Subscribe
Share
Share
Embed
Summer's here, and I'm sharing slices of life in slow, relaxing Norwegian. Perfect for *language learning or unwinding*. I'll take you along on a campervan trip, recount a visit to a wind tunnel with my daughter, and share updates on my upcoming book project. Plus, I'll be reflecting on anxiety, the power of caffeine-free living, and the importance of self-care. #LearnNorwegian #SlowNorwegian #ASMR #SummerVibes #Norway #Podcast
Immerse yourself in the gentle sounds of slow-spoken Norwegian. Whether you're here to unwind or learn, I’ll guide you through calming bedtime stories, soothing fairytales, and peaceful songs. Perfect for language learners and anyone seeking a moment of relaxation. Let’s journey together toward calm, one soft word at a time.
(0:02 - 0:25)
Hello and welcome back to Relax with Slow Norwegian. How are you my friend? It's been some time and I've been thinking about you. You know, I don't come here very often.
(0:26 - 0:56)
Not as often as I would like and while I'm away, I miss you. I miss talking to you and feeling that I have your full attention as I share what's going on in my life and knowing that you are also doing the work. You know, you're working on yourself and maybe you're here to learn Norwegian.
(0:57 - 2:26)
Maybe you're here just to listen to a voice as you relax. That's doing the work. Some might say it's not, but I know it is.
Being a person who's struggling from time to time just to find, you know, that quiet moment. Not only in the outside world but that quiet inside. I know it takes work.
Takes a lot sometimes just to allow myself to relax and I praise everything out there that help in those times. I've listened to so many audiobooks, meditations, hypnosis, you know, something that soothes the brain and calms me down. The last person I listened to was an Indian man by the name of Raj, I think.
(2:26 - 3:48)
I don't know how to say it. I do not mean any offense. I really want to pay my respect to this man.
He has such a soothing voice and a beautiful, beautiful meditation technique that he kind of goes through as he guides me to to do the breathing and allowing myself to go inwards. It's really, really nice. I'm gonna see if I can find his podcast or his place to publish.
I think I listened on Spotify actually and I'm gonna publish it in a link below. So yeah, I also listen to podcasts or audiobooks or put on a YouTube video where they speak but I do not look at the screen when I need to calm down or just, you know, have some other input put than my own thoughts when I'm alone. And it's great.
(3:48 - 6:45)
Anyway, since this is Relax with Slow Norwegian, I will speak Norwegian today as well. I cannot leave you disappointed, can I? Not having heard a word of Norwegian listening to this episode. So I'm just gonna start doing it right now.
(4:16 - 4:24)
Ja, ok. Så. Jeg sitter her i studio.
(4:29 - 4:49)
Sitter med iPad-en foran meg og har tenkt å fortsette med å fullføre tegningene til boken som jeg skal publisere i høst. Nå er jeg virkelig så klar. Jeg har ikke vært klar på denne måten før.
(4:51 - 5:16)
Før har det vært som om boken satt veldig langt inne og at den ikke var på en måte god nok eller ferdig nok til å bli gitt ut. Nå har det endret seg. Nå føler jeg at jeg er gravid med en bok og jeg går på overtid.
(5:17 - 5:30)
Som vil si at det er over tiden hvor jeg skulle ha fødet eller gitt ut denne boken. Og jeg er veldig klar. Jeg er poppeklar.
(5:30 - 5:39)
Klar til å poppe. Ja. Jeg tegner på iPad.
(5:40 - 6:08)
Jeg har en veldig flott iPad Pro her med en Apple Pencil. Og det har virkelig revolusjonert min arbeidsflyt og gjort det så enkelt for meg å ta det med hvor så helst. For ikke snakk om at programmet som jeg bruker gjør det så lekent å tegne.
(6:08 - 6:25)
Jeg tegner de strekene til illustrasjonene i boken. Så jeg sitter nå her med alle illustrasjonene foran meg. Jeg har 32 sider i boken.
(6:26 - 7:14)
32 sider. Hvor 2, 3, 4, 5 av de sidene er kollosjon som er opplysninger om hvem som har skrevet boken eier rettighetene kan for eksempel legge med informasjon om papir eller fondt, trykkested. Ja, litt sånn forskjellig informasjon som ikke man egentlig nødvendigvis ser så nøye på med mindre man er veldig opptatt av det å gi ut bok selv.
(7:16 - 7:53)
Så ja, her foran meg ser jeg på mange bilder med fine illustrasjoner som det noen ganger føles som jeg ikke kan bli helt ferdig med. Jeg kan holde på med illustrasjonene for alltid men jeg er bare så klar for å sette strek. Det vil si å bare si at nå er det ferdig, nå er det sånn som det skal bli og skal jeg tegne noe mer så er det på neste bok.
(7:57 - 8:56)
Så mange av disse illustrasjonene har forandret seg fullstendig mer enn to og tre ganger fordi jeg begynte faktisk på denne boken her for tre år siden. Tre år har gått siden jeg begynte å tegne illustrasjoner til denne fortellingen. Det er helt sykt å tenke på egentlig hvordan tiden bare på mystisk vis forsvinner bakover og glemmer noen ganger å rett og slett stoppe opp og observere øyeblikket.
(8:57 - 9:46)
Det er sommerferie, jenten min er blitt syv år På syv årsdagen hennes så var vi i vindtunnelen på Voss og fikk følelsen av å fly. Da ligger vi og svever i luften som om vi skulle hoppet ut av et fly med fallskjerm på ryggen. Det var en veldig spennende opplevelse.
(9:47 - 10:22)
Det var jeg, min datter og meg som gjorde dette og våre gode venner Marcina og Iris. Barna syntes at det var litt skremmende men jeg tror til syvende og sist at det var en spennende opplevelse og at de er stolte av at de turte og slenge seg ut i det for det gjorde de. De visste ikke hva det var annet enn det de så.
(10:22 - 10:53)
De har jo aldri opplevd det før, å bli løftet opp av vind og som en fremmed person som prøver å fortelle deg med tegngiving hva han vil du skal gjøre for du hører ingenting når du er der inne. Så jeg synes at våre døtre på syv år var veldig tøffe og vi har skrutt mye av dem. At de tok sjansen på å prøve noe nytt.
(10:53 - 11:41)
At de gikk ut av komfortzonen sin og stolte på at selv om det ser skummelt ut så er de altså trygge. Også nå i sommerferien så har vi jo også tid til å farte litt rundt. Så det gjør vi.
Vi farter litt rundt med bobil. Forrige uke så var Heir og jeg en tur til Dale i Sundfjord. Der besøkte vi noen veldig gode venner av oss som har flyttet dit.
(11:42 - 12:21)
Og vi var også over til en øy eller et øysamfunn. Jeg mener det er et bulande. Helt nydelig.
Vi tok en ferge cirka en time eller kanskje det var 40 minutter. Også kom vi frem der og kjørte 10 minutter til en fin plass hvor vi ville stoppe. Og gikk ut og studerte det nakne klippene.
(12:22 - 12:34)
Det så nesten ut som lavastein altså. Det har jeg lyst til å undersøke. Vi så et fyr der og store sjøfugler.
(12:34 - 12:43)
Veldig vakkert. På kvelden så var det helt vindstille. Utrolig nok ute der på øyen i havgapet.
(12:46 - 13:01)
Og jeg har aldri før i mitt liv opplevd så mange knått. Knått er de der små insektene som biter. Bittesmå.
(13:01 - 13:24)
Kommer i stort antall når de først kommer og er ofte der det er skog eller mye vegetasjon, høyt gress. Så vi endte faktisk opp med å flytte oss fra den plassen vi hadde tenkt å campe. Også kjørte vi tilbake til fergekajen og overnattet der.
(13:24 - 13:39)
Fordi vi ble spist opp av knått. Og disse myggnettingene har ikke små nok huller rett og slett. Sånn at knåtten bare går rett igjennom.
(13:39 - 13:56)
Det vil si alle kom ikke gående, men jeg sto og så på myggnettingen at knåtten krøp igjennom. Men hvis jeg hadde tatt det bort så hadde situasjonen vært mye verre. Ja ja, vi hadde en kjempefin tur.
(13:56 - 14:20)
Og om morgenen så kjørte vi tilbake igjen til samme plass for å være der en liten stund og drikke en kopp kaffe. Men så kom det masse masse regn og vind. Så da kastet vi i en håndkle og kjørte tilbake til kajen igjen og tok båten hjem.
(14:21 - 14:30)
Tilbake igjen til dale i Sundfjord. Så det var en veldig fin tur. Vi spilte mange mange runder og flere timer med uno.
(14:31 - 15:04)
Leitet i skjæren etter skjell og død krabbeskall fant vi en del av. Det var en deilig tur. Så jeg kjenner jo det at det som er livet for meg da det å være fri til å flytte på seg og besøke forskjellige plasser og forskjellige folk men ha hytten eller hjemmet ditt rett der i form av en bobil.
(15:05 - 15:17)
Og der har jeg alt jeg trenger. Vi hadde med oss sykler og søppbrett. Kjøleskap og sengen er der alltid.
(15:17 - 15:30)
Så blir du litt sulten så kan du fylle på energien. Blir du litt sliten eller trøtt så kan vi legge oss på sengen og bare ta livet helt med ro. Og jeg elsker det.
(15:31 - 16:04)
Jeg elsker det virkelig. Så nå når jeg står overfor EU-kontroll på bilen og jeg vet at det er noe som trenger reparasjon og mekanikeren sier at kanskje det kan være like greit å tenke på å bytte ut bilen, selge bilen på grunn av eventuelle store kostnader så kjenner jeg at jeg blir redd og trist. Fordi jeg er veldig glad i den bilen.
(16:04 - 16:22)
Jeg har bodd i den i et år. Datteren min elsker også når vi reiser på tur. Jeg er litt redd for at hvis jeg selger den at jeg skulle ende opp med å på en eller annen måte ikke klare å skaffe en annen, en nyere.
(16:23 - 16:49)
Men det er sikkert bare frykt. Men i dag så kjente jeg sterkt på det. Frykten blir så stor at det blir litt sånn urealistisk tenking hvor alt dette sammen er grus.
(16:49 - 17:14)
Det er jo noe som gjent etter ganger skjer med meg når det gjelder bil. At jeg får litt angstfylte tanker og frykt rundt dette med at jeg ikke skal klare å ta utgiftene og at det er mye verre enn det kan skje. Jeg tror at det skal bli så mye verre enn det egentlig er.
(17:18 - 17:45)
Jeg går rett til krisetenking når det kommer til små ting som kanskje må gjøres på bilen. Jeg kjenner jo til det, men likevel så tar det meg med overraskelse hver gang jeg skjønner at jeg befinner meg inne i en mørk sky av krisetanker når det kommer til bilens velvære. Men nok om det.
(17:46 - 17:53)
Nok om det. Kaffe. Jeg elsker kaffe.
(17:54 - 18:15)
Dette er koffeinkri kaffe. Jeg sluttet jo å drikke kaffe for et og et halvt år siden. Nå er vi i 2003, så i februari 2002 drakk jeg min siste kaffekopp med koffein.
(18:15 - 18:30)
Det bare skjedde sånn på ... Jeg bare bestemte meg. Jeg hadde en samtale med en god veninne av meg som heter Nina. Bor på Sørlandet.
(18:31 - 18:47)
Driver et lite gårdsbruk som heter Svindal gård og har nettopp åpnet et koselig liten gårdsbutikk som jeg gleder meg til å komme og se. Vel verdt å ta turen innom der. Svindal gård.
(18:47 - 19:10)
Hun har også nettbutikk hvor hun selger naturlige hudpleier med kremmer som hun lager med naturlige produkter. Talg er en stor del av produksjonen. Talg fra kyr som blir brukt i de kremmene som er kjempegod for huden vår.
(19:10 - 19:23)
Jeg har brukt det selv og det er helt fantastisk. Og så lukter det godt. Denne episoden er ikke sponset av Svindal gård og Nina som holder på med dette.
(19:23 - 19:36)
Men dette var noe som kom helt naturlig når jeg tenkte på det. Så skjønte jeg plutselig at hun fortjener en menneske her. Hun fortjener virkelig det.
(19:37 - 20:18)
Hun står på å lage noe som er verdifullt. Men det jeg skulle frem til med å nevne Nina var Ja, hva var det? Kaffe. Ja, jeg snakket med Nina på telefon og vi snakket om å kutte ut koffein og hvorfor det kunne være bra og hva slags biverkninger koffeininntak kan ha på enkelte.
(20:18 - 20:54)
Og så skjønte jeg plutselig at med de utfordringene som jeg hadde på det tidspunktet så var det å kutte ut kaffe en minst lille ting jeg kunne prøve for å få det litt bedre med tanke på søvn. Og det var som å trekke ut fliser. Det var roten av mine søvnproblemer, vil jeg påstå.
(20:55 - 21:49)
Fordi fra den dagen begynte jeg å sove godt og har gått ifra å slite med søvn Egentlig fast hver natt mye myldring på kvelden, lang tid å sovne hyppig oppvåkning og hvis jeg våknet så var det vanskelig å sove igjen for da var hjernen allerede så utrolig aktiv. Det løste seg når jeg sluttet å drikke kaffe. I de månedene som fulgte var det tre ganger jeg enten drakk en kaffekopp med koffein sånn tidlig på dagen en annen gang hadde jeg vel drukket noe brus, tror jeg.
(21:50 - 22:14)
Og de tre dagene har jeg også merket at det var vanskelig å sove og jeg merket at jeg sov dårligere og våknet hyppig. Så for meg er det ingen tvil. Jeg har sagt mange ganger at jeg trodde at jeg hadde et søvnproblem men det jeg egentlig hadde det var et koffeinproblem.
(22:15 - 22:36)
Ja, sånn er det. Så nå nyter jeg koffeinfri kaffe og jeg drikker bare sånn te som er naturlig koffeinfri altså det blir mer sånn infusions ikke faktiske teblader men krydderblandinger. Og trives godt med det.
(22:41 - 23:35)
Du da, hva gjør du på norden sommeren? Er det noe du gleder deg til som skal skje senere i sommer? Skal du ha noen plass? Skal du treffe noen som er lenge siden du har sett? Nytter du de varme dagene når solen endelig skinner? Jeg elsker sommeren. Jeg elsker å gå ut og kjenne at åh, det er deilig ute jeg kan gå med en lett genser og så er det bare behagelig temperatur. Jeg bare elsker det.
(23:37 - 24:10)
Elsker det, ja. Nå er det altså så lenge siden jeg har spilt inn episoder sist og jeg vet at dårlig samvittighet er mitt onde. Og jeg ønsker ikke å bry meg så mye med sånne tanker men samtidig så kan jeg ikke la helt være.
(24:12 - 25:26)
Det er noen av dere lyttere som har vært veldig støttende og både donert penger slik at det skal kunne forsvares litt den tiden jeg bruker på å skape denne podcasten disse episodene og så har dere skrevet så fine ord som er utrolig oppmuntrende og kærlighetsfylte. Og da har jeg jo enda mer lyst til å spille inn og gi ut episoder jævnt og trøtt. Og sannheten er at jævnt og trøtt er et bekrep som jeg bare har teoretisk kunnskap til hva betyr.
(25:30 - 26:07)
Tingene jeg gir i livet mitt er ofte periodiske og flyktige. Med de utfordringene jeg har med syken fra tid til annen så hakker det opp måneden. Det blir i rykk og napp heller enn jævnt og trøtt.
(26:08 - 26:36)
Rykk og napp kjenner jeg godt og jeg er veldig takknemlig for de tidene der jeg føler meg klar i hodet og ryddig. Føler meg trygg og rolig angående fremtiden. Det er veldig rart.
(26:36 - 27:31)
Det føles nesten som et paradoks for som person og personlighet så er jeg kanskje en av de mest trygge på seg selv personene jeg kjenner. Det høres utrolig paradoksalt ut. Jeg har egentlig en dyp indre selvtillit eller tro på meg selv trygghet i meg selv samtidig som den fort kan fly rett ut av vinduet og jeg stiller spørsmål til min verdi og livets verdi i sin helhet.
(27:32 - 27:59)
Det er veldig rart. Og med årene så har jeg jo lært at de tankene, de mørke tankene som kommer ikke er, det er ikke meg. Det er en tilstand som jeg beveger meg inn i og lyset forsvinner.
(28:03 - 28:29)
Heldigvis så opplever jeg at det er sjeldnere og sjeldnere det kommer og det er også kortere intervaller med et slags uendelig mørke. Det føles i alle fall uendelig når jeg står i det. Men det er ikke så uendelig lenger, det er mer sånn, oi, dette var mørkt.
(28:33 - 28:49)
Men jeg vet at det er en ende på det. I alle fall de siste gangene. Nå er det lenge siden jeg har vært dypt deprimert men jeg har fortsatt andre symptomer.
(28:54 - 29:34)
Sannsynligheten er stor for at det også foreligger en ADHD-diagnose, men jeg har ikke ville utrede det for jeg har ikke vært spesielt mottagelig for medisinering. Jeg liker veldig godt å føle at jeg har kontroll selv om jeg ikke nødvendigvis har det uten medisinering. Men det har vært noe for meg i livet å føle at når jeg blir bedre og når jeg har det bra at det er av my own working at det er meg som har gjort noe rett for at det skal være sånn.
(29:34 - 30:16)
Så jeg er redd for at dersom jeg hadde tatt medisiner at jeg ikke hadde kunne stolt på at jeg hadde evne til å klare meg at det ville være deprimerende i seg selv hvis jeg ikke kunne klare å være frisk uten hjelp av medisiner. Det er ikke noe jeg ser ned på eller mener at er feil for alle. Det er rett og slett nødvendig i mange tilfeller og kanskje i mange tilfeller i mitt liv også.
(30:18 - 31:09)
Men det har noe vært en sterk motstand der. None the less. Men jeg kjenner det at nå etter flere år med naturmedisin hvor jeg har opplevd veldig sterk bedring så er jeg også åpen for å prøve litt hva skal jeg si da? Vanlig medisin.
(31:11 - 31:34)
For å se om det kan hjelpe på denne følelsen av rotetehet. Jeg føler meg så rotete i hodet og veldig vanskelig å holde fokus veldig vanskelig å planlegge eller holde orden. Jeg skjønner at det ødelegger veldig mye for meg.
(31:37 - 31:59)
Det ramler sammen hvis det blir mange ting. Nå når jeg fokuserer på boken så merker jeg jo at fort så strøer det rundt meg og jeg prokrastinerer veldig med å gjøre andre avtaler som kan være nødvendige. Så jeg klarer ikke å fokusere på mange ting om gangen.
(32:00 - 32:29)
Og hvis det kunne hjelpe å bli utredet og prøve da eventuelt Ritalin som jeg forstår er medisin hvis det er et faktum at den diagnosen foreligger så er jeg villig til å prøve det. Om så det er snakk om for å hjelpe meg i perioder. Jeg synes jo at jeg klarer meg ganske godt så lenge det ikke er noe som står på.
(32:30 - 32:57)
Men i livet så er det jo sånn at til tider så er det mye som står på og da koker det jo rett og slett over for meg. Jeg skjønner det at jeg har mye på hjertet da for hver gang jeg faktisk sitter meg nede her og spiller inn så ser jeg at minuttene huller av gåret. Så jeg tenker kanskje at det kan være nok for i dag.
(32:58 - 33:57)
Hvis du er fortsatt så vil jeg si tusen takk. Jeg setter veldig pris på din tilstedeværelse. Det at du tar deg tid til å la mine ord synke inn i deg og jeg håper at du får noe ut av det at kanskje du kan relatere til noen av de tingene jeg snakker om og kanskje forstå deg selv bedre eller kjenne at du ikke er alene og hvis det at dette her er litt sånn annerledes enn hva du opplever i ditt liv så er jo det også bra men det øker din forståelse kanskje for hvordan andre mennesker kan oppleve livet.
(33:58 - 34:14)
Uansett hva du får ut av dette og hvor du kommer fra så setter jeg pris på at du er her. Det var det.