Subscribe
Share
Share
Embed
Operativ yteevne er en podkastserie som belyser hvordan fysisk og mental kapasitet, ernæring, søvn, restitusjon og totalbelastning påvirker menneskelig yteevne i operative situasjoner. Podkasten er utviklet i samarbeid mellom Universitet i Innlandet, ved Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, og Forsvaret, ved Hæren våpenskole og Seksjon for menneskelig yteevne.
Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendraget er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.
Med oss i studio er Christian Ytterbøl, fagkonsulent i Olympiatoppen med doktorgrad i prestasjonspsykologi og bakgrunn fra Forsvaret, og Dag André Nilsen, universitetslektor ved Universitetet i Innlandet, som er i sluttfasen av sin doktorgrad innen idrettspsykologi. Podkastvert er Eirik Grindaker, prosjektleder for menneskelig yteevne ved Universitetet i Innlandet.
Hva er mental yteevne?
Mental yteevne refererer til personens evne til å prestere mentalt under press, stress eller i krevende situasjoner. I en operativ kontekst innebærer det hvordan soldater eller personell håndterer totalbelastningen – altså summen av stress, fysiske krav og emosjonelle utfordringer – og hvordan de klarer å prestere optimalt likevel.
Ifølge Christian Ytterbøl handler det om kapasiteten du klarer å mobilisere i møte med prestasjonskrav. Det gjelder spesielt når ytre faktorer (som fysisk utmattelse, stress eller usikkerhet) utfordrer den indre mentale balansen.
________________________________________
Mental versus fysisk yteevne
Fysisk kapasitet er en forutsetning i mange operative settinger, men Dag André Nilsen poengterer at mental kapasitet ofte fremmer eller hemmer fysisk prestasjon. Et eksempel er skyting – hvor motorikken kan være perfekt, men mentale faktorer som nervøsitet eller selvtvil kan forstyrre og ødelegge prestasjonen.
Derfor må man ikke se det fysiske og det mentale som to separate enheter, men heller som uløselig sammenvevd i enhver krevende situasjon.
________________________________________
Er mental yteevne trenbart?
Begge gjestene er entydige: ja, mental yteevne er trenbart. Forskning og erfaring fra idrett og Forsvaret viser at mentale ferdigheter kan forbedres over tid. Det finnes utallige studier på områder som selvsnakk, visualisering og oppmerksomhetstrening.
Christian viser til at utfordringen er å overføre forskningen til praktisk feltarbeid. Ofte blir forskning værende på et akademisk nivå uten god implementering i den operative virkeligheten.
Dag André legger til at mindset – altså hvordan vi tenker om utvikling – spiller en sentral rolle. Hvis kulturen du er en del av ikke tror på utvikling, men heller antar at ferdigheter er medfødte og uforanderlige, vil det hemme læring.
________________________________________
Seleksjon
Et sentralt punkt i diskusjonen handler om growth mindset vs. fixed mindset, inspirert av Carol Dweck. Forsvaret har ofte seleksjonsprosesser som identifiserer personell med visse egenskaper, men det må også være rom for utvikling. En soldat må ikke bare bestå seleksjon – de må også lære og utvikle seg gjennom hele karrieren.
Begge gjestene peker på viktigheten av hvordan Forsvaret møter usikkerhet og feil. I profesjonelle avdelinger viste Christian i sin forskning at de mest kompetente soldatene ofte møter usikkerhet med nysgjerrighet snarere enn defensivitet.
________________________________________
Mental trening i førstegangstjenesten – er det mulig?
Førstegangstjenesten har lite tid og høyt tempo, men det er likevel mulig å trene mental yteevne – hvis det integreres i den daglige praksisen. Å utvikle befal og instruktører til å være trenere, ikke bare autoritære formidlere av prosedyrer, er nøkkelen.
Dag André hevder at selv om mange mener det er for lite tid, har man faktisk ganske mye tid hvis man ser på det store bildet. Forsvaret har daglig tilgang på soldater i øvings- og treningssettinger – en gullgruve for mental utvikling, gitt at man vet hva man vil trene på.
________________________________________
Trener kontra instruktør
Et viktig språklig og pedagogisk poeng er forskjellen på "trener" og "instruktør". Christian bruker bevisst begrepet "trener" fordi det representerer en mer relasjonell og læringsorientert rolle. En instruktør instruerer ovenfra – en trener utvikler sammen med soldaten.
Denne forskjellen i mindset er viktig i overgangen fra å se læring som "noe som overføres" til "noe som skapes i samspill". Når soldater blir gitt rom til refleksjon, eierskap og trygghet til å feile, vokser både kompetansen og selvtilliten deres.
________________________________________
Hvordan trene mental yteevne i praksis?
Trening må skje i konteksten, ikke i klasserommet. Forsvaret har mange naturlige læringsarenaer, og det er her mental trening bør integreres. Eksempler:
• På skytebanen: Ikke bare korrigere teknikk, men snakke om mentale forberedelser, fokus og visualisering.
• I felt: Trene mentale responser i stressende situasjoner.
• I ledelse: Fokusere på hvordan befal veileder og støtter sine soldater, spesielt i møte med motgang og feil.
Christian peker på hvordan små samtaler – som bak en busk under en øvelse – kan ha stor betydning for en soldats mentale utvikling.
________________________________________
Organisasjon og kultur
Både idrett og Forsvaret er prestasjonskontekster, men Forsvaret er en hel organisasjon som må fungere samlet. Dette krever en solid kultur som fremmer mental robusthet på alle nivå.
Dag André understreker at det som skiller suksessfulle organisasjoner fra de andre, er hva lederne gjør hver dag – ikke hva som står i verdidokumentet. Ledere som anerkjenner læring, fremmer psykologisk trygghet og tåler feil, skaper miljøer der mental yteevne vokser naturlig.
________________________________________
Hva kan Forsvaret lære av toppidrett – og vice versa?
Forsvaret kan lære av idretten:
• Utviklingstrapp og langsiktig planlegging.
• Daglig treningskvalitet fremfor kun kvantitet.
• Fokus på coachende ledelse.
Idretten kan lære av Forsvaret:
• Ledelse i uforutsigbare og ekstreme situasjoner.
• Struktur og disiplin.
• Evnen til å håndtere kollektivt ansvar.
Begge felt har mye å lære av hverandre. Den fellesnevneren er mennesket som presterer.
________________________________________
Veien videre: Hvordan sikre integrering?
Christian peker på utdanningsløpet: For å sikre at mental yteevne ikke blir "nice to have", må det integreres i befals- og offisersutdanning. Dette må få likeverdig status som teknikk, taktikk og prosedyrer. Førsteåret kan handle om selvinnsikt, neste om ledelse og trening av andre.
Dag André fremhever hverdagskulturen: Hvis det er kultur for å lære, dele feil og gi tilbakemeldinger, så skjer utviklingen. Det handler ikke bare om strukturer, men om hva ledere gjør – og tolererer – hver dag.
________________________________________
Avslutning: Konkrete råd
Christian Ytterbøl:
Hvis han skulle iverksette ett tiltak, ville det vært å integrere prestasjonspsykologi i grunnutdanningen på befals- og offisersskoler.
Dag André Nilsen:
Hvis han var en ny soldat eller befal, ville han søkt å forstå og trene hvordan han forholder seg til feil og tilbakemeldinger, trent mentalt i praksis (eks. skyting), og søkt mentorer som fremmer trygghet og læring.
________________________________________
Oppsummering
Mental yteevne er både viktig, trenbar og nødvendig i Forsvaret. Men for at den skal utvikles effektivt, må det skje:
1. I hverdagen, integrert i all opplæring og trening.
2. Gjennom gode trenere, ikke bare instruktører.
3. I en kultur som verdsetter feil som læringskilde, ikke skam.
4. Gjennom utdanning, hvor mental trening får likeverdig status.
Forsvaret står foran en mulighet – og et ansvar – for å utvikle hele mennesket, ikke bare soldaten. Ved å bruke erfaringer fra både krig og idrett, kan vi bygge mer robuste, tilpasningsdyktige og selvstendige mennesker – klare for fremtidens oppdrag.