Årets nobelpriser - forklart for barn

Show Notes

En gigantisk isblokk på Sydpolen som fanger spøkelsespartikler fra verdensrommet. En grønn alge som lærte forskerne å skru hjerneceller av og på med lys. Og molekyler som er speilvendte, akkurat som hendene dine. Hva fikk årets nobelprisvinnere egentlig prisen for, og hvem fikk fredsprisen i Oslo?

What is Alt Forklart for Barn?

Alt forklart for barn er en podkast for nysgjerrige barn mellom 7 og 14. Hver episode tar for seg én ting i verden — en innsjø som har vært innestengt under isen i 15 millioner år, et dyr som ikke kan drepes, hvordan sand blir til datamaskiner — og bruker ti minutter på å finne ut hvorfor den er så merkelig. Ingen barnestemme, ingen quiz. Bare gode historier om ekte ting.

Alt forklart for barn er et sideprosjekt laget av en pappa og datter. Podkasten er i sin helhet AI-generert: Vi bruker kunstig intelligens til research, manus og til å skape stemmen til «Hedda». Vi kvalitetssjekker innholdet før publisering, men AI kan ta feil, og vi kan ikke garantere at alt er 100 % presist til enhver tid. Vær derfor gjerne kildekritisk sammen med barna!

Vi vil gjerne gjøre podkasten enda bedre! Hører du eller barna noe som ikke stemmer, eller har dere tips til spennende temaer vi bør ta for oss? Send oss gjerne en e-post på [e-mail]

Tenk deg at du er ute og handler. Du står kanskje i kø ved kassa med en handlekurv på armen. Så ringer telefonen. Det er noen som ringer fra Stockholm, og de har en beskjed til deg: Du har fått nobelprisen. Det skjedde med den japanske kjemikeren Kenso Soai i oktober i år. Han var ute og handlet da beskjeden kom. Samme dag fikk en mann i Frankrike den samme nyheten. Han heter Henri Kagan, og han er nittifem år gammel. Hei, det er Hedda her, og du hører på Alt forklart for barn. I dag skal vi se på årets nobelpriser. Vi skal til en enorm isblokk på Sydpolen, til en bitteliten grønn alge og til molekyler som er speilvendte, akkurat som hendene dine. Og så tar vi en tur til Oslo. Men først: Hva er nobelprisen? Det hele begynner med en svensk oppfinner som het Alfred Nobel. Han levde på 1800-tallet, og den mest kjente oppfinnelsen hans er dynamitt. Med dynamitt ble det mye enklere å sprenge tunneler gjennom fjell og bygge jernbaner. Men dynamitt kunne også brukes i krig. Nobel ble veldig rik. I testamentet sitt, altså beskjeden om hva som skal skje med pengene når man dør, bestemte han at formuen skulle brukes til priser. De skulle gå til folk som hadde gjort noe til stor nytte for menneskeheten. Nobel døde tiende desember 1896, og derfor deles prisene ut tiende desember hvert år. Vinnerne får en gullmedalje, et diplom og en stor pengesum. Prisene i fysikk, kjemi, medisin og litteratur deles ut i Stockholm. Men fredsprisen deles ut her i Norge, i Oslo. Hvorfor Nobel bestemte det, vet ingen sikkert. Han skrev det i testamentet, men forklarte aldri hvorfor. Nå til årets priser. Vi begynner på det kaldeste stedet du kan tenke deg. Gjennom kroppen din suser det hele tiden bittesmå partikler som heter nøytrinoer. De er mye mindre enn et atom, og mange av dem kommer fra sola. Gjennom fingerneglen din går det titalls milliarder av dem hvert eneste sekund. Du merker ingenting. De går rett gjennom deg, og rett gjennom hele jordkloden også. Derfor kalles de spøkelsespartikler. Men hvordan fanger man et spøkelse? Forskerne fant svaret på Sydpolen, der isen er kjempetykk og helt klar. De boret hull mer enn to kilometer ned i isen og senket ned tusenvis av små lysfølere. Så frøs hullene igjen. Til sammen holder lysfølerne øye med en terning av is der hver side er én kilometer lang. Det tar omtrent et kvarter å gå langs én eneste kant, og terningen er like dyp som den er lang. En sjelden gang treffer et nøytrino et atom inne i isen. Da blir det et lite glimt av blått lys, langt nede i mørket. Lysfølerne fanger glimtet, og forskerne kan regne ut hvor nøytrinoet kom fra. Noen av dem har reist gjennom verdensrommet fra steder langt utenfor vår egen galakse. Dette observatoriet heter IceCube, og årets fysikkpris gikk til mannen som jobbet i mange år for å få det bygget. Han heter Francis Halzen. Jeg måtte lese om IceCube flere ganger før jeg skjønte hvor stort det er. En hel kubikkilometer med is, brukt som et teleskop som ser med spøkelser i stedet for med lys. Fra den største isblokken går vi nå til noe bittelite: en alge. Det finnes en grønn alge som svømmer rundt i dammer og vannpytter. Den er bare én eneste celle stor, men likevel kan den merke lys og svømme mot det. To tyske forskere, Peter Hegemann og Georg Nagel, ville finne ut hvordan. De fant et protein inne i algen som virker som en liten dør. Når blått lys treffer den, åpner døra seg. Så fikk en amerikansk forsker, Karl Deisseroth, en vill idé. Hjernen din er full av nerveceller, og de snakker sammen med små elektriske signaler. Hva om man kunne sette algens lysdør inn i en nervecelle? Det gikk. Når forskerne lyste blått lys på cellen, ble den slått på. Senere fant de et annet protein som gjorde det motsatte, så de kunne slå cellen av igjen med gult lys. Forskerne hadde laget en lysbryter for hjerneceller. Dette kalles optogenetikk, som betyr å styre celler med lys. Med det har forskerne funnet ut hvilke celler i hjernen hos mus som har med frykt, sult og hukommelse å gjøre. De første forsøkene på mennesker har også begynt, blant annet for å gi litt syn tilbake til folk som har mistet det. Hegemann, Nagel og Deisseroth delte årets medisinpris. Og alt sammen begynte med en alge i en vannpytt. Nå til kjemien. Her trenger jeg at du gjør noe. Hold opp hendene dine foran deg. Høyre og venstre hånd har like mange fingre og like mange knoker. Men prøv å legge den ene hånden oppå den andre, med begge håndflatene ned. Tomlene peker hver sin vei, og du får dem aldri til å passe. Hendene dine er speilbilder av hverandre. Molekyler kan være akkurat sånn. Et molekyl er en liten gruppe atomer som henger sammen, og noen molekyler finnes i en høyre og en venstre utgave. De er bygget av nøyaktig de samme atomene, men de er speilvendte. Og det kan gjøre stor forskjell. Det finnes et molekyl som lukter grønn mynte, mens speilbildet av det lukter karve, det krydderet som av og til er i brød. Nesen din kan altså kjenne forskjell på høyre og venstre. Og nå til selve mysteriet. Nesten alle byggesteinene i proteinene i kroppen din har samme hånd. Det gjelder alle mennesker, alle dyr og alle planter. Men når kjemikere lager slike molekyler i et laboratorium, blir det som regel like mye av hver hånd. Så hvordan endte livet på jorda opp med bare den ene? Det har kjemikere lurt på i over hundre år. Henri Kagan, han på nittifem, viste at en liten overvekt av den ene hånden kan få stor betydning i en kjemisk reaksjon. Og Kenso Soai, han som var ute og handlet, fant en reaksjon der molekylene hjelper til med å lage flere kopier av sin egen hånd. Starter du med bare litt mer av den ene, ender du opp med nesten bare den. Det kan være slik livet fikk sin ene hånd for lenge siden. For dette delte de årets kjemipris. Og så tilbake til Oslo. Fredsprisen går ikke til en oppdagelse i et laboratorium. Den går til mennesker eller organisasjoner som har jobbet for fred. Fem personer, valgt av Stortinget, bestemmer hvem som får den. I år gikk fredsprisen til Navi Pillay fra Sør-Afrika. Hun vokste opp i et land der folk ble behandlet urettferdig på grunn av hudfargen sin. Som ung advokat gikk hun til rettssak mot staten og vant at de politiske fangene på Robben Island hadde rett til å få hjelp av en advokat. En av dem var Nelson Mandela, som kjempet mot nettopp den urettferdigheten. Senere ble hun dommer, og hun ble FNs sjef for menneskerettigheter. Hele livet har hun jobbet for at de som gjør grusomme ting i krig, skal stå til ansvar, akkurat som alle andre. Prisen deles ut i Oslo rådhus tiende desember. Om kvelden går det et fakkeltog gjennom byen, med mange mennesker som bærer brennende fakler i desembermørket for å hedre vinneren. To priser til ble delt ut i år. Litteraturprisen gikk til den kanadiske poeten Anne Carson, som skriver om gamle greske myter på helt nye måter. Og økonomiprisen gikk til de amerikanske økonomene Robert Hall og Michael Woodford, for arbeid med hvordan man kan holde økonomien stabil. Økonomiprisen er forresten den eneste som Nobel ikke fant på selv. Den kom til i 1968, gitt av Sveriges sentralbank. Her er noe du kan prøve. Neste gang du står foran et speil, løft høyre hånd. Se hvilken hånd speilbildet ditt løfter. Det ligner på deg, men det er den andre hånden. Sånn er det med molekylene i kroppen din også, bare så små at ingen kan se dem. Og tiende desember kan du se nobelprisutdelingen på TV. Da vet du hva vinnerne fikk prisen for, kanskje bedre enn mange voksne. Takk for at du hørte på Alt forklart for barn.