Sosialpodden

Mange er i dag bekymret for utenforskap og at flere unge faller utenfor arbeidsliv og skole. I denne episoden snakker vi om hvordan utenforskap kan oppleves og hvor det kan være mulig å finne tilhørighet. I forskningsprosjektet «Sosial bærekraft og redusert utenforskap» (SOBRU) er vi opptatt av hvordan vi kan finne måter å redusere utenforskap på, og hvilke faktorer som kan bidra til dette på. I denne episoden deltar Erwan og Marie som er medlemmer av ungdomspanelet i SOBRU sammen med Vibeke og Knut Tore fra Universitetet i Sørøst-Norge og forskere i SOBRU. 

Creators and Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[SPEAKER_00]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen
til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse,

[SPEAKER_00]: sosial og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Velkommen til denne episoden av Sosialpodden. Jeg heter Vibeke Krane,

[SPEAKER_05]: og jeg leder et forskningsprosjekt her ved USN som heter SOBRU. Det står
for Sosial bærekraft og redusert utenforskap. Det er et fireårig

[SPEAKER_05]: forskningsprosjekt som er finansiert av Sparebankstiftelsene. Med
meg her i dag så har jeg tre stykker. Det er Ervan. Hallo. Jeg er Ervan. Jeg

[SPEAKER_02]: er med i Ungdomspanelet og medforsker. Åve Marie. Jeg heter Marie. Jeg
er med i Ungdomspanelet og er medforsker. Knut Tore heter jeg. Jeg

[SPEAKER_01]: jobber på USN og er kollega av deg, Vibeke, og er med i
forskningsprosjektet. Og denne episoden, den skal handle om

[SPEAKER_05]: utenforskap. Grunnen til at Ervan og Marie er med i denne episoden og i
Ungdomspanelet, er jo at de har erfaring med utenforskap. Og Erwan, hva

[SPEAKER_05]: betyr utenforskap for deg? For meg så betyr utenforskap å ikke ha noen
plass i samfunnet. Helt siden jeg ikke lenger var gåsetegnbarn, så har

[SPEAKER_02]: jeg liksom innsett at det var ikke noe mer plass, ikke noe mer
tilrettelagt ting for meg. Jeg fant ikke noe tilhørighet. Fant liksom

[SPEAKER_02]: ikke min plass i samfunnet. Marie? Tilhørighet ... Det er et ganske
stort begrep. Eller utenforskap, da, mener

[SPEAKER_04]: jeg. Det kommer til utenforskap blant det sosiale, i jobbsammenheng og
på skole. Så det er et veldig stort begrep om hvor man kan føre på

[SPEAKER_04]: utenforskap. Så du tenker at man kan kjenne på utenforskap på ulike
arenaer og ulike steder i livet? Absolutt. Jeg kjenner på det. Knut

[SPEAKER_05]: Tore, hva tenker du om det begrepet utenforskap? Jeg tenker jo veldig
mye om det, men i forskningssammenheng og i vårt prosjekt så kan det jo

[SPEAKER_01]: være forskjellige ting. Mange snakker om at folk ikke har jobb. Man er
utenfor arbeidslivet, f.eks. Det er lett å telle og føre statistikk på,

[SPEAKER_01]: og så tenker man at det er et problem fordi bl.a. folk ikke må bidra med
skatt osv. Men så har jo Marie allerede vært innom at det kan være veldig

[SPEAKER_01]: mange ting. Det kan oppleves veldig annerledes å være utenfor
arbeidslivet, vil jeg tro. Noen kan kanskje velge det en periode fordi

[SPEAKER_01]: de har lyst, fordi det passer med hjemmesituasjonen. Mens det å føle at
man ikke kommer inn på arbeidsmarkedet hvis man har lyst, det oppleves

[SPEAKER_01]: jo annerledes enn det å være et tall i en statistikk. Og det er litt sånn
som det har vært snakka om allerede, at utenforskap kan være på mange

[SPEAKER_01]: steder og oppleves og telles på veldig ulike måter. Men jeg tror grunnen
til at vi har et forskningsprosjekt, blant annet, er jo fordi at å stå

[SPEAKER_01]: utenfor viktige arenaer er ikke bra for helsa, liksom. Folk sliter hvis
de føler de ikke kommer inn. Ervan, du sa noe om det, og da handlet det noe

[SPEAKER_05]: om oppveksten. Kan du si litt mer om det? Hvordan utenforskap kan
oppleves i oppveksten. Det blir jo veldig mye aleine. Man har liksom

[SPEAKER_02]: ikke ... Den støtten man gjerne skulle hatt ... Det føles på selv bil måte
at mye blir jo veldig individuelt. Det er jo ikke noe som støtter ... Det

[SPEAKER_02]: er ikke akkurat ... Har ikke akkurat noen å ringe. Ikke noe fast eller
garantert, nesten, person å være med. Og ... ja. Marie, du sa at

[SPEAKER_05]: utenforskap kan være på mange forskjellige arenaer i livet. Og da
nevnte du både arbeidsliv ... Har du noen erfaringer med det, eller

[SPEAKER_05]: tanker rundt det? Altså, jeg har alltid følt ... Eller når jeg var i jobb,
da. Følte jeg hele tiden på at jeg var utestengt av miljøet, og at jeg blei

[SPEAKER_04]: jo mobbet på arbeidsplassen hvor sjefen ikke tok tak i det. Følte meg
alltid utafor. Jeg hadde jo ingen å snakke med når jeg følte det

[SPEAKER_04]: vanskelig på jobben. Så det er ... Det å føle at man blir mobba, da kan man
kjenne på utenforskap? Ja, absolutt. Man trenger jo heller ikke å bli

[SPEAKER_04]: mobbet for å føle på utenforskap. Jeg hadde jo ingen jeg kunne prate med
der uansett, så jeg var jo utafor. Den mobbinga var bare toppen av kaka.

[SPEAKER_05]: Og da sa du at det er noe man kan oppleve i arbeidslivet, men det er jo ... Du
nevnte jo også skole, ikke sant? Og det er jo noe som er sentralt i

[SPEAKER_05]: oppveksten. Og det ... Hvordan kan det oppleves å ikke ha noen å snakke
med? Jeg hadde min mor å snakke med. Men jeg hadde jo ingen rundt meg på

[SPEAKER_04]: skolen. Jeg følte meg alltid annerledes. Jeg skilte meg alltid ut.
Skjønte aldri helt hvorfor. Jeg sleit alltid med å forstå hva alle andre

[SPEAKER_04]: sa rundt meg. Kom alltid gjerne i krangler eller diskusjoner for jeg
ikke skjønte. Så jeg var alltid utenfor. Blei veldig sjelden invitert i

[SPEAKER_04]: bursdager og feiringer med klassekameratene. Det er veldig vondt. Er
det noe som ble snakket om, det med invitasjoner og bursdager og sånn?

[SPEAKER_04]: Det ble jo tatt opp hele tiden på skolen. Men lærerne fikk elevene til å si
unnskyld. De fikk jo dem til å si at neste gang må dere huske å invitere

[SPEAKER_04]: alle. Men det ble jo ikke gjennomført.

[SPEAKER_05]: Erman? Jeg kommer også litt mer på hvordan jeg opplever utenforskap.
Med ikke å føle at du har en plass i samfunnet. Jeg kommer også på at du

[SPEAKER_02]: opplever gjerne at de andre har funnet sin plass. De andre har sine
fellesskap. Så sportsklubber eller vennegjenger. Og da sitter du der

[SPEAKER_02]: og ... Føler deg ekstra aleine. Fordi da blir ... Og du vil jo veldig
gjerne være med, men ikke noe passer for deg, ikke noe ... Du er ikke med i

[SPEAKER_02]: noe. Ja, for det ligger jo litt i begrepet, ikke sant? At man er utenfor et
eller annet. Og da er det jo også noen som er innenfor, da.

[SPEAKER_01]: Det er jo et godt eksempel, sjøl om det er veldig kjipt å høre, på at man kan
være en del av statistikken og ha jobb, men ikke nødvendigvis føle seg

[SPEAKER_01]: innafor på noen som helst måte. Og det der med å ikke bli invitert eller å
bli utelatt ... Det er jo veldig subtile og små ting som gjør at man

[SPEAKER_01]: kanskje føler seg utafor, tror jeg. Som mange har kjent på, men som noen
kjenner på mer enn andre. Og det er jo fordelen med å drive med ulike måter

[SPEAKER_01]: å forske på noe på, kanskje. At den opplevelsen er vanskelig å fange opp i
tall. Og så sa du noe, Knut Tore, at det med utenforskap, det vet vi ikke er

[SPEAKER_05]: bra for helsa. Hva mente du med det? Ja, det er jo kanskje særlig det
utenforskapet som man ikke velger, da. For jeg tror jo at det f.eks. kan

[SPEAKER_01]: være ålreit å ikke ha jobb hele livet, hvis man ønsker det og har økonomi
til det. Men hvis man hele tida søker jobber, prøver å få jobb, får du et

[SPEAKER_01]: slags signal, for det er jo ganske mange politikere. Alle er opptatt av
at alle flest mulig skal jobbe, alle skal bidra. Du får den beskjeden

[SPEAKER_01]: gjennom nyheter og skole. Det er opplest og vedtatt. Og du prøver så godt
du kan, du søker jobber. Kanskje prøver du noen jobber, og så funker det

[SPEAKER_01]: ikke. Det tror jeg ikke er bra for helsa, nei. Og psykisk helse, kanskje,
først og fremst, hvis man skal dele det inn i det. Men nei, det er jo ikke

[SPEAKER_01]: noe kult å føle seg utafor. Men det tærer jo noe veldig på, da. Marie?
Akkurat det Knut Tore nevner nå, det å hele tiden søke på jobber og ikke

[SPEAKER_04]: bli tatt inn til intervju, eller at du blir tatt inn til intervju,

[SPEAKER_04]: Får du alltid bekreftelse på at du får ikke jobben? Det utenforskapet
der er tungt å stå i over lang tid. Og i hvert fall for den psykiske helsen.

[SPEAKER_01]: Og så får det økonomiske konsekvenser. Så veit vi at økonomi og helse,
både psykisk og fysisk, henger sammen med økonomi. Og så tror jeg liksom

[SPEAKER_01]: ... I hvert fall det jeg har sett gjennom forskning og folk jeg har snakka
med, er at det kan bli en litt selvforsterkende greie. Opplever du det

[SPEAKER_01]: ett sted og får dårlig økonomi, så baller det på seg. Jeg vil gjerne legge
til at det her med å søke på jobb har sendt massevis av steder og søknader

[SPEAKER_02]: opp gjennom årene, og ... ...

[SPEAKER_02]: til de som jeg får noe svar fra. For det er heller ikke alle som svarer. Og
så er det da at ... nei, jeg får ikke jobben. Eller så er jeg heldig, så blir

[SPEAKER_02]: det endelig jobbintervju, men så har det ikke gått noe lenger enn det. Og
da, når det skjer igjen og igjen og igjen og igjen, da mister man mer og mer

[SPEAKER_02]: troen på det, og det går mer og mer inn på en. Selv om man begynner å føle en
mangel på mestring, at man ikke er god nok. Ja ... Noe som også

[SPEAKER_02]: nødvendigvis ikke er sant. Fordi kanskje man ikke er det de ser etter.
Man egentlig heller burde se etter noe annet. Men å forstå det, det er en

[SPEAKER_02]: livsreise.

[SPEAKER_05]: Men da vi snakket om i Ungdomspanelet at vi skulle ha en podkast om
utenforskap, så sa Ervan med en gang ja. Det syns jeg er en god idé, men da

[SPEAKER_05]: må det også handle om tilhørighet. Hvorfor sa du det, Ervan? Fordi
utenforskap og tilhørighet er to sider av samme mynt. Det blir som yin og

[SPEAKER_02]: yang. Vi snakker om samme tingen, og det er en mangel eller å ha
tilhørighet. Rett og slett. Hva tenker du på med tilhørighet? Det jeg

[SPEAKER_02]: tenker på, er Seint i livet. Jeg har brutt lang tid på å finne min
tilhørighet. Og den har jeg funnet i queer communities, sexual

[SPEAKER_02]: communities, House of Everysome, og eventuelt Fontenehuset og der
hvor jeg jobber nå, på praksisplass. Og da har jeg måttet endelig føle å

[SPEAKER_02]: være en del av noe, føle en tilhørighet, være innafor. Da føler jeg meg
ikke så veldig utafor, og jeg føler ikke så mye mer av den unikheten som

[SPEAKER_02]: jeg har opplevd veldig lenge. Som er vel og fint å ha, men jeg kan dele
meninger med folk, og de er enige. Jeg kan dele tanker med folk. De er

[SPEAKER_02]: enige. Og de deler tanker, de deler sine meninger, de forteller meg sine
historier, og de er interessante. Det er ting jeg har lyst til å høre på,

[SPEAKER_02]: og som jeg kan relatere til. Og jeg føler meg hjemme. Jeg føler sånn ...
Ah, dette er mitt folk. Endelig. Så det er en opplevelse av en

[SPEAKER_05]: tilhørighet? Ja. Absolutt. Marie, har du noen erfaringer med å oppleve
tilhørighet? Du sa noe om at du hadde kjent på utenforskap på flere

[SPEAKER_05]: arenaer. Men har du opplevd tilhørighet noe sted? Jeg har opplevd
tilhørighet på flere arenaer også. Én i ungdomsårene, faktisk. Det var

[SPEAKER_04]: med idrett, som du nevnte tidligere, Ervan. At jeg drev på med slalåm.
Fant jeg tilhørighet i den ... Og

[SPEAKER_04]: så finne min plass på Fontenehuset. Følte jeg passer inn. Og følte at
alle mine ferdigheter og hva jeg kan, blir satt pris på. I motsatt

[SPEAKER_04]: innstilling til hva du har gjort før. Det har hjulpet. Kan du si litt om
Fontenehuset? Fontenehuset er jo et sted man kan være og bruke på sin

[SPEAKER_04]: måte. Om man bare trenger å komme seg ut av huset, eller om man drar dit for
å lage mat og bli flinkere på kjøkkenet. Eller jobbe med sin egen

[SPEAKER_04]: interesse. Bygge på sine ferdigheter og erfaringer fra livet før. Det
er et veldig fint sted å være. Og det er et sted hvor du kunne kjenne

[SPEAKER_05]: tilhørighet, eller kjenner tilhørighet? Absolutt. Veldig godt òg. Du
sa nå, Ervan, om det med tilhørighet for deg ... Det handlet noe om

[SPEAKER_05]: minnefolk? Var det det begrepet du brukte? Ja. Å finne en gruppe med folk
som er likesinnede, og som også da er ... Interessante også. Jeg

[SPEAKER_02]: relaterer ikke med hverdagsmannen i gata. Men når jeg er på disse House
of Favors om sine nattklubbarrangementer f.eks., da er det fullt av

[SPEAKER_02]: folk som også har opplevd utenforskap sosialt. Og det er det disse
nattklubbarrangementene er laget for. Og du møter folk der du aldri har

[SPEAKER_02]: møtt før. Bare prater om livet, prater om meninger, og det er så
interessant. Sa du at de andre også kan ha kjent på utenforskap? Ja. De

[SPEAKER_02]: som er flinke på å samle inn de av oss som ikke har så mye annen plass i
sosiale arrangementer, og samler oss på et sted hvor vi kan uttrykke

[SPEAKER_02]: oss. Det er queer-positiv, sex-positiv ... Du er den du er, du uttrykker
deg på den måten du har lyst til ... Det er noe vi ikke får gjort andre

[SPEAKER_02]: steder. Så for deg så er det et sted hvor dere er ulike, men flere kan ha
kjent på utenforskap. Og så finner dere en tilhørighet og en type

[SPEAKER_05]: fellesskap, da? Absolutt. Ulike, men like. Ja.

[SPEAKER_05]: Knut Ore? Ja. Nå sitter jeg og lurer på. Og det er mulig jeg er helt ute på
tur. Men ungdomspanelet, har vi sagt hva det er? Hva er det, hvis dere

[SPEAKER_01]: skal si det kort, Marie? Vi er vel med for å kunne gi vår erfaring på
hvordan det er å være utenfor. I SOBRU-prosjektet.

[SPEAKER_04]: Det er vel egentlig kort og konkret. For det ville vært rart hvis jeg, som
bygger i 50 år og er forsker, skulle si hva det var å være utenfor og ung i

[SPEAKER_01]: dag. Det er jo litt poenget med å ha med et ungdomspanel.

[SPEAKER_05]: Og vi, Knut Tore og jeg, har jo samarbeidet med medforskere flere
ganger. Og ungdomspanelet i Soberud er en sånn type

[SPEAKER_05]: medforskningspanel.

[SPEAKER_05]: Hvor begge dere to er med. Og vi kan jo ha noen tanker om hvordan det er å
være ung og utenfor. Men sammen med dere så kan vi utforske det og finne

[SPEAKER_05]: nye svar. Tenk bare at vi vokste opp uten mobiltelefon og Internett.
Dere ler når jeg sier det, men det gikk an. Jeg tror det er veldig

[SPEAKER_01]: forskjellig å vokse opp i dag, da. Sjøl om det er noe veldig likt òg. Men
når det gjelder det, så er det noen som snakker om digitale utenforskap

[SPEAKER_05]: også. Er det noe dere kjenner til? Ja. Hva kan det være? Det kan være det å
ikke være med i gruppechatten. Det kan være det å ikke være med i forum,

[SPEAKER_02]: ikke føle eller være med i en digital sosial sirkel og ikke kunne noe om
hva de andre prater om. Vi blir ... Med digitalisering så får vi en annen

[SPEAKER_02]: mulighet for tilknytning. Tilhørighet, og dermed en mangel på
tilhørighet. Mangel på tilknytning. Så du tenker at en digital arena er

[SPEAKER_05]: som de andre arenaene? Man kan føre utenforskap, men kan også følge
tilhørighet? Absolutt.

[SPEAKER_05]: Da tror jeg at vi har utforsket begrepene og lært litt mer i dag. Både om
utenforskap, at det kan være på mange ulike arenaer, men også at det med

[SPEAKER_05]: tilhørighet er ... To sider av samme sak, som hvermann sa. Og at det å
kjenne at man finner litt sinne folk, det kan man finne på ulike arenaer,

[SPEAKER_05]: og at det er viktig for folk for å føle tilhørighet. Og det kan også være
viktig for helse.