Simen:
Ja, men definitivt. For hiphop kan jo på mange måter ses på som litt enkelt. Det er bare skryting av hvor mye penger du har og hva en som har tilfelle. Som egentlig er en sånn sjanger som jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt. Men når du trekker det ned til... Det sample-baserte. Så er det jo veldig fint. så fint. Men det også... Du kan komme inn på veldig sånn indrikater, sånn... fortellinger og sånt. Som vi har fått litt inn på før her. Og den veien, å ta. Å trekke hiphopen i. Er jo utrolig spennende. Men bare, kan du... Jeg skal komme inn på samarbeid og sånn, men jeg er bare litt litt på...
Du har nevnt mange inspirasjonskilder på ulike podkasterne før. Og da har du jo nevnt Jay Dilla og Madlib og sånn. Kan du bare fortelle litt om hva som er fellesnevnerne mellom musikken de lagde, og det du prøver å streve mot?
Ole-Birger:
Det er mange av det samme verktøyene som blir brukt. Det at den kreative prosessen starter i en platibutikk, der du går og grever et eller annet LP-plate og sånt. Og leite etter og finne byggeklosser som du kan bruke din egen musikk. Så det er på en måte felles mellom idolene mine og meg. Men så er begge de to kjent for en sånn råheit i musikken. Der de er kjempeteknisk dyktig, så velger de likevel å gjøre ting ganske sånn røft og uberbeida.
Ole-Birger: (06:45.646)
Det å spille ting rett inn på kasettet, og gi ut, det er en hedersbetegnelse. Så jeg prøver å ta med litt av den råheten i min musikk. Rå som er liksom, uperfekt. Ikke rå som er veldig tøff eller hard. At ikke er strevet at alt skal være så glatt og smurt på en måte. Men det kan være litt sånn, harde kanter i det jeg klipper sammen. Det er gøy høre på.
Simen:
En ting som synes jeg var gøy å og jeg har researchet nesten for mye nå, så her kan bli veldig gøy å høre hvilken vei det tar. Men i den prosessen du var med Vuyo, så jeg så at du nevnt at, jeg vet ikke om det var du eller han som hadde lagd en beat, og så hadde du gjenskapt den på din egne dataen, med dine egne plugins.
Og at i den artiklen snakker om at du har en egen sånn... Du kan kalle det enten rigid prosess, eller du har din prosess, men at du er veldig stolt over det. Og jeg likte at du bare la på at du er stolt over det. For det er sånn... Altså, jeg vet ikke at det sånn sånn, men fuck it, det sånn jeg gjør ting. Jeg bare elsker det.
Ole-Birger:
Takk. Ja, men det har mye å si det, alle kan jo ta musikk fra gamle plater og lage ny musikk med det.
Alle kan lage beats på datamaskinen. Det er små detaljer i prosessen som gjør at musikken høres ut som meg. Som skiller det fra idolene mine og andre norske hiphop-produsenter. Det å stå trygt i sin prosess og insistere på det er viktig for at resultatet skal høres ut som meg. At jeg kan stå inne for det etterpå.
Simen:
Klarer du å sette fingeren på hva som..Ikke skiller din musikk nødvendigvis, men på hva som skaper den lyd som kommer av å bruke på den drumpadden og den prosessen du har.
Ole-Birger:
Ja, jo jeg tror jeg kan sette ord på det ganske greit i hvert fall. Jeg sampler veldig mye jazzmusikk, veldig mye fra enten seintsextietall eller frem til tidlig åttietall. Mye av det som du kan kalle spirtuell jazz og sånt.
Ole-Birger: (09:09.998)
Det som kjennetegnen den musikken igjen er at den er litt minimalistisk. Mye klirrende perkusjon, og den ser mot det som kanskje blir kalt verdensmusikk. At det er utenlandske rytminstrument, og den skal på ta deg på en reise gjennom verden. Den jazzmusikken er like best inspirert av den type musikk. Og min musikk er inspirert av det igjen.
Det er veldig mye klirrende perkusjon i mine beats. Mye fine melodier og vakre akkorder. Perkusjonen syns jeg er fremtredende, men den har skarp trommen og bastrommen. Det er tonen litt ned i forhold til mange andre hippopartister. Det gjør at melodiene kanskje får skinne litt mer. Det er målet mitt.
Det skal være fine melodier og fine akkorder og sånn. Og tradisjonelle hiphop-element, sånn så bass og trommer og sånn. Den ideer bare for å fylle inn, nesten. Ja, så tror det en litt annen approach enn mange andre. Mange lager hiphop-beats, At jeg starter med trommene, jeg legger på en bass, og så finner jeg et sample som jeg kan putte på toppen, på måte. Men for meg så er det den jazzgravingen som er essensen, nesten.
Simen:
Ja, for det... Jeg syns det var så koselig å lese om at..
Den prosessen din med å finne sampler, den starter for alle, kanskje på å høre på musikken eller å være på plattesjappa. At du ikke bare ligger på sofaen eller sitter og drikker kaffe, både hører du et eller annet, og så skriver du på en post-it-lapp. Skriver du navnet på sangen da?
Ole-Birger:
Nei, jeg skriver alltid det samme. Jeg skriver samples og overskrift, også kolon, også A3 eller A2 eller noe sånt. Det er ofte deg bokstaven også. A2 er ofte et sample på. Låtene nummer to på A-siden. Jeg tror ofte så starter platen med en eller annen upptempo, hit, ting. Så dreker jeg det litt ned på låtene nummer to. Når det er litt rolig, da kan jeg finne samples. Og der er gulden ditt lenger. Ja, for det gjør jo...
Simen: (11:33.614)
Jeg synes at gjør prosessen veldig fin og spennende. For mange henger seg opp med å bare hoppe rett inn i programmet man bruker. Da ble jeg veldig usikker på hva DAW på norsk.
Ole-Birger:
Ja, en digital audio stasjon.
Simen:
Ja, lydprogrammet. Det er lett å bare fortape seg litt i det.
Og litt på samme måte som i designverden nå, hvis du hopper rett inn i Figma, og du bare sitter der og kverner, så er det veldig lett å miste oversikt på hvor du skal hen. med en gang du jobber, med Post-it, selv med du jobber, med en tavle, og du kan jobbe litt fysisk, det å få brukt mer av kroppen, og bruke områder rundt seg, påvirker også resultatet.
Ole-Birger:
Ja, det tror jeg veldig på.
Simen:
Jeg synes det spennende hvordan du da har sånn og introdusert deg egentlig i musikkprosessene nå. Det virker som om du egentlig er... Det er kanskje også en liten grunn til du er veldig stolt av prosessen, at den har sin ulike fase. Det er skikkelig fint å se på.
Ole-Birger:
Takk. Jo, men det veldig sant. Jeg har jo litt begrenset tid til å lage musikk nå også, med fulltidsjobb og sånt. Så den prosessen som jeg har nå, den gir egentlig at nesten hver gang jeg setter meg ned, så blir det et resultat som jeg blir fornøyd med det.
Jeg vet hva type samples jeg treng for å lage en beat som høres ut som meg. Når jeg setter meg ned vet jeg hva jeg skal gjøre sampler for å få det til å bli kult. Det er bare å repetisjon mange ganger for å lære seg denne arbeidsmåten. Jeg aldri tenkt over det før nå, men det litt samme prosess jeg er som designer. Jeg sitter alltid i Microsoft Word og skriver ned konseptene mine før det blir tegget ut.
For jeg syns det er lettere å ordlegge hva jeg har lyst til oppnå med et design før jeg begynner å tegne det ut.
Simen: Spennende valg!
Ole-Birger:
Jeg tror mitt favoritt designverktøy er Microsoft Word.
Simen:
Åh, det er en ballsy statement!
Simen (13:54.158)
Ja, for all del. Du skal få den, men der skil vi hardt.
Ole-Birger:
Ja, jeg vet det.
Simen:
Men det er spennende. Men bare for å mer forståelse for den prosessen, egentlig. Jeg syns ofte at i detaljene så forstår man også bedre hva jeg snakker om.
Jeg så en artikkel jeg kan linke til på denne episoden i beskrivelsen. man kan gå i detaljer på nøyaktig hvilke modeller var på drumpadden din. Men kunne du fortelle om hvordan prosessen ser ut fra start til slutt?
Ole-Birger:
Ja, det starter i plateputikken og finner samples og Så tek jeg det med hjem. Spiller av platen når jeg gjør på andre ting egentlig. Om det er husarbeid, å lese bok eller å sitte og drikke kaffe. Og så noterer jeg ned hva jeg liker med et spor hvis jeg hører at her er det et eller annet jeg kan bruke.
Så kan det ta ukesvis og månesvis før jeg går tilbake igjen til det samlet. Ofte går jeg tilbake til det fordi jeg tenker at dette kan passe inn i et albumprosjekt som jeg jobber med. Hvis det er et norsk sample så kan det passe inn i den Welcome to Norway-plata som jeg jobber med nå.
Hvis det var et sample som gikk i 74 bpm, så kunne jeg bruke det på den 74 platen som jeg ga ut i fjor. Så da tar jeg det på en måte frem når jeg er klar for å lage noe til et spesifikt prosjekt. Da spiller jeg navn på platen, og justerer mest mulig på lyd før jeg tek ned i datamaskinen. Da har jeg også masse analoge bokser som jeg skrur på lyd med, for å jobbe mest mulig fysisk som du var inne på.
Simen:
Ja, for det kan du gjøre.
Ole-Birger:
Det kan jeg gjøre.
Simen:
Nå ser vi på det inn på hjemmestudiet ditt, som er heftig, for å si det mildt. ja, for da kan du justere på fysisk for å endre lydene som kommer ut fra plattspileren.
Ole-Birger:
Ja. Og da endrer jeg på lydene før de kommer inn i datan. For jeg tror det er litt viktig å bearbeide det mest mulig før de kommer inn i datamaskinen. For da jobber jeg bare med ørene på måte.
Ole-Birger: (16:14.414)
Men når det kommer på datan, så sitter jeg og ser på alle prosessene jeg jobber med. Men når jeg jobber med sånn fysiske produkt, så sitter jeg bare og lytter og så skrur jeg litt. Og trenger ikke se på deg knottene som jeg vrir på en gang.
Simen:
Men er det pitchen du... Se på om pitch er en ting. Men hvilke andre ting er det du på å skrure på da? Det er vel sånn Euro-rack-opplegg, eller?
Ole-Birger:
Ikke Euro-rack, men det en 19-tommers-rack. Det er som standard rackformat.
Simen:
Skumle greier. Det er et rabbit hole det der. Jeg anerkjener at det finnes. Tør ikke gå ned der. Nei.
Har ikke behov for det. Jeg er ganske dårlig musikalsk.
Ole-Birger:
Det er en dyr hobby det der. Absolutt. Pitchen er en ting, ja. Og så kan du også justere på bass, midd treble-frekvens i mixeren.
Det er ofte første steget, uansett hva mixer du har. Da kan du skue bassen helt av, eksempel, og bære tilvare på disse viseuverkransene. Jeg har også koblet til en EQ og en kompressor og litt sånt før musikken blir importert til datan.
Simen:
Og når kommer inn på datan?
Ole-Birger:
Da klipper jeg den opp i masse små spor. Typisk et sekund lang klipp. Og så setter jeg det sammen i enten en helt ny rekkefølge eller jeg vare på den rekkefølge som var fra før.
Men da får du litt av den kante-klippingen som jeg liker med Madlib og J-dilla. Du hører at det bearbeides på en måte. At det er delt opp i ulike biter og satt sammen på nytt.
Simen:
Men når det er såpass små biter, som bare et sekund og sånn. Det å velge hvem man skal bruke er jo en interessant prosess i seg selv.
Kanskje få trekke litt igjen for å gi et eksempel. Jeg er ikke så veldig god musikalisk sett. Har fått høre i min tid at jeg var tonedøv. Det har jeg hevda meg fra. Så jeg lærte meg å spille litt piano. For jeg hadde et kjør der hvor det at nå dette skal gå. Men som også kona mi hadde enig at jeg skulle spille cellofon mens hun sang for eksempel.
Simen: (18:41.262)
Så det å treffe på rytme, er ikke min ting. Jeg treffer mye på sjarm i stedet. Jeg tar igjen der. Men rytme er ikke helt min greie. Som gjør den praten her veldig morsom. Men når du har disse ett-sekunds-bitene, bygger du dem opp etter at, ok, men jeg vil ha, som den tatt, har på deg bass, trommer, har noen samples og sånn. Har du en slags formening om ...
Ok, men det her er de grunnsporene jeg må ha på en eller annen måte, og som jeg skal prøve å lage en melodi ut av?
Ole-Birger:
Det tror jeg er godt beskrevet. Jeg starter ofte med bare en sånn fire-takt-loop, og så prøver jeg å fylle de fire taktene med, eller jeg starter med én takt egentlig, og prøver å fylle den taktene med noe meringsfult, og lager en ny melodi med de klippene som er reelt opp, og så bygger jeg stadig litt utover det.
Når det for eksempel er 4 takt, er det fort gjort å duplisere det sånn at du har 8. Men da gjør det små justeringer slik at du får litt variasjon fra takt nummer 4 til takt nummer 8 på måten. Det er en loopbasert sjanger egentlig. jobber jeg inn og for. Den viktigste jobben er kanskje å finne de første grunnsteinene som blir spilt omgjenn og omgjenn i løpet av en låt.
Simen:
Det gjør du på en utrolig god måte. På Welcome to Norway-plata di. Det var en sang der hvor, jeg tror det var den Åse Kleveland-sangen, husker ikke helt hvilken, men det var en overgang fra den ene sangen til den andre, som fløyt så bra. Det er egentlig et symbol for mye av musikken din, at det flyter veldig i hverandre. Det skal man ikke undervurdere. Album-opplevelsen forsterker enkeltlåtene på en måte. Det er jo ikke alltid tilfelle på det i en verden av singler som slippes nå.
Ole-Birger:
Nei, det er sant. Jeg er veldig glad i å jobbe med et album som heilheitet. Jeg syns det er mye mer spennende enn singler. Og så tror jeg det kommer av at jeg også er glad i å DJ og sånn. At jeg liker å sette sammen låtene. Så planlegger jeg ikke følgen på ...
Ole-Birger: (21:07.502)
Låtene på et album syns jeg er noe av de morsomste prosessene. Og så flytte litt på ting fordi jeg merker at her kan overgangen bli enda finere hvis låtene nummer tre kommer før låtene nummer to, for eksempel. Så særlig den 74-plata føler jeg at den ble akkurat sånn som er vilde på en måte knyttet til det.
Simen:
Kan du bare fortelle kort om det konseptet der?
Ole-Birger:
Der går alle låtene i samme tempo i 74 bpm. Og det var nettopp for at jeg skulle kunne sette samme låtene som et DJ-set.
Når du hører fra 0-45 minutter, skal det nesten ikke tenke over at du har bytt låten underveis. Det skal være en jævnstrøm av musikk i samme tempo.
Simen:
Det er kjempekul! Det er kjempekul. Det var utrolig fascinerende å finne ut av det. For jeg hadde hørt litt på denne platen, uten å egentlig tenke over hva jeg hørte på. Og så hørte jeg det i en intervju på den britiske podcasten der.
Hvor du snakket om konseptene rundt til platen din og sånt. Og jeg synes det er så fascinerende å lære mer da. Om hva jeg trigges av på en eller annen måte. Hvor det er et eller annet som... Åh, det her var tøft. Jeg vet ikke hvorfor. Men la vårs finne ut det. Og det å da finne til at ok, men her var det sånn... BPM var helt lik. De... Jeg vet ikke om... Altså, du nevnte jo til at du bruker samplar fra sånn...
Så det 60-talet, det tidlig 80-talet. Men var det, for eksempel, fra den tida omtrent, eller?
Ole-Birger:
Ja, så omtrent ordet, egentlig. Det skulle høres ut som 74. Så er det noen sanger som er nøyaktig fra 1974, mens andre er fra 76, og noen er fra 68. Men jeg synes det høres ut som liden av tidlig 70-tallet. greit nok. Jeg kan ikke være forlstreng med meg selv, heller.
Simen:
Nei, det å se at du har sånne konsepter ...
Det er kjempekult. Skal se, på noen av de andre platene dine, hvis vi kan spare Welcome to Norway til slutt, for å ha en overgang. kan du fortelle litt om de andre konseptene du har på de andre platene dine?
Ole-Birger:
Ja, det må jeg tenke meg om. Jeg har en plat som heter Loft. Da tok jeg et steg vekk fra sampling, og prøvde å lage en sånn do-it-yourself-
Ole-Birger: (23:30.094)
jazzalbum, som var inspirert av noe som kalles Lofthetbevegelsen i New York. Og den var bare veldig preg av at det var jassmusikere som ikke hadde noe konsertscene og ikke hadde noe studio og sånt. Men de hadde noe billige industrilokaler der de bodde og levde og lagde musikk og spilte konserter for hverandre på en måte. Så jeg prøvde å lage liksom ei jasshiphopplate der jeg spilte alle instrumenter selv.
tok opp alt på kasett og sampler med selv. Bare for å få lyd av sampling uten å ta i bruk andres musikk. Det var et litt sært konsept. Der lærte jeg masse å holde på med. Jeg har lert det. Nei, bare å lage alle lydene fra brynnene av hva som må til for få en tekstur som det er liket fra LP-plate.
Det er da forentlig å spille alt inn på kasett før samtlen er der selv.
Simen:
Hvordan spiller man inn på kasett nå slags?
Ole-Birger:
Det er det letteste som fins egentlig. Du bare kjøper en gammel kasettspiller til 200 kr på Finn. Og har du en jack-input eller en RCA-input. Da kan du plugge den inn i hva som helst. ok. Og så prøver å mikrofonen inn til den. Ja, og så bare trykker du record på en tom kasett.
Ok. Det er ikke det enkleste det finnes, men det ganske lett. Det var kanskje et av det rareste konseptet hadde før 1974, som på en måte har tatt alt til ytterste konsekvens.
Simen:
Også hadde du vel Mind Games, og High Rhodes, som er det første.
Ole-Birger:
Det var en hyllest til Rhodes pianoet. Jeg var ikke kjempesstreng på den definisjonen heller, for det er andre el-piano på den platen. Men tanken der var at alle de her bits er el-piano basert. Det var debuten min, og den var litt konseptuell den også. Jeg liker veldig å lage noen regler for meg selv, og lage musikk innenfor de reglene.
Simen: (25:50.99)
Før vi går videre til Welcome to Norway-bitten, kan du fortelle litt om den tanken din av å lage sånne konsepter som en måte å... sparker i gang progresjon. At det sørger for at du gjør noe. at det trenger ikke å være her er mine 10-14 viktigste sanger.
For denne tida. Der heller pakka inn i sånn, åh, det var 74 BPM det også, og denne her, og denne der. Jeg ser for meg at det er lettere, for din del, å lage musikk med det premisset, enn å bare tenke at sånn, denne sangen bedre, eller viktigere, enn den andre?
Ole-Birger:
Ja, kan hende det blir vanskeligere å begynne å velge ut ting ut etterpå, ja.
På 74-plater fikk jeg også litt hjelp av alle rapperene som var med. Først lagde jeg 50 instrumentallåter og sendte det rundt til rappere som jeg likte. Så fikk jeg lov til å velge de løpene som jeg likte best. Så det låtutvalget som jeg satte igjen med til slutt, det var egentlig noen andre enn jeg som hadde bestemt. Så jeg prøvde å sette det sammen på nytt for få det til å funke best på overgangen.
Det lar meg utforske nye musikalsk retninger. Det er helt så strenge regler. Du må bli kreativ for få det til å fungere.
Simen:
Kreativitet har veldig godt av noen rammer da. Det er veldig mye lettere å si at dette skal alltid være 74 bpm enn å lage hva enn du vil. Det er en veldig god start.
Men bare angående til samarbeidet der. På Welcome to Norway er det en liten homage, som er et ord jeg sjeldent bruker. Men J-Dilla hadde vel Welcome to Detroit. Ja, stemmer. Og jeg lurter på det. Hvordan var det å få svar fra lillebror hans når du nådde ut til ham?
Ole-Birger: (28:11.374)
Det var kjempespesielt. Det var tilbake i 2014. Da jeg var på mitt aller mest dilla-fanboy-aktige. Kjøpte alt det jeg fikk tak i av både klær og plate, og litteratur og om J-dilla. Og jeg så veldig, veldig opp til han da. Han ga jo ut av plate. Jeg er litt usikker på om det ble gjort før han gikk bort eller etter. Men i hvert fall så...
Gav lillebroren til Dilla, som kalte seg Illa J. Han ga ut en plate med hans sine beats og rappa han over den. Den likte jeg kjempegodt. Så da, når jeg kontaktet han, og han syns at det var inne for noe med beatsa på en måte der, og ville rappe over noen av låterne mine. Det var helt fantastisk egentlig. Det var så tidlig i karriere at bare det høre noen rappe på beatsa mine var stort i seg selv. Så da går det rett til folk som jeg virkelig så opp til å...
Og få høre fra han at han synes beatsene mine var bra, det betydde ekstremt mye. Jeg har hatt mange sånne gode... Det betyr mer enn Spotify-streams eller det tjene penger på musikk, det å få litt annet kjennelse fra folk som jeg ser opp til.
SImen:
Kan du fortelle om noen slike blikk egentlig?
Ole-Birger:Ja, dette var jo på den High Rhodes-plata. Og den ødela meg litt egentlig den plata, fordi da skulle jeg bare gi ut den plata for moroskyld.
Jeg putte den ut i verden og legget den frem før jeg begynte på noe nytt. Jeg hadde ikke noen tanker om at det skulle skje så mye der. Jeg sendte masse presseskrivelser om denne plata til alle mine favorittblogger. Så jeg var litt uredd på å gi det. Selv om ikke trodde at det skjer noe, så sendte jeg mails til journalisterne og håpet på det beste. Jeg husker at det var et eller annet middagsselskap. Så plutselig begynte jeg å få ...
mail som at folk så platen vi ble omtalt på den og den bloggen. Plutselig var den High Rhodes-plata omtalt på alle mine favorittblogger, nesten samtidig samme døgne. Lykkefølelsen jeg kjente på det var helt surrealistisk. Jeg skulle hente å ringe hjem til foreldrene mine og fortelle at dette skjedde.
Ole-Birger: (30:29.294)
Og det er jeg visste ikke hva jeg snakket med det hele tatt med. For meg var det skikkelig stort at Mass Appeal, var en viktig hiphop-logg på den tiden, skrev om albummet.
Simen:
Hvordan forklarer du egentlig noe sånt til foreldrene dine?
Ole-Birger:
Nei, jeg vet ikke. Det har jeg nok skjønt mer og mer hva jeg driver på med etter kort. Jeg tror det gjelder mange som er liksom, med skapende ting. Det er litt vanskelig å forklare etter andre hva du driver på med, men...
I det du ser at du får en slags annerkjennelse eller ting blir mottatt på en god måte av andre som forstår det bedre. Da er det kanskje lettere for deg også å forstå. Ja, jeg vet ikke. Det svarte er veldig avstrakt på noe som var veldig konkret.
Simen:
Helt fint! Jeg syns det er så gøy å se hvordan... Det vet jeg ikke om er noe du har begynt med i seinere tid, men du har både instrumentale albumer og så har du også...
Og hvem du har rapper oppå. Og det å høre begge de... Er ganske fascinerende. Fordi de... Når du da hører vokalistversionen, så føles det vel sånn, det var riktig, Det var riktig stemme. For den vibe'en. Kult. Og det... ser på at når du tar kontakt med folk, så er det vel ofte noen e-poster Instagram, eller ikke det?
Ole-Birger:
Ja. Stemme.
Simen:
Men jeg kan se for meg at den prosessen av å ta kontakt med folk på den måten der, er jo både lite givne fordi du kaster en melding ut i etheren og bare håper på svar. Og så på at det to måneder senere kan du så tikkere inn noe. Men ofte så skjer ingenting. Jeg ser på at den samarbeidsprosessen der, den var ganske seig.
Ole-Birger:
Ja, den er det.
Simen:
Kan du snakke litt om det?
Det er ikke så givende som, for eksempel, det samarbeidet med Vuyo var. Der vi møtte oss i studio en gang i uka cirka, og spilte inn noe låter sammen. For det å sende bare beats til andre sider av verden, håpe at vi får noe kult tilbake igjen. Det er mye mer risky på mange måter, for det ofte betaler et lite beløp for å krydse veldig fingrene for at det er heldere eller over det.
Ole-Birger: (32:57.038)
Men samtidig når jeg får igjen deres bars, ofte når jeg får deres bars så høres det ikke så bra ut heller, fordi da får jeg liksom umikset sånn råfiler tilbake igjen. Så det kan ta litt tid før det gir en god følelse egentlig. Men når jeg da tar med med deres filene tilbake til datamaskinen og på en måte legger oppå, legger vokalfilene oppå beaten min, begynner å liksom legge på litt romklang og få stemmene til å høres ut som sånn jeg skal.
Da kan det være en helt fantastisk følelse. Apropos å høre Illie J på beaten min da jeg var yngre. Det var litt det samme når jeg hørte Billy Woods rapp på en av mine låter nå. Eller Lil B, jeg har hørt på hele livet, jeg. Da han ga en shout-out til Sverige. For den 74-flaten. For han tror det var derfra sikkert. Det var kjempemorsomt.
De gir veldig verdi i etterkanta når du klarer å sette det sammen. Men det mye mer en gradvis prosess enn det møte noen og sitte og jobbe sammen og høre hvordan låten blir til.
Simen:
Når du møter noen i person, da er det jo et mellomenneskelig aspekt der. Du har kanskje sett for deg et eller annet, og så leverer ikke artisten på en måte som du har sett for deg, men du vil prøve å kommunisere det. Da sitter du i en posisjon hvor du må være litt hobbypsykolog, ser jeg for meg, for å klare å få dette frem på en måte, som for det første når fram at de skjønner det.
Og kanskje at du ikke skal føle deg så teit. Og spesielt på at det som en hvit mann i hiphop, ser jeg for meg at det siste er også på at kicker inn i ny o ne. Men jeg vet ikke om det er noe du kjenner på i det hele tatt.
Ole-Birger:
Jo, jeg kjenner masse på det. Og prøver veldig ops på mye roller her da. Også med tanke på sampling og sånt. Men ja. Det der studio-gi-tilbakemelding aspekter.
Ole-Birger: (35:12.014)
Jeg får ikke gjort så mye av det med den måten jeg samarbeider. Du får et forsøk på en måte. Du får de filene tilsendt, og så gir du det det beste du kan ut av det. Så jeg har veldig mange rapplåter som ligger på harddisken som ikke er kjent å bli hitt. Eller ikke veldig mange, men kanskje et av ti verser får tilbake er ikke så bra som jeg ønsker. Og så bruker det til noe.
Simen:
Hvordan kommuniserer du det, egentlig?
Ole-Birger:
Trenger ikke å kommunisere så mye for det. Det er en tjeneste for mitt prosjekt. Som at på till ofte er betalt litt før. da det på en måte... Ja, de har jeg jo levert. Det er ofte godt nok, bare at kanskje ikke passer helt inn til det prosjektet jeg vil jobbe med. Jeg har ikke følt at det trenger å være så veldig streng på det tilbake. Det noen få tilfeller jeg prøver å gi tilbakemelding om at... Det har ikke akkurat det jeg så for meg. Kan vi prøve igjen eller noe sånt?
Det hele har ikke gått så bra. Men så det er typen tilbakmeldinger, tror jeg, er mye lettere å ta når du sitter i samme roms og noe inn. For da kan du også påvirke prosessen før det har gått så langt at jeg har brukt tre timer for å spille inn et perfekt opptak av noe du ikke føler helt.
Simen:
Akkurat. Ja, er det noen tilfeller hvor de legger et nytt vers, hvor de prøver igjen, eller er det.. Det du får, er det du får. Det det du må forholde til.
Ole-Birger:
Jeg tror det er litt slik. Mest slik i hvert fall. Det jeg får, er det jeg får. Men samtidig når dette skal ut på vinylplate og er forevigjort, så tror jeg det også gir at folk leverer ganske godt. Det er jo helt utrolig egentlig at mange av de rapperene blir med på en relativt utkjent normans i undergrunns hiphop-plate.
Men når de først gjør det, gjør de en god jobb som jeg liker veldig. Til tross for beskjedne honorar, og at jeg kanskje ikke kjenner så godt musikken min på forhånd. Jeg tror det at musikken skal ut på et bra platselskap, det at skal ut på vinylplater. Det at jeg ser at jeg har fått gjennom tidligere album, og jobbet med artister som jeg kanskje kjenner til fra før. Jeg tror alle de ting jeg gjør at de tenker at de..
Ole-Birger: (37:31.95)
skal i hvert fall ikke levere under middels. Det må være noe de også kan stå inne for, fordi det her kommer faktisk folk til å høre.
Simen:
Og det er jo noe i det at du fullfører jo. nå husker jeg ikke helt, men altså har ikke de lagt ut et album i år egentlig?
Ole-Birger:
Jo, cirka.
Simen:
Altså, det tar jo litt tid å lage ting. Ja, men...
Ole-Birger:
Det er hobbyen min. Jeg gleder meg fortsatt over å lage musikk. ser ikke at alle årene jeg har laget beats en gang. Jeg tror jeg har hatt hele året uten å lage ny musikk. Men da har jeg hatt så mye som jeg produsert i tidligere år. Så jeg kan velge litt fra deg ting som ligger i arkivet og få ut deg en ny platt i året. Og så er den så veldig allsidig, den hobbyen sles jobben som dette er blitt.
Fordi veldig mange kvelder sitter jeg og skriver e-poster og jobber med markedsføring av musikken. Andre ganger lager jeg et platecover selv eller jobber med å sette sammen rekkefølger på låterne. Så jeg trenger ikke egentlig å være inspirert på å lage musikk hver kveld eller hver veke. Men likevel ha mer enn noe å sette i gang med og føle at det skaper noe.
Simen:
Den skapegleden der. Den trekker oss nok fort inn på denne komboen mellom designer- og musikkverden. Men på, jeg tror det var Mind Games, så var det en sang som jeg ikke husker helt navnet på noe. Var den sånn My Only Outlet?
Ole-Birger:
Stemmer
Simen:
For der hadde du jo klart å finne... Eller, jeg vet ikke om... Var det noe fant, eller var det noe du bestilte på det?
Ole-Birger:
Der jeg brukte et sånt J. Dilla intervju. Et intervju med en svenske journalist som heter Mats Nileskär. Som er gjort for Radio programmet. Det lå på et svenske internettforum eller noe sånt. Når jeg fant det klippet. Så spurte jeg meg om få lov til å bruke fra Mats Nileskär. Ja, og det fikk jeg lov til. Men i det klippet snakket han om at...
Ole-Birger: (39:52.174)
Til og med hvis ingen hadde hørt musikken han ga ut, så hadde han fortsatt gått ned i kjelleren og lagd musikk bare for sin egen del. Fordi det er den eneste måten han får ut følelser på, får uttrykk for å det.
Ole-Birger: (40:42.798)
Det kjenner jeg litt igjen. Jeg føler ikke det den egeneste måten jeg får uttrykk på, men at musikk er en veldig fin måte å sette seg ned og koncentrere seg om noe. Og den følelsen av å være kreativ er også veldig oppslukende for meg. Plutselig har gått fem timer uten at jeg vet helt hvor tid jeg er bleier av. Og så sitte jeg igjen med noe som jeg kan være litt stolte av etter kanten.
Det veldig god følelse. Følelsen av å skape.
Simen:
Absolutt. Det er litt komisk oppe. For noen uker tilbake så skal jeg prøve å forberede meg litt til en poddegreie. Da var kona mi bortreist, og jeg satt bare på hjemmekontoret mitt. Og nerder løs. Og så kom hun hjem i halv femtida. Og så innså jeg bare sånn.
Hva har jeg gjort? Hva har gjort nå? For jeg husker det er spiseklokka 9. Men jeg aner ikke hva jeg driver med nå. Og det tok meg sånn 10 gode minutter. Så jeg begynte på det der. Og så stoppet det aldri. Men det var så gøy. Og jeg skjønner definitivt hva du mener med at den skapet kleden kan ta i overhånd.
Og den flytsonen der er jo nydelig å være i. det at du både har det innenfor musikk-beaten, men også kanskje inn og ned på jobbsiden. Jeg du kunne fortelle litt om den, jeg vil ikke si dualiteten, jeg vet ikke om det egentlig er riktig ord å bruke, men det er jo to ting. Du, vi ser på hvordan går.
Kan du bare fortelle litt om hvordan den kombonen der både fungerer for deg og kanskje. Hvorfor har valgt å holde på sånn?
Ole-Birger:
Grunnen til at jeg begynte å utdanne meg som designer var egentlig fordi jeg har lyst til lage platecover. Alt skjer med utfra musikk egentlig. Da søkte jeg meg inn på Vestadals, og så søkte jeg meg inn på arkitekturøykskulen. Vestadals var absolutt kult. Vi søkte å jobbe med grafisk design og utforme platecover som var drømmen. Men så skjønte jeg etter kort at det
Ole-Birger: (42:56.622)
Til og med de flinkeste platecoverdesignerne sleit med å det til å bli en godt betalt jobb. En faktisk 9-4 jobb. Så da søkte jeg meg inn på industriell design på arkitekturøykskulen i stedet. Og så fokuserte jeg meg på interaksjonsdesign der etter hvert. For det føltes mer inn mot det sporet som jeg var mer interessert i. Jeg syns ikke det var så gøy å lage lampeskjerber og sånne ting.
Ja, og så når jeg var ferdig på arkitekturhøgskulen så var jeg veldig usikker på om dette var riktig. Det var egentlig rundt av veis også, men da jobbet jeg litt i platibusikkvisier og så falt jeg å gjøre det i et års tid bare for å kjenne på om ja, hva jeg egentlig skal drive med. Og så tenkte jeg at det halvår eller året som jeg jobber i platebutikk der, da kan jeg lage masse musikk og virkelig utforske hvordan dette er å holde på med på fulltid.
Jeg tror jeg nesten aldri lagde så lite musikk som det året jeg hadde fri på en måte, bare skulle holde på med musikk. Så da søkte jeg meg inn i NRK og fikk jobbe i NRK Radio. Det var litt basert på masteroppgaver jeg hadde skrevet om hvordan å lage engasjerende strømmer tjenester for musikk sammen med Tidal. Så etter det, jeg jobbet i NRK Radio og prøvde å angripe det tema, hvordan å lage gode og opplevelse i den appen.
Simen:
Hvis vi bare kan ta en liten pause, bare en ting vi nevnte da vi hadde en forberedende prat i forkant av det her, var det der med å designe for lyd. Kan vi snakke litt kort om det mens vi er i det sjiktet? Det syns jeg kan være skikkelig vanskelig. Men det er tydelig noe du har tatt et godt dypt dykke. Hvordan ser du egentlig på det?
Ole-Birger:
Ja, var det som var liksom grunnlaget for hvorfor jeg har lyst til bli designer i utgangspunktet. Hvordan pakke inn en lydoplevelse med et platecover, hvordan vi visualiserer lydene på en kul måte. I tidel så skrev jeg oppgaver som var, jeg husker vi dreier å snakke om hva som skal løse dette, hvordan skal vi lage strømmerjenestene mer engasjerende, er det lettere å oppdage ny musikk, og at ikke bare skal spille av det samme om og igjen, eller høre på det samme som alle andre.
Ole-Birger: (45:22.574)
Jeg følte at det jeg likte med musikk, det å gå i platebutikkene, å oppdage musikk gjennom visuelle virkemidler, at det kanskje var litt tapt. Sånn er masteroppgavene. Jeg var sånn 25 mini-konsept, noe sånt, som Tidal kunne gjøre, for gjør tjenesten være litt morsommere. Det var alt fra leverere bedre metadata på ting, mer animert, fulgern visninger slik at du kan sitte og se på musikken mens den spiller. Jeg husker at var inspirert av Winamp, som jeg brukte da jeg var yngre. Helt ned til bedre betalingsmodeller for musikere. All musikk går inn i en pott og så blir det fordelt jevnt utover alt som Spotify fungerer. Til at du som lytter støtter den musikeren som du hører på. Som er en annen modell. Det var masse sånne...
Konsept fra økonomi til mikrointeraksjoner som er utforsket der. I NRK Radio er det litt det samme, så det er masse ulike måter jeg angriper på i hverdagen. En konkret eksempel fra at når vi begynte å jobbe der så var det 16:9-formater på alle bilder som ble levert. Vi bruker intervju på hva tror du skjer når du trykker frem podcasten her med det 16:9-bildet.
Og så tror folk at det er en video som spilles av, på en måte.
Simen:
For de som ikke henger med på hva 16:9 er, så er det at det er et liggende bilde.
Ole-Birger:
Ja, stemmer. Det var det som tradisjonelt ble levert til NRK Radio for å vise frem podcast-innhold. Det er en slags designforlytting. Vi bytter ut det 16:9-bildet med et kvadratisk bilde som er formatet til plattekovare. Ja, jeg vet ikke.
Det kan jeg snakke om kjempe lenge, det er både små og veldig store ting vi gjør for å gjøre det tydeligere hva du får når du trykker play.
Simen:
Det skal du virkelig ha. Man kan si hva man vil om at NRK har tatt podkastene sine vekk fra det vanlige området. Men tjenesten har blitt veldig god.
Ole-Birger: (47:48.174)
Det er jo en stolthet som ligger i det. Absolutt. Det er jo ganske lite team som sitter på NRK Radio og NRK. Jeg tror vi er ca. 15 personer. Vi tar jo virkelig opp kampene med Spotify og globale aktører med hundre ganger vår størrelse på utviklingsteamene. Men samtidig forstår jeg godt det som er frustrert på tredjeparts-strategien vår. Det kjenner jeg meg igjen i som litt. Jeg husker når
Chance the Rapper bare gav ut plata å si på Apple, og Frank Ocean skulle bare ut på Tidal og alle disse greiene der. Det er sikkert ikke riktig eksempel. Det er ikke en god opplevelse for det som lytter, at du må ha masse ulike abonnement for å få hørt på musikken du vil. Men sånn er jo engang i markedet.
Simen:
Ja, absolutt. Men du nevnte også i den forberedende praten vår at de to verdene er ganske atskilt for deg. jeg syns det var ganske fascinerende å høre fordi, en måte, jeg fant ut om deg gjennom en kollega av meg, som bare sendte meg noen, hør på denne artisten her, det kult. Og vi delte litt sånt inn det, for har litt samme musikksmak. Og så fant jeg ut det i ettergang, så jeg venter litt.
Du, jobber i NRK. Og så skjønte jeg ikke det. Designer? Det er ikke sant. Jeg liker selv at jeg holder på med ulike sideprosjekter. Som jeg nevnte tidligere til deg, jeg har jobbet med film før. Hvor filmen ble startet som hobby, og ble jobby. Og så jobb-jobb. Og det var ikke noe galt med å ha det som jobb-jobb. Men det endrer jo på innstillinga du har til den verden da.
Og en ting som jeg synes var veldig interessant, som jeg fant i den researchen ledende opp til der, at du nevnte det med å holde konserter. hvordan... Jeg tror du nevnte det at det føles ut som det er ultimate som en musikerer kan gjøre. At for din del så var det...
Simen Strøm Braaten (50:11.63)
Du får si ifra hvis dette er feil, men at var mye slit ledende opp til det. Og kanskje den belønningen man ser for seg, den der "high'en" av det å gjøre det, egentlig aldri kom.
Kan du snakke litt om den biten der?
Ole-Birger:
Ja, det stemmer veldig. Jeg tror mange drømmer om å være musiker. Mange drømmer om å spille konserter, og stå på scenen foran folk, og vise frem det der er lagd.
For meg er egentlig fra den High Rhodes-plata som jeg ga ut bare for mor og skyld for å putte den ut. Jeg hadde ikke noe ambisjon om at det skulle bli så stort. Det er litt på samme måte jeg hører i dag. Derfor har en jobb ved siden av musikken også. For da trenger jeg ikke nødvendigvis jobbe så hardt for at jeg skal tjene penger på dette. Jeg kan bare gjøre det fordi det er morsomt og for å ha en måte å uttrykke meg på det. For jeg har innsett mer og mer at jeg ikke trives særlig godt med å
å stå på en scene foran folk, i hvert fall for å framføre min egen musikk. Det er mange grunner etter det, jeg. Både at det er litt serienskrekk, men også det er ganske introvert. Det ikke det jeg får energi av. Det er det musikken lager av jeg også. For det føler jeg ofte at når folk skal på konsert, så forventer de en stå- og hoppeaktig opplevelse.
Det er klokka 11 på fredag kveld at konserter skjer. Folk er på vors hjemme, så skal de ut på byen. Føles det som musikken min nesten er motsatt av den stemninga folk vil ha når de er på en konsert. Det er det private å musikk for å slappe av og være introspektiv. Det er noe annet enn den sosiale, stå-foran-folk-situasjonen.
Simen:
Det er søndag klokka ett du burde ha konserter.
Ole-Birger:
Ja, egentlig.
Jeg har kjent på litt av det hele livet egentlig. Når jeg var yngre så spilte jeg piano. Jeg kunne kose meg veldig med pianoøvinger og å lære meg noe nytt. Eller å sitte og bare jamme og lære meg akkorda. Men så grudde jeg meg så enormt for de halvårskonserten vi skulle ha i kulturhøyene. Sånn det nesten gjør meg hele gleden med å lære seg å spille piano.
Ole-Birger: (52:40.078)
Jeg blir så urolig av tanken for å framføre musikten.
Simen:
Det skjønner jeg godt. Det er også veldig fint å høre det. Jeg skulle snakke om at det er en forskjell man må lage og presentere. Det var veldig tydelig påpekt. Jeg merker selv bare med podkasten at jeg er jo uendelig glad for at jeg ikke skal leve og drive med dette.
Da kan jeg plutselig bare... Trenger ikke å tenke på det. Jeg må pushe dette på 14 ulike kanaler. Fy jeg gir beng i Instagram. Trenger ikke meg det. Nei. Jeg merker jeg var litt nervøs på å ta kontakt med deg, for jeg så noe... Herregud, han er en Instagram-type han her. Jeg har ikke brukt Instagram for noen fire år nå. Har ikke lyst til å laste denne appen igjen. Det er bare sånn her rabbit hole når jeg sitter og skroller hele tiden.
Ole-Birger:
Ja, helt enig. Men jeg tror ikke jeg ville hatt sosiale medier. hadde ikke vært for at jeg faktisk må promotere musikken min litt da.
Simen:
Det er forståelig. For all del, det er fantastisk hvordan det har knyttet verden nærmere. Og at du kan ta kontakt med artistene du ser opp til. Sende beats i håp om å få noe tilbake. Det er kjempekult. Men man skal ikke kjimse av gleden av å ikke måtte leve av en hobby noe syns er gøy å drive med.
Så jeg er for det å støtte denne fulltidsjobben på side.
Ole-Birger:
I hvert fall når det er noe som også er givende og som er halvrelatert til det brennen for det. Jeg føler jeg kan tenke på lyd hele dagen på jobb, men så kan jeg komme hjem og jobbe med lyd på en helt annen måte enn når kommer hjem. Så det er to veldig artskilte ting likevel, selv om det er samme tema.
Simen:
Ja, men det kjempegøy å høre.
En ting som er liten digrasjon, men du denne biten med å spille piano da du var yngre. Riktig til at du har en klassisk bakgrunn? Du kommer fra en musikal familie.
Ole-Birger:
Det er det, absolutt. Og klassisk bakgrunn er kanskje å ta i. For jeg har ikke vært en klassisk pianist nok en gang. Det var først når jeg lærte meg besiffering og kunne spille Beatles på piano. Jeg synes det ble ordentlig gøy.
Ole-Birger: (55:04.078)
Men jeg lærte meg å spille piano fra jeg var veldig liten og spilte masse klassiske musikk og en del jass og sånn på pianoen. Og så begynte jeg korps og lærte å spille saksofon og sånt derfra. Så når jeg begynte å lage beats så hadde hatt veldig glede av den der teoretiske musikkbakgrunnen også.
Simen:
Ja, for jeg snakket med svogeren min som er trommis, eller jobber som trommis, og nevnte at jeg skulle ta den praten her. Og så sa han det sånn, ja, hør litt med ham om hvordan han tenker, eller om det har vært en positiv eller negativ virkning av å kunne litt av teorien inn i musikklagingen.
Fordi det er lett å henge seg opp i at, "Det er ikke rett". Men det kan kanskje føles godt. Hvordan har det vært for deg egentlig?
Ole Birger:
Jeg tror for meg er til veldig hjelp egentlig. Hvertfall hvis jeg skal gi noe nick til J Dilla for eksempel. Eller Q-tip og sånt. Der kan jeg lage liksom
Beats som er basert på en tre takters loop, i stedet for en fire takters lup for eksempel. Og fordi jeg har denne musikkbakgrunnen, så kan jeg forstå hvorfor det funker det. Og klarer å gjenskape det til en viss grad også. Og også bare det å kunne sette seg ned og spille sammen med sampler på en måte. Det er også noe som jeg er veldig glad for å kunne. Det tror jeg det ville være vanskelig hvis jeg ikke hadde den pianobakgrunnen.
Jeg liker denne tanken om at du må kunne reglene for å klarer å bryte deg på en god måte.
Simen:
Ja. Helt enig. Det er en designgreie og, å kunne reglene for å bryte dem. Det gir veldig mening. Du kan få flaks rundt oppover og gjøre ting for å ting. Har du flaks, så blir det bra. Men det er også ...Nyttig å vite hvorfor det ble bra.
Jeg merket at det var mange ting jeg kunne spørte av. Jeg prøver å begrense meg litt. Men en ting jeg hadde angret på å ikke spørre om er egentlig litt av grunnen til at jeg tok kontakt, var fordi jeg nevnte i en tidligere prat..
Simen: (57:31.502)
Med Marius, jeg vet ikke hvilken episode det var. da nevnte jeg at det å jobbe samplebasert og både leike med musikk på den måten, det tror jeg nå jeg kunne kos meg veldig mye med. Og så egoisist nå, så tenker jeg at jeg kan bruke meg selv som et eksempel. Men jeg lurt på om du hadde noen tips for nybegynnere. Men kanskje vinkla mer mot det at det er lett å...
Og kanskje dykke ned i det tekniske og forstå lydprogrammene som var i tid på tidligere. Eller å dykke ned i at den personen har denne denne drumpadden. For man kan jo gjøre alt på datan hvis man vil. Og det kan også være riktig på en måte, men jeg syns det er kanskje en forskjell der mellom det tekniske og den der feelingen av
Å, det sampler var bra, og funket, det klaffa bra da. Hvis du enten skulle starte på nytt selv, eller hvis du skulle anbefale noen andre. Hva vil du anbefale å fokusere på da, for å komme inn i gang med samplebasert beats?
Ole-Birger:
Ja, det et godt spørsmål.
Det er veldig lett for å tenke bare som teknisk lysing og gi tips på programvare og utstyr det trengen. Hvis jeg ikke skal gjøre det, så ...
Ole-Birger: (59:10.542)
Jeg vet ikke, jeg kan jo liksom gå helt andre veien også. Jeg tenker det veldig viktig å investere i hobbyene sine. At det er veldig viktig å putte et eller annet økonomisk bakdeler du har lyst til å holde på med.
Simen:
Ja, virkelig, det føles litt hykler skarpe meg å påstå at jeg ikke er interessert i det tekniske fordi jeg, jeg har ikke veldig lyst til å innrømme opp på opptaket egentlig, men jeg svidde kanskje av tretten tusen på en OP-1 fra teenage engineering. Fordi jeg researchet meg frem til at jeg researchet som bare det. Så det her var en prosess. at ok, det kostet mye. Men jeg kommer meg vekk fra datan. Det ting blir godt nok. Det er rammer. Og begynner å snirre. Det er et lydprogram i en boks. Dette kan jeg lære meg.
Og så møtte jeg litt veggen etter hvert, jeg innså at jeg ikke kan bygge opp en sang. Jeg lager bare morsomme lyder. Det her er en svindyr soundpad for meg.
Ole-Birger:
Jeg ser den. Sånn teknisk, jeg skal anbefale noe så ville jeg anbefale å loste ned et program som Fruity Loops. Som er et gratis program på nettet som 9th Wonder har laget Grammy nominert det låta på.
Det er perfekt for å lage hiphop beats, det er jeg laget for. Da kan du gå inn på Spotify eller hva som helst, og leite etter ting du vil samle. Putte det inn i programmet og lage enkle beats basert på det. Det er jeg ville ha begynt hvis jeg begynte i dag. Men så... Personlig har jeg gått til en helt annen retning enn dere, og prøv jobbe mest mulig håndfast. Analogt med LP-plate og masse...
Vi ser inn på det studiorommet mitt med alle LP-platerne og hardware-utstyret på en måte. Og jeg har også trua på dere å faktisk omgive seg med hobbyene sine og leve i det som er interessen din. For da blir det stadig påminnet om at her er det et eller annet som er kjekt å holde på med, og jeg heller burde bruke tid på enn den tv-serien kanskje i kveld.
Simen:
Absolutt. Og bare for male et lite bilde da, for der hvor vi er nå på det, er det jo i leiligheten deres, og da er det jo..
Simen Strøm Braaten (01:01:32.718)
Stueområdet, hvor det hadde vært lett å tenke at tv-en er dominerende, men egentlig det som du ser på når sitter i sofaen er jo rett inn på studioet ditt. Og det liker jeg veldig godt.
Ole-Birger:
Jeg er veldig heldig som får lov ha det sånn.
Simen:
Det tyder også på et godt forhold, tror jeg. Absolutt. Så jeg tror vi skylder en liten heder til samboeren der. Men det er kjempegøy å bare se hvor musikken lager sånn. spesielt når jeg har hørt så mye på det, da blir det litt spesielt. Så jeg nevnte at det er god sjans på at får litt overtenning i den praten her. Og det syns vi har vært her. Det er flott. Det går kjempebra det her. Men for å runde og gå mot en slutt, så...
Simen:
Det er en ting jeg hadde lyst til å snakke om, men jeg tror vi kan bevisst holde kortfattet. Om du vil, så vi gjerne dykke dypere i det senere, for jeg tror det ikke hadde vært en prat i seg selv. Men en ting jeg synes var veldig fint var at du nevnte at når det kom til kreditering og det å nevne på hvor musikken din kommer fra, så hadde du en drøm om at det egentlig var litt mer innebygd i for eksempel Spotify, hvor du også kan se at artisene har sampler.
Kan du snakke litt om denne ambisjonen før vi runder av?
Ole-Birger:
for jeg snakker jo veldig varmt om sampling som stil, art og kreativt uttrykk. Men det er nok sånn problematiske sider i CV at du tar innspelt musikk og lager noe nytt med det. Og det er ikke egentlig ...lovlig, i hvert fall i forhold til amerikansk lov, så blir det hun hever veldig hardt. Men det samtidig en helt fantastisk følelse å høre en eller annen hiphop låt, og så kjenne igjen samlet. Eller høre en eller annen gammal solo låt, og kjenne igjen at jeg hadde denne Mos Def jeg brukte på sin klassiske hiphop låt. Så den tidsreisa mellom gammal musikk og ny musikk, den er helt
Ole-Birger (01:03:50.222)
Den følelsen sampling gir på det er helt unik, syns jeg. Det veldig dumt at du ikke kan være mer tydelig om det i dagens musikk. Både fordi du er redd for økonomiske og juridiske konsekvenser av Da velger folk heller å holde skyld til samplerne og kunne være oppnåmne.
Det finnes masse eksempler fra min musikk. Jeg ofte sampler av afro-amerikansk musikk. Da kommer vi inn på det hudfarget som du var inne på i dag. At her sitter en privilegert europær, og så til ikke jeg bruk musikk som kanskje underbemidler, og folk har laget på 60-tallet på et loft som det det jeg hadde. Det syns jeg er skikkelig problematisk.
Jeg prøvde å ta noen steiger ut av det så godt jeg kan. Som på den Welcome to Norway-plata jeg lagde noe sist. Så det slik at alle samplesa var klarert for første gang. Det vil si at vi tok kontakt med alle artisterne som jeg brukte. Alle plateselskapet der, og fikk betalt et honorar til alle som var med. Og ba om tilattelse til å samle det. Det som er fint er at du får også veldig positive svar tilbake.
Samplingen begynner å få en respekt som kunstform. Folk ser verdien av å bli samplet fordi da kan du gå tilbake i musikkhistoria og oppdage gamle Åse Kleveland-låter eller Jan Erik Vold-låter fordi det har blitt samplet på den Welcome to Norway-plata. Absolutt. Er det en sånn ting jeg har lyst til bli bedre på?
Og som jeg tror etter hvert som musikken min blir mer kjent, så får jeg også større større muligheter til å både betale deg som står bak original låten, men også bare få kontakt med de folkene. Gjennom plateselskapene mine og sånt. Ja, det kunne vi snakket kjempe lenge om, som du sa.
Simen: Jeg tror vi holder den litt kort der, helt klart. Du hadde jo satt sammen en spilliste, som jeg kan ta og dele i denne episoden i beskrivelsen, hvor folk kan faktisk høre noe av de sangene som du har brukt.
Simen: (01:06:11.438)
til å se på Welcome to Norway-plater. Det var blant annet en... Det var jo noen danseband-greier der. Jeg husker ikke... Ivar Sima et eller annet. Det var morsomt! Den så jeg ikke komme. Jan Erik Vold hadde ikke jeg hørt om. Nei, det var jeg som stemme. Holy Moly! Det var en annen norsk sjanger jeg ikke hadde hørt om før.
Ole-Birger:
Jeg er veldig glad Jan Erik Vold. Det er bare å dypdykke i. Det er tidlig, eller før hiphop på en måte, at han tok jazzlåtene og skrev poesi oppå det. Fremførte det veldig teateralsk, det er dikta på en måte. Men jeg liker det veldig godt.
Simen:
Ja, det var fantastisk å høre på. To siste ting, som er ganske kort, det ene: Basert på den praten vi har hatt nå. Er det noen andre folk du syns du burde prate med? eventuelt om hva?
Ole-Birger:
Ja, ikke nødvendigvis basert på den praten her da, det er en person som inspirert meg veldig hele livet. Som er vært et forbilde for meg, og det er storesøstra mi. Og hun er også en kul person å prate med, jeg, med tanke på karriere og det å utforske nye sånne...
At du ikke helt vet hva jobben din vil ta deg, eller interessen din vil ta deg. For hun startet som sykepleier, og så ble hun mer og interessert i design-tenkning og sånt. Så innså hun at den sykepleierjobben er ganske knallhard. Så begynte hun å studere entreprenørskap, og så skrev hun Mastergrad om hvordan å bruke entreprenørskap for å forandre arbeidshverdagen til sykepleiere. Så nå er det det hun skrev doktograd om, og jobba med i stor grad.
Jeg syns det er veldig kult at du kan starte jobbkarriere din, og de og liksom, interessen din vil likevel ta deg en annen plass da. Og talenta din og muligheten din. Så det tror jeg det er en fin praterne opp. Definitivt. Det er Gunn-Berit Neergård.
Simen:
Kjempekult! Takk for tipset.
Og, sist men ikke minst, hvordan kan folk som støtte musikken din? Og jeg håper ikke gi deg penger, for jeg har lyst til kjøpe en plate etterpå hvis jeg kan.
Ole-Birger (01:08:33.006)
Klart jeg kan. Jeg sælger masse plater på platerbutikene her i Oslo. Så det går an å gå på Big Dipper eller Tiger og kjøpe musikken min der. Og så har jeg en nettbutikk på Bandcamp, der jeg sælger masse plater. Da hvis du kjøper der så kjøper du det direkte framme egentlig. Så det også veldig fint. Også setter jeg opp pris på deg som ikke kjøper vinilplater, men som strømmer musikken min, deler den med vennerne sine.
Fortelle om den, og gå på konserter, og DJ-setten den gangen, andre kvart året, gjør sånne ting. Det er mange måter å støtte på, men veldig kjekt alle som bare helt får alt i musikken, og spiller den av å fortelle om den til venneren sin.
Simen:
Nei, men Ole-Birger, her har jeg hart en fantastisk anfall, jeg synes setter veldig pris på det. Da skal jeg kjøpe plate. Tusen takk for praten!