Hva er diskurs?

Hva er diskurs? I denne episoden skal vi sammen med førstelektor Kjersti Røsvik se på dette begrepet. Hvordan kan vi forstå dette merkelige og kanskje fremmede begrepet, og hvordan kan det anvendes i en akademisk tekst eller oppgave?

Med oss i denne episoden var:

• Kjersti Røsvik, førstelektor, USN.
• Steinar Vikholt, univeritetslektor, USN.

Lyst å lære mer om dette begrepet? Sjekk ut følgende bok:
Innføring i diskursanalyse - mening, materialitet, makt av Iver B. Neumann

Creators & Guests

Host

Steinar Vikholt

Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

KR

Guest

Kjersti Røsvik

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

Velkommen til Sosialpodden.

En sosial fagpoddkast fra Institutt for helse, sosial og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Velkommen til denne episoden i Sosialpodden.

I denne episoden skal vi ta for oss et begrep.

Det begrepet er begrepet diskurs.

Jeg heter Steinar Wikold og har med meg Kjersti Røsvig som er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge.

Tusen takk for at du kan komme.

Takk selv.

Du har jo vært læreren min.

Du introduserte meg for akkurat det begrepet diskurs.

Jeg husker at jeg slet med å få tak i hva i alle dager er diskurs.

Jeg synes det var et begrep som kunne bli brukt i mange forskjellige sammenhenger.

Det forvirret meg en del.

Kanskje vi klarer å forenkle det, men det er kanskje ikke så enkelt.

Hva tenker du?

Jeg tror vi kan tenke på det veldig enkelt, men vi kan også tenke på det veldig vanskelig.

Sånn som alle andre begreper.

Men veldig ofte når jeg skal forklare hva ordet diskurs er, så prøver jeg å legge lista ned og si at det er en slags ...

I dagligtale vil man sagt at det er en slags samtale.

En samtale.

Men det vi gjør nå er jo en samtale. Er det en diskurs?

Innenfor akademia er dette en for- og en fordiskurs.

Vi er opptatt av å avdekke hva begrepen er. Vi har lyst til å gå bak hva et begrep er.

Vi er veldig glad i begreper i samfunnsvidenskapen, så det er kanskje en egen diskurs.

Det er en egen diskurs.

Hvis du skulle ta begrep og diskurs, hvis du skulle så enkelt forklare det, det er måten vi prater på.

En samtale om et tema, kanskje.

Det er jo den daglige dags måten å forstå alt det er på.

Men i samfunnsvidenskapen og språkvidenskapen, som ordet opprindelig kommer fra,

så handler det mer om å se etter mønstrene i måten vi snakker om verden på,

eller måten vi snakker om et tema på.

Jeg tror det eneste jeg har hørt tidligere begrepet diskurs bli brukt,

er om det var den offentlige debatten eller den offentlige diskursen.

Det er det eneste jeg hadde hørt det begrepet brukt før jeg kom inn i høyere utdanning.

Det er jeg enig i, for for å få tak i de mønstrene,

så må det være offentlig gjort et eller annet sted.

Og så er den offentlige scenen forandret seg.

Så den er ikke lenger bare i en avis eller i offentligheten på en kafé,

slik som man opprindelig tenkte offentlighetsbegrepet.

Hvor intellektuelle sitter og prater om en tematikk, for eksempel.

For det var den andre tingen vi satt og pratet litt om, hvor er de offentlige diskursene?

Som sagt tidligere så er det kanskje på en kafé, eller man tenker på en speakers corner,

eller man står offentlig og preker om noe til de som går forbi og har lyst til å høre på.

Aviser, leserinnlegg, kronikker.

Men så er det jo noe drastisk, eller ja, nyhetene.

Det er jo også en sånn offentlig, hvem er det som bestemmer hva som kommer på nyhetene,

hva er de fokus på der.

Men også det at det har skjedd en drastisk endring i systemet med sosiale medier.

Som gjør det kanskje at offentligheten har forandret karakter.

Det er ikke bare en kafé, det er ikke bare en avis,

det er ikke bare flere aviser i samhandling,

men det er også blitt mange andre sosiale medier som diskuterer den tematikken.

Ja, og så er det da forskjellige mennesker som har tilgang til forskjellige sosiale medieplattformer.

Så diskursen vil være annerledes på Facebook, eller om det er på en Discord-server,

eller om det er på Snapchat, Instagram-konto eller gruppe.

Fordi det er forskjellige mennesker som bruker de forskjellige plattformene,

og det vil da igjen påvirke hvem som er deltakende i de forskjellige diskursene, ikke sant?

Det er helt riktig.

Hvis man skulle se noe annet som er vesentlig ved ordediskurs,

så er det kanskje også det at når man diskuterer en tematikk ulike steder,

så oppstår det en form for...

Det er kanskje en kamp om sannheten, som er også et viktig aspekt ved diskurs.

At man kjemper om sannheten, eller prøver å finne en enhetlig forståelse av en tematikk, for eksempel.

Så en diskurs handler veldig mye om en slags språkkamp,

eller man diskuterer seg mellom hvor grensen går for et tema, eller om vi forstår det likt.

Jeg husker når jeg brukte begrepet diskurs i min egen masteroppgave,

så baserte jeg på Foucault som et utgangspunkt i diskurs.

Hvilke begreper blir brukt i veiledning av foreldre, for eksempel?

Hvordan omtaler man de som er veiledere?

Det var sånn jeg brukte det inn.

Foucault benevnes ofte som diskursens far,

og han har vært opptatt av to ting.

Diskursens orden og definisjonsmakt.

Han var opptatt av å peke på at det er visse aktører som ofte får en definisjonsmakt i en diskurs.

Og at diskursens orden er noe som tydeliggjør

hvem de som har makt til å definere et felt.

Foucault var opptatt av å peke på hvem som får lov til å definere en tematikk, for eksempel.

Vi skal trekke ned litt videre til det andre begrepet vi skal innom,

som henger tett sammen, og det er diskursanalyse.

Det er kanskje det vi også begynner å prate om nå.

Hvordan kan diskursanalyse bli anvendt i høyere utdanning,

hvis man skal bruke det i en oppgave?

Hvordan kan man gjøre det? Har du noen eksempler?

Jeg tror man kan gjøre det veldig sånn,

på en måte har jeg selv drevet å bruke diskursanalyse på en litt mer løsdrevet måte.

Jeg har tatt et tema jeg er interessert i og hentet dine ulike tekster

for å prøve å belyse hvordan de snakker ulikt eller likt om et tema.

For eksempel barnevernets rolle i velferdsstaten.

Men jeg har også hatt en student som har vært veldig nærgående på en tekst,

og har vært opptatt av hvordan parfymeallergi blir sett og forstått i vårt samfunn.

Hun tok for seg en viktig aktør, for eksempel Folkehelsinstituttet,

som er en sentral aktør som får lov til å definere sykdom.

Hun tok for seg to sider av en rapport hvor hun analyserte,

og gikk veldig nær på tekst for å se på hvordan den var formet.

Hva var hun ute etter da?

Hun var interessert i å finne ut av sannheten knyttet til

om parfymeallergi er en faktisk tilstand eller bare en fiktiv, selvopplevd opplevelse.

En subjektiv opplevelse, ubehaget.

Hvordan det ble omtalt i rapporter i offentlig?

Og viktig sett fra et pasientperspektiv, om man får en diagnos på et område.

Det er spennende.

Det hun gjorde var å gå tett på tekst.

Hun brukte Fairclough, som også er en person man refererer til når det gjelder diskursanalyser.

Som er opptatt av at diskurs handler om tekst, kontekst og praksis.

Men det hun gjorde var å gå tett på teksten, lete etter passive, aktive verb.

Lete etter hvordan Folkehelseinstituttet hviler på andre tekster.

For eksempel forskere innenfor området som har kunnet vise frem at dette er en fiktiv sykdom.

De brukte leger som hadde kommet frem til at det er veldig subjektivt forstått.

Så for å prøve å skape en orden om parfymalergi er en eksisterende diagnos heller ikke.

Jeg husker et annet eksempel, der jeg var inne på å gjøre en viss diskursanalyser.

Det var et begrep som droppet ut.

Det er søkt over alle norske medier for å se hvor ofte og høypigheten over tid det begrepet var brukt.

Da ble jeg kjempeoverrasket når jeg så at før en viss datum, det var 2010,

så fantes ikke det begrepet i det hele tatt i offentlig debatten.

Det fantes ikke i nyhetsmedien, men plusselig ble det en drop-out-pandemi.

Man omtalte dette veldig mye i media.

Da er du inne på et viktig aspekt rundt diskurs, det med tekst i kontekst,

eller en samtal i en kontekst.

Det at det plutselig oppstår som et fenomen i en tidsperiode er veldig viktig for diskursanalyser.

At man ser det i lyset av den perioden vi lever i, og hvordan det virker innpå vår forståelse av et fenomen.

Mennesker som ikke fullfører videregående, det har man jo hatt opp gjennom alle årtier,

men vi har ikke kalt det noe.

Noe som at noen dropper ut, er heller bare at dette ikke var noe for deg.

Så har jeg ettertid sett og tenkt at jeg ofte hører på samme begrepet

som blir brukt i høyere utdanning, om at man er drop-out fra bachelor.

Blir ikke det også en endring i tid plutselig?

Så det har vært interessant å se på hvorfor vi prater om det på en helt annen måte.

Det er et godt eksempel på et fenomen som dukker opp som en samtale, en diskurs.

Det som har gjort meg veldig engasjert i diskurs, er at vi prater om hvordan vi prater om ting.

Jeg blir ofte merket, jeg blir interessert på hvorfor prater du om det,

hvorfor nevner du deg på dette, hva er dine assosiasjoner til dette, hvordan har det endret seg?

Det som blir viktig i et samfunnsanalytisk perspektiv er å være tydelig på hvilke samtaler du trekker inn.

Hvilke tekster du bruker for å vise hvilke stemmer som har sagt hva.

Det er også vesentlig i en diskursanalys at du må være litt ryddig på hvem det er du prøver å belyse,

hvem er det du vil se det fra, hvilken synsvinkel, hvem er det som har makt til å definere dette fenomenet.

Jeg har lyst til å prate mer om det, men jeg tror ikke vi skal det.

Jeg tror vi skal runde litt av, og de som har lyst til å vite mer om diskurs som et begrep,

vi hadde noe litteratur her vi kunne anbefale,

og det var innføring i diskursanalyset, mening, materialitet og makt av Iver B. Neumann.

Tusen takk Kjersti for at du kunne være med, og så runder vi av nå.

Takk skal du ha.