Musikkpedagogikk og sosial klasse

Catharina Christophersen i samtale med Petter Dyndahl om sosial klasse som en viktig kategori for å forstå musikkpedagogiske praksiser. Petter Dyndahl er professor ved Høgskolen i Innlandet og har i mange år vært en markant stemme innenfor det musikkpedagogiske forskningsfeltet med ulike sosiologiske og kulturteoretiske perspektiv. 

What is MusikkPed Podden?

En podkast om musikkpedagogisk forskning.

Sammendrag av episode 11 om perspektiv på klasse i musikkpedagogikk
I denne episoden av MusikkPed Podden diskuterer Catharina Christophersen, professor i musikkpedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, temaet musikkpedagogikk og sosial klasse med Petter Dyndahl, professor ved Høgskolen i Innlandet (fra november 2024 Universitetet i Innlandet). Samtalen utforsker hvordan sosial lagdeling og kulturelle verdier påvirker tilgang til og deltakelse i musikkopplæring og musikkutdanning.
Introduksjon og bakgrunn: Christophersen introduserer Petter Dyndahl, som har en bred akademisk bakgrunn innen allmennpedagogikk, musikkvitenskap og musikkpedagogikk. Dyndahl deler sin reise fra å være en praktisk musiker til å bli en akademiker, og hvordan hans interesse for samfunns- og kulturspørsmål har formet hans forskning.
Sosial klasse og musikkpedagogikk: I denne delen forklares det hvordan sosial klasse kan forstås og defineres, blant annet med referanser til Karl Marx, Max Weber og Pierre Bourdieu. Dyndahl diskuterer hvordan disse teoretikerne har bidratt til forståelsen av klasse som både økonomisk og kulturell kapital, og argumenterer for at sosial klasse er en viktig, men ofte oversett dimensjon i musikkpedagogisk forskning.
Musikkens rolle i samfunnsstrukturen: Musikk og utdanning kan spille en sentral rolle i å opprettholde samfunnsstrukturer, hevder Dyndahl med referanse til Bourdieu. Både utdanningssektoren og kulturlivet bidrar til å opprettholde sosial ulikhet. Musikk, som en kulturell praksis, er spesielt viktig i denne sammenhengen fordi den ofte oppfattes som abstrakt og følelsesladet, noe som kan skjule dens rolle i å opprettholde sosiale hierarkier.
Gentrifisering og omnivorisme i musikk: Dyndahl introduserer begrepene "musical gentrification" og "omnivorisme" for å beskrive hvordan visse musikkformer har blitt akademisert og fått høyere status. Gentrifisering i musikk innebærer at sjangre som tidligere hadde lav status, som jazz og populærmusikk, nå har blitt akseptert og verdsatt i akademiske kretser, mens omnivorisme (omnivor betyr altetende) refererer til en bredere kulturell smak blant eliten, som nå inkluderer både høy- og lavkultur.
Ekskludering og marginalisering: Til tross for denne tilsynelatende demokratiseringen, påpeker Dyndahl at visse musikkformer fortsatt synes å være ekskludert fra akademisk anerkjennelse. Han nevner blant annet at dansebandmusikk og punk-rock ikke har oppnådd samme status som andre sjangre. Dette viser at selv innenfor populærmusikk er det hierarkier som kan være med å opprettholde sosial ulikhet.
Praktiske implikasjoner for musikkpedagogikk: Dyndahl understreker viktigheten av å være bevisst på de maktstrukturene som eksisterer innen musikkpedagogikk. Han oppfordrer musikkpedagoger til å erkjenne sin rolle som portvoktere og til å reflektere over hvordan egen praksis kan bidra til både inkludering og ekskludering. Han argumenterer også for at musikkpedagogisk forskning bør ha et kritisk blikk på hvordan musikkundervisning kan opprettholde eller utfordre sosiale hierarkier.
Episoden avsluttes med en oppfordring til musikkpedagoger om å være bevisste på sin maktposisjon og til å arbeide for en mest mulig inkluderende og rettferdig musikkpedagogikk.
Dette sammendraget er generert ved hjelp av KI.