Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
Nå er du kommet til en episode av iblinde. Denne episoden skal handle om hvordan vi blinde kan bruke organisasjoner for å endre vår egen livssituasjon og omgivelsene rundt oss.
Magne:Det handler om en av de viktigste hjørnesteinene I demokrati og samfunnslivet I Norge.
Sølvi Marie:Frivillige organisasjoner. Hvordan har vi funksjonshemmede bygd opp dette, Bolme? For en eksempel Funksjonshemmedes fellesorganisasjon? Hva kan du fortelle meg om den?
Magne:Funksjonshemmedes fellesorganisasjon er en stor paraplyorganisasjon som samler en rekke med ulike både pasientorganisasjoner og organisasjoner for funksjonshemmede. Det er derfor undertittelen funksjonshemmede og kronisk syke.
Sølvi Marie:Ja. Det er faktisk 88 forskjellige organisasjoner som er samlet I funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Men vi har en paraplyorganisasjon til på dette feltet. Det er SAFO, samarbeidsorganet for funksjonshemmedesorganisasjon?
Magne:Ja, noe sånt står Safe for. Og FFO er en samling av veldig mange organisasjoner med forskjellig størrelse. SaFO er egentlig 3 organisasjoner som I seg selv er store organisasjoner på sitt felt. Det er Norges Handikapforbund. Og så er det da
Sølvi Marie:Norsk forbund for utviklingshemmede. -Og så er det den døve organisasjonen?
Magne:-Ja. -For døvblinde.
Sølvi Marie:-Ja. For døvblinde. Hvis vi skal se forholdet mellom disse, kan vi si det sånn at FFO har over 400 000 medlemmer.
Magne:88 medlemsorganisasjoner.
Sølvi Marie:Ja, og over 400 000 medlemmer. Men hvis du ser på SAFO, og slår sammen NFU og Handikapforbundet, er det cirka 20 000 medlemmer. I overkant av 20 000 medlemmer kan du regne med at de har. Så det er klart at FFO er veldig mye større enn SAFO.
Magne:Men de favner et mye større spekter av forskjellige
Sølvi Marie:og du kan si på mange måter, Er det sånn at vi for blindeforbundet, for eksempel, er jo med I FFO. Og da tenker jeg om er sånn at vi blir en minoritet I den organisasjonen. Og så tenker at alle er jo på en måte en minoritet, for det er jo 88 forskjellige organisasjoner og styrkeforhold har litt å si. Men så kommer jeg egentlig fram til, og det skal jeg teste på deg nå, Magne, at kanskje et av skillene som går I FFO når det gjelder dette med forståelse av situasjonen som minoritet I majoritetssamfunnet, handler om det å en synlig funksjonsnedsettelse og det å ikke en synlig funksjonsnedsettelse. Det vil si forskjellen mellom å alltid bli møtt som en person med funksjonsnedsettelser, og det å ikke bli møtt.
Sølvi Marie:Møtt Det å en usynlig funksjonsnedsettelse som du er nødt til å flagge selv for at den skal få betydning. Det tror jeg er et litt grunnleggende skille.
Magne:Ja, det er noe med at den gruppa som går under funksjonshemmede er en veldig heterogen gruppe. Og det er egentlig veldig få ting som samler oss fordi det er så ulike behov de forskjellige funksjonshemmedes har. Det er da vi kommer til noe av det som er litt av På mange ganger er det kanskje bare diskriminering og utestenging som en fellesnevner som samler oss.
Sølvi Marie:Vi har ofte sagt at vi kanskje har like mye som til felles for LHBTQ-bevegelsen som enkelte andre grupper kronisk syke. Ja Nei, dette kan vi lure lenge på.
Magne:Ja, dette er klassiske diskusjonsstrømmer også, som mange har diskutert, og som egentlig har vært en løpende debatt gjennom et par generasjoner etter hvert, innenfor denne bevegelsen. Det henger litt sammen med andre diskusjonslinjer I frivilligheten. Mye av frivilligheten I Norge har jo også vært knyttet opp til ulike former for tjenesteyting. For begynne med, for eksempel, gå inn og jobbe eller gjøre tjenester som de mener at storsamfunnet skal ta, og så på sikt har storsamfunnet kommet inn og overtatt disse tjenestene. Men etter hvert er det en slags blandingsøkonomi mellom frivilligheten og staten, for eksempel.
Sølvi Marie:Du kan kanskje si det sånn at på funksjonshemningsfeltet og helsefeltet har det faktisk vært veldig sånn at funksjonshemmede og helseorganisasjonene har på en måte vært med og bygget opp velferdsstaten gjennom at man har bygget opp tilbud som I neste omgang er blitt overtatt av velferdsstaten og drevet videre av velferdsstaten. Men jeg tenkte bare en ting. En frivillig organisasjon kan vi snakke litt om hva det er. Jeg tenker det ligger litt I ordet frivillig også.
Magne:Nå skal historikken
Sølvi Marie:Og skal historikeren, Kan ikke jeg får si noe før du begynner med historiker-greiene? For det gir en samfunnsfaglig forståelse. For en samfunnsfaglig forståelse av hva en frivillig organisasjon er, er at det er en organisasjon som I hovedsak blir drevet fram av frivillig arbeid. Det vil stort sett si arbeid som ikke er betalt eller som er veldig lavt honorert. I utlandet kaller man ofte den type organisasjoner for nonprofit organizations.
Sølvi Marie:Altså at ikke er drevet for å skape en profitt eller et overskudd, men er drevet for å gjøre godt for de som har valgt å organisere seg I den organisasjonen. Vær så god, Historikker.
Magne:Historien har fått din bacheloroppgave, og han har nå satt A.
Sølvi Marie:Åh, takk.
Magne:Det som er hoved hjørnesteinen I frivilligheten, er at den er frivillig. At folk går sammen I frivillige sammenslutninger. Noe som jeg også skrev I oppgave om I sin tid, om framveksten av organisert idrett.
Magne:Det henger sammen med det mønsteret der samfunnet er I endring. Før var det jo familier og ulike laugssystem og sånt som var grunnsteiner I samfunnet, men etter hvert med industrialisering og urbanisering så fikk du nye måter å organisere samfunnet på. I Norge I er jo demokrati bygges nedfra på den måten at du først lærer demokrati gjennom organisering. I Norge er det særtrekkende mer religiøs organisering, det vi kunne særtrekkte vi vært stort sett over store deler av Europa og USA. Folk har lært seg å organisere og bygge egne samfunn, både I religiøs sammenheng, for eksempel en arbeidslivsorganisering.
Magne:Folk hadde lært demokrati og organisert samhandling på tvers av gamle skillelinjer. Også det at det kom til funksjonshemmede, at funksjonshemmede også forsto at de måtte stor nytte av å organisere seg, både for å skape bevissthet om egen situasjon og bedre egen situasjon. Det har jo vært grunnstarten for organisering av funksjonshemmede. Og de store funksjonshemmede har jo I Norge lang fartstid I organisasjonslivet.
Sølvi Marie:Ja, de fleste ligger vel rundt 120 år, I alle fall, når det gjelder de store gruppene med funksjonshemmede. Ok, men da går vi inn I status quo. Da har vi en mengde organisasjoner. Vi legger ut lenke til en del av de organisasjonene som er på synsfeltet, hørselsfeltet, som faktisk også er ganske mange organisasjoner. Disse organisasjonene er redskap for at vi som funksjonshemmede kan få større innflytelse I samfunnet.
Sølvi Marie:Vi kan påvirke på lokalt nivå I den enkelte kommune, gjennom at det ofte er I organisasjonen man går for eksempel for å få medlemmer I ulike råd og brukerutvalg og den type ting, men også direkte med å påvirke situasjonen vår ved å få lyd I lyskryss.
Magne:Alle sånne ting.
Sølvi Marie:Mange sånne ting som man kan bruke organisasjonen til. Og på regionalt nivå, altså fylkeskommunalt nivå, kan man drive påvirkningsarbeid og ikke minst på nasjonalt nivå. Ta for eksempel TT-ordningen, som nå blir nasjonalt, ordningen for tilrettelagt transport, ville ikke fantes hadde ikke Blindeforbundet jobbet så hardt for de de siste årene.
Magne:Systematisk organisasjonsarbeid gjennom I alle fall 20 år.
Sølvi Marie:Ja, og der har det vært gjort en stor jobb som virkelig har endret livene våre. Verter det positive. Men først av alt skal vi bare snakke om hvordan en frivillig er bygd opp. Da tenkte jeg at jeg skulle bare prøve å raskt dra gjennom det. For en frivillig organisasjon begynner med deg som medlem.
Sølvi Marie:Du melder deg frivillig inn
Sølvi Marie:i en frivillig organisasjon. Når du har meldt deg inn, har du meldt deg inn I organisasjonen, men du blir også ofte tilsluttet en mindre enhet, som fort kan være et fylkeslag, eller en regionsdel eller sånne ting. Da er det den første muligheten til å stemme. Når du er medlem på grunnnivå, stemmer du over hvem som skal sitte I fylkeslagsstyret eller regionsstyret eller hva det heter I den organisasjonen. Da er alle medlemmene valgbare, og det er på et årsmøte man gjør disse valgene.
Sølvi Marie:Så når du da har fått et styre, så er det sånn I disse organisasjonene at over der igjen, på nasjonalt nivå, pleier du å et landsstyre. Noen kaller landsstyre, noen kaller hovedstyre, som det blir sendt utsendinger til fra fylkeslagene eller regionslagene. Det er ofte leder- eller nestledersbesettende der. Der sitter alle utseendeingene fra disse lokale enhetene. Når de er samlet, er det de som bestemmer.
Sølvi Marie:Men så pleier også alle disse organisasjonene å ha en eller annen form for generalforsamling eller landsmøtet.
Magne:Avhengig av litt forskjellig tidsrom.
Sølvi Marie:Ja. Noen har hvert år, noen har annethvert år, noen har hvert tredje år, men det pleier å være en generalforsamling eller et landsmøte. Da er det spesielt på årsmøtet I den lokale enheten, for da velger du dem du skal sende til landsmøte. På landsmøtet eller generalforsamlingen blir det gjort mange beslutninger. Blant annet blir det store styret som lederorganisasjonen valgt, og lederen for organisasjonen blir valgt på dette landsmøte med utsendinger fra hele landet.
Sølvi Marie:Når det landsmøte er samlet, er det det øverste organet I organisasjonen. Når det landsmøtet ikke er samlet, er sentralstyret det øverste.
Magne:En del kan kalle det sentralkomite hvis man har mer sosialistisk bakgrunn. Det varierer litt.
Sølvi Marie:Lederen av dette, hovedstyret, eller sentralstyret, lederen av organisasjonen. Det jeg har snakket fram nå, er den politiske delen av en interesseorganisasjon. Det er den delen som I organisasjonsstrukturen ligger at det er den delen som skal bestemme hva som skal skje I organisasjonen. Det er den politiske lederen er den øverste lederen I organisasjonen. Så har du en annen side, og det er den administrative siden.
Sølvi Marie:Vi har vel alle hørt uttrykket generalsekretær. Genereltsekretær har man I veldig mange frivillige miljøer og politiske partier.
Magne:Ja, og noen har bare daglig leder, men de har samme funksjon.
Sølvi Marie:Ja. Denne generalsekretæren er den øverste administrative lederen, og den leder en administrasjon. Administrasjonen kan være kjempestor, som med Blindeforbundet, som er en veldig stor organisasjon, eller den kan være kjempeliten, som med KABB, som har en bitte liten organisasjon. Er det generalsekretæren som er leder for det. Og du som sitter på den politiske siden, når du er med I råd og utvalg og sentralstyre og alle disse tingene, så heter det seg sånn at du skal se generalsekretæren.
Sølvi Marie:Det er generalsekretæren du skal forholde deg til. Selv om du tilhører den politiske siden og på en måte er den som virkelig bestemmer I organisasjonen, så betyr ikke det at du kan gå til Anita som jobber på det senteret og si: Nå må du skjerpe deg, for nå skal du høre jeg sitte I styret og jeg mener at du skal gjøre sånn og sånn og sånn. Da har du dratt deg langt utover din rollene, fordi din rolle er politisk og du skal gi styringssignaler til generalsekretæren som skal føre de styringssignalene videre ut I organisasjonen, sånn at de til slutt treffer hun her Anita som jobber på dette senteret. Hvis du er misfornøyd med hvordan organisasjonen blir drevet, er det generalsekretær du bør sparke. Ikke Anita.
Sølvi Marie:Skjønte du det? Eller?
Magne:Ja, vi håper jo at de som hører, forstår det.
Sølvi Marie:Ja, forstod du det? Du har jo jobbet så masse du, då det kan du.
Sølvi Marie:Jeg har vært en stund I gamet.
Sølvi Marie:Men det kan være greit for lytterne å vite at både interesseorganisasjoner, politiske partier og idretten, alle disse er bygget opp på lignende måter og har de samme grunnstrukturene og det samme skillet mellom politikk og administrasjon, og de samme forsiktighetsreglene I overgangen mellom politikk og administrasjon.
Magne:Nå snakker vi om dem som er så store at de har en administrasjon som driver der. Det er jo I store deler av foreningslivet det ikke finnes den typen skille. Men når vi er på store organisasjoner som dette, eller organisasjoner som har ansatte og en litt større drift, så er det sånn det funker.
Sølvi Marie:Du leder jo Hordaland førerhundklubb, og dere har ingen administrasjon.
Magne:Vi har ingen administrasjon.
Magne:Jeg har lang fartstid som interessepolitiske kriger fra små foreninger, så vi har bare en postboks.
Sølvi Marie:Og det betyr at da gjør man begge deler. Da har man ikke en administrasjon man kan be om å iverksette. Da må man selv iverksette. Så da blir man begge deler selv. Ok, organisasjoner er viktig.
Sølvi Marie:I Norge er det veldig stor organisasjonsgrad. 80 prosent av befolkningen er med I en eller annen organisasjon.
Magne:Vi har veldig høy organisasjonsgrad I forhold til andre land.
Sølvi Marie:Blant funksjonshemmede er det en ganske stor organisasjonsgrad. Disse organisasjonene kan gjøre mye godt. Men det er også noen utfordringer. Men først, Hva gjør en organisasjon på nasjonalt nivå? Skal vi gi noen eksempler på hvordan en organisasjon jobber mot Stortinget og regjering?
Magne:En organisasjon følger med på hvilke interessefeltshar vi. De har som regel satt opp en plan på hva som er viktige og hva som er våre prioriterte arbeidsoppgaver. Og da må vi jo følge med på hva som er oppe I tiden politisk, og så må vi jo knytte kontakt, eller organisasjonen må knytte kontakter med relevante stortingskomiteer for eksempel, og følge med når det fremlegging av budsjett og kommer på budsjetthøringer I Stortinget og fremmer sine krav der. Og skrive høringssvar.
Sølvi Marie:Ja, for eksempel når det blir lagt fram stortingsmeldinger, når det blir lagt fram offentlige utredninger. Det er mange situasjoner der organisasjonene blir tilbudt å gi høringsuttalelser. For ting som har stor betydning for oss
Magne:Ja. Min erfaring fra lang tidsarbeid med at både stortingspolitikere og regjeringsapparatet var nokså enkelt å komme I kontakt med. Hvis du bare har gode innspill, så fikk du kontakt.
Sølvi Marie:Det er enkelt å komme I kontakt med, men så ender det veldig fort med masse fine klapp på hodet. Så man må ikke tenke at det at man får snakket med noen, er det samme som å få reell innflytelse.
Magne:Nei, du må være klar over at politikere og forvaltning er høflig åpne og oppdratt til ta imot innspill. Det er en god ting uansett.
Sølvi Marie:Det er det absolutt. Men man må være klar over at de diskriminerende strukturene vi møter på ellers I samfunnet, de møter vi på som organisasjoner. Så høringsuttalelse og det er også å sitte I råd og utvalg, være representanter for sin gruppe, eller representanter for funksjonshemmede generelt. Veldig mye av det. Veldig mange steder skal det være sånne brukermedvirkningsorganer.
Sølvi Marie:Dette gjelder også på regionalt nivå, f. Eks. I spesialisthelsetjenesten, I fylkeskommunen, så er det råd og utvalg der man ber om medlemmer fra organisasjoner.
Magne:Det kommer vi tilbake til I en annen podkast. Hva brukermedvirkningsrolle er. Det er en stadig viktigere del av organisasjonsarbeidet.
Sølvi Marie:Mye av det formelle brukermedvirkningsarbeid tar utgangspunkt I organisasjonene. Og på kommunalt nivå gjelder dette. Så vi vil anbefale deg, hvis du ønsker å bygge ned funksjonshindre I samfunnet, vil vi anbefale deg å engasjere deg I en organisasjon.
Magne:Det er en veldig viktig arena for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Det er noe av det viktigste du kan få I en organisasjon
Sølvi Marie:Og en veldig viktig arena for læring. Du vil lære mye mer om hvordan samfunnet er bygget opp, og du vil lære mye mer om hvordan du kan påvirke. Men vi vil også anbefale deg, hvis du velger å engasjere deg I en organisasjon, å faktisk jobber veldig seriøst med dette. For det er et veldig viktig arbeid. Som representant for din gruppene, må du ta den jobben du skal gjøre på alvor.
Sølvi Marie:Hvis du ikke er villig til å legge ned en innsats, må du la noen andre overta den rollen. For det er så viktig at de som står på for oss, faktisk virkelig står på
Magne:Det er utrolig viktig at du, jeg har selv opplevd å komme I møtet og bli avkledd, eller opplevd at de argumentene jeg har fått med meg som skulle fungere, faktisk ble avfeid som irrelevant, det forstod på stedet at de var irrelevant. Det er veldig pinlig.
Sølvi Marie:Man må jobbe seriøst og ordentlig når man skal jobbe politisk. Men jeg tenker også, du sitter kanskje her og tenker at du orker det tunge organisasjonsarbeidet, men jeg er veldig god til prikk prikk prikk. Det er et eller annet som du er veldig god til og som du kan veldig mye om. Så da kan det også være veldig lurt at du melder disse evnene dine inn til organisasjonen som du brenner for. Sånn at om du ikke skal sitte I råd og utvalg og kanskje ikke skal sitte I styret, så kan de bruke deg som ressursperson, det er også utrolig viktig å sånne ressurspersoner som man kan ringe til og si: Nå holder vi på med dette.
Sølvi Marie:Dette jobber du med. Kan du hjelpe oss litt, sånn at vi kommer litt foran på dette? Så meld inn. Kanskje du er sykepleier, kanskje du er lege, du kan ting.
Magne:Det er også viktig for dem som driver med organisertarbeid å gi gode tilbakemeldinger til folk rundt seg. Folk er ofte veldig gode på å gi negative tilbakemeldinger, men det er minst like viktig å komme med positive tilbakemeldinger når folk gjør det bra. Så det er se folk, slik at du opplever at det du driver med blir satt pris på. Så det er også en viktig ting som En av de viktigste lederegenskapene er faktisk å gi tilbakemelding på de som er rundt seg, om det
Magne:som er bra. For da føler du at det oppleves at du er verdifull. Det har jeg opplevd jevnt og trutt, det er også dokumentert, at vi blir mindre og mindre investert I den typen organisasjonsbygging, kanskje mer og mer investert I egne prosjekter rundt omkring I våre egne liv. Det
Sølvi Marie:er jo en del av en samfunnsutvikling. Nå går vi mot en avrunding. Vi kan kanskje si litt om hva forskerne sier om akkurat det. Det vi ser, er at folk fremdeles er mye medlemmer av organisasjoner, men de er mindre aktive. Det har konsekvenser.
Sølvi Marie:Jeg skal ikke si at det er det som nødvendigvis fører til dette, men det er et uttrykk som heter oligarkiets jernlov.
Magne:Det er en gammel fysiologisk teori.
Sølvi Marie:-Ja, eller statvitenskap. Det handler om at de som, Dere husker dette skillet mellom politikk og administrasjon. Administrasjonen, befolker som oftest en plass der de sitter og jobber. De går på jobb hver dag. Mens politikerne, de som er på den politiske siden, de har andre jobber også.
Sølvi Marie:Dette er en fritidsting man holder på med. Det er en interesseorganisasjon, en frivillig organisasjon, der man driver med frivillig arbeid. Men dette gir en skjevhet, for det blir bygd så mye kunnskap og forståelse. Man er så I kontakt med det som skjer fra dag til dag når man jobber I organisasjonen, at det gir grunnlag for makt. Det kan gi grunnlag for makt som også kan brukes til overkjøre den politiske delen I en organisasjon.
Sølvi Marie:Kanskje til og med uten at den politiske delen merker at de blir overkjørt
Magne:Det er så praktisk å la administrasjonen gjøre jobben.
Sølvi Marie:Ikke bare det, men nå har administrasjonen forberedt denne saken. Det er bare disse 2 løsningene som er mulig, og vi kan velge mellom de 2 løsningene. Men det finnes kanskje mange andre løsninger som administrasjonen har valgt å ikke fremme, for eksempel. Så det er en utvikling I organisasjoner fra 80-tallet, som handler om sentralisering, at mer og mer makt blir sentralisert I organisasjonene. Dermed er faren for disse dysfunksjonene større og større.
Magne:Det handler også om at offentlige forvaltningsapparat og organisasjoner samhandler mer og mer. Det blir da mer profesjonalisering på dem som driver med dette på heltid. Noe som da fort kan skape et skille. Samfunnsutviklingene går mot at vi har våre egne prosjekter samtidig. Det er en fare en skal forklare.
Sølvi Marie:Og en annen fare. Dette er et hjertebarn hos meg, som jeg vil fortelle om nå. Det handler om det relasjonelle og det å være aktive I organisasjoner. Det er at jeg ønsker at alle som er politisk aktive I en organisasjon, som er medlemmer og engasjerer seg politisk. Punkt en.
Sølvi Marie:Det er viktig at du er klar over at du er en politiker. Du må være klar over at det er forskjell på den jobben du skal gjøre og den jobben en ansatt skal gjøre. Du må sette deg inn I hva er min jobb? Hva er det jeg gjør? Og så er det en annen ting jeg er veldig opptatt av.
Sølvi Marie:Du skal kunne sitte I et møte og krangle og diskutere med de andre. Med liv og lyst, legger alt du har I dette for å prøve å få gjennomslag for ditt synspunkt. Og når du går ut fra det møtet, skal du kunne sitte deg ned og spise middag med de samme personene og være hyggelig og snill og grei og imøtekommende. Det er så utrolig viktig I organisasjonsarbeid at man kan oppføre seg. Og det betyr ikke at man ikke har lov til å bli sint, det betyr ikke at man ikke har lov til å diskutere hardt, det betyr ikke at man ikke har lov at dette virkelig skal bety noe for andre, men du har ikke lov å gjøre det helt personlig, sånn at du legger en annen person for hat og ikke vil forholde deg til en person og prøve å støtte ut den personen og si at den vil ikke vi her.
Sølvi Marie:Sånn skal man mene det du mener, så da kan ikke du være her. Skjønner du hvor jeg vil?
Magne:Ja. Det var et fint hjertebarn du viste fram nå. Skal vi legge det hjertebarnet I Våga?
Sølvi Marie:Så steller vi litt godt med den
Magne:-Ja, og så avslutter vi episoden.
Sølvi Marie:-Ja. Vær snill med hverandre ute I organisasjonene. Det er det aller viktigste. Til syvende og sist. Det gir et godt grunnlag for å jobbe godt sammen også, og for å tåle mer uenighet.
Sølvi Marie:Du har hørt en episode av podkastserien iblinde utgitt av KABB.
Magne:Serien er produsert av Magne Bolme og Sølvi Marie Risøy.
Sølvi Marie:Wignett ved Kurt Ove Mæland. Og lydproduksjon er ved Mathias Rørvik.
Magne:Kontakt oss gjerne på iblinde@kabb.no.
Sølvi Marie:Eller Facebooksiden Iblinde.