Optikerens rolle i helsevesenet — med Hans Torvald Haugo

Hans Torvald Haugo har vært generalsekretær i Norges Optikerforbund siden 2011, men før det jobbet han 16 år som kliniker, med alt fra kontaktlinser og barnesyn til forundersøkelser for grå stær-kirurgi. I denne episoden snakker Holgeir og Hans Torvald om hvordan optikerfaget har utviklet seg, hva den nordiske optikermodellen betyr i praksis, og hvorfor optikere må beherske både øyehelsedelen og den optiske biten for å gjøre jobben skikkelig. De er også innom teknologi, datahåndtering og fremtidens kompetansekrav i bransjen.

Creators and Guests

Host

Holgeir Klausen

Programleder i Opto-Talk

Guest

Hans Torvald Haugo

Fagsjef og generalsekretær, Norges Optikerforbund

What is Opto-Talk?

Opto-Talk er podcasten for deg som jobber i optikerbransjen. Her møter du fagfolk, ledere og gründere som snakker åpent om klinikk, teknologi og forretning. Samtalene du ikke finner andre steder. Programleder er Holgeir Klausen, optiker med over 20 års erfaring fra klinikk, kjeder og frilansliv. Nye episoder kommer jevnlig. Produsert av Optoteam, bemanningsbyrået for autoriserte optikere.

Holgeir Klausen (00:26.165)
Ja, men da kan vi begynne, og da ønsker jeg velkommen til første Optotalk i historien. Og dette vil jo være en podd som vi skal snakke om øyehelse, og optikkefag og øyeleggefag, og få flere gjester underveis.

Jeg heter Holger, jeg er akkurat 50 år, har tre voksne barn og bor i Selvbot i Vestfold. Jeg gikk ut fra Optikerskolen i København i år 2000 og har jobbet på øyaudelinger, nesten alle kjeder og flere år som freelancer. Jeg har også holdt opplæring for optikerstudenter. Nå jobber jeg på Inset Medical som tekniker. Første gjest i forhånd er selveste Hans Torvald Haugod.

Han er på Alder med meg, voksen på papiret også. Med andre ord, beste åregang. Han liker veteranmotorsykeler, bor også i Vestfold. Velkommen Hans, du kan presentere deg litt du også.

Hans Torvald Haugo (01:42.35)
Tusen takk for det. Jeg bor også i Vestfold, men jeg bor ikke over kysten sånn som du er. Jeg bor i innlands Vestfold, og det er litt annerledes. Så jeg bor der som folk går på ski på vinteren, og lufter bekjent seg på sommeren. Som deg så jeg uttaler noen optikker, var ferdig på Kongsberg i 1995, og begynte å jobbe her i Tønsberg på det som den gang het Austrahm-optikk. Det er nå Krog-optikk.

Begynte å jobbe i en kjøpesenterbutikk, og så avanserte jeg litt. Og så ble det litt sånn systemendring i bedriften også. Jeg har jobbet i både Larvik, Sandefjord og i Tønsberg. Og så etter hvert så ble det bare mer og mer Tønsberg. Så de siste årene som jeg var kliniker, så jobbet jeg veldig tett sammen med både øyelege, ortoptist, øyesjukepleier, vi drev med gråsteierkirurgi.

Så da var det forundersøkelser og etterkontroller på det. Og så jobba jeg med vanlige pasienter, veldig mye med kontaklingser. Jobba ganske mye med barn, og likte også å jobbe med voksne folk. Det er mange vi kaller gamle da nå, men det heter jo voksne. Nei, ikke så mye syns heima, det gjorde jeg ikke. Men en del forskjellige spesiallinser, så lenge det var mykelinser, jeg drev ikke med harde kontaklingser den gangen.

Holgeir Klausen (02:40.181)
Sågsynt også, eller?

Hans Torvald Haugo (02:51.982)
Men var ganske med på å prøve ut, for eksempel, multifokale linser når det var helt nytt. Så jeg startet den gangen med at en av ti fikk det til. Og når jeg slutte med det, så var det kanskje 8 eller 9 av 10 som fikk det til. Og så har jeg også vært med på reisen når folk begynte å sove med kontakklinsene sine på i store skala. Så det også vært med å prøve ut. Så jeg vært heldig å få lov til teste mye nye produkter på kontakklinser.

Holgeir Klausen (03:20.085)
Hvor mange år jobba du som kliniker da? ja, før du da begynte i Norges Optikkforbund.

Hans Torvald Haugo (03:22.926)
16 år.

Hans Torvald Haugo (03:27.854)
Når jeg var kliniker var Norges Optikforbundet syns informasjon, hette en gang, det som nå heter Optikbransjen, var hobbyen min. Sitte i styre og stellen her. Så jeg har vært en del år i systemet der, og avansert oppover, helt til jeg var styreleder, og det slutte jeg meg i 2011. Da begynte jeg å jobbe i organisasjonene som fagchef. Nå er ansatt i en 80 % stilling som fagchef og generalsekretær i Norges Optikforbund.

Holgeir Klausen (03:36.373)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (03:48.981)
Så da har du vært

Holgeir Klausen (03:57.909)
Mmm. Jobber du 80 eller jobber du 110?

Hans Torvald Haugo (03:57.966)
Så det er det jeg driver med nå.

Nei, er i hvert fall mer enn 80. Ja. Nei, altså, den skal aldri telle timer i en sånn jobb som jeg har. Men hvis du teller timerne, så blir det nok timer. Men det er jo nødt å være villig legge potten, skal du ha en sånn jobb som jeg har. Det er ikke en 9-4-jobb, det er en jobb der du må tilpasse deg det som skjer, og så må du på måte tenke at det her var kjempegøy, det var interessant, og nå lærte jeg noe nytt.

Holgeir Klausen (04:03.157)
Ja, det tror jeg også. Jeg synes det er mye mer.

Holgeir Klausen (04:14.613)
Mm.

Holgeir Klausen (04:22.613)
Pluss at du sikkert har litt fleksibilitet i jobben også. Og ikke minst, jobber med noe du brenner for. Det må jo også gi mye.

Hans Torvald Haugo (04:30.862)
Det er høy grad av fleksibilitet, men samtidig er også et høyt ansvar. Du skal jo ha løst oppgaver. Det blir litt som når du jobber som optiker ute, så du kan ikke bare locke døra hvis det står en der og ikke ser noe, ikke får kjørt hjem, eller øyet er rødt, eller renner og pusseverket. Du kan ikke bare sende pasienten ut. Det er det samme i jobben min. Vi er nødt til å følge prosessen, til vi føler at vi er i mål med det vi holder på med.

Holgeir Klausen (04:39.125)
Mm.

Holgeir Klausen (04:57.461)
Kommer det litt i pulgjer hos deg også i denne jobben, når du jobber som optiker, at du ofte får nettindeløsninger samlet på fredag, eller de spesielle vanskelige pasientene kommer ofte samlet, er det ofte litt vanskelige caseer som kommer inn til NOF samlet også?

Hans Torvald Haugo (05:10.83)
Når jeg begynte jobben så var det veldig sånn sæsonvarieasjoner, så da visste vi at vi hadde perioder som var travle og perioder som var rolige. er det mye mer jævnt trykk, og det har nok noe med at vi har lagt opp jobben vår på litt annet måte. Men det som ofte skjer er at hvis myndighetene måtte bestemme seg for å endre noe.

Holgeir Klausen (05:15.605)
Mm.

Hans Torvald Haugo (05:31.247)
som har betydning i helstjenesten, så ser ikke det bare ett sted i Norge. Det skjer i flere områder av helstjenesten, og da kan det bli mye høring, mye prosess og samtidig. Og da er det litt som ketchup-effekten, at da blir det litt travlt, men samtidig vet du ganske godt hva du ønsker å få middel å si, det er jo det samme målet du har, om det er departement eller direktorat eller en politiker som spør om noe, er det på en måte det samme målet du skal kommunisere.

Holgeir Klausen (06:00.757)
Hmm.

Hans Torvald Haugo (06:01.134)
Det blir bare mer av det.

Holgeir Klausen (06:03.637)
Ja, og så er det vel litt mer elektronisk kommunikasjon også, vil jeg tro, inn til frammedlemmer. Ikke så mye ringing og brev, for si sånn. Mm, ja ja.

Hans Torvald Haugo (06:11.598)
Jeg liker jo telefon. Jeg synes det er fint når folk ringer. Det var veldig mye telefoner i starten. I 2011 var det kanskje opp til halve dagen på telefon. Nå er det et eller sted mellom 40 og 60 e-poster om dagen. Det er litt sånn snitte. Nogle av dem kan kanskje bare være 20 sekunder for å besvare, andre kan ta to timer. kommer helt an på hva folk spør om. Men, mer mail ja. Men jeg setter veldig pris på når folk ringer og vil ta om pratt.

Holgeir Klausen (06:20.917)
Mm.

Holgeir Klausen (06:25.461)
Ja. Ja, det er såpass det.

Holgeir Klausen (06:34.997)
Så det er mer mail, iallfall.

Holgeir Klausen (06:40.981)
Ja, kult. Jeg har noe sånn som må ta isen spørsmål. Vi trenger nesten ikke gjøre det. Vi har tatt litt is allerede, men vi kan prøve oss på de fordi jeg har trengt å ha tre stykker fast i den opto-pådden her. Eller optotoken skal vi ha tre spørsmål. Jeg har landet to av de, og jeg trenger hjelp av deg til å lande sista. Men jeg kan starte med de to som jeg har landet. Og det første spørsmålet er om husker din første mail-adresse.

Hans Torvald Haugo (07:05.902)
Ja, det var hans punktum Thorvald, alfakralloptikforbund.no, den samme adressa som jeg har nå.

Holgeir Klausen (07:11.669)
Kult, så hadde ikke noe sånn hotmail eller gmail, morsom, damsemom72.

Hans Torvald Haugo (07:15.438)
Nei, jeg begynte med e-post kanskje før det ble ganske vanlig. Norges oppvikling forbudet var tidlig ute. Og den gangen kom folk og installerte e-posten på PC'en som jeg hadde på kontoret mitt på jobben. Og da var det den eneste e-posten som kunne fungere på den PC'en. Vi snakker 2002, tenker jeg. Så jeg hadde den i snart fem og ykje år.

Holgeir Klausen (07:21.653)
Mm.

Holgeir Klausen (07:39.797)
Det var ganske tidlig, ja. tror jeg fikk min første mail i 99 på Kongsberg også, faktisk. Hotmail hadde jeg da. Jeg har den fortsatt. Men ja, kult. Hva var den første bilen nå, det, som du eider seg?

Hans Torvald Haugo (07:54.479)
Jeg hadde egentlig en folkevogn, men den første som jeg hadde i bruk var en Volvo Amazon 2 liter. Den heter Kari.

Holgeir Klausen (08:00.597)
Nei, hadde noen navn?

Så er det det der tredje spørsmålet. Da er det, man kan ta sånn klassiker, så man spør hvordan har du kommet dit i dag. Men det blir for kjedelig, så jeg tror ikke vi skal ta den. Så jeg har noen alternativer, så skal vi se hva du tenker om de. Favoritt i twistbosen, hva tenker du om det?

Hans Torvald Haugo (08:17.646)
Ja.

Hans Torvald Haugo (08:21.838)
Enten daim eller lakkris.

Holgeir Klausen (08:24.565)
Ja, ikke sant. Og er det et bra som man kan ha som tradisjonsspørsmål? Det er liksom det vi skal prøve å lande i en av disse. Da i menelakkelse, da hadde vi ikke noe vært fordrapp på hyttursamen da. Jeg går for bare med den.

Hans Torvald Haugo (08:34.03)
Ja, men så er det jo sånn bygd at når du har spistefavoritene, så går de andre greit også. Ja, og til slutt så tar du de som ikke er gode også.

Holgeir Klausen (08:38.901)
Ja, absolutt. er karamellgreierne. Fransk noe godt. Pizzamel uten ananas.

Hans Torvald Haugo (08:44.75)
Eller banan eller liksom de som... Ja.

begge deler for seg ut, men helst uten.

Holgeir Klausen (08:52.149)
Det er noen som mener at de som spiser det med ananas er psykopater.

Hans Torvald Haugo (08:55.726)
Åsåpass, ja. Nei, det har ikke jeg tenkt på da. Men, yes, det kommer helt an på hvordan den er stekt. Nogle ganger skal en ananas på pizza være godt, andre ganger smaker det rett og slett skit. Så det kommer helt an på.

Holgeir Klausen (09:05.045)
er vel friskt syrlig. Morsom fun fact om deg som ikke noen av lytteren har hørt om.

Hans Torvald Haugo (09:06.83)
Ja.

Hans Torvald Haugo (09:12.302)
Det er ganske mye, men det er ikke så mange av de som kjenner meg nå som vet at jeg har et veldig innarbeid av kallenevn.

Holgeir Klausen (09:13.973)
Da vi her.

Holgeir Klausen (09:21.333)
Aha.

Hans Torvald Haugo (09:21.646)
Tåke. Det blir skrivet med to R. Grunnen det var at når jeg vokste opp på 80-tallet, var det noe de kalt for Torvald Tåke i Oslo. var en politimann eller noe som hadde gjort feil. Så ble det en greie. Og var noen på skolen som begynte å kalle meg Torvald Tåke. Det syntes ikke noe om. Jeg syntes ikke det var noe statsiddelt. Og så var det en kompis som begynte å skrive med to R. Det syntes jeg så litt kult ut. Og til slutt var det faktisk sånn på skoppen der jeg kom fra, at alle visste hvem Tåke var. Og du kunne til og sende poskort til meg.

Holgeir Klausen (09:44.789)
Ja.

Hans Torvald Haugo (09:51.6)
31.815 skoppen, og det kom frem.

Holgeir Klausen (09:54.037)
Så nå syns du ikke det er dumt, egentlig.

Hans Torvald Haugo (09:56.463)
Nei, nå er det jo mine nære venner som bruker det. Ja, det er venner som jeg har hatt siden jeg gikk på barneskolen, ikke sant? Også er det noen andre som på måte benytter det. Jeg har vært veldig aktiv i Speidaren, der var det navnet mitt. Men sånn i jobsamheng så er det veldig få som benytter det da. Men det er noen av de som jeg treffer i Optikeverden som også vet om det. Kanskje mest de som jeg studerte sammen med.

Holgeir Klausen (09:58.869)
Ja, og de er jo gode venner.

Mm.

Holgeir Klausen (10:08.565)
Mm.

Holgeir Klausen (10:18.197)
Tåket kan jo være litt morsomt i opptidninger veien nå. I forhold til slør. Ja, bra. Hvilken ubetydelig ting kan gjøre deg urinlig glad? Det også et spørsmål vi kan bruke.

Hans Torvald Haugo (10:21.326)
Det er litt sånn synsrelatert.

Hans Torvald Haugo (10:31.31)
Og ubetydelig ting som kan gjøre meg urimelig glad. Det tror jeg også kan være veldig mye. Jeg er jo sånn samleperson, men det jeg har opplevd i hvert fall, er hvis du har vært sulten veldig lenge, og så får du mat.

Holgeir Klausen (10:39.413)
Hmm?

Holgeir Klausen (10:44.373)
Mm.

Hans Torvald Haugo (10:44.526)
Da blir du veldig glad. Så kan du godt si at mat ikke er ubetydelig, men i den verden vi lever, sånn som den nå, så har vi altfor god tilgang på mat, kanskje. Så vi tenker ikke på det. Men jeg vært på typet tur på Finnmark, og vært veldig lavt på mat i 4-6 år, da setter du pris på mat.

Holgeir Klausen (10:52.949)
Nei, det er sant.

Holgeir Klausen (11:01.173)
Nei, det smaker alt veldig godt også. Til og med toro og ting kan være helt asonomisk godt. Superkraft, hvis du kunne hatt en superkraft som er bra i hverdagslige situasjoner. Har du noe der som du kunne tenkt deg ha hatt?

Hans Torvald Haugo (11:06.593)
Ja, det er ikke sikkert det smaker godt, men det bare deilig å få det inn.

Hans Torvald Haugo (11:18.926)
Ja, det tror jeg måtte vært å være enda flinkere til å forstå andre mennesker.

Holgeir Klausen (11:23.477)
Det er en kult syflerkraft. De fleste vil jo fly eller være usynlig.

Hans Torvald Haugo (11:27.886)
Ja, men hvis du skal ha en superkraft, må du bruke den positivt. Og det forstå andre mennesker syns jeg er viktig. Jeg prøver å gjøre det, men jeg vet at jeg feiler ofte. Så jeg var enda flinkere til ha en relasjon til mennesker. Det hadde vært fint. Og jeg liker jo egentlig veldig godt å sette meg på en buss, for eksempel, og så begynne å prate med de som sitter ved siden av det jeg ikke kjenner. Og bli kjent med dem underveis.

Holgeir Klausen (11:34.133)
Hans Torvald Haugo (11:52.942)
Så jeg tror jeg har noen egenskaper, men jeg kunne ønske at jeg ble enda flinkere, kanskje spesielt med de du skal jobbe tett med.

Holgeir Klausen (11:58.293)
høres ut som du er bevisst kompetent på det. At du kjenner din begretsninger, og det er det mange som ikke har, så det er jo kjempebra. Allerede det der syns jeg du har litt superpower på den faktisk. Det er sånne busskompiser ja, som man får hvis man pendler, det litt morsomt. Som jobber med noe helt annet enn seg selv, og helt annen bakgrunn egentlig, anten at de da skal samme rute.

Hans Torvald Haugo (12:12.494)
Ja?

Hans Torvald Haugo (12:17.454)
Jeg har kjørt buss til og fra Oslo i mange år, og det mest interessante menneskemøttet i jobbsammenheng da.

Holgeir Klausen (12:25.685)
Mm.

Hans Torvald Haugo (12:25.998)
Det var faktisk en av de som var med å skrive den NOU'en, også den norsk offentlig utredning som Trulberg laget i 1978, sammen med en opptiker som heter Steinbrun, han var med å skrive den. Et framtidsdokument for norsk optometri, og der var det med en lege, og han havna ved siden av meg på bussen hjem fra Oslo en varm sommerdag i, ja det må ha vært 2012-2013.

Holgeir Klausen (12:37.941)
Ja, ja.

Hans Torvald Haugo (12:51.182)
Begynte å prate med han, ble litt kjent med han, og så plutselig så skjønte han hvem jeg var. Og så hadde vi en ufattelig god prat om norsk optometri, og hvorfor vi er der vi er nå, og hvor vi på en skal. Og de som skrev den i 1978, hvis du går inn og leser den, det var ganske kloke mennesker.

Holgeir Klausen (13:06.773)
Ja, og det har kanskje influert litt NOF i dag også, det der da. Ja, kult. Hvis det var en ting du kunne være skikkelig god til, men som det ikke var nødvendig å kunne, eller ikke var noe behov for, hva ville det vært?

Hans Torvald Haugo (13:21.294)
og enda bedre å spille trommer enn det jeg er.

Holgeir Klausen (13:24.053)
Ja, det trenger man kanskje ikke i opp på den måten.

Hans Torvald Haugo (13:27.438)
Nei, nå er det mer enn 20 år siden jeg hadde trommesettet mitt oppe, men jeg har det fremdeles. Jeg har aldri vært god på trommer, men jeg har vært stabil. Men å virkelig ha den følelsen når du sitter med et instrument foran deg, er fantastisk. Ja, og det å kjenne at i dag har jeg dagen min, på en måte.

Holgeir Klausen (13:42.837)
Ja, det kjenner jeg Jeg spiller piano og lager ut musikk igjen, det er veldig derlig. Men det burde ta det opp igjen. Det er kult når man har blitt voksen. Siste spørsmål som vi kan ha med i et alternativ for å ta disse tre faste som skal være, det er hvilket tv-program hadde du klart deg overraskende bra i?

Hans Torvald Haugo (13:54.094)
Ja da, det kan jo endre komme.

Hans Torvald Haugo (14:05.614)
Det er klart meg bra i. Først og jeg si at jeg ikke har hatt TV på 20 år. Så jeg har brukt tid av meg så mye på TV. Men nei, det jeg tenkte hvis jeg skulle vært med i noen program, så hadde det vært 71 grader nord.

Holgeir Klausen (14:06.773)
Ja.

Holgeir Klausen (14:17.749)
Ja, sånn typen opp... Ja, ekstrem opplevelses tur.

Hans Torvald Haugo (14:23.182)
Og ikke nødvendigvis for å vinne, men for å få den opplevelsen å reise i Norge, som vi gjør. Vi har jo et fantastisk land, og jeg har vært ganske flink på friluftsliv før. Jeg har en plan om å ta opp det igjen nå, men det å få lov å oppleve Norge på den måten de gjør på 70 grader nord må være helt fantastisk.

Holgeir Klausen (14:38.165)
Det er veldig flott. Jeg reist oss rundt og sett utrolig flott. Jeg ble overrasket hver gang. Men takk for hjelpen. Da har vi tatt alle de spørsmål som vi hadde som alternativer. Så har spørsmål hvem vi bruke som dette tredje spørsmålet.

Hans Torvald Haugo (14:52.398)
Ja, da tror jeg at det er interessant det med superkrefter for eksempel, men der tror jeg du kan få mye rare svar.

Holgeir Klausen (14:53.653)
Syns du?

Holgeir Klausen (15:01.589)
Ja, du ga jo et kjempefint svar der, og vi skal ha litt sånn dype samtale på den podden, så da tenker jeg kanskje det kunne vært bra brukt.

Hans Torvald Haugo (15:08.302)
Ja, men da tror jeg også du samtidig skal huske at du av og kanskje må følge opp det spørsmålet, for at du kan få et veldig kort og konkret svar, og så må du utenstå og spørre om hvorfor det.

Holgeir Klausen (15:15.509)
Også kan det være at får litt sånn flåsette svar. Kan jeg tenke meg. Er den visseligst god for? At man får svar som handler mer om at man vil bli usynlig da. Eller at man vil kunne et eller annet sånt vilt og uemelt. Ja, men... Tvisst spørsmålet den da legger vi dø. Jeg enig. Ja, men du. Da kan vi jo snakke litt om det vi egentlig hadde tenkt å snakke om da. Og det var jo Optikerns rolle i fremtidig helse i Norge.

Hans Torvald Haugo (15:29.71)
Ja, twist spørsmål kan du kutte ut.

Holgeir Klausen (15:44.373)
Da har jeg sendt deg noen spørsmål og problemstillinger. Jeg tenkte at skulle spørre deg om skal finne spørsmålene igjen. Så kan vi ta de litt gradvis. Jeg kommer til bryte inn litt med oppfølgningsspørsmål hvis det er greit. Hvis jeg avrører for mye, er lov si frem det. Du har sikkert forberedt deg litt, vil jeg tro. Kjenner jeg deg rett? Jeg skal bare finne igjen dette her. Så vi har de spørsmålene.

Jeg hadde

Holgeir Klausen (16:19.701)
Øyjeblikk, bare.

Holgeir Klausen (16:29.333)
Litt for mye mail her allerede. Yes, da har funnet den. Da er det sånn at hvis går igjen med noen spørsmål, og du har som sagt sett det også, optikkerollen, sånn som jeg har opplevd den siden millennium 2000, har jo forandret seg betraktelig i forhold til når jeg begynte i dag. Og utviklingen, hvordan ser du den i Norge, og hva tenker du hvis vi ser litt frem i tid, kanskje 10 år eller 5 år?

hypotetisk sett, hvordan tror du det vil være?

Hans Torvald Haugo (17:00.174)
Først vil jeg bare si at dette er egentlig veldig bra spørsmål, men så tror jeg svaret vil avhenge veldig av hvem du spør. Så når jeg skal svare noe, er det selvfølgelig, jeg er litt optiker i dette, jeg er generalssekretær, men så er også viktig å huske at det jeg er mest opptatt av er egentlig pasienten, og det tror jeg er viktig å tenke på at det er pasienten som er viktig her.

Holgeir Klausen (17:05.845)
Ja, ja.

Holgeir Klausen (17:11.189)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (17:21.813)
Mm.

Hans Torvald Haugo (17:22.734)
Og så spør du egentlig, ja, hva skjer framover? Dessverre er det sånn at øyehelse er egentlig bare en bitte, bitte liten del av helsenorge. Så vi blir stadigvekk feier når tappet, og vi er kanskje ikke viktige og sånn, vi ser at syn nå blir mer mer viktig i samfunnet. Og det fordi at samfunnet i seg selv er mer visuellt krevende enn noen gang. Men så har også både politikere og de som driver innenfor helsepolitik forstått at hvis folk ikke ser, så klarer ikke den ambisjonen om at folk skal bo hjemme

veldig lenge. Du har nødt å se for å klare deg selv i ditt eget hjem. Så heldigvis har syn blitt mer viktig på den politiske agendan når det godt voksende folk. Og så har vi jobbet hardt for få det inn hos barn fordi i Norge så sliter vi den norske skolen.

Holgeir Klausen (18:03.061)
Mm.

Hans Torvald Haugo (18:08.526)
Det skjer mye rart her, og en del av det er syne. Vi begynner å få opp en forståelse at syne er viktig i skolen. De to tingene må vi ta med oss. Vi må ta med oss det når vi skal si hvor er optikkerne, hvor er profesjonen vår noen år fram. Jeg er helt sikker på at om fem eller ti år driver norske optikere med mye av det samme som vi gjør nå, men med enda mer ting. Vi driver mer inn i typebehandling.

Holgeir Klausen (18:25.941)
Mm.

Hans Torvald Haugo (18:38.48)
Vi driver med mer avansert utredning. Vi samarbeider tettere med andre i helsesystemet, både fastlege, legevakt og specialisthelstjenesten. Og jeg er også helt sikker på at informasjonen som optikeren avdekker i forhold til sine egne pasienter, de målingene og de undersøkelsen vi gjør, blir mer i vare tatt oppover i systemet. Sånn som er nå, gjør optikeren en jobb, henviser en pasient øyelege.

Øyelegen gjør kanskje de samme undersøkelsene, henviser pasienten til spesialist-helst-tjenesten, så blir det samme gjort en gang til. Så pasienten har gjort det samme tre ganger, og kanskje i hvert fall to ganger helt unødvendig. Det tror jeg det kommer til bli slutt på. Det kommer til bli mer tillit i helst-tjenesten, sånn at vi kan bruke informasjon på tvers av profosjoner og på tvers av systemer, sånn at vi kan unngå unødvendige undersøkelser.

Holgeir Klausen (19:11.925)
Mm.

Mm.

Holgeir Klausen (19:30.261)
I neste uke har jeg en øylegge her i studio. Så da blir det jo litt snakk om akkurat det der. Så det er absolutt spennende. Jeg tenkte på at det var gjort en studie med håftebrudd, lårhalsbrudd, og reducert vishus. Husker du hva mener?

Hans Torvald Haugo (19:50.094)
Det har gjort flere runder søkelse på det.

Holgeir Klausen (19:51.733)
Ja, og det er jo også viktig poeng at hvis man ser dårlig, så er det større risiko for fall og lykker og skader som koster mye penger.

Hans Torvald Haugo (19:58.831)
Ja, og ikke bare det, men vi skal også huske at når du som optiker endrer brillestyrken i en person mer enn en halv dioptri, så øker du risiko for fall hos eldre folk. Og da kan vi tenke oss i Norge hvor vi opererer katarakt, og standarden er å operere folk til plan styrke og så nulle styrke på avstand. Så er det faktisk veldig mange som endrer brillestyrken sin ganske betraktelig.

Holgeir Klausen (20:07.893)
Mm.

Holgeir Klausen (20:17.237)
Mm.

Holgeir Klausen (20:21.397)
Mm.

Hans Torvald Haugo (20:21.486)
Uten at de får god informasjon om hvordan bør du tenke når de første uker du skal vennere til den nye måten å se. Og jeg er nesten helt sikker på at hadde vi begynt å måle så er det flere lårbeinsprudd, og så de som er nyoperert for gråst er enn som ikke er det.

Holgeir Klausen (20:33.557)
Ja, det kan tenke meg. Så har vi den der med barn som du var inne på. Der har du også en del studier som jeg har lest litt nå, blant annet noen danske studier som har gjort i forhold til feiligugnenisering av ADHD og nedsatt syn latent type metropi, som også er et problem faktisk.

som gjør at får barn i helt feil kategori som trenger annen hjelp enn det de har fått. Det har jeg også gjort litt studier Norge på det, men jeg sett at de har flinkere det i både Danmark og Tyskland. Det er også noe man må ta med, tenker jeg, at man må avdekke latentypen med trope. Barn bedre, ikke sant? Det det du sier også, at barna må også på banen.

Hans Torvald Haugo (21:09.422)
Ja, og når det gjelder barn så finnes det jo mange eksempler, og det tror jeg nesten alle oppdikere har vært bort i. Eksempler der du får barn og en av foreldrene på besøk, og de forteller om en dysleksi eller en les- og skrive-problemdiagnose. Også når du selv har gjort undersøkelsen din så er det betydelig hypometropi, så de er langsynte og slitepå nært.

Holgeir Klausen (21:15.637)
Mm.

Holgeir Klausen (21:23.605)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (21:30.933)
Mm.

Hans Torvald Haugo (21:31.15)
Og så får du gitt en brille, og så går det kanskje tre måneder til neste kontroll, og så får du beskjed av mammaen eller pappaen at nå har jeg ikke ungen mindre, du ikke sier lenger. Så i Norge har vi et sånt samfunn der alle skal ha en diagnose. Du skal ha på en en årsak til at du ikke er normal. Og det syns jeg er litt skremende, at vi egentlig putter unger i bås før vi har undersøkt dem ordentlig.

Holgeir Klausen (21:40.213)
Mm.

Holgeir Klausen (21:45.429)
Mm.

Holgeir Klausen (21:54.613)
Jeg føler at er en amerikansk tilstand at man skal ha en merkelse på dem. Da blir det kanskje en hvileputte også, for folk er kanskje litt forskjellige. er ikke helt like utvikling på diverse tester man gjør. Det alltid være en avvikk på noen barn vil ta noen destester raskere enn andre.

Hans Torvald Haugo (22:16.75)
Ja, så syns jeg i Norge, hvis vi sammenligner Norge og Finland for eksempel, Finland ligger jo veldig godt an på alle sånne undersøkelser som ser på læring og skole. I Finland så er det sånn at hvis du sliter i skolen der, blir på en måte alle typer utredningstester gjort umiddelbart. Ikke sant? Mens i Norge så er det først så det sånn at venter å se, kanskje har en mormodning å gjøre, og så gjør vi sånn ADHD-testing, og så er det litt bupa, og så er litt tisten og pisten, og så er det kanskje syn fire år ut i forløpet.

Holgeir Klausen (22:24.437)
Mm.

Holgeir Klausen (22:33.685)
Mm.

Holgeir Klausen (22:45.621)
Ja, og så må forredrene jobbe fryktelig for å få dette til da, ikke sant? Det ikke noe automatikk. Vi får ikke noe hjelp, på en måte.

Hans Torvald Haugo (22:49.07)
Ja, så det jeg tenker når det skolebarn spesielt, så bør det være systemet at hvis du ikke fungerer på en ganske normal måte i skole, så bør hele testbatterier slå inn umiddelbart samtidig, og de forskjellige profesjonene bør samarbeide.

Holgeir Klausen (23:08.693)
Det betyr jo, som du sa også, du i framtiden tror det blir mindre at øyelegere og optikere måler de samme målingene, og en øyelegere kanskje måler det den tredje gangen. At det blir redusert betraktelig for å spare tid og lette på trykket i forhold til ventelister.

Hans Torvald Haugo (23:24.462)
Ja, det ene er å lette på trykket, og det andre er at det er slitsom for pasienten, og det er ganske høye kostnader for samfunnet. Ikke nødvendigvis i kroner og ører alene, men også på grunn av ventetid.

Holgeir Klausen (23:30.165)
Mm.

Holgeir Klausen (23:35.829)
Og tapt arbeidsintekt for de pasientene som er i jobb Takk. Hvilken plass bør oppdikkere ha i fremtidens helsetjeneste? Det har du svaret litt på, men kan være mer konkret på det. Hvis du har lyst til svare på det.

Hans Torvald Haugo (23:52.463)
Ja, i huvudet mitt er oppdikkaen fem eller ti år frem en mye tydeligere del av første linja innanfor syn. Vi er jo det nå, det bare en privat løsning ved SINA-fastlegen.

Holgeir Klausen (24:00.373)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (24:07.029)
Mm.

Hans Torvald Haugo (24:08.334)
Flere flere av de som jeg diskuterer øyehelsen med, peker på oppdikker som tydelig første linje. vi er etablert i det offentlige systemet, så det det vi må inn i. Vi kan løse ganske mange oppgaver som fastlegen helst ikke vil ha. Vi kan løse masse oppgaver som legevaktet ikke vil ha. Vi kan avlaste øyeleger, både avtalen specialist og kanskje også litt på øyeavdeling på sykehus. Så det finnes så mange muligheter. Hvis vi skal begynne å snakke om Norge, så er Østlandet en til.

Holgeir Klausen (24:31.829)
Mm.

Hans Torvald Haugo (24:38.288)
Veldig mange tenker hevsetjenesten som er organisert på Østlandet, men vi må huske at det bor folk i hele landet vårt. Og reisevei på Vestlandet eller i Finnmark er noe helt annet enn dette. Og du som bor i Hallna i Horten syns sikkert det er langt å reise fra Horten til Tønsberg. Men er Vestfold sånn rart bygd at hvis du bor på sjøsiden så er reisehandstandet mye lenger å reise fra Tønsberg til Sandefjord eller Sandefjord til Tønsberg.

Holgeir Klausen (24:51.349)
Mm.

Holgeir Klausen (24:57.333)
Mm.

Holgeir Klausen (25:06.901)
Mm.

Hans Torvald Haugo (25:07.502)
Eller sånn som jeg bor litt inn i landet. Folk som bor litt inn landet er mer villige til å sette seg i bilen, da f.eks. kjøre til Tønsbergs centrum, enn de som bor i Tønsberg til kjøre inn i landet. Så vi er jo i ferd med å lage et sånt sentralisert samfunn, og det ser vi veldig godt på det sentrale Østlandet, og folk liksom accepterer det for at vi har korte reiseanstande, men sånn fungerer jo ikke resten av landet.

Holgeir Klausen (25:22.549)
Hmm.

Holgeir Klausen (25:30.869)
Nå, tatt til dekken.

Hans Torvald Haugo (25:31.47)
Og dette vet du, Holger, du som har jobbet i Indre Strøk av Norge, du må ha et annet system. Du kan ikke belage øyjelstensen på at tilgangen til den lokale øyeligen er særlig god, for det er den stort sett ikke.

Holgeir Klausen (25:35.605)
Ja.

Holgeir Klausen (25:45.461)
Jeg har sett noen tall på det der i verdens sammenheng hvor mange oppdikere og øyligere er per innbygger. Norge er jo på en måte veldig godt røstet i forhold til mange andre steder. Men vi har jo fortsatt ventetid. Jeg jo også jobbet på Ullevål. På undersøkselsen var det opp til to års ventetid. Det er jo ganske lenge når man jobber såpass mange folk som jobber der også.

Hans Torvald Haugo (26:07.022)
Ja, vi har et organisatorisk problem i Norge når gjelder helsetjenester. Det er jo ikke bare øyehelse. Men vi er veldig gode på det de kaller for blålyshelsetjenester i Norge. Vi er veldig gode på Men de litt mer sånn rolige tinga, det er vi ikke så veldig gode på.

Holgeir Klausen (26:27.125)
Jeg håper at optikkerne får litt større rolle. at det kanskje kan gå inn og si at vi får dekket litt av det offentlige, sånn som øyelegene gjør. At pasienten bare får egen andel. At vi får penger fra det offentlige for gjøre de helstjenester som legevakter kan slippe, og faste lege kan slippe.

Hans Torvald Haugo (26:48.174)
så Norges Optikkforbund, det vi jobber for, er jo litt sånn forskjellig på pasientkategori. Da det er innafor barn, da er det lett å hente en gevinst.

Holgeir Klausen (26:56.533)
Mm.

Hans Torvald Haugo (26:56.782)
Det er også sardelig samfunnsfornuftig. Når det organisering rundt grå stær-operasjoner, er det mye å hente. Det er gjort forsøket i Norge som innanfor den offentlige helstensen som viser det vi tenker oss, så at optikeren kan ta mer ansvar før og etter en operasjon. Det må bli bedre samarbeid til når gjelder pasienter med grønn stær. Det mye avlaste øyelegen på det, for dette er en stor pasientgruppe som tar mye tid i spesialist helstensen.

Holgeir Klausen (27:11.573)
Mm.

Holgeir Klausen (27:23.541)
Mm.

Hans Torvald Haugo (27:23.854)
Det her med sånn tørr og våt AMD, da går an å organisere det på en annen måte. Diabetes spesielt, altså 80 % av de som har diabetes har ikke synstrune tilstande, men de går allikevel i spesialist helsttjenesten. Sett fram i stås det helt unødvendig, og det er også egentlig helsedirektøren at mange andre ene må si det, men helseforetaket lager systemene sånn som de vil, og kjører alle igjen mølle. Det tror jeg ikke vi kan fortsette med i fremtiden. Og så må vi få et bedre system for

Oppfølging og rehabilitering av de som har hjernerelaterte skader, som har hatt en hjernblødning eller en svulst eller vært i en trafikulykke, havner et ingemannsland. Men hvis vi virkelig skal få gjort noe, hører jeg, hvis vi virkelig skal få avlastet, så må Optiker begynne å behandle det terapeutiske medikameter. Alle regnestykker viser det, så er jo en av de tingene Norges Optikerforbund jobber mye med nå.

Holgeir Klausen (27:59.349)
Mm.

Holgeir Klausen (28:13.621)
Ja, så det jeg leste også med årspenningen, da er det enkle behandlinger av øybet hensel man snakker om i første omgang, ikke sant?

Hans Torvald Haugo (28:22.702)
Norge-Optikkforbund har nok tenkt mer at vi kanskje bør gå til myndigheten og spørre om så mye som mulig. For erfaring fra andre land viser at hvis vi skal ta jobben om og om om igjen, så blir det veldig mye jobb ut av det. Erfaring fra andre land er gå for så mye som mulig, så ser du hvor det handler hen, og så må du heller kjempe for den siste resten til slutt.

Holgeir Klausen (28:34.837)
Ja, så må du søke hvert år liksom.

Holgeir Klausen (28:44.885)
Det høres fornuftig ut. England er foran oss der. Finland er også en risiko for å politisk plutselig begynne med ting helt annerledes enn det gjør i dag?

Hans Torvald Haugo (28:54.446)
Finland er jo et veldig interessant land å se på når du tenker både øyehelse og helse generelt. har en mye dårligere økonomi enn det vi har i Norge. Og så tror jeg også at de er mer vant til å måtte stå i krisensituasjoner. De har hatt Sovjet og Rusland ved siden av seg i mange, år. Så de er nok mer effektive i å lage nye systemer

Holgeir Klausen (28:56.629)
Mm.

Holgeir Klausen (29:01.461)
Mm.

Holgeir Klausen (29:11.189)
Mm.

Holgeir Klausen (29:16.405)
Mm.

Hans Torvald Haugo (29:16.622)
I Finland er optikkerne teknologisk mye mer integrert inn i den offentlige helstetensene vi har i Norge. Så de er bedre på teknologi. Og har de også gjort klart systemene for at sykepleier eller optikere skal kunne begynne å behandle med medikamenter. Noe som vi Norge sikkert vil bruke årevis på utreder, de har gjort systemene klare så de kan vri på brytaren den dagen det er nødvendig.

Holgeir Klausen (29:41.717)
Hvem tror du de norske helsepolitikerne ser på modellene i andre lander? Er det veldig navlebuskule enn at vi gjør det som vi alltid har gjort i Norge?

Hans Torvald Haugo (29:49.423)
Nei, vi vet jo at helse- omsorgskomiteen har vært veldig opptatt av Skottland, eksempel.

Holgeir Klausen (29:53.589)
Mm.

Hans Torvald Haugo (29:54.127)
Når det gjelder helse, det er fordi at Skottland ligner litt på Norge både i forhold til demografi og alderssnitt i befolkningen. Hvor folk bor, at det er et land som er litt grisskrendt som vi er. Og det er en ganske lang reisevei, så de har jo sett på Skottland, så hvis de gjør det også innafor øyet, så er det positivt for oss. Men jeg tror øyet ble glemt da, de var der borte i kikken, fordi de var mer opptatt av de store tilstanda, kreft og høyd blodtrykk og sånne ting.

Holgeir Klausen (30:05.333)
Mm.

Holgeir Klausen (30:18.581)
Skottland har vel opptikkerne og bedre samarbeid på jobbing med glaucoma pasienter, og ettersynet av de har jeg lest i hvert fall. Jeg vet ikke om det stemmer.

Hans Torvald Haugo (30:29.582)
Skottland har definert optikker som første linje. Så i Skottland er sånn at hvis du går inn på nettsiden til helsesystemet og trykker på knappen øye, så får du beskjed om å gå til den lokale optikkeren din først. Og så hjelper de deg videre i systemet.

Holgeir Klausen (30:33.237)
Så da er det forskjellen. Fælg med det. Det det vi mangler i Norge nå.

Holgeir Klausen (30:45.589)
Men da får de da dekkt, de får da refusjon fra det offentlige optikken. For tjenesten. Men hvor langt unna er det at Norge kan gjøre det, tror du?

Hans Torvald Haugo (30:52.558)
Ja, så det er de og de skal...

Det er jo et politisk spørsmål, men spør meg så bør det se ganske fort, fordi vi snakker om at det norske helsesystemet har en kjempeutfordring i 2050, og det er jo bare 24 år frem i ti. Så skal vi klare å både bygge opp det tekniske, bygge opp kunnskapen til å ivareta befolkningen vår på en god måte 24 år frem i ti, som vi begynner nå.

Holgeir Klausen (30:59.797)
Mm.

Holgeir Klausen (31:11.029)
Mm.

Holgeir Klausen (31:20.661)
Jeg har jobbet i butikk og ser refrasjonsordninger. Hvor komplisert er det å integrere i butiksekonomier og kasssystemer?

Hans Torvald Haugo (31:31.598)
Ja, det kan gå til en at det er litt komplisert, men det beste da ville jo vært å fått en takst på lik linje med det ortoptisten har, og det er en takst der du får en grunnbetaling fra myndighetene for pasienten din, og så tar du en valgfriegenandel, og da ville vi oppretthålt konkurranselementet mellom butikkene.

Holgeir Klausen (31:43.573)
Ja.

Holgeir Klausen (31:51.605)
De får en fast takst når de har en pasient i inni til å undersøke seg, og så bestemmer de selv egne andelene.

Hans Torvald Haugo (31:59.055)
Men, da kommer det en menn, fordi i alle type helstens i Norge er fornuftig med en sånn kallet portvakter-rolle. Når vi har diskutert takst med myndighetene, har vi påpekt at for eksempel på barn, så bør det være enten helsesjukepleien eller en lege som henviser pasienten til optikker.

for at du skal kunne kjøre den taksten. Hvis du får en rett fra gata situasjon, så tror jeg det blir en situasjon som kan bli veldig vanskelig å håndtere.

Holgeir Klausen (32:29.781)
Det er klart at mer tidskrevende å ha et barnhistorium, både med hensyn til reumisering og oppfølging, en prespeop vil jeg påstå.

Hans Torvald Haugo (32:42.19)
Jo da, men så er det også sånn i Norge at det den norske opptikken vi er jo ikke vant til å jobbe sånn som de gjør i det offentlige systemet. Og du som har vært på sykehusavdeling vet jo det at der er ting mye mer systematisert. Ikke sant? Og i Norge så er den norske opptikken egentlig ganske fri. Vi gjør jo egentlig i sett som vi vil. Og det er en fordel med det, men så er det samtidig en ulempe hvis du skal jobbe for myndighetene. Da må du ha et litt annet struktureret system, så det blir et takst for barn.

Holgeir Klausen (32:53.333)
Mm, mm.

Holgeir Klausen (33:09.941)
Mm. Mm.

Hans Torvald Haugo (33:10.67)
så blir det samtidig også en definisjon på hva skal en sånn undersøkelse inneholde, og hva skal den ikke inneholde.

Holgeir Klausen (33:15.573)
Da vil det kanskje være at man følger mer en slavisk mal, slik vi har med kliniske retningslinjer i NOF. At man har barn, skal det minimem gjøres for at det skal utløse taxen kanskje også. For å sikre kvaliteten på en også.

Hans Torvald Haugo (33:25.934)
For eksempel, og det ser vi også, ja, du ser jo ikke sant navn har jo egentlig allerede begynt, fordi jeg har jo sagt at skal du kunne sende regning på en brill, så skal du også ha dryppet ut, for eksempel når du snakker om amelopi da, ikke sant? Så systemene kommer jo å bind oss opp litt, men samtidig så tror jeg det er en fordel for pasienten da.

Holgeir Klausen (33:38.453)
Mm.

Holgeir Klausen (33:44.917)
Ja, det klart. Å kutte ventetider og øke tilgjengenheten er jo det man ønsker. Og kostnaden for... Det vil jo i begynnen også bli mindre kostnad for pasientene, sånn sett, samfunnsøkonomisk også. Neste spørsmål er jo på måte litt, har vi diskutert litt av dere, men samhandling med resten av helsevesene har vi vært inne på nå, både med hensyn til henvisning, utløse takster, noen flere ting. Du tenker at optikkerne, samhandlingsmønster, endringer i fremtiden for optikere, som du tror kommer til skje?

Hans Torvald Haugo (34:13.166)
Ja, for det første tror jeg at det vil øke. Samhandling både vil og skal øke. er veien fremover, og gjelder hele helstjenesten. Og så kommer jo teknologien til å bidra en del av det. Og vi skal jo ikke mer enn at bare noe får tilbake, så fantes det ikke noe annet en brev i påskassen. Og nå har vi teknologi som gjør at vi kan samhandle med andre helsparsjonell ganske enkelt og trygt.

Holgeir Klausen (34:17.013)
Mm.

Mm.

Holgeir Klausen (34:26.549)
Mm.

Holgeir Klausen (34:37.781)
Jeg tror alle optikkerne virkelig er glad for det.

Hans Torvald Haugo (34:40.526)
Ja, og tror også at mange av de andre i helsesystemen er glad for det. Og så må vi få ned det som jeg snakket om med sånn gentagende undersøkelser, at vi faktisk gjør det samme mange ganger, og kanskje helt unødvendig. Vi må jo begynne å stole på hverandre, og så må vi også begynne å forstå hva andre har gjort, og hva vi kan bruke det til.

Holgeir Klausen (34:44.181)
Mm.

Holgeir Klausen (34:51.829)
Mm.

Holgeir Klausen (34:58.293)
Hmm.

Hans Torvald Haugo (34:59.79)
Og så tror jeg også at pasientene våre kommer til å flyte mer. De er kanskje litt oss oppdike, litt oss øyelegere, litt oss fastlegere, og så blir det en slags rundans i stedet for at det er definert hva som skjer hvor. Og det handler jo ikke om pasientflyt, men om dataflyt.

Holgeir Klausen (35:18.933)
Men også, la si, har en pasient som vi mistenker en kardiosklar situasjon på, som vi henviser til fastlegen for utredning for det. Men så får de også en blødning som bør behandles av søyelegen. Og så går de tilbake til OptiCAN for å følges der i forhold til nye blødninger, kanskje? Er det sånn du mener?

Hans Torvald Haugo (35:36.463)
Ja, eller hvis du tenker at det kommer inn en pasient hos optikeren, der optikeren mistenker diabetes for eksempel, så er naturlig å hennvise pasienten til fastlegen for å få undersøkt blodsukker. Før så var det som alt i øyeleget.

Holgeir Klausen (35:43.349)
Mm.

Holgeir Klausen (35:52.405)
Mm.

Hans Torvald Haugo (35:52.719)
Men så tenker kanskje fastlegen at blodsukkeret var såpass ustabilt, såpass høyt, at her er en risiko for dit og datten, da kanskje de ville ha en sekkende opinion, for eksempel å øyelegge, men i stedet for sende pasienten, så sender bildene som de fikk å oppdike den. Ikke sant? Sånn pasienten egentlig får flere tenester, men med færre undersøkelser.

Holgeir Klausen (36:07.861)
Ja, ja.

Holgeir Klausen (36:13.941)
Og det er også bedre forpasset, vil jeg si.

Hans Torvald Haugo (36:16.686)
Ja, men så er det jo sånn da, vi har jo viss grad av type kallet profisjonskamp i Norge. Alle profisjoner, og det helt naturlig, de vil jo være noe om sine egne sær-egenheter og på en måte det feltet de mener at de har best kontroll på. Og det som er interessant da når vi snakker om samhandling, så tror jeg faktisk ikke at det er profisjonskampen i seg selv som kommer til å bli den store hindringen framover, men det er organisering og inntektsbilder for eksempel i helseforetaket.

Holgeir Klausen (36:23.349)
Mm.

Holgeir Klausen (36:30.773)
Mm.

Holgeir Klausen (36:43.733)
Mm.

Hans Torvald Haugo (36:44.238)
Fordi at sånn som det er nå, er jo helseforetaket avhengig av en inntekt. Og hvis vi ser for eksempel på diabetes da, så ble det laget en rapport i helsedirektrat i 2018 som egentlig anbefaler, den åpner i hvert fall for, at ca. 80 % av de med diabetes kan få oppfølgingen sin hos oppdikker. Når det gjelder vurdering av øyebund, og det som er i ferd med å skje nå, at både HelseVest, HelseNor og HelseSørøst,

Holgeir Klausen (36:49.269)
Mm.

Holgeir Klausen (37:01.781)
Mm.

Hans Torvald Haugo (37:07.694)
lagret system med desentraliserte kameraenheter, kunstig intelligens og øyeleger som skal sitte i et center og vurdere bilder tatt av alle personer med diabetes. Det er feil vei å gå i forhold til sammanhaling fordi det er så mange av de som har diabetes som ikke opplever seg selv som syke. Hvorfor skal de da oppta plass i spesialisthelstjenesten?

Holgeir Klausen (37:19.029)
Mm.

Holgeir Klausen (37:31.701)
Mange har jo ikke noe tegn til syns trune eller profilaktiske skader på nettiden heller. Så det er bortkastet egentlig.

Hans Torvald Haugo (37:37.518)
Nei, nei. Så sett fra midtstås det, så i forhold til den rapporten det som ble jobbet med i 2018, er det litt som å svømme mot strømmen da.

Holgeir Klausen (37:47.029)
Det er også spennende å Det har skjedd en del allerede de 25 årene, syns jeg, for å få til sammenheng. Det største løftet er at vi elektronisk kan henvise og sende dialogmeldinger. Det har vært en stor, stor forandring, helt klart, og gjør også at pasientflytten går fortere.

De kommer raskelig til behandling, det er jo helt annen flyt enn disse brevene som vi snakket om, egentlig er veldig steinhardere og driver å sende henvisninger i post. Det gjorde vi faktisk 4 år siden, så var det det vi gjorde.

Hans Torvald Haugo (38:04.814)
Ja.

Hans Torvald Haugo (38:17.582)
Men så er det en viktig ting til å holde gær. Et veldig viktig skifte som har skjedd, og det er jo pasientorganisasjonene.

Holgeir Klausen (38:20.085)
Ha?

Holgeir Klausen (38:25.653)
Mm.

Hans Torvald Haugo (38:26.094)
Før var det jo veldig markant at hvis du dreier en pasientorganisasjon, så ville du alltid måtte se på det høyeste nivået i helstjenesten for dine medlemmer. Det var det beste, innanfor øyet var det øyelege. Nå ser vi at SIFT, Norsk glauokonforening, har pekt i større større grad på optikeren som en del av løsningen når gjelder å redusere ventetid. De har til og sagt at vi bør få på plass noen ordninger der optikeren og øyelegen samarbeider om felles glauokonpasienter.

Holgeir Klausen (38:35.925)
Mm.

Mm.

Holgeir Klausen (38:46.965)
Mm.

Holgeir Klausen (38:54.773)
Jeg var på et fordrag med glaucoffreringen som blir nevnt i det der.

Hans Torvald Haugo (38:55.534)
Ikke sant for eksem.

Ja, og så ser vi også at Norges blindeforbud, for eksempel jobber ganske hardt for det her med takst for barn som trenger synsundersøkelser hos optikker. Så det er et markant og viktig skifte i forhold til hvordan øyehelsetjenesten vår blir organisert noen år fram, at pasientorganisasjonene peker på den norske optikkeren og at de har tillit til oss. Og er nesten kanskje viktigere at vi gjør det enn at vi gjør det.

Holgeir Klausen (39:05.557)
Mm.

Mm. Mm.

Holgeir Klausen (39:15.701)
Mm.

Holgeir Klausen (39:20.245)
Mm.

Holgeir Klausen (39:24.949)
Jeg har følt at de har større politisk makt og kan gjennomføre mer. Det er det jeg skal gå på. Neste spørsmål. Teknologi, diagnostiske verktyg, AI, litt flere. Teknologiutviklingen har jeg sett og kjent veldig på fra at man ofte omoskoperte.

Hans Torvald Haugo (39:28.398)
Ja, så har de skoene på på en måte. Det er de som er pasienten.

Holgeir Klausen (39:44.469)
alle pasientene og så egentlig ingenting til å bruke 90-linse til nye fine fundhuskamera, til de seneste teknologiene som både er OCT- og B-scan, som blir også bedre og bedre for nesten hver måned å lese om nye maskiner som har større scan, dypere scan. Hvordan tror du utviklingen vil fortsette der?

Hans Torvald Haugo (40:04.078)
Optikeren som fagperson i Norge er veldig teknoglad. Vi liker ny teknologi. Det er jo lite motstånd i bransjen vår i forhold til ny teknologi. Men det tror kanskje vi kan bli litt flinkere til, er å sette oss ned forstå hva skjer når du enten velger å bytte...

Holgeir Klausen (40:14.869)
Mm.

Hans Torvald Haugo (40:22.478)
kan uttrykke ut den teknologien du hadde å begynne med ny, eller når du skal jobbe med to eller tre forskjellige typer undersøkelser. Hva er egentlig forskjellen her? Der tror jeg vi har litt å jobbe med. Hvis du bytter ut et kamera, hva er fordelen med ulempen? Hvordan skal du kunne sammenligne gamle bilde med nye bilde, for eksempel?

Holgeir Klausen (40:28.661)
Mm.

Mm.

Holgeir Klausen (40:41.717)
Jeg tenker på at man har pasienter, de er sikkert gode.

Hans Torvald Haugo (40:45.486)
Ja, ikke bare at er gode, men hvis du for eksempel sammenligner det å bruke en plussnittig linse, og de fargene og det du ser i 3D der, kontra å få et flatt bilde som er tatt med et kamera, kontra å ta et scan, der fargene er kunstig lagt på bilde.

Holgeir Klausen (40:58.805)
Hmm.

Jeg tenker at man må passe seg litt for å stole for mye på teknologien, hvis setter seg inn i hva begrensningene er.

Hans Torvald Haugo (41:08.142)
Du må forstå den teknologien du bruker, og ikke tenke at det som er rødt på DNBILD er nødvendigvis rødt i virkeligheten.

Holgeir Klausen (41:10.261)
Mm.

Holgeir Klausen (41:15.509)
Vi har flere eksempler på nye oppstått og øynssykdomer.

eller syndromer som heter Rød Kakkesyndrom når OCT kom. var det jo mange optikker som feilorganiserte litt eller overhennvist litt. Jeg har snakket med noen øynelegere som sier at Volk vil alltid vinne. Også snakket med noen optikere som alltid vil inn av Volket med nyttelinsa. at, som du sier, da ser man faktisk hva det er man ser på. Det er ikke et bilde som er generert av et eller annet. Men tenker du at vi kommer til få enda mer teknologi? At folk, optikerne, kommer til kjøpe mer instrumenter og bruke mer teknologi enn vi allerede

Hans Torvald Haugo (41:28.078)
Gjorde han?

Holgeir Klausen (41:50.839)
for jeg syns det har gått veldig fort.

Hans Torvald Haugo (41:53.263)
Ja, jeg tror det. Jeg tror i hvert at gjennomsnittet kommer til gjøre det. min anbefaling til folk er for eksempel hvis du skal henvise en pasient, da. La oss si at har morte høy trykk. Så bør du faktisk prøve, hvis du har muligheten til å bruke samundersøkelsen som øyelegen som du henviser til kommer til å bruke, de bruker jo gonoskopi, ikke sant? Så det å måle ...

Holgeir Klausen (41:57.525)
Mm.

Holgeir Klausen (42:04.821)
Mm.

Holgeir Klausen (42:13.045)
Mm.

Hans Torvald Haugo (42:21.518)
Det er samme metoden som mottakeren gjør. Når jeg i goniskopi, var feil. Jeg mente at du måler med kontakttonometri.

Holgeir Klausen (42:23.765)
Mm.

Holgeir Klausen (42:30.997)
Ja, det at du bruker tre points eller femspeiselinser så man ser på det samme tingene.

Hans Torvald Haugo (42:35.278)
Ja, du skal bruke den metoden som mottakeren vil velge. Det er det ene. Og så tror jeg også det, og det ser vi allerede, en del av de som jobber mye med barn nå, de har begynt å velge den litt gamle, manuelle måten å jobbe på.

Holgeir Klausen (42:40.661)
Mm.

Holgeir Klausen (42:46.229)
Mm.

Holgeir Klausen (42:54.965)
Mm.

Hans Torvald Haugo (42:55.118)
Rett og slett for at de sier at det opplever jeg at er best, der da jeg kan sammenligne pasientene på kryss og tvers av populasjonen har. Det her er metodene som fungerer enkelt og greit hos meg. Så jeg tror vi kommer til å en slags spesialisering når det gjelder bruk av teknologi. At i en butikk der det er kaldet mer almen optometri, så er kanskje instrumentparken ganske stor.

Holgeir Klausen (42:58.997)
Mm.

Holgeir Klausen (43:04.309)
Mm.

Holgeir Klausen (43:08.565)
Mm.

Holgeir Klausen (43:13.749)
Mm.

Holgeir Klausen (43:18.229)
Mm.

Hva er denne viktige? Kanskje en sånn butikk?

Hans Torvald Haugo (43:23.534)
Mens hvis har en butikk der de har spesialisert seg på, for eksempel en eller form for spesialinnser, så har de teknologi som er rettet mot det. Har du en klinikk som er rettet mot barn og syn, så kanskje utstyrsparken er mindre, men de har mer tilgang på de type prøveglass som fungerer godt, en prøvebrille som sitter godt på barn, og så du tilpasser deg det du driver med.

Holgeir Klausen (43:30.997)
Mm.

Holgeir Klausen (43:45.269)
Og testetavler, ikke minst, til barn.

Hans Torvald Haugo (43:47.663)
De mulighetene har jo alltid måttet vært der, men jeg synes jeg ser det ofte og ofte at det måtte komme fram med lyset nå. De hadde en stand der, og den hadde du. Nå er det mer spesifikk tilpassning til pasientgruppene.

Holgeir Klausen (43:57.909)
Mm.

Holgeir Klausen (44:02.165)
Og det er også en sånn samhandlingsgreie som jeg synes har blitt bedre. At man henviser litt til hverandre også. Med forskjellige opptikker i forskjellige byer. At man vet at, ok, optikker i er ille god på harde linser, så da sender vi de dit i stedet for at vi skal driv og tulle rundt med en topograf vi ikke skjønner.

Hans Torvald Haugo (44:18.446)
Ja da, men så er det uten

Men så er teknologi mye mer enn bare det utstyret som står inne på et rom og lyser og lager lyd. Teknologi er jo for eksempel også det med kunsteintelligen som bruker det. Det er også hvor du har data, hvor du lager data og hvor du prosesserer data. Og der er det en sånn liten oppstad. For eksempel hvis du går til en lege eller en optiker som har et verktøy som tar samtalen opp, og så transkriberer den og lager tekst av det.

Holgeir Klausen (44:28.405)
Mm, mm.

Holgeir Klausen (44:34.741)
Mm.

Holgeir Klausen (44:49.973)
Mm. Mm.

Hans Torvald Haugo (44:50.03)
Det finnes jo nå. Du kan ha en prate med pasienten din, og så er det plutselig tekst på skjermen din. Og så er kanskje kunstig intelligens som måtte skrive journalen for å komme med et forslag på det. Og da blir det store spørsmål. Ok, hvor har minnepasientdata vært fra jeg måtte snakke med legen, til hele rundansen er ferdig og det ligger inne i pasientjournalen. Da har det kanskje for eksempel vært i USA en tur.

Holgeir Klausen (44:57.333)
Mm.

Holgeir Klausen (45:11.285)
Mm.

Hans Torvald Haugo (45:12.462)
Jeg tror ikke alle er like ops på at den reisen er både interessant og skummel fordi databehandling i USA er noe helt annet enn databehandling i Norge for å hvem har rettighet til bruke disse dataene, hva kan de bli brukt til og sånne ting. Jeg tror i Europa kommer vi til å få en helt annen typ av bevissthet rundt helsedata enn det vi har hatt. Det litt vaklende nå, men det kommer til komme.

Holgeir Klausen (45:33.141)
Mm.

Holgeir Klausen (45:37.365)
Mm.

Hans Torvald Haugo (45:37.87)
Og grunnen til kommer til komme er at hvis ikke vi får det på plass, så kommer tilliten til helstenset å gå ned.

Holgeir Klausen (45:44.789)
Jeg ser at er en del optikker og del øyelegere som har tatt i bruk AI på OCT og funderspiller nå. Det er gjort litt som du sier, hvor er den datan blir sendt, hvem er det som har datane, men også selvfølgelig hvor troverdig og hvor trygt er det. Hvis man får god tillit til å bruke AI, så kan det at man går og glipper små detaljer som man bør se.

Hans Torvald Haugo (46:06.478)
Det finnes mye forskning som viser at hvis du benytter AI veldig aktivt, så reducerer du kompetansen hos helspersonellet ganske fort. De i seg selv blir dårlere. Og så er det også erfaring fra eksempel Viken, altså Buskru, sykehus i Drammen. De har holdt et fordrag på Kongsberg i høst, jeg har hørt på. Og da sier jeg at det dilemmer med bruke ny teknologi, den er ganske dyr, den er kostbar.

Holgeir Klausen (46:15.573)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (46:22.069)
Ja.

Holgeir Klausen (46:26.549)
Mm.

Holgeir Klausen (46:30.741)
Mm.

Hans Torvald Haugo (46:31.854)
Det er noen lisenser og oppgradering, og det skjer noe hele tiden. Det egentlig så bør vi sparke to dyktige leger for å ha råd til teknologien. Så pasientereisen er en veldig god opplevelse med ny teknologi. Men det blir utfordringer for sykese i forhold til drift. Og det tror jeg også norske oppdikere skal tenke på. Vi kan hoppe på mye rart, men vi bør jo tilpasse oss den klinikken er på, den butikken vi er i, og hva vi faktisk trenger og hva vi ikke trenger.

Holgeir Klausen (46:42.933)
Mm.

Holgeir Klausen (46:58.741)
Jeg ser det. Jeg jobber jo med dette til daglig. ser jo klinikker som har utfordringer med kostnaden på datalagring også. Fordi de ser OCT-scannen og de nye funderspillene er så på store filer at det har blitt litt utfordringer på å få lagret dette på en fornuftig prismodell som ikke koster så mye at det går utover pasientene igjen. At det koster penger fordi at de må øke prisen på tjenesten fordi det er så dyrt å lage det i data.

Hans Torvald Haugo (47:24.27)
Ja, og vi lever jo på en i en slags datahelvet også. Jeg vet ikke hvor fort mengden data øker og hvordan den genererer noe, men det er jo en slags karusell som aldri kommer til å stoppe det der. Ja, og ...

Holgeir Klausen (47:27.317)
Mm-hm.

Holgeir Klausen (47:36.373)
Ja, det tror jeg ikke. Den virker som den øker.

Hans Torvald Haugo (47:40.655)
Da kan vi snakke miljø og alt mulig om at skal ha elektrisitet og drifte disse datasenteret som skal ta vare på disse datene som kanskje er helt unødvendige. Men samtidig er vi i helstetjenesten pålagt å lagre det i minst ti år. Når folk ringer og spør meg, så ser jeg meg ok, hva slags type data snakker vi om? Og du har jo ikke lov å slette data som du tenker at pasienten kan få nytte av senere. Det er for eksempel slette trykkmåling eller et bilde, så det er egentlig helt umulig.

Holgeir Klausen (47:52.341)
Mm.

Holgeir Klausen (47:55.861)
Mm.

Hans Torvald Haugo (48:06.606)
de skal du egentlig ta vare på resten av den pasientens levetid.

Holgeir Klausen (48:11.125)
Det er absolutt utfordrende for mange i bransjen. Det er sikkert i andre helser, men jeg kjenner bare øyedelen. Det de OCT'ene som er den store synderen. De nye OCT-maskinene med såpass store scan, de tar mye plass å lage.

Det var veldig bra svar. Så har vi også vært innom det siste spørsmålet som vi har i dag. Og det er egentlig om kompetanse, ansvar og utvikling i bransjen. Og da har oppsummert litt det jeg fikk med meg der. Så har du sammanlingen blir bedre. får større rettigheter og større ansvar. Det er liksom målet, tenker du. Og så tror jeg at det kanskje blir sånn. Jeg syns også at det ser ut som det blir sånn. Oppslutt.

Hans Torvald Haugo (48:51.31)
Det er jo diskusjonen om hva er rettkompetanse hos en nyutdanning optiker. Vi tror aldri den diskusjonen til stoppe noe sted, for det kommer til endre seg hele tiden. Men hvis du tar meg som var ferdig i 1995, så er jeg ingenør i optikk. Det er jo min faglige titel.

Holgeir Klausen (49:00.501)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (49:07.861)
Mm. Mm.

Hans Torvald Haugo (49:10.35)
Og så ble du utroligst opptikket samtidig. Jeg kan jo ha lært mer om de optiske systemene enn de som blir utdanne. Nå er mye bedre på øyehelsebiten og patologi og hva som skjer inn i kroppen. Men så ser vi også samtidig at den optiske biten, det å forstå hva som skjer når lys passerer et brilleglas.

Det er også ganske viktig for at du kan forstå en del av de pasientene som er innom oss som optiker. Det hender det ringer pasienter til meg og forteller at nå jeg har gått med samme briller i 7 år, jeg vært superfornøyd med det, så jeg har kjøpt en ny. Jeg har fått beskjed om at er akkurat samme briller, og den fungerer ikke i det helt tatt.

Holgeir Klausen (49:46.837)
Mm-mm.

Hans Torvald Haugo (49:47.439)
Når vi snakker om det, har ikke den pasienten fått det samme. De har fått annen brytningsindeks, annen kroning på forflate eller bakflate, annet overflatebeleng. Det har skjedd en del ting, glasset i seg selv, kanskje samme navn og det høres helt likt ut, men det er ikke det samme. Og der tror jeg faktisk at vi må ta oss selv i nakken. Forstå hva som skjer når lys passerer et brilleglass.

Holgeir Klausen (50:13.429)
Og det en som vi snakket om med fallulykker. Endre styrke og endre blyteneinsentekse og geometri på et progressivt klass kan i ganske fatale følger. Det har prøvd selv også. Det er stor forskjell.

Hans Torvald Haugo (50:24.046)
Ja, så vi er egentlig der at vi skal både håndtere den øyehelsebiten, men vi skal også beheiske den optiske biten. Og den optiske biten har blitt redusert betraktelig utdanning av. Og i huvudmiddag betyr det at de som eier og driver egen bedrift og kjeden og de sier at de må bli flinkere til å utdanne folkene sine på den optiske biten. For det er faktisk den vi lever av. Det er få folk til se godt.

Holgeir Klausen (50:32.693)
Mm.

Holgeir Klausen (50:38.293)
Mm.

Holgeir Klausen (50:47.253)
Mm.

Holgeir Klausen (50:50.709)
Men tror ikke det kunne blitt sånn i Tyskland, vet ikke om det er sånn ena, men der var det jo ... Og egentlig nå er det vel en optiker som er på en måte verkstisoptiker, og så er det en helseoptiker. Det er ikke noe sånn splitting tenker du at kunne vært lurt, eller? I Norge?

Hans Torvald Haugo (51:04.942)
Nei, det tror jeg ikke er lurt i Norge av den enkle grunnen at vi bor i et land med så langstrakte forhold at vi har måte ikke råd til å ha to fagpersoner som skal behearske en del av et fag, og så skal du på en måte sende den pasienten over til noen andre som skal ta seg resten. da. Så det er ikke uten grunn til at vi har det de kaller for den nordiske optikkemodellen, at en optikerutdanne i Norden, behearsker både optisjendelen og optometristellen.

Holgeir Klausen (51:21.461)
Nei, jeg skjønner det. Jeg er enig med det. Jeg tenkte høyt.

Holgeir Klausen (51:34.581)
Mm-mm.

Hans Torvald Haugo (51:35.439)
Det tror jeg vi skal fortsette å ha, men vi må være kanskje litt mer bevisst på for eksempel det at synesoplevelsen gjennom et brilleglass er ikke nødvendigvis avhengig av prisen på det glasset. Det mange som tenker at hvis prisen er høy, er også synesoplevelsen høy. Det kan faktisk være helt motsatt, at du kan ha et rimelig glass, og så for den ene personen er synesoplevelsen mye bedre. Og det samme gjelder kontakklinser.

Holgeir Klausen (51:50.261)
Mm. Mm.

Hans Torvald Haugo (51:57.999)
Der tror jeg nok at vi har noe å hente. Men ser heldigvis nå at noen butikker og folk som jeg snakker med, de har blitt mer bevisste her nå enn det de var for bare noen får tilbake. Så det er på vei inn, men det tror jeg rett og har noe med at det har blitt startet en del sånne små og lokale butikker i Norge nå. Og for at de skal klare å overleve, så må de være veldig gode på ta vare på pasienten sin og kundens sin på god måte. Og da må de også kunne produktene sine.

Holgeir Klausen (52:24.117)
Jeg skal ha en gjest også som er veldig flink til akkurat det. Så det blir morsomt, skal vi ta en liten runde på det. Tusen takk for at du kom. Du var på første episoden. Jeg veldig glad for at du stillte opp på kort varsel og var med på det. Og det var kjempenyttig. Har du noen siste ting du vil si før vi på en måte runner av for i kveld?

Hans Torvald Haugo (52:44.622)
Det må jo være at hvis det noen som sitter hører på denne podcasten som enten selv eller som har unge, eksempel, eller lurer på hva skal vi bli når vi blir store, se på Optikerutdanning. Det er en veldig fin utdanning. Du har muligheten til å møte masse hyggelige mennesker i jobben din, og så få lov å jobbe med teknologi. Så det en veldig bra jobb for de som både liker litt knap.

Holgeir Klausen (53:05.749)
Mm.

Hans Torvald Haugo (53:08.558)
og ting du skal bli på stilling og som liker å snakke med mennesker. For meg som egentlig skulle bli maskiningenjør, var det begynte å utdanne meg til, har aldri angret på at jeg ble optikker.

Holgeir Klausen (53:18.261)
Så er det jo også, per dagstatu, veldig lett å få jobb som optiker. Og jeg tror kravene som sier i samfunnet øker. Så jeg tenker altså behovet blir ganske stort i fremtiden.

Hans Torvald Haugo (53:28.686)
Ja, det tror jeg også. Jeg tror at både øyehelsebiten kommer til å vokse, men også den synsmessige biten. Det er rett og slett å hjelpe folk til se godt med de produktene vi kan tilby. Det kommer også til å endre seg. Så vi er ikke bare i ferd med å bli en mini øyelegge, vi er også i ferd med bli enda mer synseksperter.

Holgeir Klausen (53:41.397)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (53:49.589)
Takk at kom. Da avslutter vi for i kveld.