Abonner
Del
Del
Bygg inn
I denne episoden får Holgeir besøk av to sentrale personer i Memira. Mads Gjefsen er regionsjef med driftsansvar for klinikkene fra Trondheim og sørover, og Kristin Nistad er Clinical Excellence and Development Manager med ansvar for klinisk kvalitet og linseberegning. Sammen snakker de om hvilken rolle optikeren vil spille om ti år, og hvilken rolle teknologi og AI vil spille i hverdagen. De går gjennom de tre hovedmetodene innen refraktiv kirurgi: laserbehandling, ICL og linsebytteoperasjon, forklarer hvem de passer for og hva risikoen faktisk er. De også tar et oppgjør med de vanligste mytene optikere og pasienter har om øyeoperasjoner.
00:00 Introduksjon
00:16 Mads og Kristin presenterer seg
04:27 Bryt isen: første e-postadresse og første bil
06:04 Superkraft: å reise i tid
11:19 Superkraft: å vite hva som skjer en dag frem
12:03 Optikeren om ti år, færre eller viktigere?
14:05 Teknologi, AI og teleoptometri i fremtidens optikk
18:03 Hvordan Memira bruker optikere med mer ansvar
22:22 De tre metodene: laser, ICL og linsebytte
27:05 Hornhinnens tykkelse og ektasirisiko
28:28 Lenticle-laser: den nyeste metoden
33:30 ICL: linsen som plasseres bak iris
41:25 RLE: linsebytteoperasjon og hvem som egner seg
47:00 Trifokale linser og diffraktiv optikk forklart
53:20 Vanligste myter optikere har om øyeoperasjoner
55:50 Statistikk: hvor mange er fornøyde?
58:22 Risiko: infeksjon, netthinneløsning og justering
01:03:37 Viktigheten av fornøyde pasienter
01:07:12 Avslutning
00:00 Introduksjon
00:16 Mads og Kristin presenterer seg
04:27 Bryt isen: første e-postadresse og første bil
06:04 Superkraft: å reise i tid
11:19 Superkraft: å vite hva som skjer en dag frem
12:03 Optikeren om ti år, færre eller viktigere?
14:05 Teknologi, AI og teleoptometri i fremtidens optikk
18:03 Hvordan Memira bruker optikere med mer ansvar
22:22 De tre metodene: laser, ICL og linsebytte
27:05 Hornhinnens tykkelse og ektasirisiko
28:28 Lenticle-laser: den nyeste metoden
33:30 ICL: linsen som plasseres bak iris
41:25 RLE: linsebytteoperasjon og hvem som egner seg
47:00 Trifokale linser og diffraktiv optikk forklart
53:20 Vanligste myter optikere har om øyeoperasjoner
55:50 Statistikk: hvor mange er fornøyde?
58:22 Risiko: infeksjon, netthinneløsning og justering
01:03:37 Viktigheten av fornøyde pasienter
01:07:12 Avslutning
Skapere og gjester
Vert
Holgeir Klausen
Programleder i Opto-Talk
Gjest
Kristin Nistad
Gjest
Mads Gjefsen
Hva er Opto-Talk?
Opto-Talk er podcasten for deg som jobber i optikerbransjen. Her møter du fagfolk, ledere og gründere som snakker åpent om klinikk, teknologi og forretning. Samtalene du ikke finner andre steder. Programleder er Holgeir Klausen, optiker med over 20 års erfaring fra klinikk, kjeder og frilansliv. Nye episoder kommer jevnlig. Produsert av Optoteam, bemanningsbyrået for autoriserte optikere.
Holgeir Klausen (00:07)
Yes, da ønsker jeg velkommen til Optotalk nummer fem. Og i dag har med to stykker i studio. Fra med Mira, Kristin og Mats. Mats er fra Hamar Vest, bare sånn at vi har lagt den på plass med en gang. Jeg jobbet med Mats for noen år siden. var jeg ombutikksjef på Oslo City, og var veldig flink sjef, må jeg også si. Jeg gleder
Mads Gjefsen (00:28)
Hei
Holgeir Klausen (00:28)
meg til intervjuet nettopp fordi du var flink. Kristin vet jeg nesten ingenting om, men jeg vet at når vi var små, så jobbet vi på Majorstua, og vi hadde Tina Nyman som sheriff.
Kristin Nistad (00:37)
Stemmer, stemmer. Det var glad tid. Ja, absolutt.
Holgeir Klausen (00:38)
Ja, du husker det, jeg følte. Det var lenge siden, men jeg
Holgeir Klausen (00:43)
tror det var 1999.
Kristin Nistad (00:46)
Ja, jeg var
Kristin Nistad (00:46)
på Majorstua fra 94 allerede, jeg. Og så da jeg med, vel, sånn rundt 99-2000 der en gang.
Holgeir Klausen (00:53)
Det var rundt slutt. Men hjertelig
Holgeir Klausen (00:56)
velkommen i studio. Vi har noen ting vi skal snakke om i dag. Jeg tenkte at dere får lov presentere det innudveldt også. Og i tillegg har jeg noen sånne icebreaker spørsmål. Da tar jeg en og en. Så da kan du gjerne begynne med at siden du var invitert først, du kan presentere deg litt fort.
Mads Gjefsen (01:14)
Ja, nei, jeg heter jo da Mats. Jeg jobber som regionchef i Memira, så jeg har driftsansvaret for alle klinikkene vi har fra Trondheim og Sørover.
Mads Gjefsen (01:29)
Som nemt har vi jobbet sammen i Brilland, så jeg har egentlig bare jobbet i øyebransjen hele mitt voksne liv. Men jeg ikke kliniker, sånn at jeg har med meg Christian, sånn at vi også har en faglig alibi med oss, at ikke bare er meg her alene.
Holgeir Klausen (01:49)
Takk, Tristin, har du lyst til fortelle litt om deg selv, og da kan du jo fokusere litt på det kliniske da, siden du er ansvarlig for det kliniske i dag.
Kristin Nistad (01:57)
Siden jeg er
Kristin Nistad (01:58)
matsitt alibi, jeg er litt dårlig i alibi, for jeg jobber ikke klinisk lenger, men jeg er utdanne optiker, har jobbet på brillene som optiker i 8 år, og nå jobber jeg da i MIMIRA som clinical excellence and development manager. Det betyr
Holgeir Klausen (02:15)
F-
Kristin Nistad (02:15)
at jeg har ansvar for den kliniske kvaliteten, kvalitetsopstilling av resultater blant annet, og beregning av linser.
Kristin Nistad (02:27)
Det absolutt innovert i ditt liv.
Holgeir Klausen (02:28)
Vi skal jobbe
Holgeir Klausen (02:28)
litt med faktisk optikk, da kan man si, i og du beregner rinser.
Kristin Nistad (02:32)
Absolutt. Jeg jobber absolutt med optikk. Men jeg jobber ikke sånn optikker hos menyra. Helt korrekt.
Holgeir Klausen (02:39)
Nei, jobber ikke med pasienter direkte. Du jobber på back-office,
Holgeir Klausen (02:42)
på en måte. så er jo det du sier at det høres ut som, hvis man fornorsker litt, så høres det jo ut som du absolutt er interessant for de spørsmål jeg sendte ut på forhånd også. Og kan det være jeg sniker inn og lurer spørsmål innimellom det. Ikke lurer spørsmål, men noen ekstra spørsmål. Ikke lurer spørsmål. Som sagt, blir jo elegant. Tusen takk!
Kristin Nistad (02:59)
Takk for korreksjonen,
Kristin Nistad (03:01)
Aler, fordi det er ganske viktig. Jeg absolutt optiker, og er mange optikere som ikke jobber med pasienter. Jeg
Holgeir Klausen (03:06)
Ja, ja, oppslutt.
Kristin Nistad (03:07)
representerer jo en av dem. Det er mange ting man kan gjøre som optiker.
Holgeir Klausen (03:09)
Det er meg også. Jeg jobber heller ikke med pasienter, men med instrumenter. Jeg altså bytt av å arbeide.
Holgeir Klausen (03:13)
Det er to år siden jeg sluttet å jobbe som kliniker.
Kristin Nistad (03:17)
Men det er
Holgeir Klausen (03:18)
Jeg tror meg og Mats vi jobber vel på, sitte vi og prøvde å sette en rekord på antall pasienter sett på ett øyn. Gjør vi ikke det?
Mads Gjefsen (03:26)
Vi gjorde mange morsomme ting, men
Holgeir Klausen (03:28)
Ja.
Mads Gjefsen (03:29)
jeg kan ikke huske hva det antallet var.
Holgeir Klausen (03:31)
Nei, men jeg tror det var ganske høyt, og jeg tror vi fikk litt voksnekjeft etter båsen. Så det var en ganske
Mads Gjefsen (03:34)
Ja.
Holgeir Klausen (03:36)
bra atav. Det var også å sitte i åp ganske lenge, så vi tok en 14-16 timers vak, jeg, som vi kjørte ganske tett med på senter hele dagen. Da var det litt ventetid der, så vi prøvde å få ned den litt.
Mads Gjefsen (03:47)
Ja, nei, du var megeteffektiv. Så det var gøy. Men nå er det klart, etter jeg begynte med Mira, så jeg fått lov til å begynne å jobbe med øyleger. Og det er
Holgeir Klausen (03:57)
Hmm.
Mads Gjefsen (03:58)
klart, noen av de pasientlistene, spesielt de som også har offentlig klinikk, går gjennom i løp av en dag, er jo... Jeg vet ikke hvor mye av det som er skrøner, det kan jo godt være. De øylegene er jo glad i å... De skryter nok helt, liker på seg ti pasienter.
Holgeir Klausen (04:15)
Det
Holgeir Klausen (04:15)
er helt enig jeg har sett det også. er helt vilt faktisk. På Ullevål også er det listene om det er mulig å overleve en sånn dag. Men hvis man har rett i etitut og god sjef, da går det. Men
Mads Gjefsen (04:25)
Ja.
Holgeir Klausen (04:27)
skal vi ta de tre spørsmålene? Da begynner jeg med Kristin. Siden du ikke fikk begynne i stas. Så ikke blir balanse her. Sikkert at begynner å sende tegn til hverandre.
Holgeir Klausen (04:39)
Det første spørsmålet er om du husker din første e-possa disse.
Kristin Nistad (04:46)
Ja, er egentlig der. Oi!
Holgeir Klausen (04:48)
Det er ikke sikkert.
Holgeir Klausen (04:50)
er rundt 90-tallet. man begynte med det i slutten 90-tallet, så fikk man gjerne fått en eller noe sånt.
Kristin Nistad (04:51)
Ja, jo, det var
Kristin Nistad (04:54)
vel en online.no-variant?
Holgeir Klausen (04:58)
Ja, var et sånt terrenore. Ja, det var terrenore. Ja, ja, viktig. Men et eller annet hutt ikke var det var.
Kristin Nistad (05:00)
Ja, det er jeg ganske sikker på.
Kristin Nistad (05:04)
Jeg var kristin.nystad.online.no ganske sikker på det. Den fins fortsatt, men jeg har ikke tilgang på den. Så ikke send noe dit.
Holgeir Klausen (05:11)
Nei, det er ikke noe andre som heter Kristian i stedet som har tatt den.
Kristin Nistad (05:15)
Ikke som jeg vet.
Holgeir Klausen (05:16)
Spørsmål nummer to, husker du din første bil?
Kristin Nistad (05:20)
Å ja, det var en Mazda 626. Åh,
Holgeir Klausen (05:22)
Hvilken årsmodell?
Kristin Nistad (05:24)
det var jo ikke midt om ene vi fikk den av min svigemor mot at vi solgte vår Suzuki motorsykel. For hun var livredd fordi vi kjørte rundt på den. Ja,
Holgeir Klausen (05:33)
Ja, det var fornuftig nok statistisk sett å bytte til den. Husker du om hadde noen navner?
Kristin Nistad (05:39)
Og Mazdan hadde noen navn?
Holgeir Klausen (05:41)
Ja, retten var 66.
Kristin Nistad (05:42)
Ja, den hadde ikke noen navn som jeg husker. Jeg hadde aldri hatt noen personlig forhold til bil.
Holgeir Klausen (05:48)
Nei. Det er derfor jeg spør. Vi
Kristin Nistad (05:48)
Slutt ikke. Nei. Framkomstmiddel. Ja.
Holgeir Klausen (05:51)
må finne ut om folk har det. Neste spørsmål er tyngre og med filosofisk anvakt. Hvis du hadde valgt
Kristin Nistad (05:58)
Ja!
Holgeir Klausen (06:00)
en superkraft til resten av livet, hvilken ville vært?
Kristin Nistad (06:04)
Bare én superkraft. Kan det være å reise i tid? Er det lov? Ja? Ja?
Holgeir Klausen (06:13)
Det er absolutt lov, superkrefter er inge begrensninger. Det ingen
Holgeir Klausen (06:17)
som har sagt reise i tid før. er årslagen at du ikke tenkte å reise i tid?
Kristin Nistad (06:22)
Det ville vært kjekt å dra litt frem og se hva som kommer. Jeg jobber jo med utvikling i M.E. Myra. Og så gå inn og få en liten peak på hva som faktisk kommer til å fungere foran. Og
Holgeir Klausen (06:33)
ja.
Kristin Nistad (06:34)
hva fremtiden vil bringe. Og av og til kunne det vært kjekt å gå tilbake korrigere når man har gjort tilleregansje også. Særlig, eller ja, Nei, jeg tror det er...
Holgeir Klausen (06:43)
Ja, jeg vil jo si at er en av de tyngre superkraftene,
Holgeir Klausen (06:46)
og hvis man ser tilbake til framtiden, så var det en veldig fin superkraft. Man kan misbruke det hardt, det er ikke noe tvil om, og vite resultatene på en ting som man kanskje ikke skal vite resultatet på. Men det vil jo
Kristin Nistad (06:56)
Nettopp!
Holgeir Klausen (06:56)
kunne være med å hjelpe forskning, så bra svar, men en ganske farlig superkraft.
Kristin Nistad (07:02)
Farlig supergraft, men gøy. Også kunne
Kristin Nistad (07:03)
man jo dratt tilbake og besøkt spennende tider, og sett litt dinosaurer og ... ... kjøl.
Holgeir Klausen (07:07)
Ja, absolutt. Det hadde blitt Jurassic Park i praksis.
Kristin Nistad (07:10)
Yes.
Mads Gjefsen (07:10)
Men du er ikke redd
Mads Gjefsen (07:11)
for den der butterfly-effekten da? Med at
Holgeir Klausen (07:13)
Det det tenkte
Kristin Nistad (07:13)
Det var jo da.
Mads Gjefsen (07:15)
hvis du reiser tilbake og så endrer du hele... Plutselig så kommer du tilbake på nåtiden,
Kristin Nistad (07:19)
Det er litt risikogvillighet, men da...
Mads Gjefsen (07:21)
og så er det noe som har sett deg. Og så er det
Holgeir Klausen (07:21)
Og så treper du deg selv.
Mads Gjefsen (07:23)
da kristinstatur overalt, og så har det blitt liksom ved verdens religion, og det er kristinnista... Ja.
Kristin Nistad (07:31)
Du syns det argumenterer godt for at det var en god superkraft?
Holgeir Klausen (07:35)
Det er en god superkraft, den er veldig kraftig.
Holgeir Klausen (07:38)
Det er en av de tyngre superkraftene vi har. Vi har fått ulike svar. Det har vært som om alle språk i verden flyter. Det er også en superkraft. Kanskje ikke fullt så farlig, men hvis treffer deg selv, så har jeg sett på filmen at det ikke er lurt. Det automatisk sammen med effektene. Det er samme.
Kristin Nistad (07:54)
Ja, vi har også. Jeg takker til denne forrige.
Kristin Nistad (07:59)
Ja, det det.
Holgeir Klausen (07:59)
Jeg har lest et artikkel om hva fremtidsforskere sier det, og hva nesten alle fremtidsforskere er enige om. At de som tror de vet hvordan det blir, tar feil. Da
Kristin Nistad (08:11)
Ja, nettopp!
Holgeir Klausen (08:12)
vet vi det, så er noen fordeler du kan reise. Men det veldig bra svar. Takk, Kristin.
Kristin Nistad (08:14)
Da kunne jeg sjekke på forhold.
Holgeir Klausen (08:18)
Da går vi over til Mats. Husker du først det på, så dessin?
Mads Gjefsen (08:23)
Det er jo fortsatt min private e-postadresse. Det er mats.om1987.com. Og den har jeg hatt
Holgeir Klausen (08:32)
Ha det!
Mads Gjefsen (08:33)
fra jeg var 13-14 år.
Mads Gjefsen (08:36)
Den har blitt hacket flere ganger, jeg har fått så streng beskjed av Google, eller hvem er det som er eier den om, at jeg må slette den e-postadresse, jeg må slutte å bruke den, fordi password er lekket en million ganger, det er verdens minst trygge e-postadresse, og den har jeg hatt hele livet.
Holgeir Klausen (08:55)
Men det er
Holgeir Klausen (08:57)
en deilig eposet, jeg ser det og husker og lett å fortelle noe andre. Og den er jo Microsoft, som er en By-The-Way. Og de er ikke så glad at man har de lenger ennå.
Mads Gjefsen (09:04)
Nei, Microsoft er det. Ja, nei, jeg har fått beskjed om at den
Mads Gjefsen (09:07)
er du bare å fjerne. Og det er jo morsomt fordi jeg har satt opp en sånn authenticator på den mailen.
Mads Gjefsen (09:14)
Og der ser jeg jo hvor mange ganger den blir forsøkt hacket. Og den blir forsøkt hacket daglig fordi passordene er lekka ut. er det sånne botter som sitter og prøver å logge seg inn hele
Holgeir Klausen (09:25)
Ja.
Mads Gjefsen (09:26)
tiden på den mailen. Så nå har jeg ikke sett i dag, men det er kontinuerlig så er det noen som jobber med å prøve å komme seg inn på min e-postadresse.
Mads Gjefsen (09:36)
Nå fremstod jeg jo helt sikkert ikke veldig smart, med tanke på at jeg fortsatt
Kristin Nistad (09:38)
Ha ha ha!
Mads Gjefsen (09:40)
benytter meg av den. ja, at jeg har vært en følgesven, det nå alle erkerne.
Holgeir Klausen (09:44)
Jeg synes det er kul at du holder den. Det er også interessant å se hvor mange som prøver å hakke. Vi ser på serverne her på jobba, er det 80 % av trafikken innto oss. Det botter som prøver å brytte seg inn igjennom blommeren. Så det er jo greit å ha tenke. Da skjønner man hvorfor man har så mye datasikkerhet i dag. Det er jo derfor vi hadde Synsam som ble hacket faktisk. Som de tok alle datene. Det var noen år siden.
Holgeir Klausen (10:06)
Så er jo noe som skjer det. Men kult, jeg har en minne, hun har Bamsumoms 72 ennå, den som ser her også er litt søt, og det er hotmail.com. Og det er samme problemet der, det da så bedt å bli lagt ned fort. Ok, men først bilen.
Mads Gjefsen (10:18)
Det er jo.
Mads Gjefsen (10:20)
Første bilen er en Datsun King Cab.
Holgeir Klausen (10:24)
Oi, da snakker vi. Det har jeg best faktisk. Fyrhulstrek.
Mads Gjefsen (10:27)
Det er
Mads Gjefsen (10:28)
deg du skal lenge. Du skal ikke være på Hamar med den bilen. Nå skal du ... Brummendalen, Moalveen,
Holgeir Klausen (10:30)
Da må jeg hjelpe deg.
Mads Gjefsen (10:34)
så kan du godt ha den bilen. Så den kjøk
Holgeir Klausen (10:37)
Jeg kan ikke løse.
Mads Gjefsen (10:38)
... Ja, løten, absolutt. Datsun King Cab passer veldig godt inn. Men den hadde så mye feil. Den hadde jeg i seks måneder før den ble skrap.
Holgeir Klausen (10:50)
Ja, men kult
Holgeir Klausen (10:52)
bil. Integrasjonen på innlandet, liksom. Da har du den.
Mads Gjefsen (10:55)
Ja,
Mads Gjefsen (10:55)
absolutt. er en pickup til første bil. Det er tøft.
Holgeir Klausen (11:00)
Men hadde noen av dem, var det bare bilen i vann som Kristian til? Her var vi.
Mads Gjefsen (11:03)
Det var bare bil. Det var helt sikkert masse
Mads Gjefsen (11:06)
bannord, for det var jo alltid noe som ikke
Holgeir Klausen (11:08)
Hallo.
Mads Gjefsen (11:09)
virket på en. Så du kan velge det favorittbannordet ditt, og det var mest trolig det jeg kalte bilen ganske ofte.
Holgeir Klausen (11:15)
Ja, kult.
Holgeir Klausen (11:16)
Altså, superkraft.
Mads Gjefsen (11:19)
Ja, så jeg ville jo tatt en forsiktig versjon av Kristin. Jeg ville bare kunne vite hva som skjer en dag frem.
Holgeir Klausen (11:28)
Ja, etterøynsgreier liksom.
Mads Gjefsen (11:31)
Et døgn. Og så kan jeg bare bli milliardær på aksjen. Ja. Ja. Og ellers er jeg ganske happy. Så
Holgeir Klausen (11:35)
Ja, det er jo blant annet det jeg må kunne gjort, ikke sant? Men da...
Mads Gjefsen (11:40)
det er jeg veldig forsiktig. Kan ikke tulle til alt for mye med det, men jeg kan kunne ha blitt rik da. Ja.
Holgeir Klausen (11:48)
Kult.
Holgeir Klausen (11:50)
Takk for gode og svar. Litt morsomme svar også her. Da kan vi gå rett og slett på spørsmålene. Da har dere fått litt på forhånd, så det kan godt være jeg gjør om litt på dem. Men podden handler om ...
Holgeir Klausen (12:03)
optikernes rolle i første linjetjenesten i Norge. De som er invitert hit er fordi de jobber med øyehelse, og fordi jobber med øylegere og optikere. Det er ikke ekskludert sånn man må være optiker for å komme inn på det, eller øyleger for den slags skyld. Man kan også være noe som jobber i faget. Det er jo derfor du er invitert, Mats. Men hvis dere vil diskutere litt, eller høre hver sin versjon, hva tror du rådene til optikeren er om ti år, i og at dere er såpass mye frem i tid?
Holgeir Klausen (12:33)
Det var det vi gjør,
Mads Gjefsen (12:36)
Jeg kan jo begynne.
Kristin Nistad (12:37)
Lørdag!
Mads Gjefsen (12:38)
Jeg er jo...
Mads Gjefsen (12:42)
over norm interessert i optikernes hverdag, til tross for at jeg ikke er optiker selv.
Holgeir Klausen (12:47)
Mm.
Mads Gjefsen (12:48)
Så jeg prøver jo å følge litt med på hva som skjer der ute. Og jeg må jo si, sånn som noen av de tingene som synsann for eksempel driver med, jo kontroversielt, vet jeg at det er, men det er jo veldig interessant hvor man ser at spesielt AI-vertøy kan jo bidra til å gjøre mange av disse enklere prosessene.
Mads Gjefsen (13:13)
effektivisere det en del. Og at er oppdikere som i alle hovedsaker jobber mye mer klinisk med de datene de får tilsendt. Så jeg tror jo kanskje at hvis jeg er om 10 år så er det mindre direkte pasientkontakt. Tror jeg.
Holgeir Klausen (13:35)
Det er noen tall på dette i forhold til hvor mange pasienter har som er over 60 i 2030 allerede. Og så er det noen tall for mye optikker vi har i 2030, fordi der er det jo litt frafall. Og det blir ikke uten de flere optikere, og de som er dette også av. Så det er helt klart at man gjør noe, og jeg syns også syns det er spennende fordi de gjør noe annet. De gjør ikke akkurat det samme en gang til å forvente noe annet. Og så har vi Vriddeland, som også gjør andre ting med teleoptometri. De jobber jo for å effektivisere anntall pasienter optikeren kan se.
Holgeir Klausen (14:05)
Hva syns du om det, Kristian? Hva tenker du optikeren? Er den mindre viktig, mer viktig?
Kristin Nistad (14:09)
Jeg tror optikeren kommer til å beholde en veldig viktig rolle, kanskje mye som en rådgivende rolle. For mye teknologi kommer som vi kan støtte oss på, de kommer til å tolke OCT-bildene for oss, refreksjon tror jeg ikke optikeren kanskje kommer til gjøre så mye av. I hvert fall ikke de enkleste variantene. Vi ser jo det allerede nå, vi bruker jo mye instrumenter på alle våre ærelekunder, linsebyttekunder, de trenger strengt at det ikke er en subjektiv refreksjon mengre hos optikeren, ikke optikerns råd.
Holgeir Klausen (14:40)
Mm.
Kristin Nistad (14:41)
men at optikeren kanskje flytter seg litt nærmere øyeleggen, avlaster den i større grad, og får hjelpemidler som gjør en del av de tingene som gjøres i dag som er mer praktiske oppgaver, som å se på bilder, ta målinger, ta refreksjon. Så jeg tror som sagt at vi beveger oss inn i en mer digital verden. Det kan godt være at det blir mer teleoptometri, hvor rådgivning kan foregå.
Kristin Nistad (15:09)
men man må jo komme inn og faktisk se pasienten også, men at det er optikkerne som nødvendigvis skal gjøre selve utmålingen i fremtiden, det er jeg veldig usikker på. Der tror jeg vi kan ha teknikere og AI-støtte.
Holgeir Klausen (15:26)
Assistenter, teknikere, assistenter. blir jo sånn
Holgeir Klausen (15:28)
fredagsoptikere. har ikke hørt om det uttrykket før. Fredagsoptikeren er jo den optikeren som er på hytta, og har en assistent i klinikken og tar undersøkser. Så ringer de ut, det er noe problem vi.
Kristin Nistad (15:38)
Ha ha ha!
Holgeir Klausen (15:40)
Og det er mer fredagsoptikere nå enn var for 20 år siden. Da var det ingen. Nå er det mer vanlig, jeg tro, og det er noe som du sier at man kanskje bytter litt. Det blir spennende å se da. Om 10 år.
Kristin Nistad (15:49)
Det blir spennende å
Kristin Nistad (15:50)
nå. Da skulle jeg hatt superkraften min, kunne jeg gått og flekka for dere.
Holgeir Klausen (15:52)
Da kunne du rett og fremme ha tatt litt bilder og forklarte oss, ja.
Mads Gjefsen (15:57)
Det er jo litt sånn interessant fordi nå er det jo sånn at vår oppdikker i Ålesund, han slutta rett ved rundt årsskiftet fordi faktisk han skulle gå til Brilland og jobbe med tilop...
Holgeir Klausen (16:15)
Mm.
Mads Gjefsen (16:15)
Så det er jo interessant, men der er det jo litt, alle vi som har vært i oppdikkerbransjen lenge nok vet jo at du skal jo ikke ta mange skritten ut av storbyene før det er ganske vanskelig å få ansatt nye oppdikere.
Mads Gjefsen (16:32)
Sånn at der har vi gjennom et samarbeid med Opto-team, har vi leid inn det er noe riktig nok en optikker da. Men det er jo ganske interessant, for det en optikker som aldri har jobbet med refraktiv kirurgi før, som blir satt til å gjøre målingene. Altså refraksjon, tar OCT, Sirius, topografi, altså, laster opp alt det. Og så har vi da igjen etablert med Mira-optikker som sitter i drammen.
Mads Gjefsen (17:00)
som går over alle målingene, og så ser på hvilke metoder som er best for den pasienten, og så kaller inn den pasienten til en online forundersøkelse hvor hun tar snakkedelen, informerer om metoden og hvordan fungerer og hva pasienten kan forvente seg.
Holgeir Klausen (17:23)
Mm.
Mads Gjefsen (17:25)
Og det har vi jo hatt kjempe stor suksess med.
Mads Gjefsen (17:29)
Og jeg vet jo, sånn som Synsam for eksempel, der er det jo på mange butikker hvor det er assistenter som tar de målingene, i hvert fall
Holgeir Klausen (17:38)
Mm.
Mads Gjefsen (17:38)
mange av de målingene. Det er jo interessant. Men så er det jo klart at vi må jo også gjennomføre en del postexams. Vi
Holgeir Klausen (17:47)
Mm.
Mads Gjefsen (17:47)
må jo også ta vare på pasientene etter operasjonene. Sånn at vi klarer jo ikke helt, hvertfall per nå, så ser vi jo ikke noen sånn mulighet til at vi kan løsrive oss så mye som noen.
Mads Gjefsen (17:59)
andre kjeder gjør, med tanke på at vi jobber med kirurgi.
Holgeir Klausen (18:02)
Mm.
Kristin Nistad (18:03)
Men
Kristin Nistad (18:03)
jeg tenker at vi har jo allerede vært veldig tidlig ute i Memyra med at optikkerne har fått mye mer ansvar hos oss, men de kanskje har gjort det en tradisjonell optikkerforetning. De tar jo hele beslutningsløpet frem til operasjon. De gjør alle målige vurderingene, er eksperter på refraktiv kirogi, gir anbefaling om type metode hele veien, alle vurderingen, topografi, alt dette som kan være utsatt.
Kristin Nistad (18:33)
Utfordrende faglig kreve oppgaver, og leggens oppgave er bare å sjekke over til slutt. Det er jo tillitsbasert dette her, men det har jo blitt en suksess fordi øyeleggene ser at optikerne kan gjøre den jobben veldig godt. Så de tar bare en kontrollsjekk til slutt og utfører selve operasjonen. Så jeg mener at
Holgeir Klausen (18:57)
Det det.
Kristin Nistad (18:58)
her er vi langt framme, på en måte.
Holgeir Klausen (19:01)
Ja, jeg
Holgeir Klausen (19:02)
har jobbet litt med posted og jeg har hatt noen inne som har reklamert når vi har samarbeidet med Midland, jeg jobbet i Speaksaver, så da har jeg jo, jeg ser jo det viktigheten av å forstå visus og forventninger, for det er ofte, jeg tenker at da er det kjempeviktig at man har den lytt, at man er øyelegger og opptikere og ikke kan forklare, liksom busekunde forklare, hva er det som er greier du kan forvente sånn, eller det er normalt, tror da ...
Holgeir Klausen (19:25)
Det er nok også en av grunnen til at har suksess, at man er litt god på forklare forventningsavklaring. Jeg tror kanskje jeg har jobbet litt med opplæring. Når vi setter ut nye instrumenter, så ser jeg det er seriøst, som du sier, ut på graf. Hvis man skal lære å finne øyelegge og en opptikke på det, så går det ganske mye fortere, fordi skjønner på en måte hva det egentlig skal måle for noe. Men sin assistent, de må bare sjekke om det blir rødt eller oranskt eller grønt. De kan ikke forholde seg noe mer enn det. Hvis man skal ta 100 pasienter fort, så er det en mye bedre gruppe å jobbe med en assistent.
Holgeir Klausen (19:55)
Men hvis man skal ta etterkontroll på noe som ikke er helt fornøyd, da kan man ikke sette på assistent. Jeg ener med deg at rådens oppdekere blir mer at man må være når det trengs litt mer og litt tyngre faglige ting. Og det er jo morsomere jobb med også. Jeg tror frafaget kanskje ...
Kristin Nistad (20:08)
For 10 år siden,
Kristin Nistad (20:09)
eller for 20 år siden, hadde det vært en øyelegge som hadde gjort alle de tingene vi ser at optikker gjør hos oss nå i dag. Det har gjort ganske lenge.
Holgeir Klausen (20:17)
Jeg er helt enig.
Holgeir Klausen (20:19)
Jeg også intrykt at dere ligger foran meg. Det gjør sikkert også til en attraktiv arbeidsgiver.
Mads Gjefsen (20:24)
Ja...
Mads Gjefsen (20:26)
Ja, jeg tror fordi der er det jo, sier jo også, vi vil jo si, nå kjenner vi jo ikke våre konkurrenter helt innover uteller, men på mange måter jeg vet jo at det er litt sånn, med Mira er det litt unike med hvor mye ansvar du har som en oppdiker.
Holgeir Klausen (20:42)
Mm.
Mads Gjefsen (20:42)
Det tror jeg er veldig spennende, og det jo som du sier, ikke alle oppgaver du kan sette en assistent til. Det er, jeg har forsøkt å ta ganske mange OCT-bilder, og noen av legene kommer ofte tilbake til meg og ler litt av meg og sier, Mats, hva er dette?
Mads Gjefsen (20:56)
Og så må jeg ta et nytt bilde, eller så må de komme og vise meg. Fordi det er noe med det å forstå hva du tar bilde av, og hva som er en god måling. er veldig ofte at du kan få et grønt lys på målingen du tar. Og så skal de ekspertene se på det bilde, og så sier de at dette er ikke bra nok. Og du tar på nytt.
Holgeir Klausen (21:18)
Det klart at
Holgeir Klausen (21:19)
det krever jo litt trening, og så er det jo litt forskjellig instrument i jobben også. Men det jeg mente med konkurrenter var ikke deres helt konkrete konkurrenter. Jeg mente hele bransjen som må skape seg opptikker. At jeg tror det er også viktig i framtiden, og at det blir mindre opptikker, så da må man jo få være litt flinke, bra arbeidsgiver også, hvis du skal få tilltrykkere og flinke folk. Det tror jeg viktig, og det bra det du sier, Kristine, jeg er enig i at det er innovativt. Men takk, veldig bra. Nå kommer det litt mer spørsmål som er helt over i deres bannealdel.
Holgeir Klausen (21:49)
Jeg har jobbet med øye 25 år, så jeg har litt erfaring, men ikke nærheten av det. Da er det som vanligst å gjøre i verden, vet dere det. På refrautiv.
Kristin Nistad (22:01)
Ganske...
Kristin Nistad (22:01)
Eller skal jeg svare på det, Mats?
Mads Gjefsen (22:03)
Ja, ja, ja.
Kristin Nistad (22:04)
Jeg er ganske sikker på at det fortsatt er FS-lasik, altså lasik utført med en femtosekund laser først for å lage flappen og buka vekse med laser etterpå. Jeg helt sikker på at det er en eller form for laser-refraktiv operasjon som er størst i verden.
Holgeir Klausen (22:22)
Ja.
Holgeir Klausen (22:23)
Og så er det, nå er det jo de som hører på det her, er jo litt forskjellige, men mest øyligere optikere og litt de som jobber inn øynestasjoner Mats for eksempel. Også er det jo grunnen at det blir identert, det jo også litt fordi jeg har hørt og snakket med noen, jeg har blitt spurt av folk som har hørt podden min. Kan du fortelle litt, kan du ta inn noe som kan ditt mer om det her? Fordi at der er det litt sånn vi har ...
Holgeir Klausen (22:44)
Noen som er nysgjerrig, som lurer litt på hvilke type operasjoner finnes det. Og så er det noen som har feil oppfattning, har jeg lest meg på av statistikk på dette her. Og er det noen som er veldig negativ. Og jeg tenker jo hovedpoenget med inn og til dere er jo for å få opptekere til å bli enda bedre synsige å drive. Og det vil si at da må de kunne det de holder på med. Hvis de da velger å ta refraktivt kirurgi helt bort fordi de har en negativ holdning til det, fordi de ikke har kompetanse, det vil jeg si at er de ikke flinke som opptiker hele.
Holgeir Klausen (23:12)
Da ekskluderer de pasient som kanskje kunne hatt veldig nytt av det. Så dere har på hjemmesiden tre forskjellige operasjoner, ikke sant? Så jeg regner meg av er liksom linsebytte, IOL og den vanlig lassebehandling, vil jeg sagt da. Men hvis du kan forklare de tre hovedmodellen litt.
Kristin Nistad (23:32)
Ja, det kan
Holgeir Klausen (23:32)
Begge to, men Kristine Stuel, Mats, han har jo tatt...
Mads Gjefsen (23:35)
Trist i hver eksperten der, det er bedre at du får det i gode tall.
Holgeir Klausen (23:40)
Ja, det er langt spørsmål da.
Kristin Nistad (23:44)
være et veldig langt spørsmål, men jeg kan prøve å ta det litt overordnet først.
Holgeir Klausen (23:47)
Mm.
Kristin Nistad (23:47)
Først kan vi snakke om den første refraktive ...
Kristin Nistad (23:54)
Proceduren hvis vi skal kunne kalle det, det er jo laser. Laserkirologi hvor man rett og slett former horninen med laser. Og der er det jo gjerne denne X-heme laseren som har vært brukt veldig lenge. er jo siden 90-tallet at det ble etablert i Norge. Hvor man tar vekk litt vev og når det er nærsynthet, så avflater man horninen litt sånn at den bryter lyset litt mindre. Så i stedet for å sette et minusglas foran øyet, eller legge en minuslinse på øyet,
Kristin Nistad (24:24)
så avflater man håndhiden rett og slett med en X i med laser.
Holgeir Klausen (24:28)
Helvinstid på her da.
Kristin Nistad (24:32)
Det korteste helningstiden får du hvis du lager en liten flappa, en liten lok i horninen først, da bruker du en annen type laser. I gamle dager, hvis det er lov å si det, så brukte man jo en liten karatom, hva det, altså man brukte en fysisk kutter, som tok og skar av et litte lok, mens nå bruker man en femtosekken laser, som har en helt annen bølgelengde, det er en kutter i vev i stedet for å få damp i vev.
Kristin Nistad (25:00)
tynn lock i horniden til siden, og så avflater man ned i strommet med eksimulaser. Og så legger man på det locket igjen, og kan man allerede dag og nøtter fungere helt normalt.
Holgeir Klausen (25:16)
Det det lokker du snakker om, da snakker om Bovmans membran og epitelceller. Ja, det er
Kristin Nistad (25:21)
Ja.
Holgeir Klausen (25:23)
ikke for dampet, men løftet og så lar det gro igjen. Og man vet jo at epitelet groer på 24 timer, så det er jo ganske kjapt. Og da har ikke noe vondt det, eller det? Ja, det var vondt.
Mads Gjefsen (25:31)
Jo, jeg har jo gjort det. Jeg har jo det fest.
Kristin Nistad (25:34)
Ja, det var det.
Mads Gjefsen (25:37)
Og det er jo individuelt hvor pysete man er.
Holgeir Klausen (25:41)
Ja.
Mads Gjefsen (25:41)
Jeg er jo kanskje litt mer pyset. Så jeg liker godt å klage. Men det er cirka en time etter operasjonen, så begynner det å svi.
Mads Gjefsen (25:55)
For de som har hatt sveiseblink, så sier de at det er veldig gjenkjennelig. Men det svir ganske så godt i tre timer.
Holgeir Klausen (26:05)
Tre timer.
Mads Gjefsen (26:06)
Cirka tre timer. Vi sier vel teknisk sett, så tror jeg vi sier i det informationsskrivet, at det kan være opp til seks timer. Men det er høyst, høyst uvanlig. Jeg tror jeg har opplevd én pasient som har fått det. Så det er veldig ... De aller fleste er det cirka tre timer. Og så er det over. Og allerede da ser man ganske godt. Og dagen etter er det som kryssen sier, er de alle fleste tilbake på jobb og er brillefri.
Holgeir Klausen (26:32)
Men den der keratome og fordante epiteresettelaget og bomanske medlag, det høres vondere ut.
Kristin Nistad (26:40)
Fordamping ned i stroma er ikke noe vondt.
Holgeir Klausen (26:42)
Ok.
Kristin Nistad (26:43)
Det er nervselen i overflaten av horminen som produserer smertefølelsen. det er jo hele trikse er at du løfter til siden et litte lok, sånn at du er nede ned i stroma, hvor du tar, ikke langt ned da, men at du er under
Kristin Nistad (26:58)
bovvann der, hvor du fordamper noe celler fra stroma for å lage ny...
Holgeir Klausen (27:04)
Det er jo noen tykkelseskrav
Holgeir Klausen (27:06)
til Kornia. Centralas Kornia tykkelse skal vel helt sikkert være så smalere. Hva er tykkelseskravet egentlig på den operasjonen?
Kristin Nistad (27:13)
Vi har jo våre retningslinjer, men det absolutt viktigste her er å forstå topografi. Hurnene
Holgeir Klausen (27:19)
Mm.
Kristin Nistad (27:20)
skal ikke bli for tynn, men du skal også forstå å kunne topografi godt for å se at du ikke er i risikogruppen for få ektasi. Og det var jo det man ikke hadde forstått i tidlig verden av laser. Da laser kom,
Holgeir Klausen (27:36)
Mm.
Kristin Nistad (27:37)
da var det en del som ble operert, og man ikke kunne topografien sin godt nok, heller ikke hadde.
Kristin Nistad (27:43)
hadde vi så gode instrumenter som vi har i dag til å gjøre god tomografi-vurdering på forhånd. Men vi har jo noen krav på at vi ser jo helst at hornhinden nærmer seg 500. Ja, nettopp. Ja, absolutt.
Holgeir Klausen (28:00)
Ja, ikke noe sånn 300, da er det noe. Sånn, kratukonisk issy ting.
Holgeir Klausen (28:07)
Nei, men bra, takk.
Kristin Nistad (28:07)
Hvis man har litt ty
Kristin Nistad (28:08)
på ornhyndet, kan man gjøre dette uten å lage flappen, hvor man skraper
Holgeir Klausen (28:14)
Mm.
Kristin Nistad (28:15)
bort epitelet og behandler rett under epitelet. Da
Holgeir Klausen (28:20)
Mm.
Kristin Nistad (28:20)
er det forbundet med noe mer smerte over litt lengre tid.
Holgeir Klausen (28:23)
Da kan
Holgeir Klausen (28:25)
man ta litt yndre horninne.
Kristin Nistad (28:27)
Ja.
Kristin Nistad (28:28)
Og nå har vi også fått noe som heter lentikkellaser, hvor man bare bruker denne femtolaseren som kutter. Og så kutter
Holgeir Klausen (28:36)
Mm.
Kristin Nistad (28:37)
man ut en liten linsebit inni stroma som man trekker ut. Det er også nærmest smertefrytt, og man tar ikke vekk, skraper ikke vekk noe epitel, sånn som man gjør på denne lasekk, eller overflatbehandlingen som jeg nevnte. Og det har jo også kommet mer og mer særlig i Danmark og Finland.
Kristin Nistad (28:58)
handler mye om at leverandørene av de instrumentene har gjort en veldig god jobb der, men det ser
Holgeir Klausen (29:02)
Mm.
Kristin Nistad (29:03)
vi at det er en veldig interessant tilskudd til de to hovotypene av laser som er gjort i nå. Rykt og godt og gitt litt mindre tørre øyne rett etter operasjonen fordi man ikke kutter nerver i det samme grad.
Holgeir Klausen (29:16)
Mm-mm.
Mads Gjefsen (29:17)
Og så har
Mads Gjefsen (29:17)
du ikke den flappen. Man er jo litt restriktiv på å tilby FS-lasik til de som driver med Kampsport, eksempel. Så er man litt forsiktig, men der er det jo for eksempel da Lenticle...
Mads Gjefsen (29:33)
kan være en god ny metode. Ja, er jo ikke så ny da. Sånn på verdensmarkedet.
Holgeir Klausen (29:37)
Nå det.
Mads Gjefsen (29:38)
Men det er klart i Norge så er det jo litt nyere, også litt nyere. Vi har vel gjort det noen år nå da. Men det er jo god erstatning hvor du kan tilby en operasjon og fortsatt se godt etter kort periode. Kort tillelning. For det er jo, som du sa med LASEK, altså den første metoden. er jo at, en ting er at det gjør vondt litt lenger. Men det tar jo også litt lenger
Mads Gjefsen (30:03)
før
Mads Gjefsen (30:03)
syne er tilbake. Sånn at det er beve og pasienten om å planlegge for en uke da før synsfunksjonen begynner å komme tilbake så smatt.
Holgeir Klausen (30:14)
Er det stor forskelig pris for pasientene?
Mads Gjefsen (30:18)
Nei, er ganske... Altså det er cirka 30 % tror jeg det er. Billigere å gjøre lassekk. Men det er jo...
Holgeir Klausen (30:27)
Ja, så det er litt mer en frisk
Mads Gjefsen (30:29)
Ja, for det er jo... Da bruker du bare en laser, det er jo mindre materialkostnader også. Fordi det er jo... Man har jo sånne custom packs, som det heter, for hver type behandling. Så det er jo... Man bruker også mindre utstyr til å gjennomføre
Holgeir Klausen (30:41)
Mm.
Mads Gjefsen (30:41)
en lassekk.
Holgeir Klausen (30:43)
For priskonkurranse er det absolutt synlig markedig delespraksjene. Hvertfall, hvis reiser litt ut av Norge, så er det veldig aggressivt. er litt strenge
Mads Gjefsen (30:52)
Ja.
Holgeir Klausen (30:52)
regler. Norge har en del andre ting, så da får man ikke lov frese på. Men ja, hmm.
Mads Gjefsen (30:57)
Ja, men samtidig
Mads Gjefsen (30:58)
så er det litt sånn, da jeg begynte så var det jo litt sånn snakk om noen tyrke operasjoner og sånt, men det er
Holgeir Klausen (31:05)
Hei hei!
Mads Gjefsen (31:05)
en helt ... Det kan jeg ikke si. Det lenge siden jeg har hørt noen snakk om, jeg lurer på om det er liksom ... Jeg vet ikke om det er like populært lenger.
Holgeir Klausen (31:14)
Jeg har sett noen slike, og de faller utenfor NPS-systemet, og det er en helt krise. Jeg tenker at folk har lært seg det at det er absolutt. Det samme gjelder vel sånne tandlegge-operasjoner Tyrkja, slank-operasjoner i Tyrkja. Det har jo vært noen sånne skrekkistorier som har vært i media, vil jeg si, heldigvis. Som gjør at folk kanskje tenker seg litt om, for det blir jo ...
Holgeir Klausen (31:39)
En tunik som bare er ute til sine penger, og som kan bli borte i dagnetto på. Du vet jo at det er ikke noe sikkert at de er så motivert på å en god jobb. Det synes jeg er veldig. Det tenker jeg da.
Kristin Nistad (31:49)
Det er en veldig viktig
Kristin Nistad (31:49)
del av behandlingen å kunne bli fullt opp etter oppbefalingen.
Holgeir Klausen (31:52)
Ja, ja. Hmm, selvfølgelig.
Kristin Nistad (31:55)
Jeg må, bare for å ikke korrigere meg, for å tydeligere, jeg brukte vel ordet som å skrape vekk epitelet. Det gjorde man for lenge siden med en spesial børste, men som du sier, Mats, nå er det jo la sekker typisk hjøl. Hvor man bruker alkohol til å løse opp epitelet før man da forsiktig skylder etter stiden.
Holgeir Klausen (32:12)
Jeg tror jeg har sett noen ha fått kutt i hornene for å få den til
Holgeir Klausen (32:17)
å stramme seg. Det er jo lenge siden man gjorde det, men jeg har sett det en gang. Det så helt krite ut.
Kristin Nistad (32:22)
Ja, radiærkaratometri,
Mads Gjefsen (32:23)
Så, nå.
Kristin Nistad (32:24)
var ganske noe.
Holgeir Klausen (32:25)
Ja, radiere, jeg ikke
Holgeir Klausen (32:28)
om vi er veldig godt for den behandlingen, hvis det skulle gjort det oss selv.
Kristin Nistad (32:32)
Det
Mads Gjefsen (32:32)
Men er det noen i Norge som gjorde det?
Kristin Nistad (32:32)
vil jeg håpe det er langt unna.
Holgeir Klausen (32:34)
Nei, tror ikke gjorde det Norge. Jeg tror ikke gjorde det Norge, men jeg hadde en som var fra, jeg tror, Kasakstan eller et eller annet. Jeg tror ikke var på Oslo.
Mads Gjefsen (32:41)
Fjodoroff? Var det ikke det som er
Mads Gjefsen (32:42)
han øyelegn som gjorde alle disse RK'ene? Fjodoroff? Var ikke det, Kristian?
Kristin Nistad (32:47)
Og er dere usikker på om oss? Ja? Det kan vi.
Mads Gjefsen (32:48)
Ja, er en sånn russisk lege
Holgeir Klausen (32:49)
Det var en av
Mads Gjefsen (32:51)
som gjorde veldig, veldig mye av det.
Holgeir Klausen (32:51)
de
Holgeir Klausen (32:53)
som fant opp at hadde ganske høy suksess på bedring av styrket. Jeg har lest en artikkel om det. Suksesset var over 50, så det var ganske bra på den tiden. Nå vil man kanskje si at hvis man har 5 % sjanse for se bra etter operasjon, så er ikke det helt tiptopp.
Kristin Nistad (33:13)
Jeg tror at det har regresjonstall som er veldig høy og ufoldssykbarheten i arvevet. Hvordan det oppfører seg, det er en grunn til vi kan med det.
Holgeir Klausen (33:21)
En grunn til at jeg slutter med det. er ikke sånn, fordi det var så ... Ja, men da har tatt første.
Holgeir Klausen (33:26)
Da har vi to til.
Kristin Nistad (33:28)
Ja.
Kristin Nistad (33:30)
Som et alternativ til laser så finnes det også noe vi kaller for fake-ic. Det betyr at man beholder sin egen linse, så setter man inn en linse til i forr eller bakkamere. Veldig vanlig å legge den i bakkamere, og da er det Star ICL, er det vanligste varemarket for den, og som det er satt inn
Holgeir Klausen (33:55)
Mm.
Kristin Nistad (33:56)
absolutt mest av i verden. Så det er typisk noe man kan se.
Kristin Nistad (33:59)
Det er
Kristin Nistad (34:01)
reklamen for eller markedsføring for, hvor de bare kaller det for ICL. Det er altså en fake-ic linse, og det finnes mange varianter.
Holgeir Klausen (34:08)
Mm.
Kristin Nistad (34:08)
Det blir som en kontaktlinse inn i hjernen bak kameraet, det er det absolutt vanligste. Men også finnes det varianter som kan festes til Iris for eksempel.
Holgeir Klausen (34:20)
Jeg har sett i forkammer,
Holgeir Klausen (34:22)
men jeg har sett i... Jeg har nok sett i bakkammer, men har iallfall sett i forkammer, men det er noen år siden. Men det er typisk
Kristin Nistad (34:25)
Ja? Ja?
Holgeir Klausen (34:26)
øyepluss og astigmatisme man tenker det er, ikke sant?
Kristin Nistad (34:30)
Det man tenker aller helst høy høy minus, ja, så hvis du er høy pluss og har plass, så er det genialt. Og det er de lykkeligste pasientene i verden.
Holgeir Klausen (34:41)
Mm.
Kristin Nistad (34:41)
Problemet er at det ofte er for trangt.
Holgeir Klausen (34:44)
Ja. Altså, lite.
Kristin Nistad (34:44)
i for- og bakkammer, sånn at det blir kontakt
Kristin Nistad (34:48)
med enten en dotel eller linse eller begge deler.
Holgeir Klausen (34:51)
Mm.
Kristin Nistad (34:52)
Så det er jo et absolutt kriterie at vi ser at ACD-verdiene er gode, at det er rom for å legge en linse inn i kameret.
Holgeir Klausen (35:01)
A C D, altså, interior.
Kristin Nistad (35:04)
And server chamber depth. Fremre kammerdibde heter det vel på norsk.
Holgeir Klausen (35:06)
Ja, takk. Det er bra. Det er selv om På norsk, ja. Det er viktig.
Holgeir Klausen (35:12)
Jeg skjønner hva du mener. er litt med aksialdegnliggjørig
Kristin Nistad (35:15)
Ja.
Holgeir Klausen (35:15)
biometri på øyet. Men en sånn linse som man setter inn, en fake hit, du sier ... Det høres jo morsomt ut. Hva
Kristin Nistad (35:25)
Ja.
Holgeir Klausen (35:26)
er forventet levetiv for sånn? Hvis du har en 20-årig, holder du ute i de dæver?
Kristin Nistad (35:30)
Den holder, ja. har aldri sett at vi må ta av ut en sånn linse. har en holdbarhet, den reagerer ikke, den er ikke reaktivt, verken mot vev, eller den blir heller ikke avstøtt. Så eneste grunn til å ta av ut den er hvis man skulle komme i kontakt med linsen. Sånn er den.
Mads Gjefsen (35:49)
Er det samme materialet
Mads Gjefsen (35:50)
som jo eller... Altså...
Kristin Nistad (35:52)
Det
Kristin Nistad (35:53)
er et kolamermaterial, så det er et mykere material enn disse akrylmaterialene som typisk finnes i inntrakler i linser. Som vi har den tredje metoden.
Holgeir Klausen (36:02)
Jeg har hørt at
Holgeir Klausen (36:07)
de er 50 år, så må de byttes. IOL'ene.
Kristin Nistad (36:11)
I sel?
Holgeir Klausen (36:12)
Nei, IOL.
Kristin Nistad (36:13)
I... I OL? Har du hørt det? Ja? Hvor da... Nei, det tror jeg ikke
Holgeir Klausen (36:16)
Men jeg vet ikke om det sånn. Derfor kommer vi i studio. Hei!
Kristin Nistad (36:19)
er sant. Det er ingenting som tyder på det nå.
Kristin Nistad (36:22)
De linsene vi bruker i dag, er det jo ingen som har sett dem i 50 år, men disse akryllinsene som er myke akryllinser, som foldes før de puttes inn i øyet, de har vi jo hatt i hvert fall en 30-40 år nå, stemmer ikke det? Og jeg tror den... Ja, men de var ikke
Mads Gjefsen (36:43)
70-tallet? Var det vel i bynte? Er det ikke noe sånt da? Er det ikke 70-tallet?
Kristin Nistad (36:47)
de foldbare akrylene,
Holgeir Klausen (36:48)
Hei
Mads Gjefsen (36:49)
Ja.
Kristin Nistad (36:50)
de kom litt senere.
Holgeir Klausen (36:52)
Vinter med PP, med A. Tror det er som med som man døde å ha i din strø.
Kristin Nistad (36:58)
Nå er jeg ikke helt sikker på årstalen, jeg kjenner det fra jeg var en periode i Alkon, og jeg tror den linksen kom på tidlig 90-tall. som fortsatt brukes som heter Akrisoft, den har jo utviklet seg da, men der var det hvertfall en historie om at den første som ble satt inn, den som man stadig bilder av, den var like fin.
Holgeir Klausen (37:17)
Det er ikke noe risiko. Jeg
Holgeir Klausen (37:19)
har hørt det, så jeg vet ikke om det er sant. Men da kan man si at hvis man har en icke-avslutning, ikke noe pigmenteringsrester, eller gjør noe endring, så kan man jo ha den så lenge man vil på den fake it. Er fake it dyre enn lazy? Eller er samme? Dyre? Ja, for det er mer såskalt.
Mads Gjefsen (37:36)
Det er dyrre.
Mads Gjefsen (37:38)
Det er mer som skal til og det er selvfølgelig når du begynner å snakke om at når du må kjøpe innser så
Holgeir Klausen (37:46)
Mm.
Mads Gjefsen (37:46)
er det en ganske stor kostnad for firma.
Holgeir Klausen (37:50)
Pluss at du har gjort noen beredninger
Holgeir Klausen (37:52)
der, jeg tro. Før den er bestilt, ikke sånn hyllevarer du hente på Kjell og Co.
Mads Gjefsen (37:55)
Nei, de spesialproduceres,
Kristin Nistad (37:56)
Det er typisk spesielt på det seriøset.
Mads Gjefsen (37:59)
så det kan jo være opp til to måneder før vi får dem inn, det er en omfattende prosess det. Så den
Holgeir Klausen (38:08)
Mm.
Mads Gjefsen (38:09)
koster mer.
Holgeir Klausen (38:10)
Mm.
Kristin Nistad (38:11)
Et vanlig spørsmål som vi ofte får, som jeg kan svare på tilfell det er noen som lurer på det, er
Holgeir Klausen (38:16)
Ja.
Kristin Nistad (38:17)
hva hvis man da får katarakt? Ligger ikke den i veien? Det er veldig enkelt å bare trekke den i cellen eller den fake-klinsen ut i samme prosedyret som en katarakt-operasjon. Så det tar ti sekunder ekstra. Kanskje et minutt da. Men det tar ikke lang tid ekstra for kirurgen.
Kristin Nistad (38:41)
bare ta den ut før den gjør en helt normal kateraktoperasjon. Så det er ingen risiko med det i forhold til senere kateraktoperasjon.
Holgeir Klausen (38:51)
Men da tar man den helt ut, man setter den ikke tilbake igjen, da er den ferdig. Og så har beregnet den nye IOL-en riktig. Men
Kristin Nistad (38:59)
Mett opp!
Holgeir Klausen (39:00)
da bruker man samme teknikk egentlig som en vanlig kontaktopplasjon. IOL-master eller analistopograferne kan beregne riktig, men ha med ett element til, som er denne fake hit-linsten.
Kristin Nistad (39:09)
Når man beregner linsene, så er det
Kristin Nistad (39:13)
lengden på øyet, og hvor man tror linsen kommer til å bli plassert, og hornhidens styrke.
Holgeir Klausen (39:17)
Mm.
Holgeir Klausen (39:19)
Ja.
Kristin Nistad (39:19)
Så den ICL-en som ligger der, den forstyrrer i veldig liten grad. Man gjør en liten innstilling på instrumentet og forteller at den ligger der. Det er sikre at den ikke måler, at den ikke tror at ICL-en er en del av anatomien, sånn at den tar noen feil mål.
Holgeir Klausen (39:38)
Mm.
Kristin Nistad (39:38)
Men vi gjør en helt vanlig beregning, som om den ikke var der.
Holgeir Klausen (39:44)
Hornene bryter normalt på et m-trop, er jo 43.op 3, er det riktig?
Kristin Nistad (39:49)
Det vet du like godt som ått sikkert, men det høres ut som sånn ... ... gullstrøms øye, var det det heter? Ja ... Det er det, ja.
Holgeir Klausen (39:57)
Jeg husker ikke å huske at ordene er veldig aggressiv i forhold til Linstra. Den er sånn 13 di
Holgeir Klausen (40:02)
og tri. Den er ikke så mye fartig mens ordene er fartig.
Kristin Nistad (40:06)
Horniden ligger rundt 40 til 45, mens når vi setter inn en ny linse, så er det vanligste styrken 22 kanskje i de optrier, når vi har beregnet den. Men det varier jo. Det er jo veldig
Holgeir Klausen (40:20)
Ja, det sånn.
Kristin Nistad (40:21)
ulik styrker, og det er vanlig alt mellom 17 og 26, vil jeg si. Så er det...
Holgeir Klausen (40:29)
Jeg husker når jeg begynte
Holgeir Klausen (40:32)
å jobbe som optiker, da var det noen affake pasienter kom inn som ikke hadde fått IOL-insider, så de hadde kjempeplussglas. Det var specialglas fra SICE som var sånn asveriske. Husker du bare en på jobb som kunne slipe det greia? For var så tynn kant på det at hvis du så stikt på det, så brak hele greia.
Kristin Nistad (40:50)
Jeg husker de
Kristin Nistad (40:51)
der. Det skrekken. Nei, det jo... Nei... Ja... Ja...
Holgeir Klausen (40:52)
Det husker jeg jo. Det er da jeg å jobbe noe når. Det husker jeg Mats. Vi vet jo at han er mye mindre enn oss. Ja, rett og slett. Så
Mads Gjefsen (40:58)
Ja, det er ungt.
Holgeir Klausen (41:03)
bra. Da har vi jo fått noen fine ting der. Jeg tror det her er fint, for det blir snakket på litt norsk, men også litt tungt. man kan få det, hvis man jobber med det, og ikke vet alt om det, så er det noe nytt vi håper på at folk lærer noe. I hvert fall de som er litt kritiske til det, så tror jeg det vil være en fordel å forstå litt mer av prosessen.
Holgeir Klausen (41:22)
Mer enn du vil si om fake-it, eller er du klar for å gå på siste?
Kristin Nistad (41:25)
Vi kan gå på linsbutte. RLE, Refractive Lens Exchange, står derfor. Det
Holgeir Klausen (41:32)
Mm.
Kristin Nistad (41:33)
betyr at man bytter linsen for å korrigere refraksjon eller for å behandle presbiopi. Men ikke bare presbiopi, men ammetropien med det samme. Men det er også ammetrope med presbiopi som velger
Holgeir Klausen (41:48)
Mm.
Kristin Nistad (41:49)
å gjøre en RLE.
Holgeir Klausen (41:51)
Men hva er største andel da på RLE? Er det de presbyopet som er med trope eller er det en kombo?
Kristin Nistad (41:57)
er et kombo, ja.
Holgeir Klausen (41:59)
50-50.
Kristin Nistad (42:01)
Og som er... Nei, nå husker jeg ikke en uaktig hvor stor andel vi har som er M-tropa, og mange som har en eller annen ammetropi, men M-tropa må jo være mye mindre andel enn myopo og hyperopet. Hyperopet er absolutt største gruppa. Ja.
Holgeir Klausen (42:17)
Jeg hipper opp at største gruppa har
Holgeir Klausen (42:19)
aldri brukt blid i det, så det kan ikke plutselig begynne bruke blid i det. Det kollapser jo fuldstendig. Jeg har hatt kuddre av det håpløse. Jeg kan heller ikke bruke fyserieokene, så de får ikke påsla noe heller.
Kristin Nistad (42:31)
De ser jo
Kristin Nistad (42:32)
ingen steder. Når de blir prespyrope,
Holgeir Klausen (42:34)
Jeg syns det.
Kristin Nistad (42:35)
så mister de både avstand og nær. jo fullstendig ubrukelig, mens en miop kan klare seg på nær og ikke bli så handikappet når prespyropeen kommer.
Holgeir Klausen (42:46)
Nei, nei. Det har jeg
Holgeir Klausen (42:47)
gjort noen morsomme sånn odfisoptometristudier. Og Paul Harris, jeg vet ikke om dere kjente ham, men jeg har i hvert fall gjort en undersøkse for finne ut om det er forskjell på miop og hyperopepasienter. Det vet jo dere også for å jobbe med dem, det er forskjell på dem. Men det er ingen som har vunnet OL-guld som er miop.
Kristin Nistad (43:04)
Oi!
Holgeir Klausen (43:04)
Tenk på det.
Mads Gjefsen (43:05)
Er det sant?
Holgeir Klausen (43:05)
Det er sant. Hvis det er, så det veldig unntak. Hyperopepen, ser ikke noe, de kan løpe. De kan løpe, ikke sant?
Kristin Nistad (43:07)
Men, men, er fordi ...? Hvordan er
Kristin Nistad (43:13)
det? Hvordan er det?
Holgeir Klausen (43:14)
Er dere klarer? Gå opp og løpe
Holgeir Klausen (43:16)
eller kaste langt? For ser ikke noe her, så det gjør... Det er liksom teorien bak deg. Men det er sant, er veldig sjellent Mjope presterer høyt i idrettsjonelt. De ser litt dårlig, så de er redde for å slå seg av.
Kristin Nistad (43:28)
Men Mats har ikke vel operert
Kristin Nistad (43:30)
med The Plantis?
Mads Gjefsen (43:31)
Ja, og det jeg skulle si, vi har jo Duplantis, men han bruker jo reklame, så det er ikke noe brudd på GDPR her. Men han da, jo...
Kristin Nistad (43:36)
Jeg har ikke noe brudd, men jeg vet ikke om jeg min opp eller
Kristin Nistad (43:40)
hyperop da.
Mads Gjefsen (43:42)
Svenske som fikk lov til å operere ham, det svenske med Myra, så det var ikke løst.
Holgeir Klausen (43:43)
Ganske sikker på at han er hyperop.
Holgeir Klausen (43:45)
Men vi kan selge med meningen av at han var mye opp, for da tok jeg feil, da stemmer ikke det i datan jeg hørte. Ganske sikker på hypometropi der altså. Men det er digresjon da, så vi kan gå tilbake til spørsmålet i forhold til disse
Kristin Nistad (43:51)
Det er gøy likevel. Ja, absolutt.
Holgeir Klausen (44:00)
intra- och lærilsene, Reflective Lens Exchange da.
Kristin Nistad (44:04)
Ja.
Holgeir Klausen (44:04)
Ja, da vet vi at er mest hyperopet, prespyopet. Og de fleste vet jo at de...
Kristin Nistad (44:08)
Ja, alle er presbyoppe. For å gjøre
Kristin Nistad (44:11)
en RLE, så må du være tydelig presbyoppe med brillbehov. Vi har
Holgeir Klausen (44:16)
Ja, det det.
Kristin Nistad (44:18)
jo også tydelig presbyoppe som opereres, og full presbyoppe for den saksjel som vi velger å høre laser på.
Holgeir Klausen (44:25)
Mm.
Kristin Nistad (44:25)
Så det kommer helt an på pasientenes anatomi, behov og så videre.
Holgeir Klausen (44:31)
Hmm.
Kristin Nistad (44:32)
Men det er fortsatt RLE som er den største gruppa som vi opererer i dag, heller den vanligste metoden hos oss i Memira.
Holgeir Klausen (44:41)
Mm. Mm.
Kristin Nistad (44:43)
Selv om det ikke er det på verdensbasis. Og det
Holgeir Klausen (44:45)
Puhem.
Kristin Nistad (44:46)
er jo rett og slett en kataraktoperasjon på
Holgeir Klausen (44:49)
Mm.
Kristin Nistad (44:49)
et øye uten katarakt.
Holgeir Klausen (44:51)
Det det jeg tenker,
Holgeir Klausen (44:52)
og det tror jeg de fleste optikkerne synes er de tryggere enn de litt andre metodene, fordi det ser man jo veldig ofte.
Kristin Nistad (44:59)
Det gjøres veldig mye. Er godt over 25 millioner katarakt-operasjoner i år globalt? Jeg ikke om dere kan talle det, men jeg tror det er 28 eller...
Mads Gjefsen (45:06)
Jeg husker ikke. Men er vel en vanligst operasjon i
Holgeir Klausen (45:09)
Det er
Mads Gjefsen (45:10)
verden, er ikke det?
Holgeir Klausen (45:11)
den vanligste operasjonen i hele verden.
Holgeir Klausen (45:15)
Også er det de der progresive linsene. Jeg har progresive dagslins på meg nå. Jeg er potensielt kunde for dere. Jeg er prespe-op og hype-metrop. Ikke vunnet med OL,
Kristin Nistad (45:23)
Velkommen.
Holgeir Klausen (45:24)
men fortsatt. er det problemer med sekken og ikke hva linse på deg. Men de der progresive funksjonene, der er det jo litt forskjellige modeller også. Hva bruker dere mest?
Mads Gjefsen (45:37)
Vi bruker trifkade linser, det er jo årsaket til hvorfor vi må vente på at den prespyropina... Altså det er jo flere selvfølgelig også. Det er jo de kliniske risikonene som også... som blir mindre jo eldre man er, men det er jo også noe med pasientopplevelsen.
Mads Gjefsen (45:55)
Vi setter inn trifkald linse, så har jo den tre soner hvor du ser godt. Du har næresonen, og så har du mellomavstand, som er den p-s-avstanden, og så har du da avstandssyne. Men mellom de tre zone så er jo synet fremdels uklart. Sånn at det er jo, vi har jo pasienter som er under 40 år, som tenker, man kan ikke bare gjøre nær eller en nå, og så er jeg ferdig.
Holgeir Klausen (46:17)
Mm. Mm.
Mads Gjefsen (46:19)
Men ...
Mads Gjefsen (46:20)
Da er det jo det å prøve å forklare at hvis du gjør en RLN også, så du nok ikke bli spesielt fornøyd, fordi vi stel jo faktisk en del av de synsfeltene du har i dag, hvor du ser godt. De forsvinner, så etter operasjonen så sitter du litt sånn fast på de punktene, men for en person som er ferdig med å prespe opp, så er det jo en kjempegod, og de blir jo super fornøyde fordi du får den deren wow-off-messing.
Mads Gjefsen (46:50)
med at nå ser jeg på nært igjen, i motsetning til hvis man skulle gjort det tidlig. Og så
Holgeir Klausen (46:55)
Mm.
Mads Gjefsen (46:56)
får du bare ... Du har stjert dette her.
Holgeir Klausen (47:00)
Visus er viktig og heter forventingsavtaring. Men hvilket merker dere bruker av disse, som dere kaller de trifokaller, hvilket merker dere, eller hvordan fungerer de litt mer teknisk? Hvis dere har lov spørre om det.
Kristin Nistad (47:12)
Vi er ikke noe absolutt at vi bare kan bruke et merke. Vi har en avtale med en leverandør, men det handler mer om at vi har funnet at det er en leverandør hvor vi har testet ut og vet at linsene er veldig trygge. De har lang historikk. Det kommer ingen overraskelser, for de har lang historikk. Du spurte hvor lenge varer de?
Holgeir Klausen (47:37)
Mm.
Kristin Nistad (47:37)
Da har vi historikk som er såpass lang at vi vet at det ikke kommer noen overraskelser på den.
Kristin Nistad (47:42)
I tillegg la det ny veldig god synsfungsjon, både på nær, mellom og avstand, som Mads forklare der.
Holgeir Klausen (47:50)
Mm.
Kristin Nistad (47:51)
Vi ser jo at det finnes varianter, og for noen kan det være riktig med en linse som fokuserer fra avstand og inn på mellomavstand i stedet. Men da vil du typisk ta noe vekk fra nær. Det er de trifokale, og det finnes flere leverandører som lager gode trifokale linser i dag. Men er de trifokale som gir best.
Kristin Nistad (48:12)
Best nærsinn, medmindre du velger å operere deg ikke kun for nærsinn, best nærsinn samtidig med godt avstandsinn.
Holgeir Klausen (48:21)
Men er den ... Nå spør de dumt spørsmål, men jeg har sett noen sånne linsserier, og jeg synes ikke det ser ut som det heter i fokallet. Jeg synes jeg ser masse ringer, og jeg tenker hvis noen opptikere ikke har noe erfaring med det, og ikke vet noe om det her, så tenker de at det er en sånn gammellaks bifokall med et ekstra vindu oppå det lille vinduet. Det er det i hvert fall ikke, det er klar over, men ... Det var det jeg lurt på litt mer som teknikk. Det var det jeg fisket etter.
Kristin Nistad (48:41)
Ja, og det du har utet er den diffraktive optikken.
Kristin Nistad (48:45)
er jo lysets dualisme, er jo to måter å bryte lys på. Enten så har du god gamle refreksjon hvor du lager en kurvet overflate, hvor du går fra en brytningsindeks til et annet materiale med en annen brytningsindeks. Eller så kan du lage brudd. Altså du lager små Du bruker inteferensprinsippet. Og
Holgeir Klausen (49:05)
Nå.
Kristin Nistad (49:06)
i diffraktiv optikk så bruker man inteferensprinsippet.
Kristin Nistad (49:11)
Og da er disse små steppene, altså trinnene i linsoverflaten, bryter lyset til de ulike fokusene av stammene.
Holgeir Klausen (49:22)
Og da er det ikke pupillestørrelseavhengig
Holgeir Klausen (49:25)
heller, så da tilpasser man innsiden i forhold til hva slags pupillestørrelse pasienten har i lys og mørke.
Kristin Nistad (49:31)
Nei, da, men da har du alle disse tre fokuspunktene i nærmest hele linsen, ikke den helt
Holgeir Klausen (49:37)
Mm.
Kristin Nistad (49:37)
sentrale delen, så du bør ha en viss dynamikk i pupillen igjen. Hvis du har en bitte liten pupill, da har du allerede pinnhol, så da trenger du egentlig ikke noe annet, men vi vil
Holgeir Klausen (49:47)
Ja.
Kristin Nistad (49:47)
gjerne at vi skal ha en viss dynamikk i pupillen. I
Holgeir Klausen (49:50)
Mm.
Kristin Nistad (49:51)
motsetning til, det er de tidligere linsene, hvor det var ulike zoner. Man hadde
Holgeir Klausen (49:55)
Ja.
Kristin Nistad (49:56)
en sentral del som var på avstand, og så litt lenger ute i linsen, så kom den zone som var nær dette.
Kristin Nistad (50:01)
Det
Kristin Nistad (50:01)
kjenner man også fra kontaktlinsverden, og man har smultringer med ulike styrker. Mens det er diff...
Mads Gjefsen (50:07)
Men det er
Mads Gjefsen (50:10)
vel også heller ikke en fordel å ha for stor pupille heller.
Holgeir Klausen (50:13)
Nei, for stor blir alltid problem, vel jeg tror.
Kristin Nistad (50:16)
For stor er for liten nesten aldri problem. For stor kan det mye bieffektivt.
Holgeir Klausen (50:21)
Nei, og det er til og vant til med vanlige
Holgeir Klausen (50:23)
kontaktlinse. Hvis det er nått mye opp av kjempepupiller, så er optiske zonen på de fleste linser som kan dit er 6 mm, ikke sant? har de 8 mm pupill, så blir det problemer.
Kristin Nistad (50:35)
Du skal helst ikke se kampen på linsa. Det er do.
Holgeir Klausen (50:37)
Nei, da klager de i hvert fall veldig fort, og det gjør
Holgeir Klausen (50:39)
de helt sikkert i LLE også. Hvor mange lager trifkvalgdinsert i verden? Etter cirka mange prosent her. Altså, for meg som ikke jobber med det, er det 10, er det 2, eller er det 200?
Kristin Nistad (50:50)
Hva mener du da mange produsenter av trifokallelinser?
Holgeir Klausen (50:52)
Hvor mange konkurrenter,
Holgeir Klausen (50:53)
hvor mange kan dere kjøpe som dine selv, hvis dere vil?
Kristin Nistad (50:56)
Og ja, hvis du er villig til å gå til en eller annen liten produsent i et land du ikke har hørt om, så må du i hvert fall bare hundre og velse det. Ja, det gjelder.
Holgeir Klausen (51:09)
Det er mange ombeirne. Jeg skjønner at man kjøper
Holgeir Klausen (51:13)
det på tema, men det det land du ikke har hørt om en gang.
Kristin Nistad (51:14)
Vil du korrigere meg nå, Mats?
Mads Gjefsen (51:15)
og alle...
Kristin Nistad (51:16)
Jeg kan hende at det tok litt nå, men det er mange.
Mads Gjefsen (51:16)
Jo, jeg tror det er... Hva? Ja, det er kjempe
Mads Gjefsen (51:21)
mange. Og det er jo litt sånn hver gang vi har... Hver gang man er ute og... Spesielt du da, er ute og vi liksom skal se på innkjøpsavtaler og sånne ting, så er det jo alltid en del... Det kommer jo alltid noen forespørsler fra...
Mads Gjefsen (51:38)
Kanskje litt sånn skeptiske kilder hvor vi tenker at nei, vi holder oss kanskje til det historiet.
Holgeir Klausen (51:44)
Mm.
Kristin Nistad (51:45)
Det
Kristin Nistad (51:46)
skal si at det er kanskje en håndfull, hvis du teller på to hender, som er
Holgeir Klausen (51:52)
Mm.
Kristin Nistad (51:53)
de store seriøse som vi stoler på. Når jeg refererer til at det finnes mange gode produksenter.
Holgeir Klausen (51:59)
Det er såkalt go-to producent.
Mads Gjefsen (52:02)
Det er jo de samme som lager kontaktlinser veldig
Holgeir Klausen (52:05)
Ja, jeg vet det.
Mads Gjefsen (52:05)
ofte. Det er jo de samme som man kjenner fra glass og kontaktlinser.
Holgeir Klausen (52:11)
Ja, jeg har sett det. Når vi setter opp toppografer, så tester vi ut den IOL-beregningen. Da kjenner jeg ofte navna, men det er stor oppslut. Men bra, da har jeg fått...
Kristin Nistad (52:26)
Det kan hende at hun driver for
Kristin Nistad (52:27)
mange, så holder jeg her. Jeg vil ikke arresteres på det. Det kan hende.
Holgeir Klausen (52:30)
Vi kan si fra producenten. Hvis det helpliser, blir det slettet. Jeg er veldig bekymrende.
Holgeir Klausen (52:36)
Det var et estimat, det er lov å ta feil på estimatet.
Kristin Nistad (52:37)
Ja.
Holgeir Klausen (52:40)
Det min påstand som jeg har lest om, og som jeg har hørt med flere om. Det er ingen mjope som har vunnet ordgul. er en påstand som er holdig, det er spennende å tenke på. Neste gang du har en mjope i stolen, du du ikke vunnet nå.
Mads Gjefsen (52:54)
Jeg vet om, men det kan jeg jo faktisk ikke si på grunn av GDPR. En gøy under som er mye opp. Som vi ikke kunne hjelpe dessverre.
Holgeir Klausen (52:57)
Nei, det er greit. Ål vinner, ja.
Mads Gjefsen (53:04)
Som var hos oss. Vi kunne ikke hjelpe ham, men han var mye opp.
Holgeir Klausen (53:08)
Det kan godt være det er noen unntak, men generelt er det en stor andel av disse høytoppfolkene som er hyperoper rett og slett. Men det en dygresjon igjen som var litt morsom. Skeptikere til operasjon, det som er skeptiske til operasjon, nå snakker jeg ikke om pasienter, men opptikere. Hva er den vanligste skeptisen dere hører? Hva er det som sier at jeg vil ikke ha den operasjonen fordi?
Mads Gjefsen (53:35)
fra patientene.
Holgeir Klausen (53:37)
Nei, nei, nei. Optiker, det. Som dere har vært i... La si,
Mads Gjefsen (53:39)
Ha!
Holgeir Klausen (53:40)
du har en kunde, en pasient som har vært hos en optiker, som sier, ja, optiker sier ikke at jeg skal gjøre det, fordi... Også må dere si, ja, men... Hvis du meg ned? Takk.
Kristin Nistad (53:49)
Skjønner hva du mener, vil du svare Ragn
Kristin Nistad (53:50)
Mats.
Mads Gjefsen (53:52)
Da må jeg tenke litt, hva det vanligste som er...
Kristin Nistad (53:59)
Jeg tror det er at optikkerne tar beslutningen for pasienten at det ikke er en nødvendig operasjon.
Holgeir Klausen (54:07)
Og ja, fordi man har bare minus tre, så da klarer man seg uten.
Kristin Nistad (54:09)
Ja, eller at du kan jo korrigere med briller, at de ikke forstår det sterkere
Holgeir Klausen (54:13)
Ja.
Kristin Nistad (54:14)
behovet for å slippe kontaktlinjser og briller, at de ikke ser helt at det er vanskelig for noen i...
Mads Gjefsen (54:19)
Jo, nå kommer
Mads Gjefsen (54:21)
jeg på hva fra min erfaring. For jeg jobbet som klinikkchef i Memira først, og da var det klart at jeg var jo mye mer opp i kontakt med dette. På laser så virket det som at det var veldig vanlig å tenke at alle laser har regresjon, og
Holgeir Klausen (54:39)
Ok.
Mads Gjefsen (54:39)
at det varer ikke. Det var veldig, veldig vanlig, sånn at det ikke er noe poeng å gjøre laser, fordi at det varer ikke.
Holgeir Klausen (54:47)
To år må du ha blid i denne lika
Holgeir Klausen (54:48)
vei.
Mads Gjefsen (54:49)
Ja,
Mads Gjefsen (54:51)
laser stopper jo ikke presbiopi.
Holgeir Klausen (54:53)
Nei, nei, nei.
Mads Gjefsen (54:55)
Hvis man har jobbet lenge som optiker, og man husker, som Kristine refererte litt i sted, at i gamle dager gjorde man laser på alle styrker. Så der gjorde man jo gjerne...
Mads Gjefsen (55:08)
Pluss 7 gjør laser, ikke noe problem. har vi jo, hele verden har jo lært fra det, og vi vet jo at det holder ikke. Så for eksempel med Mira så har vi jo en øvre grensen oppå pluss 2 om halv, fordi vi vet at, og det er jo basert på det med regresjon. Så det
Holgeir Klausen (55:26)
Mm.
Mads Gjefsen (55:26)
var jo en veldig vanlig myte, vil jeg si, i dag. Som jeg vet at flere pasienter som har hørt fra si noe,
Holgeir Klausen (55:37)
Ja,
Holgeir Klausen (55:37)
bra. Det var det jeg ville høre hva som var vanligst, og vi fikk tatt den litt. Vi kunne snakket mer om det der, for det er sikkert noe flere, men hvis man skal ta det i grovetrek, så er det det som er toppen. Og så hadde jeg spurt dere om noen statistikk. Risiko og statistikk. Og da tenkte at vi gjør det enkelt, så man kan huske det, hvis dere har tall på det. Sikkert så må vi legge ut et poen nyhetspleve, men ...
Holgeir Klausen (56:01)
Men vi må jo kalle samlingene eple og eple, så det må være den type operasjonen vi snakker om er den samme, ikke at man samlinger med andre operasjoner i andre land på andre årstall. Det blir jo fortynt på en måte. Men jeg tenker at det er tall som dere ikke, jeg tror ikke dere skjuler det heller. Jeg vet ikke om bransjen har tall på hvor mange lykkes, hvor mange er fornøyd, hvor mange lykkes ikke, og hva er definisjonen, liksom?
Holgeir Klausen (56:28)
på lykkes, da. Alt kan jo være litt redativt der, men hvis vi skal si at pasienter som gir dere ti av ti på de tre ulike operasjonsmetodene, hvor høy er den andelen?
Mads Gjefsen (56:40)
Ja, den er jo, altså, den er ikke så stor forskjell på de forskjellige metodene. Det er det ikke. Men det er klart laser.
Mads Gjefsen (56:55)
har jo den fordelen at treftsikkerheten er noe høyere. Sånn at i løpet av kort tid, nå må du jo arrestere meg hvis jeg ljuger, men altså hvis vi ser på litt som pasienter som gjør laser, antall prosent av del av de som må gjøre en enhancement, som vi kaller det da,
Holgeir Klausen (57:12)
Ja.
Mads Gjefsen (57:14)
før de er liksom helt i en justering,
Kristin Nistad (57:14)
En justeringsvibrasjon,
Mads Gjefsen (57:17)
ja, det er vel under ett prosent, jeg, innenfor et år. Mens på RLE så er det jo så høyt
Mads Gjefsen (57:25)
som cirka fem prosent må gjøre en laserjustering før de er helt i mål.
Holgeir Klausen (57:30)
Mm.
Mads Gjefsen (57:31)
Og så vet vi at har cirka 97 prosent av pasientene våre er kjempefornøyde når de svarer.
Holgeir Klausen (57:39)
Så det er til hjem til.
Mads Gjefsen (57:40)
Så det er 3 % som svarer av varierende årsaker at de ikke er fornøyd. Men i den så ligger jo blant annet helt ikke noen av de 5 %'ene som i stedet for å ha operasjonen sin og så være i mål, så hadde de en litt lengre reise til målet.
Holgeir Klausen (57:58)
eller at noen synes det var for dyrt. Det blir litt som med blidner litt selv. Hvis man spør de pasientene også, det jo forskjellige årsaker at de ikke er fornøyd. Toleransegrensen for visus-synsendringer er jo individuell. Det vet vi også utmerket godt. Det var bra. Da vet vi at det er så høyt. Det er kjempehøy tall. Jeg har lest litt på de tallene her, og det stemmer overens med det jeg har lest på. Men jeg har også inntrykk at det er der et sted. Hvis vi tar de topp fem ...
Holgeir Klausen (58:25)
eller topp 3 hvis man holder med det. Risikoer. Det er liksom den største risikoen. Og hva er den nest største risikoen? Hva er den tredje største risikoen? For det er alltid en risiko forbundet med et kirurgisk inngrep vil jeg si da.
Mads Gjefsen (58:38)
Her var Kristine.
Kristin Nistad (58:39)
Det på hva vi kaller risiko,
Kristin Nistad (58:40)
men vi ser jo det som Matt sier at det er jo ikke alle som kommer i mål ved første operasjon, og det vet vi jo, for vi beregner linsestyrken basert på hva vi vet om anatomien. At vi
Holgeir Klausen (58:52)
Mm.
Kristin Nistad (58:54)
bommer ikke med nære en forventet av avikk med cirka 5 % som må ha en justerende operasjon. I tillegg så på RLE så vil man jo kunne få etterstær.
Holgeir Klausen (59:06)
Det er
Holgeir Klausen (59:08)
ikke unormalt.
Kristin Nistad (59:08)
Det er ikke noe risiko, for det kan vi også
Kristin Nistad (59:11)
behandle, kan man si.
Holgeir Klausen (59:13)
Nye.
Kristin Nistad (59:16)
Så det vi frykter alltid ved en operasjon er jo en infeksjon.
Holgeir Klausen (59:21)
Mm.
Kristin Nistad (59:22)
Det er ekstremt sjelden. Ja, der gjør vi jo allverdens forbyggende tiltak.
Holgeir Klausen (59:24)
Det frykter det, det er jo bra, for da kan man jo hindre det. Det er nummer to. Nå det en at man
Holgeir Klausen (59:32)
ikke treffer helt på styrken på grunn av at beregningen ikke stemmer helt med vevsreaksjon og diverse andre ting, som er mange faktorer. Nå det to av infeksjoner, og nummer tre.
Mads Gjefsen (59:48)
Ja, altså nummer tre blir jo spesifikk til RLE, men noe av det vi jobber mest med med vurderingene er jo nettinnerisiko.
Holgeir Klausen (59:58)
Ja, i forhold til at det er gjort en katerakt-operasjon som vil være en... Ja, men hvor ofte er det da? Jeg prøvde å finne noe tall på det der, og det fant jeg ikke.
Kristin Nistad (01:00:09)
Hvis du leter så finner du utrolig mye ulike tal fordi
Kristin Nistad (01:00:12)
det er så veldig varierende og det der vi prøver å jobbe på foran. For man vet jo at i befolkningen så er det ca. 1 av 10 000 som kan få en amotsio i løpet av et år. Sånn normal prevalens, og så øker det noe etter kataraktoperasjon eller RLE. Og der vil jo tallene være veldig avhengige av både øyetslengde og alder, og alder handler egentlig om det har vært en
Kristin Nistad (01:00:39)
Pvd, altså om hvitrus har glassleg med, sluppet rett i nærligere. Dette er ting vi er veldig oppmerksom på før operasjon. Det er pasienter som kommer til å forventer at de skal kunne få en RLE, hvor vi
Holgeir Klausen (01:00:54)
Mm.
Kristin Nistad (01:00:54)
avdekker at det her har du ikke hatt glassleg med løsningen din. Du har veldig mye opp og vil kanskje anbefale en laser i steden, nettopp for
Holgeir Klausen (01:01:04)
Hmm.
Kristin Nistad (01:01:05)
å forebygge det. De tallene varierer enormt.
Kristin Nistad (01:01:09)
er ikke på hvilke studier du ser på.
Holgeir Klausen (01:01:12)
Ja, det vet jeg. Jeg tenker at kataraktoperasjonen
Holgeir Klausen (01:01:15)
i det offentlige private, så at kataraktoperasjonen blir jo eldre pasienter som kanskje har høyere andelen av glasleggen faktisk har løstne, og som kanskje generelt har litt dårligere egen helse enn de pasientene dere får inn som skal ta RLE. Jeg vil tro det er en sundere pasientgruppe, og dere kan jo også litt nettere si nei fordi de har allerede bra visus, men hvis de har 0.3 visus, må man på en måte ta greit av å ta med litt risiko her, ikke sant? Så dere tar noe lavere risiko på
Holgeir Klausen (01:01:42)
på det en vanlig katastrofrasjon, men har dere et statistikk på
Mads Gjefsen (01:01:45)
Nå det også vi.
Holgeir Klausen (01:01:46)
hvor mange dere har hatt som det har blitt noe problem?
Mads Gjefsen (01:01:49)
Jeg tror ikke vi har noe god.
Kristin Nistad (01:01:51)
Vi har
Holgeir Klausen (01:01:51)
Takk
Holgeir Klausen (01:01:52)
for at var
Kristin Nistad (01:01:52)
jo
Kristin Nistad (01:01:52)
selvfølgelig alle som har kommet til oss, har vi statistikk på. Det er veldig, veldig få. Det er jo ikke vi som behandler og nødvendigvis følger opp hvis det skulle skje. Da ville de jo typisk gå til helsevesene. Så vi har tatt
Holgeir Klausen (01:02:04)
Ja,
Kristin Nistad (01:02:04)
initiativ til å ha nærmere kontakt med Ullevål for å få bedre tall på det. De tallene man kan se fra studiet, Thomas Olsen som jobbet hos oss som er en nøylegge i Danmark, som hadde gjort et studie som så at vi snakket med normalfrekvens på 1 av 10 000 og så etter Kataraq.
Kristin Nistad (01:02:21)
så var det kanskje en to ganger en økning i et studie han har gjort. Noe som han har presisert som er veldig viktig er jo at kataraktoperasjonen for ti år siden var noe annet enn det det er nå. Og spesielt når du gjør RLE. For vi bruker jo nesten ikke energi. På en kataraktoperasjon så skal du jo knuse linsen og brekke den fra hverandre og få den ut. På
Holgeir Klausen (01:02:44)
Mm.
Kristin Nistad (01:02:45)
en RLE hvor det ikke er katarakt, så er det nærmest å bare suge ut forsiktig.
Kristin Nistad (01:02:53)
linsematerialet. Gjennom små snitt, så trævmer mot øyet er mye mindre enn det som de studiene du kan lese om kataraktpasienter har gjort på. Derfor
Holgeir Klausen (01:03:04)
Mm.
Kristin Nistad (01:03:04)
er så vanskelig å få gode tall.
Holgeir Klausen (01:03:07)
Men hvis vi sier 2 av 10 000, så er det jo fortsatt statistikk. Det er jo lav statistikk for at det er en isko. I mitt hodet da. Så tenker jeg.
Mads Gjefsen (01:03:14)
Det er vel generell befolkning, for den
Mads Gjefsen (01:03:17)
risikon øker jo med akselengden.
Holgeir Klausen (01:03:19)
Ja, det skjønner Det er mange faktorer for om er historikk. Det mange faktorer. Det blir gjort
Holgeir Klausen (01:03:24)
en vurdering, men grunnen til at jeg spør om det er bare om det er noe sånn helt konkrete tall som de skeptikene og det optikere som tenker at det er dumt å gjøre, det tror jeg ikke så mange optikere syns fordi de syns ikke det er dumt å ta katalaktoperasjon. Jeg tenker, det
Mads Gjefsen (01:03:36)
Jeg
Holgeir Klausen (01:03:37)
det operasjon er på en måte akseptert at det er lurt å ta faktisk. Ikke sant?
Mads Gjefsen (01:03:42)
Har du en akselengde på over 26 og du ikke har et PVD, og du er mann, og
Holgeir Klausen (01:03:45)
Ha det
Mads Gjefsen (01:03:48)
du er under 50 år, så er det mange røde flagg da skal man
Holgeir Klausen (01:03:53)
Ja.
Mads Gjefsen (01:03:53)
stoppe opp. Vi begynner å stille spørsmål rundt 25, så begynner vi å stille en del spørsmål. Men det er jo individuelt, man gjør en vurdering, og øyelegene skal jo gå inn, de som har over 25 i akselengde, skal inn til en øyeleg.
Mads Gjefsen (01:04:12)
Før.
Mads Gjefsen (01:04:14)
for en ekstra sjekke av nettin, så det er en del. Vi avviser jo 33-34 % får jo ikke lov til å komme på forundersøkelse også en gang basert på et screening-sjema som de fyller ut, hvor vi ser over, og hvis vi mener at dette er noe større risiko for noe, så sier vi nei allerede der. Og så avviser vi jo 32 % igjen av de som får lov til å komme på forundersøkelsen basert på. Så vi er jo ganske strenge på de
Mads Gjefsen (01:04:44)
og det er klart, øynene er jo utrolig nok ganske viktige for folk, har jeg skjønt til noen år. Og det er, hvis du skal drive med å operere øynene til friske mennesker, så skal du sørge for at du har veldig fornøyde pasienter, for
Holgeir Klausen (01:05:04)
Mm.
Mads Gjefsen (01:05:04)
ellers er det ikke lenge før du må stenge dørene. Så vi kan ikke ha noe sånn der ...
Mads Gjefsen (01:05:11)
Du kan ikke ha for mye cowboyvirksomhet, fordi det
Mads Gjefsen (01:05:13)
tar ikke veldig lang tid før det blir ordet rundt, og så har du ikke noe å drive med lenger.
Holgeir Klausen (01:05:21)
Så er det jo, det er sikkert, som minnesse alle øyebransjer, alle bransjer generelt, grillia kunder. Det de vil ha med oss, dørgrillia kunder er det beste, ikke sant? Ja, det er de de vil ha.
Mads Gjefsen (01:05:31)
Ja, ja, som grilla-marketing, ja. Det er det jo.
Mads Gjefsen (01:05:36)
Jeg husker ikke hva statistikken, men var jo noe siste gang jeg fikk høre det, så var det jo helt vilt høyt antall pasienter som kommer på anbefaling fra noen de kjenner. Det er jo kanskje ... Ja, det er ...
Holgeir Klausen (01:05:46)
Ja, for de står det på det de kjenner,
Mads Gjefsen (01:05:50)
Jeg blir alltid overrasket når jeg hører om pasienter som opererer seg, som ikke har snakket med noen, ikke kjenner noens, så jeg jo, ok, egentlig, Det er ikke så vanlig. De fleste er
Holgeir Klausen (01:05:57)
Nei. Nei, nei, nei.
Mads Gjefsen (01:05:59)
redd, og så kjenner de noen.
Holgeir Klausen (01:06:02)
Det er veldig sånn med tondregler, man kan ha det preferanse.
Kristin Nistad (01:06:06)
Jeg vil precisere at disse som er i denne risikogruppen kan fortsatt få en laserbehandling. Vi gjør som jeg nevnte laser for presbiopi.
Holgeir Klausen (01:06:18)
Men da
Holgeir Klausen (01:06:19)
har man jo sagt litt mer gjennom det, at man er sikker på at de har forstått det, og de signerer på det sikkert også, så man ikke får juridisk krød lett på også.
Mads Gjefsen (01:06:28)
Ja, laser
Mads Gjefsen (01:06:29)
for presbiopi, det enkle med det er jo det er jo faktisk noe du kan vise pasienten hvordan det blir i
Holgeir Klausen (01:06:34)
Ja.
Mads Gjefsen (01:06:34)
prøverilla. For det er jo tilnærmert helt lik en minimonovision, altså hva du vil, men det
Holgeir Klausen (01:06:42)
Jeg
Mads Gjefsen (01:06:43)
kan vi jo vise pasientene. Sånn blir det trifokal, det er jo veldig
Holgeir Klausen (01:06:45)
Ja. Ja, ja. Jeg har det også.
Mads Gjefsen (01:06:47)
komplisert, for der må du jo lukke øynene og se for deg, og så forklare man hvordan det fungerer, men der har vi jo ikke noe mulighet til å vise pasienten sånn her.
Holgeir Klausen (01:06:55)
Nei, har hatt
Holgeir Klausen (01:06:57)
kunder som har vært hos dere og har hatt døgnlinse på par uker for å teste monovision. I praksis har både gjennet med at de vil ikke ha monovision, men vent litt til at de har gjort det. Så er selvfølgelig greit at det er lettere å se det.
Holgeir Klausen (01:07:12)
Jeg syns dere var kjempeflinke, og jeg hadde langt overforventet at dere kunne svarte kjempebra. Alt det jeg lurt på var bra. så min intensjon om det er fordi denne podden ble langt overforventet innfrid. Jeg vet ikke om dere har noe mer dere brenner for å si nå.
Kristin Nistad (01:07:31)
Jeg brenner litt for at du refererte til kontaktlinser med multifokalitet. Jeg vil bare si at det er en stor forskjell på det. Det en dårlig pysk
Holgeir Klausen (01:07:41)
Nei, nei.
Kristin Nistad (01:07:42)
på om det vil fungere med RLE. Fordi når du legger den multifokaliteten med den diffraktive teknologien, nå ble jeg veldig teknisk her da, men det er litt min greie. Når du legger
Holgeir Klausen (01:07:51)
det er bra.
Kristin Nistad (01:07:53)
det i noe dalpunkt i øya, så blir
Holgeir Klausen (01:07:56)
Mm.
Kristin Nistad (01:07:56)
det mye mindre forstyrrelser og der ligger de også bom stille i motsetning til en kontaktlinse.
Kristin Nistad (01:08:01)
Så...
Holgeir Klausen (01:08:01)
Det er veldig bra poeng, og det tenkte jeg egentlig på,
Holgeir Klausen (01:08:04)
fordi det har jeg også hørt akkurat det der. At man bruker smulteringene på kontaktlinjser vil jo være flere ting som ikke er stabilt, som du sier. Og da vil det selvfølgelig være mye mer risiko for at optikken avviker litt mer enn en skal, og det tåler jeg ikke. Det må være prisist, spesielt når man jobber med den teknologi. Hei, Jenny!
Mads Gjefsen (01:08:27)
Det er flere
Mads Gjefsen (01:08:28)
pasienter som tror at ikke kan ha trifokaler fordi de har prøvd møltifokale kontaktlinser. Det funker ikke.
Holgeir Klausen (01:08:34)
Ja,
Holgeir Klausen (01:08:35)
da har vi den nummer tre myter. Da kom den frem. Så vi hadde i stad skrevet det ikke her ned. Det er feil. Ja, den har jeg hørt nå. At
Mads Gjefsen (01:08:39)
Ja, så det kan vi avkrefte. Jeg tror ikke en annen
Holgeir Klausen (01:08:46)
folk sier det. At det er ikke helt det samme, jeg. For da har du den faktisk inngøyet, ikke utenfor surne rundt.
Mads Gjefsen (01:08:52)
Ja, en annen veldig vanlig myte, men det tror jeg ikke er blant opptikkerne. Jeg tror de vet bedre. Det er jo at man ikke kan korrigere horninneskjevet. Det er veldig mange pasienter. Veldig
Holgeir Klausen (01:08:59)
Ja. Ja, ja.
Mads Gjefsen (01:09:02)
mange pasienter tror det, men det er ganske trygg på at alle opptikkerne... Ja.
Holgeir Klausen (01:09:05)
Det tror de faktisk om linser til og Så siden
Holgeir Klausen (01:09:08)
for to år siden sa jeg, er skjermordig, så kan ikke linser. Det var på 60-tallet,
Mads Gjefsen (01:09:11)
Ja.
Holgeir Klausen (01:09:13)
ikke du kunne det. Eller du kunne det da også faktisk, men da var det harde linser. Stigmatikeren er en egen gruppe, ja. er vennig om. Jeg er enig, veldig bra, Kristin, med vi fortaller linser og IOL, eller reflektiv linser. er to forskjellige verdener man kan egentlig ikke sammenligne, selv om teknologien og tanken er litt like.
Kristin Nistad (01:09:34)
No.
Holgeir Klausen (01:09:34)
Jeg
Holgeir Klausen (01:09:34)
har sett noen studier, og man kan absolutt ikke samlinge det i forhold til visut og visutforventninger. Men bra.
Mads Gjefsen (01:09:42)
Hvis
Mads Gjefsen (01:09:42)
jeg skulle si noe jeg brenner for, så er det jo bare at jeg skyter den, avbryter det. Det
Holgeir Klausen (01:09:44)
Er det? Jeg sier det.
Mads Gjefsen (01:09:47)
er jo at hvis det er noen optikere som hører på denne, og er interessert i å lære mer om refraktiv kirurgi, så er det sånn at vi samarbeider med mange optikere-butikker.
Holgeir Klausen (01:09:58)
Mm.
Mads Gjefsen (01:09:59)
Og vi har veldig gode samarbeid, og det oppleves som at det gir begge parter en god, spennende...
Mads Gjefsen (01:10:09)
Vi er veldig åpne for at de vi samarbeider med får lov til å komme på besøk, være
Holgeir Klausen (01:10:13)
Mm.
Mads Gjefsen (01:10:14)
med se på operasjoner. Hvis noen synes dette virker spennende, må de bare skrike ut. Så trenger ikke åpne noe officielle samarbeid, men vi er alltid åpne for at de som er interessert skal få lov til å komme og se og lære mer. Hvordan vi jobber. Det ikke noe annet som
Holgeir Klausen (01:10:29)
Jeg kan anbefale det, ja.
Holgeir Klausen (01:10:31)
Vi har vært gjennom den samme der. Jeg har gjort det før jeg jobbet som deg, men absolutt. var på Hamar for kanskje 15 år siden eller 12 år siden. Det er i lenge siden. Da gikk vi gjennom denne prosessen. Jeg så at mine kollegaer, de andre optikere, jobbet sammen. De fikk en helt anholdning til det. Og de pasientene vi fikk, som var kjempefulle, forteller også at man må gå til denne optikeren hvis man få hjelp til sin. Så det er viktig.
Mads Gjefsen (01:10:55)
Ja,
Kristin Nistad (01:10:55)
Ja.
Holgeir Klausen (01:10:59)
Enig, en bra poeng. Da tenker jeg vi ruller,
Holgeir Klausen (01:11:02)
Så heng på litt, så sier jeg takk for at dere kom.
Kristin Nistad (01:11:06)
Tusen takk for at du gikk med.
Mads Gjefsen (01:11:06)
Takk for at du fikk lov.
Mads Gjefsen (01:11:08)
Tusen takk for at vi fikk komme. Det var veldig gøy.
Kristin Nistad (01:11:10)
Tusen takk.
Kristin Nistad (01:11:11)
Veldig.