Simen Spør

Vi snakker om:
  • Hva det vil si å "designe for eliten"
  • At vi som designere bruker for lite tid på å forstå problemet, og for mye tid på å finne løsninger i Figma
  • Viktigheten av å teste i reelle brukssituasjoner for å sikre at løsningen fungerer under ulike forhold (f.eks. dårlig dekning, stressende situasjoner osv.)
  • Hvilke retningslinjer du kan fokusere på, for å unngå å designe for eliten
  • «Seniormodus», og forenkling av grensesnitt
Linker:

What is Simen Spør?

Simen spør folk om det han er nysgjerrig på.

(00:00.142)
For folk som ikke kjenner deg, så tenkte jeg å prøve meg på en liten intro. Og så får du si fra om du er uenig eller om det er noe jeg bommer på. Men, så vidt jeg skjønner det, så jobber du sammen på UX-leder i Forte Digital. Og så har du en bakgrunn i interaksjonsdesign og den type ting. stemmer så langt. Jeg tror du har fått noen kodeerfaring opp gjennom året.

Og det er, tror nok det kan bli relevant for noe vi skal prate om senere. Det var også litt sånn lavt hengende frukt, og bare inkludere at du har jo en mer sånn reelle kjørende navnebror. Så sikkert har bytt på noen artige misforsamlinger der. Ja, det har skjedd at jeg har fått tekstmeldinger om det. Nøtto. Men der jeg egentlig tenkte vi kunne starte, er, kan du klare å sette til finne på noe du lærte av som driver et plateselskap i tidligere kjøra? Å, jo, jo.

Ja, det var jo bra research, Simen. Takk. Det er litt tilbake til mitt kaldet parallelleliv som student. Hvor gammel var jeg da? 18? Cirka 18-19. Da man hadde ulike gjenger man hang litt sammen med, så hadde man også noen musikkvenner som jeg spilte i band med. Gjerne opp til flere band. Og så var vi jo, syns vi selv, ganske flinke.

Så vi hadde et sted i Halden, som heter Rockehuset, det eksisterer fortsatt. Det er vel kommunalt drevet aktivitetshus for barne og unge. Og der var det åpent for å ta opp i studio. Så det gjorde vi. Gjerne opp til tre sånne demo-skiver som man lagde på den tiden. da tror jeg ble tre sånne CD-R.

Det var en record sånn som man lagde selv hjemme. Man brann selv på PC'en. Vi syns de var helt rå. Så vi sendte vel en av de til noen musikkemagasin som ikke eksisterer lenger. Og fikk en bra anmeldse av en helt tilfeldig person vi ikke kjente. Da ble vi litt høye hatten. Så da syns vi at det var veldig kult. Da prøvde vi jo selvfølgelig oss på en del store plattselskaper. Vi syns jo at det var kjempekult. Signere oss, sånn som det var før. Det var jo ikke noe ...

(02:25.486)
Det var vel kanskje tidlig, snart Spotify kom mye senere. Men hvert fall for min del. Men vi fikk jo ikke noe napp der, naturlig nok. For dette var jo ganske snever garasjerokke med litt dårlige tekster. Og ikke helt husmorvennlig musikk. Så da startet vi egen selskap. Men litt til slutt. Så det av de fire i bandene.

Så var det falt, det er ansvar på meg. Så da ble jeg i i og at jeg hadde litt datakunnskap, som du sa. Så da må jo kunne litt data, når man skal drive å ta opp lyd i studio og sende disse til mastering i Oslo, og trykke opp CD'er i hvordan det var hen, i Norge eller i utlandet, husker jeg ikke. Men da jeg begynte med en sånn, hvor jeg var med i dette bane, så endte det opp med en 4-5 andre utgivelser for

noen lokale band, noen band fra Trondheim på den tiden. Flere bodde Trondheim også da jeg studerte. Så det var en liten sånn, du vet jo selv, kollektiv egentlig. Men det var nesten 90 også prosent meg. Det var det. Sånn adminmessig i hvert fall. Det veldig gøy periode. Jeg lærte veldig mye rundt.

musikkbransjen og hvor lite penger man faktisk tjener av det. Jeg har fortsatt venner som spiller de opp til tre-fire band. De spiller rundt omkring i Norge og utlandet, og noen av de har blitt store og reiser på turné til Asia og USA og noen av de vil kanskje leve og gått av det også. Jeg tror de har en bigersjeft i tillegg, men det er jo kjempeverdfaring å ha med seg.

Absolutt. Og jeg tror at når du må finne en måte å få ting til funge på, når du som er inne om alle de ulike rollene, da lærer man veldig mye i den prosessen der. Og du lærer også egentlig hva du ikke liker. Så kan se på noe at det

(04:34.478)
Jeg vet ikke helt om det var behov for en reiskapsfører inn der. Nei, det var ikke det. Det var en lite inntekte. Det var mest utgifter. Ja, det er rart hvordan det der skjer. Men samtidig bare det å inse at reiskapsfører finnes av en grunn. Og det der er kanskje noe man er villig til å betale. Altså den summen det koster for reiskapsfører for å slippe å gjøre det. Og heller fokusere på det du faktisk er god på. Hadde Folio eller Fiken tilsvarende produkter og tjenester som vi har i dag eksistert for ...

Dette er 20, over 20 år siden. Så hadde jeg nok hoppet rett på det. For å unngå å bruke masse tid på gutterome, som jeg kalte det da. Det var en hybul, men ja. Satt på en gammel PC og knota ned i Excel. For å få godkjent. Det er jo regnskap som må leveres. Det er det.

Men jeg skulle gjerne hatt noen bedre tjenester å være på den tiden. Hav det betalt det jeg kunne. Absolutt. Jeg vil bare se at det har vært innen den verden der også. Når jeg snakker med folk, så inser jeg mer og mer at man har veldig mange roller. I forkant av det, så snakket vi litt tidligere. Du tipset meg også om en pappabok, verdens beste pappa. Den har jeg anskaffet meg nå. Så bra. god vei.

Der tenkte vi egentlig kunne sirkle litt tilbake. Det var i hvert fall jeg fant ut om deg først. Det var på Yggdrasilkonferansen i 2023. For der snakket du da om et tema som jeg ikke hadde hørt om før. Og det var å ikke designe for eliten. Så jeg lurt på om egentlig bare kunne forklare hva du tenker rundt den tittern.

Når jeg nevnt det til andre, så har de vært litt sånn, hva innebærer det egentlig? det var, jeg må også skrue hovedet litt tilbake i tid nå. For det jo som du sier 2023, så det er jo ett og et halvt år siden det foredraget var på Yggdrasil. Yggdrasil er en kjempefin arena å ha sånne foredrag på, for du får veldig mye gode diskusjoner i etterkant av foredrag. Det det handler om primært, for min del på det tidspunktet, var at jeg så

(06:52.27)
Det er min subjektive oppfattning. Det er mulig at dette er veldig prosenende for mange, eller noen. Men jeg mener at vi har blitt veldig oppdatt som designer og fagmiljø av løsningene. Og hoppe ganske raskt til det. Og jeg har opplevd selv også å sitte fire timer og knote med en liten detalj i

sketsj på den tiden. Verte er egentlig irrelevant her. Men å sitte og knote i fire timer opp til tre-fire desainere og produktledende produktheier og utviklere for å finne ut av et par timer senere at dette er jo helt bortkastet av bruke tid på fordi det man da diskuterte som en liten detalj om hvordan dette ville fremstå for en bruker kom aldri til å bli sett på brukerns skjerm.

Ja, veldig sånn detalert. Da satte vi rundt en fantastisk fin mekk. Du vet hvor fine farger og hvor fantastisk denne mekken har av oppløsning, blant annet. Kalibert. Og vi diskuterte ned detaljene på skygger, bakgrunnsfarger. Alt selvfølgelig innenfor universelle utforming og krav og sånt.

Men hva som egentlig var best for brukeren. Og så koblet vi til en HP, en ganske generisk monitor, som viste seg at det var jo det alle de ansatte brukte, som skulle bruke denne løsningen her. Og så flyttet vi vinder bort over fra mærkskjermen, og borte den. Og da syns jo ikke noen ting av det vi har diskutert og brukt fire timer på. Så det er jo totalt irrelevant å bruke tid på det. Så da tenkte jeg at, ok.

Nå sitter vi så mye inn i et hvert øy, og bruker masse tid på det, og designer for oss selv. Med Eliten brukte jeg begrep om at vi sitter på de raskeste maskinene som designerer. Vi sitter på de beste skjermene, vi sitter på de raskeste fiberlinjene. Vi sitter i et mest sannsynlig ganske OK.

(09:12.398)
kontorlandskap eller på hjemmekontor. Og designer og lager koder, bygger løsninger. Men det er jo ikke der som våre brukere kommer til å benytte den løsningen vi lager. Så det Ranton min gikk ut på på den tiden der var akkurat det at du får oppsummere det veldig kort. Du er jo ikke målgruppen. Du må sluttet tenke på det. Det veldig mange som er gode på det. Men det er ikke her løsningen skal brukes.

Og jeg er helt komfortabelt med å bruke tid der, men du kan ikke bruke all tid der. Det var et måte det som vi må være litt flinkere på. Så jeg tror vi har mye å hente, og vi er veldig gode på det i faser. Men så kan det gå til en vi glemmer noe av det underveis. La oss se at du har lansert et produkt, lansert en tjeneste. Det vært veldig mye innsiktsarbeid, kanskje gjort veldig mye bruktestning.

ulike typer innsigtsaktiviteter i forkant, og så kommer det til et produkt i et eller annet miljø som slutbruket kan faktisk benytte seg av. Så må du jo også fortsette i den fasen av det, ikke bare i designverket ditt. Og der er der tror designerne ofte har brukt veldig designbobble i det foredraget du har.

Jeg tror vi har mye å hente på og bre oss enda mer utover i det proddermiljøet. Som det så fint heter. For jeg tror, basert på min erfaring, meg selv inkludert, at vi er veldig gode på den første biten. Vi finner ut av hvem brukerne er, hvilke behov de har. Også glemmer vi noen gang litt konteksten. Kanskje den skal brukes i en skitten på en arbeidsplass, på en byggeplass for eksempel.

Og trolig så vil den kanskje også brukes i en helt annen situasjon enn det du er investerende selv. Og da å teste faktisk det ferdig produktet, og fort å teste i det miljøet også, det er veldig viktig. Absolutt. Jeg synes det er kjempespennende å høre og snakke om det, for altså når jeg har lagd ting selv, og kanskje spesielt med to tilfeller. På ene lagde jeg noe for strømselskap hvor ...

(11:37.518)
Det viser at det jeg drev å lage på en mobil-tjem, som skulle brukes ut i felt, skulle brukes både når det var kaldt og når det regnede. Det var sånn som om det folk som hadde handsker på seg. Hvordan endrer det på hvor store knappene er? Det endrer helt på tilnærminga. Det er alltid fokus på testing.

Og jeg synes det er vei gode, som designmiljø, å snakke om viktheten av det. Men som du sier, det å ta å ha kanskje jævnlige tester ute i felt, i de bruksområdene og i situasjonene. For det ikke bare egentlig, er det kaldt og utendørs, som er poenget. Men for eksempel på vei til bussen da. Kjøper du billett mens du løper til bussen, fordi alt er for seien. Da, altså den stressfaktoren der.

er også ganske overhengende. Og sånn sett så fokuserer vi kanskje på litt på sinstilstandet. Det er en fascinerende tanke, hvis du skal teste ruter, så skal det være ok nå vi stresser opp noe sjukt, bare sånn at du skal faktisk kjenne på hvordan det er. Nå skal det bli kjøp og billett på 20 sekunder. For da er det jo egentlig mer realistisk. Ja, det helt riktig. Jeg tror vi er veldig gode som designere og

De som jobber med digitale produkter og tjenester til å kartlegge de tingene. Jeg tror vi er flinke til å observere en del av de tingene vi ser. Og så tror jeg vi har noe å hente på å gå inn i situasjonen. La oss ta et eksempel som skuespillere. Hvis du gjør deg klar for en rolle, så er det jo forskjell på skuespillere hvor mye de lever seg inn i rollen.

Noen gjør jo det som heter meteredakting, og så kan noen si at det ikke fins. Det er bare alt det er skuespill. Men da lever du å åndre for den rollen, og du er i skoene, bokstavelig talt, til den personen du skal spille i teater, film eller tv-serie for den saksjøen. Da går det jo til det extreme. Men da får du en så stor forståelse av hvordan det er i den situasjonen.

(13:59.086)
Og sier jeg ikke at alle må skaffe seg to barn og ha kjempe mye tidspress på morrakvisten for å simulere et kjøp på routerappen når du løper til bussen. Men vi kan gjøre mer. Førstetiden er selvfølgelig å komme seg ut og observer det. Jeg tror at observasjon og skygging og fellstudier er noe vi faktisk må gjøre mye mer av. Mange er gode på det, men veldig mange hopper til den.

brukertest-biten. Hver metode skal brukes til det den er god på. Jeg har vært også veldig glad i å kjøre brukertester tidligere. Både da ute i felt og på kontor eller lab, som vi kaller det. Men jeg har blitt enda mer glad i noe av de siste årene å få mer innsikt i de reelle situasjonene. Jeg tror du må bare få litt mer.

forståelse av hva egentlig den personen, eller de personene, sliter med. Å finne de painpointsene. Det får du ikke nødvendigvis gjennom en brukertest, for det er et veldig fiktivt scenario, kanskje. Så det kan løse mye, men kan ikke løse alt. Jeg tror den å sette seg selv i brukerens sko, som veldig mange er gode på, men jeg tror vi kan gjøre ennå oftere og ennå mer. I stedet for å bruke 6 av 8 timer.

Vi bruker 8 timer på kontor i dag i Figma. Det er litt for mye. Da vil jeg heller bruke to av de på innsiktsaktiviteter. Og resten på å faktisk lage noe. Så den fordelingen der, jeg vi kan jobbe litt mer med. Absolutt. Det er spennende å utforske hva man kunne lære av skuespillere for å leve seg inn i en situasjon på. For en måte å sette seg mer inn i.

Sluttbrukeren sko. er noe kan utforske senere. Men har du lært deg noen sånne ritualer på det som... Eller er ritualer et rart ord? Men er det noen ting som du selv enten har gjort eller ser andre gjøre for å egentlig unngå det og få design for eliten? Jeg tror...

(16:22.446)
Det er veldig avhengig av hva du skal lage selvfølgelig. ser jo at det er ... Du nevnte rutrapen i stedet. Da man skal lage ting for allmenheten, så er det jo en mye lavere terskel for å komme seg ut og faktisk gjøre innsiktsarbeid. Enn hvis du har et fagsystem du skal lage som 20 mennesker i verden eller i Norge skal bruke. Jeg tror det handler egentlig bare om å sette av den tiden.

Og så vet jeg at vi historisk sett har hatt kanskje litt utfordringer. er sånn desainere og prøver å bakte inn, jeg husker det det er mange år siden nå, men jobbet i Creuna i mange, mange år. Og da hadde vi veldig mange kunder som var interesserte i brukarist og testet løsningene på brukerne, men de ville ikke betale for det. Og så jobba vi ganske mange år, og det tror jeg hele bransjen gjorde, og var flere selskaper som var gode på dette på den tiden. Dette var 2009 og så videre.

med å få brukertesting og involvere brukerne mye mer i prosessen, og få det som en del av designingsprocessen. Og med en gang man tar det som en integrert del, og sier at dette her er ikke noe ekstra for dere, dette er bare en del av det vanlige arbeidet vi gjør. Det er ikke en ekstra linje på fakturaen som heter brukertest 40 000. I hvert fall ikke hvis man jobber over lengre tid med kunder.

Det var et grep vi måtte ta og si at designprosessen vår er bare sånn. Og det tror jeg vi selvfølgelig har blitt mye flinkere på de siste 20 årene, eller 10 år også. Men å få folk ut av huset, det er jo forkortelse også. Getting out of the building, tror jeg. Å få de ut og teste løsningene. Men når ritualer, det

Jeg har ikke noen spesielle egne ritual på det, men har en sånn en gang i måneden skal man snakke med en kund en gang i uka og sette noen konkrete mål. Veldig, gammel avhengig av kunde og prosjekt selvfølgelig. Men at man har noe sånt, hvor ofte skal man involvere de? Vi har gjort en undersøkelse også, kan nevne kjøpt den. Vi har en undersøkelse som heter Fortepuls. Og der

(18:44.718)
har vi sendt ut spørjensøkelser, og vi har snakket med veldig mange ledere i bedrifter i Norge. Og 81 % av de sier at de har høyt på agendene å levere høy kundeverdi. Det er kjempeviktig for dem. Men så er det bare 33%, tror jeg det var, som faktisk involverer brukerne eller kundene sine i prosessen tidlig og kontinuerlig. Og det er jo litt sånn paradoks. Du sier at det er sykt viktig for deg.

Og så gjør ikke noe med det. Det er litt motstridende. Absolutt. Men det som spennende er at når du snakker ... Jeg tror kanskje retningslinjer blir mer riktige å se på det som enn ritualer. Men når man da vet at det er viktig for folk flest å lage noe som er nyttig for det man lager det for, virker nesten unøvendig å måtte si det. Men måten vi kan garanatere at det skjer ...

er ved å nå noen punkter vi har møtt sluttbrukerne en gang i måneden, eller snakket med dem så mange ganger. Og så bruker det som nesten en liten sjekkeliste. Ok, men det her er måten vi forsikrer hvordan vi når den...

kundverdien eller nytta som vi er utøter. Det er de retningslinjer man kanskje burde etablere. Og som er et spesifikt grep man kan gjøre for å unngå at det bare er designing for de mest høy opplevste skjermene og de beste lysforholdet. For det er egentlig sjelden man har optimale forhold for alt. Om det er dårlig dekning eller om det er...

Du får sola i øya, eller du har handelige poser i hendene og alt mulig dyrt. Det er alltid noe som er litt i veien. Jeg hadde jo i fordrag også på Yggdrasil, så hadde jeg en slide som... Det var en forkortelse, den WOMM, altså Works on my machine. Jeg vet om du husker begrepet. absolutt. Opprinnelig var Works on my machine en spøk, tidlig 2000-tallet, fra en utvikler blogg.

(21:03.15)
Så ble det en sånn meme, et uttrykk, for når noe fungerte helt perfekt på utviklerens lokale maskin. Så det kunne jo ikke være noe feil, på en måte. Og det tenker jeg at det er noe vi også selv må bare se oss litt i speil på, fordi komponenten ser sånn ut i designsystemet, da må den jo være riktig. Og så har du faktisk kanskje aldri tatt og sett i...

Det miljøet den eksisterer, i den konteksten den eksisterer, og hvor den faktisk brukes. Det er så mange flere LED, så tenker en del av de retningslinjene i et team da, vil jo være at man også blir med produktet mye mer enn man kanskje, igjen, noen er sikkert flink på det, andre må jobbe litt mer med det. Altså bli med som designer lenger ut i løpet. Fordi det er ganske mye som kan skje med noe man lager.

Uansett hvilket verktøy er, og figma er veldig stort nå, naturlig nok. Men så skal det kodes sin komponent i reakt. Og så skal dette inn i et CMS. Uansett hvilket CMS det skal være, skal det brukes av en redaktør kanskje, eller hvordan kunde det. Og så på hvert av de stegene, er det jo ting som kan skje. Og det er ikke én persons feil hvis det skjer noe gærent, men teamet har jo en, et ansvar for å levere kvalitet helt frem til slutt.

Men til slutt får man også en redaktør som fyller dette med innhold. Så jeg tenker at som en designer, en av de tingene du også må ha mer fokus på, er jo hvordan faktisk blir det brukt av redaktør eller de andre rollene. Er det noe de ikke forstår, som gjør at dette du har forsøkt å designe på en perfekt måte for brukerne aldri kommer til å eksistere fordi du ikke har tatt hensyn til

Det siste leddet i prosessen. Det er en sånn reise. Det kan være veldig mange ledder. Fra idé, konsept, tegning, prototyp, ferdig design, i et designsystem. Men vi kan ikke stoppe der. Det føler jeg at er veldig mange som... Jeg skal ikke kaste noen under bussen. Men det noen ganger. Det ser ut som designsystem, så da må det være riktig. Men det er ikke realiteten.

(23:28.782)
Det er ikke der brukeren din sitter og bruker løsningen. Designsystemet er representasjonen av det og dokumentasjonen det. Og så har det blitt implementert i et eller annet en eller plattform eller en digital tjeneste i en eller annen kanal.

Og du må være der også. Det er vel egentlig det jeg prøver å få frem. Når det skjer noe feil, så kan man ikke ta på seg designhatten og si vorksong my machine, som utviklingen gjorde tidlig i 2000. Du må heller bare gå og se, ok, den ser faktisk helt forferdelig ut, oi, det var ikke sånn jeg trodde den var. Og så har man jo lært det da. En annen ting er det med ytelse. Altså, hva skjer hvis? Fordi vi er veldig gode på å lage gode brukeropplevelser.

Vi er i Norge, kaldet velsignet, med ganske greie internet og stabile linjer og så videre. Men en gang du er ute i kjukkeste telemarkskogen og du treffer den der edge, den man ikke har lyst til få på telefonen, det e-ikonet, da går det strip. Og hvis du skal prøve å mitte timelistene dine, der de jobber, på en edge linje, midt i det svarteste skogen, da har du

Da ser du forskjell på en god, gjennomtenkt, lettvektsløsning. Og en som ikke er så smart. Og der har vi også noe å hente som designer, for vi jobber med bruker- opplevelsen av den tjenesten du lager. Selv om det er ute i skogen, veldig dårlig dekning. Og hva skjer hvis du plutselig mister den dekningen i to sekunder bare? Har du lagd den løsningen, eller dere som team, såpass bra?

At ikke alt blir borte. Når du brukt ti minutter på å skrive inn det du skulle. Eller legge til produktene du skulle. Litt av og hva dette er. Føre alle timen din for uka, simen. Og så skal du se på midte. Og så har denne løsningen blitt lagd på enten en god måte eller en dårlig måte. Der er det... Der har vi mye å gå på. Å treffe du et sålpunkt, altså. For har jo ført noen timer på bussen her, priser jeg. Men, ja, det... Jeg synes det er veldig god poeng det du tar på ennå med ytelse og...

(25:43.918)
Jeg har lest noen utviklere som har skrivet om det tidligere om hvorfor, eller hvorfor det at noe er kjapt er så bra for brukereplevelsen. jeg synes det her er egentlig mye av grunnen til at synes at den tverrfageligheten er så spennende. At jeg nå nesten føler at jeg har jobbet en del med design, og jeg er på ingen måte utlert. Det kommer aldri til å bli.

Men jeg blir så mye mer gira nå av å lære ting fra utviklere. For å merke at jeg forstår mer om hvordan pølse er laget. Hvordan du lager denne tingen. Hvordan du får den til å levende. Og litt tilbake til å snakke om å følge produkter, følge designet. Hele løpet gjennom. For det er flere som kan kjenne seg enig at de har sagt sånn. Men det ser sånn ut i Figma. Og der er det noe helt annet.

Men du blir aldri som ... Jeg føler den reality-checken av å bruke noe du har lagd, men at jeg zoomer i 4 eller 800 % fordi man ser dårlig. Der får du en skikkelig reality-check på hvordan design og røsningene er bygd. Absolutt. Åh, fytti katta. Jeg har jo flere bekjente som er arkitekter, husarkitekter. Så tenker jeg at de sitter jo selvfølgelig samme kunder på samme måte som vi gjør. De designer opp ting.

De lager flotte tegninger og presenterer det for kundene sine. Så kommer det en byggemester og skal bygge dette fysiske bygget. Men kan jo aldri tenke om at arkitekten aldri faktisk ser det ferdig i huset noen gang. Da må det være veldig lite interessert til arkitekt, i hvert fall. Så alle de jeg kjenner er jo aktivt med å se hvordan dette utvikler seg. Hvordan det faktisk ser ut som sluttprodukt. Fysisk bygning.

Og selvfølgelig er det noen kompromisser her, vet vi alltid med arkitekter og de som faktisk skal bygge det. Det er jo en mime til slutt det også. At ingenting blir slik som planlagt. Men at man faktisk da som arkitekt er interessert og du er der ute og ser hvordan det blir tatt i bruk, og gjerne også kanskje etter de har flyttet inn, det er jo der vi også må være som designer, ikke sant? Og det er jo helt utenkelig, tror jeg.

(28:10.126)
for arkitektverden og aldri være der ute. De må være med helt til slutten for å se hvordan faktisk har blitt. Hvordan det har blitt tatt i bruk. Det er også en sånn, jeg husker ikke hvor det sitate kom fra. Det hadde jeg vel også med Yggdrasil i fjor. Jeg tror det kom fra en dame som hette Brenda Laurel. Så må noen arrestere meg hvis det er feil person eller feil sitat. Men jeg synes sitate er veldig bra egentlig.

at designet ditt er ikke ferdig før noen tar det i bruk. Det syns jeg er veldig bra å tenke på. Jeg liker det med at du har laget noe, men du lager det for deg selv nå. Det er jo ikke noen som har tatt i bruk enda. Så du kan være ...

Du kan ha verdens beste løsning i hvert øye ditt. Du kan ha det designet en top notch. Du kan få å hundre awards, men det hjelper jo ikke noe hvis ikke den implementeres på en god måte. Og den blir tatt i bruk, og den har en god ytelse akkurat riktig fart. Det vikter jo ikke å for rask, for da blir det litt for mye. Men at den faktisk blir brukt av folk, da da verdien kommer.

Jeg føler jeg. Jeg syns det er ganske godt. Absolutt. Jeg tror det er en nyttig måte å se på det på. Jeg opplever ofte at man kan være med på et prosjekt. For som konsulenter, det lettere si opp en konsulent enn en innehousdesigner.

eller utvikler. Da er vi ofte inne i et prosjekt i en periode, og så plutselig stopper opp for penger, at man må prioritere anledes. Da får du ikke fortsette å se hvordan designet implementeres, så du kan være ganske langt foran i tid for å vite at du har laget det her, hvordan det skal se ut når vi bare kommer dit, men vi er ikke helt der enda. Så det er med...

(30:15.822)
Dokumentasjonen og hvordan du ordlegger at opplevelsen skal være blir desto viktigere. Da ligger det design som skal lages og funksjaltet som er godt grunnlagt. Eller godt rettferdig gjort. Men det må da tolkes av noen andre enn deg selv. Og nøyaktig det her med hvordan du setter ord på opplevelsen. Marker jeg er noe som ...kan fokuseres for lite på.

Når det første er implementert, eller når det holder på bli implementert, så kommer ofte spørsmål om hva skjer hvis man trykker der, eller hva skjer hvis man ikke har internet og denne typer ting. Hva skal du se da? Alle de type avhjulelsene der, jeg i hvert fall ikke tenker noe særlig over før jeg får dem i fleisen. Og jeg tror nok det kan stemme på ganske mange designer også.

Det er jo egentlig akkurat dem som utgjør ofte en ganske kritisk del av en brukeropplevelse. Jeg tenker vi har jo beveget oss, heldigvis, fra litt sånn strikt kravespesifikasjon, som det var for en god del år siden, hvor man hadde disse kravene ganske detaljert i tekstform, til å bli mer løpende og kontinuerlig utvikling av produkter og tjenester over tid.

Så jeg tenker at det at man ikke kan og vet alt, det er greit. Og så må man jo finne ut det på et tidspunkt når man faktisk skal ... Å ja, stemmer det. Det er faktisk noe som burde skje når man klikker her. Da har man jo forskjellige verktøy man kan bruke i researchen, og involvere kunder gjerne i det. Men jeg tror det kan egentlig være en ...

En fordel tenker jeg husker jo med gru, alle disse kravspekene. Jeg har fått en også nå ganske nylig. Som jeg fikk litt flashback til 2010. Hvor man spesifiserer ganske på interface og interaksjonsnivå. Og jeg husker jo også jeg jobbet med et program som heter Acture. Det eksisterer fortsatt. Man lagde disse prototypene og ...

(32:37.454)
programmet var veldig god på interaksjonen og flytbiten av det. Da kunne man lage eksportere Word dokument med spesifikasjon. Så man kunne skrive alle kommentarene til alt man kunne gjøre av interaksjon. Og den dokumentasjonen der ble jo veldig, veldig omfattende. Aldri noen som leste den. Men det var kjernen, en av kjernen verdiene eller salgsegnskapen til programmet i sin tid.

I tillegg til at man kunne lage rike prototyper selvfølgelig. Jeg tror vi var veldig mer fokuserte på det tidligere eller før, at alt måtte være gjennomtenkt fordi da var det dette var kravspekken fra kunden, vi ble enige om at sånn skulle være, og så gjorde man selvfølgelig forstfaldsprosessen. Og så skulle man utvikle det, og så skulle man teste det, og så skulle det slippes som en big bang. Og det gjør vi jo hvertfall sjelden lenger. Og da tenker vi at har rom for disse prøver å feile.

delene. Men desto viktere, som du sier det, at vi må være på den siste siden, vi må være på det sluttproduktet for å faktisk se det, så har man kommet mye lenger, kanskje i versjonen eller den, kaller featureen eller den bransjen du er i, og så kanskje det er litt.

Frustrerende. Det føler jeg også. Hvertfall hvis man er inleid typisk da. Så sitter man der og jobber med noe som du vet ikke kommer til å komme ut før i kalle fase to. I hermetegn. Fase to skjer jo aldri. Det er jo en sånn mytisk verden man hører om. Fase en skjer jo. Det jo det vi priser ofte. så er det fase to. skjer aldri. Så alt som ligger i ja, det tar vi i, ligger i backloggen der i fase to.

Det er noen ganger selvfølgelig det motiverende å tenke på, fordi det er alltid masse kult her. Og så er det langt langt frem i tid. Og spesielt når du er på et oppdrag. Jeg liker ikke å snakke om prosjekter egentlig. Jeg føler at det var det man gjorde før. Og nå jobber vi mer med produktutvikling sammen med kunden over tid. Det det vi vil gjøre. Men det er jo alltid en start- og en slutt dato for en konsulent. Det er det jo.

(34:50.062)
På godt og vondt, selvfølgelig. Da var jeg helt med på den... Hvordan klarer vi å beskrive noe som vi vet kommer til skje, kanskje ikke før en år eller to? Det er ganske tricky. Absolutt. Jeg ser mye som vi kunne på å dykke inn videre der, men en ting som jeg syns ikke ble spennende å diskutere litt videre er med kompatibilitet. Og det å...

Fokusere på... Det går egentlig videre på dem å tilretteligge for mobiltelefonen eller datene som slutbrukeren faktisk bruker. Sammenlignet med den potensielle wow-faktoren for enten en mindre gruppe med slutbrukere, eller for de som sitter og jobber på tjenesten ved å bruke siste versjonen av kodespråk eller noe. Eller...

Nå har prøvd litt. Jeg skal ikke skrute på meg for mye her, men jeg startet på et prosjekt med å lage en iPhone app. Så da var det iOS kun. Eller kun for iPhone. Og så skrev jeg det i Swift. Som jo er native språket for iPhone, men ...

Jeg hadde lyst til å ha de tingene her litt tilbakehø. Ja, også fordi jeg ikke hadde hørt på det fordraget ditt. jeg hadde det sånn her, ok, men jeg vil at det skal egentlig være tilgjengelig offline. Jeg vil at det skal kunne brukes på eldre telefoner. Men så så jeg da til, ok, men enten så kan jeg løse det å vise de kortene her på en sånn sånn måte. Eller så kan jeg gjøre det på en måte som er mye enklere. Hvis skrev kanskje en femte del av koden. Og jeg trengte ikke å repetere meg selv hele tiden.

Men det var en oppgradering på det kodespillet på Swift, som ikke ble støttet av en viss mengde telefoner. Så jeg måtte ha en telefon som var i iPhone 12, eller noe. Og oppover. Men da utloket jeg veldig mange før det. Så det vært interessant å høre hva du tenker rundt det å designe på.

(37:03.15)
bakoverkompatibilitet, blir det rett ordet som det er munnfull, samlingene med å ville levere noe som er flashig og kult. Og det her jeg tenker vi er privilegerte, tror jeg også jeg sa i begynnelsen av det fordraget, vi er privilegerte også som designer fordi i vår designbobble, hvis man skal ta på seg designhatten og sitte foran hvert øy sitt, så helt ærlig.

Selv om jeg er imot det, så trenger man ikke å tenke på det. er realiteten, og det er derfor vi snakker om dette. Fordi i figma i seg selv, eller i sketch i seg selv, i hvilket som helst sønnvært, så bryr man seg jo om det egentlig er ante, kanskje viewport bredder, breakpoints og så videre. jeg tror, og jeg er jo såpass gammel at jeg husker Internet Explorer 6.

Så jeg er veldig glad for at vi i hvert fall har hatt den. Og sjuaren også for så vidt. Men jeg tror det er egentlig kjempeviktig å selvfølgelig være til stede i de kanalene, og støtte de applikasjonene, støtte de enheterne som vi har. I Norge så har vi jo, jeg ikke hvor mange prosent det er. 80 % av iPhoneen og mobilbrukene er 70%, mens på verdensbasis er det totalt motsatt. Så vi er jo veldig sånn Apple-fokusert her.

Om noen snakker om en telefon, er det iPhone-faget man tenker på. Det fleste sitter på Mac'er også. Nett å bli bakover kompatibilt for en frontender, så må kode dette. Det er den personen som får mesteparten av jobben. Du har prøvd å kode inge selv, så du vet hvordan det blir.

Men det å kunne støtte de mest basisfunksjonene og faktisk løse behovet, er jo det viktigste. Altså å løse mitt behov. Da jeg bestiller middag, eller matvare generelt, gjennom det som var kolonialt før, som heter ODA nå, da løste det jo et behov for meg i hverdagen min. Og det fungerte. Altså jeg fikk basisfunksjoner på telefonen. Det først nå nylig jeg har fått den, nå er vi snart hos deg, live-updaten som en notification-tile som ser.

(39:20.526)
hvor lang tid det er igjen. Den kom i år, i hvert fall for min del. Men jeg har jo vært kunde der i tre-fire år. Kanskje fem, husker jeg faktisk ikke. Fem-seks år siden det starta. Og den har jo løst mine logistikkbehov med matvarig innkjøp. Så jeg tenker, det er jo det absolutt viktigste at du klarer å få gjennomføre det du skal på den enheten du har. Hvis du er i målgruppen, er det selvfølgelig det.

Og så senere kan man selvfølgelig bygge på med disse nice wow-faktorene. Og da tenker jeg at jeg som kunde blir selvfølgelig overrasket. Oi, positivt overrasket hvis det fungerer bra. Men det er ikke noe, det er ikke det som måtte løse til behovet mitt. Ja, var ikke det som var årslaken til at jeg ble kunde, opprinnelig.

Jeg prøver å tenke at når vi skal lage løsninger, har vi som regel alltid kunders, eller noen kunder sier at det skal støtte den versjonen av nettleser, i hvert fall var det sånn tidligere. Så har jo alle nettlesere nå blitt relativt evergreen at de oppdaterer seg selv. Og de fleste kjører på den samme motoren i bunnen. Og det har blitt ganske greie standarder med React og Vue på frontend. Så det som kanskje var mye mer problematisk på den ...

uten at jeg er frontender, men jeg husker det, at det var mye mer problematisk tidligere, at man måtte støtte mange flere typer motorer, måtte teste i forskjellige enheter og forskjellige nettleserversjoner. Det har blitt, føler jeg i hvert fall, mye enklere. Selvfølgelig finnes det også verdt av hva man kan bruke.

Browser stack, tilsvarende som simulerer og emulerer. Er browser stack den som simulerer mange ulike typer telefoner? Browser stack er et verktøy som også har vært tilgjengelig mange år. Da det startet, så husker jeg de gikk ut og sa at vi fyret opp en ekte enhet. Vart i statene. Det var sånn, wow, det var 10-12 år siden eller når det var.

(41:26.894)
Da emulerte du ikke heller. Det var ikke en emulator, det var en ekt iPhone 6. Som et eksempel. Eller en Apple, nei en Android et eller annet. Som man ikke hadde tilgjengelig på kontoret, kunne ikke teste på den. Da startet de opp den, og så streamet de live-view-video av den. Jeg har ikke brukt den de siste årene nå, men jeg tror fortsatt at de har den muligheten. Det har på en måte blitt mindre mindre behov for det. Som jeg har opplevd det, hvertfall.

Men jeg er ikke frontender, så jeg vet ikke hvor mange timer det sitter å kode det for å få det å fungere. Men jeg tror den biten av det, når man har fått litt mer standard rundt rammeverk og språk og sånt, det har gjort det kanskje litt lettere for dem og lettere for oss å levere ting. Men man må først løse de viktigste behovene jeg som bruker har. Og så kan man ta hver hvert faktoren sånn.

Hvis man kan ha muligheten, ja. Jeg vet ikke om du har bestilt mat via Fodora Volt. Hva er grunnen til at du valgte Volt? Jeg vet ikke, jeg tror jeg bare trekkes mer mot den blåfargen og den rosefargen. Og så liker jeg veldig godt at jeg kan swipe for å bekrefte.

Og til det der lite spill, så jeg kan spille med 7N. Ja, den har jeg spilt også. Forferdelig dårlig resultat jeg fikk. Men jeg husker jo da jeg hadde Fodora veldig lenge. Og så kom Volt, og tenkte ja, det var en fin, kul, app. Og den var litt fresere som den du var inn på. Og så var det det, selvfølgelig, med utvalg, restauranger, leverandører som kunne levere til min adresse. Men til syvende og sist, var det også det med at maten

Jeg er kanskje ikke så sykt miljøbevisst når jeg sier det, men maten kommer med bil. Fordi jeg bodde ikke i Oslo centrum. Jeg bor på utsiden av Ring 3. Da tar det litt lang tid med sykkel. Og da er jeg igjen tilbake til mitt behov for å mat. Uansett om det var fra Volt eller fra Odada. var at trenger mat på døra. Og så var det fint å ha det i spilet. Det var gøy. Jeg kunne gjøre noe med det mens det var ti sekunder.

(43:41.646)
Så jeg spilte ikke det så lenge. Men det var det at maten var varm, sånn kom. Og da er jeg litt med på at jeg vil gjerne ha mat varmt. Skal ikke disse for Dora, fordi de gjør mye bra av også. Men på det tidspunktet måtte stå mellom en veivolg. Skal jeg fortsette å bestille med denne, utvalg var relativt det samme. De leverer til min adresse begge to. Så gikk jeg for den som jeg følte hadde bedre algoritme på forventet alliverings tid.

på det tidspunktet. Det her var i par år siden da. Men etter det så har jeg på en også fått en sånn, at det hele tiden tenderer til den. Nett og på grunn av at jeg kan stole ikke bare på appen, men jeg kan stole på tjenesten og det som fysisk leveres. Absolutt. Og det jo det du bestiller. er jo bruker opplevelsen din når personen kommer på døra og faktisk også

Smiler. I hvert fall ikke er sur. Det er jo en fin ting. Og kanskje går fram til døra deg. Med det du har kjøpt. Jeg har opplevd en gang at jeg stoppet ut i veien og ringte og sa nå må du komme ut og hente maten din. Så står du der med to unger som skriker og leder hjemme med mer mat som skal inn. Besøk og greier. Og så er det sånn den siste ...

Det er kaller opplevelsen av. siste jeg kunne lese. Da får du en ganske dipp i den opplevelsen av den tjenesten. Men ja, nå vi gått igjen. Vi har et spørsmål. Det er ikke så viktig. Det er diverse enheter. Kompatibelt.

Jeg vet ikke om du vet svaret på dette, og mulig jeg går herfra med et spørsmål klokere. Kan man kjøre en app som er i begrensad modus, at du har på deg grunnfunksjonaliteten, som kanskje er skrivet på en måte, som er kompatibel for alle, så du dekker på det grunnbehovet, du sier. Det her er tjenesten, men så kan du krydde det med

(45:56.046)
Noe som krever mer... Helt sikkert mulig. Her må jeg ta på meg ikke teknologhatten. Så tenker jeg at hvis man sier som Pippi Langstrømpe at dette får vi sikkert til, det jeg aldri gjort før, men det får vi sikkert til, så går det nok bra. Så jeg antar at det vil være mulig. Og så som du sier, er jo de forskjellige deviceene har sine styrker og svakheter. Så noen steder kan man jo faktisk...

vise denne teilen med en notifications på leveringstid, gjennstående, mens andre har ikke støtte for det. Så man må jo bruke de muligheter man har, der man kan, men det ikke det som er kritisk funksjoner å løse først. Nei, helt enig. Så litt av grunnen til at så engelsk spør om det er at i den praten som jeg tok nylig med en 81 år gammal type som heter Ivar, så var vi litt innen det her med senior modus eller amatør modus.

på telefoner og på tjenester. Det kan ofte være et behov for å fjerne mye som kan ses på den som en ekspertfunktionalitet. jeg synes den tanken der var veldig spennende. At du egentlig lager en forenklev version av tjenesten. Jeg tror at i de tilfellene hvor du hadde gjort det, så hadde du ikke innsett at ingen andre trenger alt det, er det som du har, alle den komplekstheten som du kanskje har stappet oppå.

og at man kanskje hadde tenkt veldig annerledes hvis du skulle strippe av det ned til helt grunnleggende funksjonalitet for akkurat det du prøver å løse. Du har jo selvfølgelig regler og kriterier rundt VKG, Universell Utforming, går på størrelser, går på kontraster og går veldig mye rundt det å gjøre tjenester og produkter tilgjengelig. Og du har jo tilgjengelighetsfunksjoner, jeg ikke ekspert på dette, men tilgjengelser funksjoner i

For eksempel iPhone. Min iPhone har jo det. Og man kunne jo tenkt seg at der man setter, for eksempel, jeg har bare testet det en gang på min egen telefon. Om man kunne sette hele iPhone i kaldet lav eller low tech mode, eller hva det enhet, så får man veldig litt sånn ved Doro funksjoner. Altså fem tiles du kan bruke, og du kan kun bruke disse appene. Men la oss si, et av disse hadde vært Volt da. Eller Router. Så hadde det vært interessant å

(48:21.23)
lage appen på den måten og si at nå bruker vi faktisk, kaldet tilgjengelighetsmodus eller ikke teknologimodus på denne deviceen og gitt beskjed om det til appen så den kunne switche. Det hadde vært en kjempefordel. Absolutt. Nå er spennende å finne ut hva det heter eller om det er konseptet har et navn. Så er det jo selvfølgelig sånn, vi skal lage ting bra for alle.

tilgjengelig for alle. Da er det bedre for alle som bruker det. Men jeg ser poenget ditt med at dersom det er noen som har behov for noe ekstra, for eksempel at det er veldig liten tekst da, selv om det møter kriteriene, med de har behov for noe enda mer, at man kunne hatt en, en kallet en egen modus eller versjon for de.

Og så er det jo hvordan snytte med dette her, gitt at denne personen eller disse er i målgruppen, selvfølgelig. Absolutt. Men det er jo mange av tjenesten som får å breie såpass brett nå, eller som favner såpass mange ulike folk. det... Nei, jeg syns var ganske åpenbar, egentlig, å bare både se han bruke telefonen sin, men også noe av de eldre som var der hvor jeg dro da. å bare innså, ja, men det de egentlig savner er mer taktilitet, at de savner faktisk fysiske knapper, fordi det var jo mer sånn...

Et eksempel som vi snakket om var det med telefonrøret. Du kunne legge det på, og selv om du ikke treff akkurat, kunne du dytte telefonen rundt og kring, og så ville du treffe, og så ville du legge på. Mens nå må du se nøyaktig på hvilken knapp du treffer, og så er det ikke noen feedback på at du treffer riktig. For er bare en blank crossflate. Så det her med både å tilretteligge telefonene til de eldre i det tilfellet der.

Men også eventuelt om de driver med opplæring og sånt. Det behovet der, for det er noe som kanskje ikke snakkes om i like stor grad at selskapene som lager tjenesten som folk bruker, ikke fokuserer nok på som den menneskelige opplæringen. Men bare som vi skal lage brukervennede løsninger. Men tjenesten i seg selv.

(50:31.918)
burde kanskje inkludere noen form for en til en eller en til mange type opplæring. Jeg synes det var bare interessant å observe det. Det med type tørt skjermer er jo en evig diskusjon i mange industrier. Altså bilindustrien er et eksempel på det. Som vi har fått mye ro. Og det gjelder jo alle, ikke bare de som kanskje trenger det mest. Og så tenker jeg jeg skulle nevne opp no isolation som har gjort veldig mye rundt dette her for

Spesielt eldre, men jeg husker ikke hva produktnavnet var. Tenk på det kameraet som man kan ha ute hos. var en skjerm som viser bilder. Det er godt eksempel på et produkt som er kjempebra for den målgruppen det er lagd for. Det er jo ikke en telefon. Men dette er jo faktisk noe de har løst for den eldre målgruppen.

De hadde det produkt som jeg akkurat nå ikke husker noe på. Både for å forklare det, så er det en slags box med en bilderame. Som skjøttbruker kan sende ut, om det er snaps og denne typer ting, kan sende det til en konto. Så blir det synlig på den skjermen. Så er det egentlig bare en knap på hele greia. Komp tror jeg den heter. Komp, ja. Så de hadde flere ting da, men Komp var den akkurat det heter.

Det er jo til eksempel, og det er absolutt ikke tørts. Da er det mer tilbake til sånn fungerte fjernsyn i sin tid. Hvor de husker tilbake og kjenner tilbake til fysiske knapper. Jeg er også veldig fan av fysiske knapper. Og spesielt, jeg nevnte bilindustrien. Og måtte trykke fire ganger for å åpne handskerommet på en Tesla. Det kan ikke jeg skjønne i mening. Jeg har ikke Tesla.

Det sånn jeg foretiller meg at det kommer til å... Ja, at det er. Nå noen har arrestert meg hvis jeg har feil om Tesla. Men det er ikke alltid at alt må inn i en touch her. Jeg tror... Jeg husker ikke om det BMW eller Volkswagen som gjorde en sånn liten u-turn på akkurat det. Hvor de hadde fem-seks år siden, hvor de hadde en versjon av ratte. Med vanlig, knapper som alltid er. Og så kom...

(52:54.862)
Det neste faceliftversionen, et år eller to senere, med touch, altså ikke feedback. Det ikke en fysisk eller lyd, så vet jeg ikke kan huske. Det var et touchknapper. Du kunne se det fysisk, men du fikk ikke noe feedback tilbake fra knappen. Det var ikke mulig å trykke den inn. Du fikk ikke noe klikklyd. Du fikk ikke noe bevegelsesmotstand i noe som mest. Og de snudde og gikk tilbake igjen til fysiske knapper.

Og det er jo med trafikk sikkerhet å gjøre. Absolutt. Og selvfølgelig masse kundeklagere på hvorfor de har gjort dette. Og det var jo en undersøkelse også rundt det med tørtskjermer og generelt trafikk sikkerhet og fjor. Rundt det her. Hvor de viste at det faktisk er mye farlere. Du må ta øynene fra veien. Definitivt. Jeg tror det er ...

Det er egentlig mange veier vi kunne tatt denne praten videre, tror Men bare for å gå mot en slags avslutning. Så lurt på om det er noe mer vi burde røre innom, rundt det vi ikke designert for liten. For ellers tror bare å gå mot en slags avslutningsspørsmål. Jeg tror vi har oppsummert det ganske bra. Jeg vi har vært innom ganske mye forskjellig. Men jeg tror i bukene noe grunn det handler om at vi

Nå sier jeg vi som designer i ganske stort begrep. Vi må huske på igjen at vi, som regel i hvert fall, ikke er målgruppen for det vi lager. Og vi må bruke mer tid, ønsker jeg, på innsikt og testing. Og vi må være mer med i sluttproduktet. Det er vel egentlig det jeg har lyst til at vi skal få til.

på å stå mer i problemet enn å bare... Stå mer i problemet enn løsning. Det verste jeg vet, og så er det veldig snevart her da, men... det er jo... Snevart er feil ord, er veldig... Det høres ut som kritikk. Men det er jo fordi jeg også har sett ganske mye av dette. At det første man gjør etter man har diskutert en idé, det er å hoppe rett inn i...

(55:17.198)
Name your tool. Uansett om det er sketch, vigma, balsamic, actual point. Men å lage løsningen, som vi snakket om. Men i stedet for å utforske problemet, og utforske scenariene, og utforske konteksten. Så konteksten også er jo et stikk hvor sånn... Jeg var litt inn på det med hvor er det denne skal brukes. Og vi er veldig gode på kartlegge det, kanskje. Og kartlegge de kundereiser, brukereiser. Og så ville jeg gjerne at vi også...

tar på seg brukerhatten og prøver ut de ulike stegene. Ikke bare er tredje personen i baksettet som sitter og observerer. Det mye man kan lære av det. Men hver enda mer hensom i de ulike fasene av en brukereise, så tror jeg du får lært mye, mye mer. Jeg tror det er en fin måte å runde av på det.

Så er det en ting jeg pleier å spørre folk om, fordi nå har vi vært innom så mange. Men basert på det vi prater om nå, kan du komme på noen folk som jeg burde prate med til podden for å utforske noen av det samme temaene?

Jeg har... Her er to. Jeg kan ta den ene først og den andre. Jeg har min tidligere kollega som er kjempeinteressert i kundeopplevelse, Erik Norman Hansen. Han er veldig interessert i AI og veldig interessert i alt som skjer. Han kunne vært en interessant person å diskutere dette med, for han har meninger om det meste. Og er kjempeinteressant... Kjempeinteressant fyr.

Og om det ikke er design for eliten i sånn fall? Ja, han for... Han kunne vel snakke med om somangt. Er det noen tema som du burde fokusere på, tenker du? Frentidsscenariene. Vi var jo litt inn på device-er. Hvordan ser det ut om fem år? Mest sannsynlig kanskje ikke vi sitter med telefonen i hånda. Vi har jo noen sci-fi-filmer fra 70-80-tallet, hvor man...

(57:28.878)
plugger inn, altså, type mentalt hjernen. Eller man har denne kule tingen man kan bare ha på armen. Som projiserer noe opp i lufta som man ser. Så alle disse nye, nye fremtidsdevisene, hvordan kommunisere om det er via-lyd, eller om det faktisk er noe på en fysisk skjerm om 10 år. Eller om alt bare er i et virtuelt univers.

som vi kobler oss til på en eller rar måte som jeg ikke har lyst å tenke på akkurat nå. Det hadde vært en bra, veldig overrørende tema. Hvordan ser designen og bruker opplevelser ut i 2035? Kult. Og det andre? Hva tenker jeg, Simen? Det andre var litt mer sånn, da, Terskill... Du får klippe ut. Jeg tenker at vi kan... Jeg har også en annen kollega som er veldig inn i designen.

Så da vil jeg ha sendt staffettpinnen til Øyvind Nordseth Westbye. Som jobber i Columbus. Og head of design der. Og det er kollektivselskapet i... nei. Jeg kan ta det. Det er et konsulenthus. Ja, så det det. I Oslo, eller? Han bor i Tønsberg. Så det det. Hva tenker dere bør prate med han om?

Jeg tenker at han også har ganske gode tanker rundt hvordan man skal designe gode løsninger. Generalt. jobbet med han i Kruna i sin tid. Og, Evan er en smart fyr. Så han har noen meninger om hvordan vi skal lage gode løsninger for alle. Ja. Men det er ...

Det er et bra fokus. Jeg glemmer at vi utforsker videre. Men tusen takk for at det tar deg tiden. Det setter jeg veldig pris på. Kjempehyggelig