Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
Denne episoden av I blinde handler om assistanseordninger for blinde, både på jobb og I hverdagsliv. Ja, Magne. Det er Nå er vi ferdig med en sesong I blinde som har handlet om blinde skills. -Ja. -Og vi har vært innom litt av hvert.
Speaker 2:-Det har vi?
Speaker 1:-Ja. Kan vi kanskje kalle dette et slags oppsamlingshit?
Speaker 2:Jeg sa et slags støttehjul.
Speaker 1:En slags støttehjul. For det er nå en gang sånn at når vi har de blindesklisene vi har og har lært oss det vi har Vi håper at det har kommet fram I løpet av sesongen at vi er på forskjellige nivå og har ulike behov for å lære oss ulike ting. Alle blir kanskje med punktskrift. Nei.
Speaker 2:Og alle blinde trenger eller ikke, eller har ikke forutsetninger for å lære det?
Speaker 1:Nei, og alle har ikke førerhund og Men alle har en utfordring. Og det er at de lever uten syn I en verden som er innrettet på at man skal syn. Ja. Selv om vi lærer oss all verdens blindeskills og blir den proffstave profet, gjenstår det likevel noe. Hva gjenstår da, når vi har lært oss det vi kan?
Speaker 2:Det gjenstår en del utfordringer som dukker opp I hverdagen. Vi kan jo selv mestre det. Mange finner strategier. Før mestrer det folk til andre vis. Da var det for eksempel familien som tråkket te eller vennenenettverk.
Speaker 2:Det har alltid vært veldig viktig, tror jeg, å gode venner rundt seg. Men det er alt det som vi kanskje ikke mestrer helt selv. Det som skapte, eller ekstra som skapte til å få kabalen til å gå opp.
Speaker 1:Ja. Og det finnes faktisk mange blinde og sterk svaksynte som lever uten offentlig finansiert assistanse I hverdagen sin. Kan du tenke deg grunner til å velge noe sånt, selv om man faktisk trenger hjelp?
Speaker 2:Grunnen er at du vil være mest mulig selvstendig. Jeg føler ofte på at det kanskje er litt skummelt eller vanskelig å skulle overlate ansvar og lite på andre I hverdagen på den måten. Å gjøre det så mye avhengig av andres hjelp. Og så er det mange selv som kanskje også har god hjelp av Jeg har snakket venner, nettverk og familie rundt seg.
Speaker 1:Ja, det finnes jo folk som har en scene livspartner.
Speaker 2:Det også?
Speaker 1:Ja. Og det er jo ofte et samarbeidsprosjekt.
Speaker 2:Ja, bo sammen uansett et samarbeid.
Speaker 1:Ja, det er det. Og det er også det. Ofte bidrar den som ser med synet sitt. Og den som ikke ser, bidrar med andre ting enn syn. Men det skaper I hvert fall en slags balanse som kan gjøre at man har mindre behov for hjelp.
Speaker 1:Men mange forteller også om store belastninger I relasjoner til folk rundt seg, på grunn av at man har et udekket hjelpebehov. Og at kanskje partneren ikke forver partner, men blir en hjelper. Eller mor og far ikke får være mor og far, men blir hovedsakelig en hjelper. Eller kanskje til og med det lille barnet må ledsager og være en hjelper for sin forelder.
Speaker 2:Det kan jo oppstå mange gråsoner og trykk I situasjonen. Det er klart at dette kan være på den egentlige familielasjonen eller parrelasjon.
Speaker 1:Ja, for litt hjelper vi oss hverandre alltid I den type relasjoner. Så det er jo er ingenting feil med å hjelpe hverandre litt. Men noen ganger kan det at den ene trenger hjelp bli veldig overskyggeende, særlig når man har en livslang funksjonsnedsettelse. Ja,
Speaker 2:og det kan åpne for en del problematiske ting I familieforholdet.
Speaker 1:Så vi tenkte nå at vi skulle snakke litt om hvilke typer assistanseordninger som finnes, og som er tilgjengelig for blinde og sterkt svaksynte. Og vi skal prøve å holde tungen rett I måneden, og vi skal også legge ut ressurser, sånn at lytterne kan gå nærmere inn på de ulike ordningene om lytterne ønsker det.
Speaker 2:-Nå må du tunga I rett munn, og så vil vi snakke om det ute I der.
Speaker 1:-Ja, ja. Har vært en skriverande akademiker helg mitt liv, så blir det litt vanskelig. Men du, skal vi begynne med NAV? NAV har jo noen ordninger for assistanse.
Speaker 2:Det har NAV?
Speaker 1:Ja. Det første NAV har kan jeg nevne som er lese- og sekretærhjelp. Grunnen til jeg nevner det først er at det er en ordning som er spesielt
Speaker 2:for funksjonshemmede. Den er spesialdesignet for synshemmede, og noe synshemmede kjempet gjennom like før jeg startet på mitt hovedfag. Det vil si en gang I steinalderen.
Speaker 1:De godtarbar, nei!
Speaker 2:Det er da rundt 90 Det har ikke årstallet helt prosent, men rundt nitti-en 1991 kom lese- og psykiatrihjelp, Og uten lese- og sekret-pakken. Ikke jeg klart med hovedfag. Veldig godt.
Speaker 1:Å lese- og sekret-hjelp kan deles på en måte I 3. Det er 2, egentlig. Eller neste 3. Men det ene er jobb og studie. Da har du nesten ubegrenset rettighet.
Speaker 1:Da har du rett på den mengden lese- og sekretariat som du trenger. Men det er en trist begrensning. Og det at NAV må se på det som du gjør på som høvelig. Det kan I ytterste konsekvens bety at blinde ikke får ta den utdannelsen de ønsker, fordi NAV ikke mener at det er høvelig for en blind å ta denne utdanningen. Så akkurat den der er litt sånn sår for oss, egentlig.
Speaker 2:Ja, den åpnet for skjønn. Og med de fordommene som holder I NAV, er dette her åpnet også for diskriminerende skjønn for oss.
Speaker 1:Men kan jeg grovt si at lese- og sekretærhjelp blir lese- og sekretær I arbeidslivet og utdanning lønnet på 3 forskjellige måter. Enten en kollega av deg, eller en som blir ansatt som en kollega av deg, da får den personen den lønnen den har på arbeidsplassen din, og NAV referer. Eller du kan gå til et selskap, for eksempel et BPA-selskap. Mange av dem tilbyr også funksjonsassistanseassistanse. Da er lese- og sekrethjelp ansatt I det byrået og får seg en lønn derfra, litt sånn som vi senere skal komme inn på som BPA.
Speaker 1:Den siste løsningen er at lese- og sekrethjelpen er frilanser og selv sender regningen inn til NAV etter gitte satser. Og da må vi dessverre si: gitte, lave satser.
Speaker 2:-Det er ikke godt betalt.
Speaker 1:-Nei. Og så har vi lese- og sekretærhjelp for privatlivet. Hvor mange timer får vi da, Magne, hvis vi har rett på det?
Speaker 2:Det er vel 150
Speaker 1:Nei, det er 120! Jeg beklager og quizer deg uten å advare på forhånd.
Speaker 2:Ja, det er greit. Jeg tar det som en mann. Du får mer hvis du kan dokumentere organisasjonsarbeid?
Speaker 1:Ja, da kan du få oppi 320 eller 360. Det ser dere I ressurlitteraturen. Men det er sant. Så NAV kan gi alt fra 120 og oppover alt etter hvordan de vurderer ditt verv, rett og slett. Men det var lese- og sekretærhjelp I rekordtempo.
Speaker 1:Men det finnes også en mentorordning. Har du hørt om det, Mag?
Speaker 2:Mentorordningen forutsetter at du skylder meg inn på.
Speaker 1:Ja, da kan jeg fortelle at mentorordningen er en ordning hvis du er student eller på yrkesrettet praksis, og så står det på NAV sin tid og I enkelte tilfeller I arbeidslivet. Jeg vet ikke helt hva det betyr. Men mentorordning er rett og slett litt lignende lese- og sekretærhjelp. At en person, gjerne en medstudent, blir lønnet for å bistå en student. Men da er det litt mer enn lese og skriver.
Speaker 1:Da kan det være ledsaginging og den type ting som du trenger for å kompensere for synet. Men det er også en ordning NAV har. Men det er en til ordning som jeg føler er verdt å nevne, selv om det ikke er direkte innom under den type personlige assistanse. Og det er jo transport. For vi har 2 transportløsninger som vi har nevnt I første sesong av vår podkastserie.
Speaker 1:Jeg snakket vi om det. Men det er NAV arbeids- og utdanningsreise. Og det er kort som gjør at vi som har rett på det, kan ta taxi til og fra jobb eller utdanningssted. Så har du tilrettelagt transport, som gjelder privatlivet. Det gjør at vi som har rett på det, kan få inntil et visst beløp, avhengig av hva slags fylke du bor I, for å komme oss fra dør til dør.
Speaker 1:For dere som har følt oss I stand, er blinde, har vanskelig for å finne nye hus og nye dører. Vi må lære oss å finne et hus og finne en dør. Ja, men da er vi gjennom de NAV-ordningene som er mest brukte av synshemmede. NAV er en ordning til, som heter Funksjonassistanseant.
Speaker 2:-Og den er nyere?
Speaker 1:-Ja, den er den der.
Speaker 2:Den henger egentlig sammen med BPA, som vi kommer tilbake til. Uten å dobbeltsjekker, er nok funksjonsassistanse noe som I alle fall hører dette århundret til.
Speaker 1:Ja, det kan godt hende. Det som er spesielt for funksjonsassistanse, er at det er et tilbud til alle funksjonshemmede- som har behov for assistanse I arbeidslivet. Og det er en annen ting som er spesielt, og da dør dere kanskje sett overskriftene: Funksjonassistanse er ikke rettighetsbasert på samme måte som lese- og sekretærhjelp. Det vil si at det har ikke et prinsipielt uendelig budsjett. Pengene til funksjonsassistanse hos NAV kan ta slutt, for eksempel I september.
Speaker 1:Og da er det ingen flere som får innvilget funksjonsassistanseanse det året. Og det kan være lurt å være oppmerksom på når man skal søke om funksjonsassistanseanse, at det er lurt å søke tidlig på året. Og en annen ting som kan være lurt å være forberedt på, hvis du er blind eller sterk svaksynt, er at det er noe herk å gå opp forholdet mellom funksjonsassistanse og lese- og sekretærhjelp. For hva er egentlig lesing og hva er egentlig funksjonsassistanseanse? NAV krever ganske detaljert tilbakemelding på hvordan du har brukt teamene.
Speaker 1:Hos meg var det for eksempel en kjempdiskusjon om: Hvis jeg sendte noe til printeren, var det da lese- og sekretærjobb å hente dette, eller var det en funksjonsassistentjobb? Hva ville du sagt til hver, Magne?
Speaker 2:Jeg ville sagt at det var en jobb som skal utføres.
Speaker 1:Ja, takk! Kanskje du bare får jobb I NAV så fort som mulig? For da handler det om å gå til printeren er en slags funksjonsassistentjobb. Det å løfte opp papiret, det er også funksjonsassistent, men så må du se hva som står på papiret. Men det som virkelig løste det og gjorde at det måtte bli lese- og sekretariathjelp, er at for å skrive ut noe på printeren hos oss, må du betjene en LCD-skjerm.
Speaker 1:Da er det lese- og sekretærjobb.
Speaker 2:Det har gått du forklarte.
Speaker 1:Ok, men så skal vi gå over på de kommunale ordningene. De kommunale ordningene er støttekontakt, hjemmehjelp eller praktisk bistand, og det er BPA. Er vi enige om det utgangspunktet her, Boldmet?
Speaker 2:Boldmet sees enig I at dette er 3 enigigheten.
Speaker 1:Ja. Der praktisk bistand, altså hjemmehjelp og støttekontakt, faktisk er 2 bistandordninger, så er BPA en måte å organisere bistand på. Så dere begynner å skjønne nå at BPA er litt noe annet enn støttekontakt og hjemmehjelp, men støttekontakt og hjemmehjelp kan gå inn I en BPA-ordning.
Speaker 2:Det er organiseringen og styringen som er den store forskjellen.
Speaker 1:Hvis vi tar støttekontakt først, så er det jeg synes det husker jeg Lars en definisjon en gang som såret meg veldig. For jeg fikk kun støttekontakt. Der sto det at du får støttekontakt for å bryte sosial isolasjon.
Speaker 2:Ja, det har vært en standardfordeling, da?
Speaker 1:Jeg bare Bry. Det var liksom sånn: Du har ingen å være med, så at her skal betale en og være I. Mens jeg faktisk hadde et bistandsbehov. Eller et behov for assistanse og hjelp. Jeg følte det krenkende akkurat det, faktisk.
Speaker 1:Hva tenker du om det?
Speaker 2:Ja, det forstår godt. Oppadgående voksne mennesker trenger ikke Eller vi føler det veldig vanskelig å ta imot hjelp for å bryte sosial isolasjon.
Speaker 1:Ja, når det du trenger er kompensering for at du ikke ser. Støttekontakt er som oftest oppdragsbasert. Det har vært noen rettssaker fra en stund siden som gjør at det kanskje blir annerledes I fremtiden, men enn så lenge er det det. Og det er uten rette feriepenger, uten rette sykepenger og uten rette noen ting. Noe som gjør at det er vanskelig å få gode folk til å fylle en støttekontaktordning.
Speaker 2:Og det er også dårlig betalt?
Speaker 1:Ja, I tillegg på toppen av det hele. Ja, dårlig betalt. Hjemhjelp er jo en tjeneste som kalles praktisk bistand, og som tradisjonelt har vært mer Va gulv, vasker klær og den type ting. Å få hjelp til det praktiske I hverdagen. Og praktisk bistand er spesielt på den måten at det finnes det egen forskrift som forteller hvordan kommunene skal ta seg betalt for praktisk bistand.
Speaker 1:Så praktisk bistand er ikke gratis, og det varierer fra kommune til kommune hvor høy egenandel du betaler. Men det er stort sett alltid en egenandel per husstand.
Speaker 2:-Ja, og den kan variere nokså kraftig.
Speaker 1:-Veldig! Den varierer både etter hvor mye du tjener.
Speaker 2:Alt er overalt en inntektskjelett? Ja.
Speaker 1:Over alt en inntekt er på en måte litt rettferdig. Men på en annen måte skatt på hver funksjonshemmede. Så det spørs jo hvordan du ser på akkurat den biten der. Men det som er veldig urettferdig, er at det er så forskjellig satser fra kommune til kommune. Et kjempestor forslag.
Speaker 2:-Veldig stor forslag.
Speaker 1:-Men du, nå må vi ta BPA. Du kjenner jo noen som forsker på BPA-for blinde, Magne?
Speaker 2:-Ja, det er vel noen periferekjenning. Hun påstår at vi vil gifte oss.
Speaker 1:Er det meg?
Speaker 2:Ja, det er
Speaker 1:jo sant. Jeg har skrevet den eneste forskningsrapporten som til nå er skrevet om brukerstyrt personlig assistanse for blinde. Og den heter: Blinde som ikke blir sett. Ja. For det var vel hovedkonklusjon min etter å skrevet denne avhandlingen: Blinde sine hadde vanskelig for at deres behov skulle bli sett av kommunen, sånn at de fikk innvilget av PP.
Speaker 2:Slik ordningene er innrettet. Slik den på mange vis framstår, vil ofte blinde kunne problemer med å bli definert inn og oppfattet som I hermetegnverdige mottakere, ellerverdige brukere av den tjenesten.
Speaker 1:Ja, det er riktig. Du har rett til å få tjenestene dine organisert som BPA hvis du har mer enn 32 timer I uka. Da har du en ubetinget rettighet. Hvis du har behov for mellom 25 og 32 timer, har du det de kaller en betinget rettighet. Det vil si at du har rett til å få tjenesten organisert som BPA, hvis ikke kommunen kan dokumentere at det vil være mye dyrere enn en annen organisering.
Speaker 1:Så har du alle de som skal mindre enn 25 timer og trenger mindre enn 25 timer. Da står kommunen helt fritt. De kan velge å gi BPA, og de kan velge å la være. Og hva er den største forskjellen for BPA hjemmehjelp og støttekontakt?
Speaker 2:Den største forskjellen er selvstendig og muligheten du har til å styre av preget liv.
Speaker 1:Ja, da er det du som er arbeidsleder. Da er det deg de skal forholde seg til. Arbeidstaker rettighetene til en BPA blir ivaretatt av det selskapet eller kommunen som leverer tjenestene. Mens den arbeidsledelsen skal være ivaretatt av bruker.
Speaker 2:Ja, brukeren skal styre det, og kunne arbeidstakeren overordnede. Det er den som skal utforme arbeidsdagen til assistenten.
Speaker 1:Ja. Og I noen tilfeller kan det være en annen som er arbeidsleder. For eksempel hvis brukeren er barn, men da skal jo barnet bli hørt alt etter hvor gammel barnet er. Eller hvis brukeren har en utviklingshemming som gjør at ingen kan den totale arbeidslederfunksjon, men også en person med utviklingshemmet skal bli hørt, og være aktiv deltaker I utformingen av sine egne tjenester. Så dette gjør at mange som ellers ville levd under institusjonslignende forhold, der det er institusjonen som bestemmer hva som skal skje, nå lever under forhold der de selv bestemmer hva som skal skje.
Speaker 1:Men det jeg så med I denne forskningsrapporten I 2020, var at blinde hadde ofte behov for mindre timer enn 25.
Speaker 2:Ja. Nå skal jeg bruke det som en skummel erfaring. Jeg tror nesten aldri har vært borti blinde som har så mye hjelpebehov.
Speaker 1:Jo, jeg har vært borti det. De har gjerne vært småbarnsforeldre eller dobbelt eller trippel funksjonsnedsettelser.
Speaker 2:Hvis du har flere funksjonsnedsettelser, utløser det som regel hjelpebehov over 25. Men blinde, som generelt, har veldig sjeldent tok hjelpebehov.
Speaker 1:Du kommer spesielt krevende fritidsinteresser også. Det kan også skje at du trenger. Veldig ofte har blinde ikke behov for så mye. Men det jeg fant I rapporten, var at det betydde ikke at de timene man fikk hadde enorm betydning for livskvalitet. Det å få bestemme selv.
Speaker 1:Det som var det ironisk av at da jeg skrev denne rapporten I 2020, da var jeg 5 prosent blind. Og jeg hadde fått mange avslag på PPU. Og jeg fikk ikke BPA før I helt på tampen av 2022. For da snudde Bergen kommune når det gjaldt PP. Og da fikk jeg selv oppleve den livsomveltningen som jeg skrev om I rapporten, som jeg skrev om ut ifra intervju, spørreundersøkelse og oppslag I media.
Speaker 1:Altså ut ifra andres opplevelser. Da fikk jeg se det I mitt eget liv hvor stor forskjell det var. Og vet du hva jeg? Jeg skrev litt om det, men vet du hva jeg syntes var det aller, aller best?
Speaker 2:Nei. Jo,
Speaker 1:det var mamma og pappa. Ja. For det aller beste var at mamma og pappa begynte å slappe av. Ja. Og de var blitt Hvis mamma la ikke høre på, kan jeg si gamle.
Speaker 1:Hvis ikke må jeg si eldre. De var blitt eldre. Og det var jo veldig rart at jeg skulle, etter at jeg var 45, plutselig ble spurt etter mine pårørende. Hvor mine pårørende var. Og dette var før jeg møtte deg.
Speaker 1:Så mine pårørende var jo mamma og pappa. Og det at de kunne slappe av og føle at jeg igjen kunne være selvstendig betydde nesten like mye som at jeg igjen kunne være selvstendig! Hvis jeg kjenner hva jeg mener. Ja. Det var Men, jeg og det kan sitte til at vi gråter som er fantastisk med BPA-ordningen.
Speaker 1:Men er det noen skyggeside med BPA-ordningen, slik som du ser det, Magne? Eller noen potensielt problematiske eller vanskelige ting?
Speaker 2:Ja, det er jo rolleoppgangen, for eksempel, med å kunne forstå. Eller hvis du har BPA, hvis nå vet jeg ikke alt for en generasjon som vokser opp med BPA, eller med veldig mye BPA, så er det noe med å klare å skille ekte vennskap fra betalt I hermetegn. At folk faktisk ikke forstår at BPA faktisk er betalte for å være med. At du da kanskje ikke tar høydefødt. De tilbakemeldingene du får kanskje ikke er helt ærlig, ofte.
Speaker 1:Ja, at du ikke får nok justering, tenker du.
Speaker 2:Ja. Og også det med at kanskje I sosiale sammenhenger er det kanskje når man klarer å normal sosial interaksjon uten at BPA kanskje kommer mellom de du skal være sammen med. Og tenke på at du skal klare å ivareta deg selv uten konstant hjelp. Mange må jo Det er
Speaker 1:jo veldig få seg I den situasjoner som blinde at de får konstant hjelp.
Speaker 2:Ja, men uansett er det greit å være klar over at du opprettholder dine blinde dine blinde?
Speaker 1:Ja, rett og slett. Å opprettholde dem. Men så er det også der at vi skal være arbeidslederen. Og det betinger at vi er profesjonell I vårt hverdagsliv. Det synes jeg er noe å tenke på.
Speaker 1:At når jeg går på butikken, må jeg være profesjonell når jeg går på butikken.
Speaker 2:Ja, nå med det. Jeg har jo hatt liv både med og uten, og det synes jeg er fint når jeg kan gå I butikken med føreren og være helt for meg selv.
Speaker 1:Ja, men det er ikke bare det, men at du hele tiden inngår I en profesjonell relasjon. Jeg snakker ikke bare om selvstendighet, men du inngår I en profesjonell. Jeg kan ikke si hva som helst til en BPA, for den BPA er på jobb. Da skal jeg overholde arbeidslivets plikter. Jeg kommer så irritert som jeg bare vil.
Speaker 1:Men kjeller jeg ut denne BPA-en, så har jeg gått så langt over alle streker man kan gå over.
Speaker 2:Skal ikke det?
Speaker 1:En BPA skal ikke tåle. Det er et familiemedlem kanskje dessverre av og til må tåle.
Speaker 2:Akkurat det er et like ting du må være
Speaker 1:klar over.
Speaker 2:Som du må både læres, og kanskje Du må forstå det underveis. Sånn er det.
Speaker 1:Og for oss 2, som er et par, og kjenner jo flere par som er blinde. Det handler jo litt om privatliv og. At du får andre veldig langt inn I privatlivet ditt. Du må på en måte vise: Øven Goffman har en frontstage- backstage. Og det handler om at I organisasjonen har du noe du viser fram til andre, og så har du andre ting du tar på bakrommet.
Speaker 1:Et forhold er jo sånn: Vi snakker ikke helt på samme måte I et kaffeselskap vi gjør nå. Det er bare oss 2 privat. Men hva er det når BpA'en er der? Er vi frontsstage, altså sånn at vi er I offentligheten? Eller er vi privat?
Speaker 1:Er vi backstage?
Speaker 2:Ja, det vi må jo sitte er noe man må tenke gjennom. Jeg er jo egentlig en nokså privatperson, jeg liker ofte overfor meg selv. Jeg kan fint holde på nesten uke hvis uten å veldig mye kontakt med andre. Det å folk grunn seg hele tiden er en belastning. Jeg tenker på at jeg er veldig glad for at det ikke er så sterkt funksjonshemmede at jeg må folk rundt hele tiden.
Speaker 2:Da forstår jeg de som har egne vaktrom til assistenter. Men,
Speaker 1:vi ville løfte frem Jeg har en opplevelse av at vi snakker for lite om de utfordrende sidene med BPA-verdenen. Derfor ville vi benytte anledningen til å åpne opp et rom for noen av de samtalene. For jeg tror noen av de samtalene er viktige for at vi skal ivareta oss selv. Og så er de også viktig for at vi faktisk også skal ivareta denne personlige assistansen som er på jobb. Rett og slett på grunn av at den er på jobb.
Speaker 2:Ja, vi arbeidsledige har vårt ansvar.
Speaker 1:Men hvis vi tar større og nå går vi mot en avrundning her.
Speaker 2:-Vi går for landing, ja.
Speaker 1:-Ja, vi går for landing. Men hvis vi tar et fuglerperspektiv på BPA-ordningen, så vil jeg trekke inn funksjonshemmedes menneskerettigheter. For I funksjonshemmedes menneskerettigheter står det at vi har rett på assistanse I hverdagslivetlivet. Det står ikke hva typer. Så det står ikke sånn: Du har rett på BPA.
Speaker 1:Men når FN hadde tilsyn med hvordan vi I Norge følger opp funksjonshemmedes rettigheter, var det ting de var veldig oppgitt over. Det var hvordan vår organisasjon så organisering I kommuner føre til at tilbudet ble veldig ulikt organisert I kommunene. Og at det er litt sånn lot hva du får.
Speaker 2:Det har vi vel vært innom før I andre episode. Den bingopreget måten funksjonshemmede Alle aspekter funksjonshemmedepolitikken blir drevet til er veldig vanskelig å forholde seg til. Det er veldig avhengig av hvilken kommune du er I. Og den kommunale oppsmuldringer er egentlig en undergrav av rettigheter på flere felt.
Speaker 1:For der NAV kan samordne og legge behandlingen sammen til mange av tjenestene, og sånn sett sikret en likebehandling over hele landet. Så de mer og mer gjer på tjenester til celleneblinde, Så er tjenestene at når det hjelper støttekontakt, hjemmehjelp og BPA, er det fragmentert og veldig forskjellige rundt om I landet. Og det kom I en sånn rapport fra et BPA-utvalg. Og de var veldig opptatt av at Eller, kunne si: Hvordan skal vi si det? De var delt.
Speaker 1:Og mindretallet som var flertallet, hvordan skal man si det, mente faktisk at BPA burde bli en ordning organisert I NAV. Jeg vet ikke om de sa direkte NAV, men I hvert fall organisert I en større enhet enn kommunene. Og jeg ser jo at I år kom det et nytt rundskriv om BPA. Og hvis du ser rundt bladbladene på det, så var det egentlig et rundskriv der det står: Chpt dere kommuner. Prøv å bli litt flinkere til å være litt mer like.
Speaker 1:Men Det er jo veldig vanskelig å få veldig forskjellige kommuner til å bli litt mer like når reglene kan tolkes veldig ulikt. Og blir tolket veldig ulikt.
Speaker 2:Det er litt likt nå, etter det jeg kan se, eller Om du får en BPA-ordning, som på et vis også ivaretar grupper som oss, blinde som egentlig har mindre hjelpebehov At det som ikke havner I søtekontakt og praktisk bistandsekken Det er ofte veldig avhengig av at du har ressurspersoner I kommunen som tar kampen.
Speaker 1:Ja. Og I Bergen hadde det en lang og hard kamp før blinde ble sett på som en gruppe som hadde behov for å skulle få innvilget BPA. Igjen er det sånn at tjenestene vi mottar, særlig BPA, har på mange måter en usikker status. Per I dag er vi på mye av nær hjelper vi trenger I hverdagen. Veldig avhengig av kommuneøkonomien, kommunens forståelse, saksbehandlere forståelse.
Speaker 1:Er jo I det hele tatt sett og forstått som en gruppe med et assistansebehov. Altså, vi kan gå, fant? Ja. Vi kan gjøre veldig mange ting som Vi kan ta oss av vår egen personlige hygiene. Vi klarer å ete selv.
Speaker 1:Det er veldig mange ting vi klarer som gjør at mange tenker at vi ikke har et assistansebehov.
Speaker 2:Og så lenge den statusen er uaktuelt på dette feltet, er vi på at vi er I et slags limbo.
Speaker 1:Da sier vi 1000 takk for nå, og for denne sesongen av I blinde. Vi ser fram til å møte dere igjen, og vi ser også fram til konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger fra dere, kjære lyttere. Hva har dere lyst til å høre mer om I neste Det vil vi gjerne høre. Takk for nå. Du har hørt en episode av Pod-serien I blinde, utgitt av KAB.
Speaker 2:Serien er produsert av Magne Bold og Søl Marie I Sai.
Speaker 1:Vignett ved Kurt Ove Ove ved Kurt Ove og lydproduksjon er ved Math Rørekvik.