Hva kreves fysisk for å løse oppdrag i krevende operative miljøer? I denne episoden ser vi nærmere på de reelle arbeidskravene som møter personell i Forsvaret og andre operative yrker. Vi diskuterer hvor mye kroppen faktisk belastes – hvor langt man må forflytte seg, hvor tungt man bærer, og hvordan forhold som terreng og utstyr påvirker prestasjonen.
Videre ser vi på sammenhengen mellom fysisk kapasitet, helse og risiko for belastningsskader – både på kort og lang sikt. Vi tar også opp hvordan fysisk yteevne henger sammen med mental yteevne, og hva slags overskudd som kreves for å kunne løse ulike oppdrag.
Med oss i studio er major Thomas André Valnes, sjef for Seksjon for menneskelig yteevne i Forsvaret, og Mads Hansen, fagansvarlig for menneskelig yteevne ved Universitetet i Innlandet. Podkastvert er Eirik Grindaker, prosjektleder for menneskelig yteevne ved Universitetet i Innlandet.
Podkastserien Operativ Yteevne er et samarbeid mellom Universitetet i Innlandet, Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, og Forsvaret ved Hærens våpenskole, Seksjon for menneskelig yteevne.
What is Operativ yteevne ?
Operativ yteevne er en podkastserie som belyser hvordan fysisk og mental kapasitet, ernæring, søvn, restitusjon og totalbelastning påvirker menneskelig yteevne i operative situasjoner. Podkasten er utviklet i samarbeid mellom Universitet i Innlandet, ved Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, og Forsvaret, ved Hæren våpenskole og Seksjon for menneskelig yteevne.
Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendrag er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.
1. Kroppen som verktøy i operative yrker
I operative yrker er kroppen avgjørende for å løse oppdrag, og det stilles høye krav til både fysisk og mental kapasitet. Belastningen varierer avhengig av oppdragets karakter, varighet og intensitet. Det kan være alt fra korte, eksplosive oppgaver til langvarig utholdenhetsarbeid som strekker seg over dager, uker eller måneder.
Thomas Valnes påpeker at i slike scenarier vil aerob utholdenhet – evnen til å utføre arbeid med oksygen – være avgjørende for å opprettholde fysisk yteevne over tid. Selv om anaerob kapasitet og styrke også er viktig, er det først og fremst den aerobe kapasiteten som avgjør hvor lenge en soldat kan fungere effektivt i felt. Uten god aerob kapasitet øker risikoen for både skader og redusert mental prestasjon.
________________________________________
2. Faktiske arbeidskrav i felt
Soldaters fysiske arbeid i felt er mangfoldig og ofte belastende. Forflytning til fots er en sentral del, og enkelte soldatfunksjoner beveger seg opptil 50 kilometer i uka – ofte med tung utrustning. Når man i tillegg tar hensyn til at mange rekrutter kommer inn med lav fysisk kapasitet, blir det klart at økningen i fysisk aktivitet representerer en betydelig utfordring. Soldater som ikke er godt nok trent risikerer skader som følge av overbelastning.
Selv om det er forskjeller mellom ulike roller – for eksempel mellom infanterister og støttefunksjoner – er det gjennomgående et behov for mobilitet. Også i stillinger med mindre forflytning kreves evnen til fysisk håndtering av utstyr og situasjoner. Belastningen øker i krig og krise, da man i liten grad får tid til restitusjon.
________________________________________
3. Terreng og arbeidskrav
Mats Hansen forklarer hvordan terreng påvirker energibehov og arbeidskapasitet. Forflytning i kupert eller krevende terreng (myr, steinur, snø osv.) øker oksygenforbruket og gjør bevegelsen langsommere. For eksempel:
• På lettgått underlag kan man holde 3–4 km/t.
• I myr eller steinur reduseres farten til 1–2 km/t.
• Stigning krever tillegg i tidsberegning, gjerne 15 minutter per 100 høydemeter.
Dette viser hvor viktig det er med spesifikk trening i realistiske omgivelser, ikke bare trening på mølle eller i gymsal. For å prestere i felt, må man trene under samme forhold som man skal jobbe i: med utrustning, i snø, i bakker og på ujevnt underlag.
________________________________________
4. VO2-maks og forflytning
Valnes utdyper hvordan VO₂-maks (maksimalt oksygenopptak) er en nøkkelindikator for utholdenhet. I målinger viser det seg at:
• 35 kg pakning ved 4 km/t → 25 ml O₂/kg/min.
• Ved 5 km/t → 32 ml.
• Ved 6 km/t → 42 ml.
Dette betyr at hvis en person har lav VO₂-maks, vil selv moderat marsjfart utgjøre en høy prosent av dennes maksimale kapasitet, og personen blir raskt utmattet. Det er derfor viktig å trene både opp VO₂-maks og kroppens evne til å utnytte oksygen effektivt over tid.
Ifølge Valnes bør VO₂-maks være minst 55 ml/kg/min for å klare generelle soldatoppgaver. Dette tilsvarer en 3000-meterstid på under 13 minutter. Er VO₂-maks under dette nivået, er risikoen for utmattelse og redusert prestasjon høy.
________________________________________
5. Energiinntak og restitusjon
Energitilførsel er essensielt for prestasjon, spesielt ved langvarig aktivitet. Kroppen bruker forskjellige energikilder avhengig av intensitet:
• Ved intensitet >80 % brukes hovedsakelig karbohydrater.
• Ved lavere intensitet (opptil 70 %) benyttes fett i større grad.
Høy VO₂-maks gjør det mulig å gjennomføre arbeid på lavere prosent av maksen, og dermed forbrenne mer fett – noe som er mer bærekraftig over tid. Dette er et viktig poeng i militære scenarioer hvor tilgangen på mat kan være begrenset.
Forsvaret har ifølge Valnes fremdeles forbedringspotensial når det gjelder systematisk tilførsel av næring i felt. Det arbeides med nye feltrasjoner og veiledningsmateriell som skal hjelpe soldater med riktig og tidsriktig ernæring – selv under press og i stressende situasjoner.
________________________________________
6. Fysisk form, helse og skaderisiko
Det er velkjent i medisinsk forskning at god kondisjon reduserer risikoen for en rekke livsstilssykdommer som:
• Hjerteinfarkt
• Hjerneslag
• Diabetes type 2
• Metabolsk syndrom
Høy kondisjon reduserer også den relative belastningen ved fysisk arbeid, noe som igjen minsker faren for belastningsskader. Sammenlignet med en bil: En Lada på høyt turtall slites raskere enn en Mercedes i lavt gir ved samme fart.
Det er derfor viktig at soldater har høy nok fysisk kapasitet til at de kan utføre oppgavene sine med lavere relativ belastning, og dermed unngå slitasje over tid.
________________________________________
7. Mental yteevne og fysisk kapasitet
Fysisk form henger tett sammen med mental robusthet. Forskning viser at fysisk aktivitet har positiv effekt på mental helse – både forebyggende og behandlende. I operativ tjeneste er det en klar sammenheng mellom utmattelse og svekket mental yteevne.
Dersom en soldat har lav fysisk kapasitet og dermed jobber på høy prosent av sin maksimale kapasitet, øker risikoen for å "hit the wall" – og ikke bare fysisk. Man blir også mentalt tappet, noe som kan føre til feilvurderinger, svekket beslutningsevne og dårlig lederskap.
Valnes argumenterer sterkt for at ledere i felt bør ha høyere fysisk kapasitet enn de de leder. Ikke nødvendigvis fordi de skal utføre tyngre fysisk arbeid, men fordi de må ha større overskudd og buffer til å håndtere stress, smerte og komplekse situasjoner over tid.
________________________________________
8. Begrepet «overskudd og restkapasitet»
Mats Hansen beskriver hvordan overskudd og restkapasitet kommer til uttrykk i praksis, f.eks. på lange fjellturer med tung sekk. Når den fysiske kapasiteten er i bunn, kan man hente ut mental viljestyrke og stå på videre. Dette er kjernen i operativ yteevne: å kunne fortsette når kroppen sier stopp – og vite at man har mer å gå på.
Slike erfaringer viser hvorfor Forsvaret fortsatt gjennomfører opptak og seleksjon som tester fysisk og mental utholdenhet. Men dette må balanseres nøye – for hard belastning uten tilstrekkelig restitusjon kan føre til skader. Forsvaret må unngå å "bruke opp" personell i utdanningsperioder.
________________________________________
9. Bærekraftig utvikling av fysisk kapasitet
Avslutningsvis trekkes det paralleller til populærkultur og treningsprogrammer som "Kompani Lauritzen" og "12-ukers helvete". Disse gir innsikt i egen kapasitet, men representerer ikke nødvendigvis bærekraftige modeller for fysisk utvikling. Det samme gjelder i Forsvaret: For å sikre varig læring og fysisk robusthet, må treningen være langsiktig, gradvis og tilpasset.
Systematisk ferdighetsinnlæring – spesielt av motoriske ferdigheter – må repeteres og integreres over tid. Det holder ikke å trene én gang og forvente at ferdigheten sitter. Dette er en utfordring både i Forsvaret og i sivile treningsregimer: å skape en varig, realistisk og praktisk fysisk og mental robusthet som varer.
________________________________________
Oppsummering
Episoden av Operativ yteevne gir et grundig og praktisk innblikk i de reelle kravene som stilles til mennesker i operative yrker. Det handler ikke bare om muskelstyrke, men om helhetlig fysisk form, utholdenhet, tilpasset ernæring, mental kapasitet og evnen til å fungere under langvarig press.
Kroppen er verktøyet – og for at det skal fungere optimalt, må det vedlikeholdes, testes og trenes under forhold som speiler virkeligheten. I sum gir episoden en tydelig beskjed: fysisk og mental robusthet er ikke tilfeldig – det er et resultat av bevisst arbeid, over tid.