- "Akademisk viten" er en podkast som belyser ulike sider ved studielivet, med formål om å støtte studentenes akademiske utvikling og suksess i høyere utdanning. Podkasten, produsert av Høgskolen i Innlandet, fungerer som en åpen læringsressurs for alle studenter. Den er også integrert i pensum for emnet Akademisk viten, som er en del av flere studieprogrammer ved Høgskolen i Innlandet
Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendrag er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.
Sammendrag: Episode 2 - Studieteknikk
I denne episoden av podkasten "Akademisk viten" fortsetter diskusjonen om studieteknikk, med fokus på konkrete og effektive teknikker for å forbedre læring og hukommelse. Gjestene Vivian Kielland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og forfatter av en lærebok om studieteknikk, samt Ingvild Odden, doktorgradsstudent ved Høgskolen i Innlandet, deler innsikt og erfaringer rundt temaet. Podkastverten Eirik Grindaker leder samtalen.
Episoden åpner med en refleksjon over de mest tradisjonelle studieteknikkene som studenter bruker, inkludert repetert lesing, notatskriving, løsning av oppgaver med direkte referanser fra lærebøker, og pugging før eksamen. Vivian påpeker at disse metodene er de mest brukte, ikke bare i Norge, men over hele verden. Til tross for deres popularitet, viser forskning at disse teknikkene ofte er ineffektive. De krever mye tid og gir lite varig læring, da kunnskapen raskt glemmes etter eksamen. Ingvild kjenner seg igjen i bruken av disse teknikkene, spesielt notatskriving og pugging, men innrømmer at hun kanskje ikke har reflektert nok over effektiviteten av disse metodene.
Videre diskuteres hvorfor disse ineffektive metodene fortsatt er så vanlige. Vivian forklarer at det kan skyldes at studenter ofte føler seg komfortable med disse teknikkene, fordi de gir en umiddelbar følelse av mestring og kontroll. Studenter kan føle at de har lært stoffet når de gjenkjenner det i teksten, eller når de har skrevet omfattende notater. Men denne følelsen av mestring er ofte illusorisk, og mange studenter oppdager at de har glemt det meste når eksamen er over.
Podkasten utforsker hvordan hjernen fungerer i læringsprosessen, og hvordan man kan bruke denne kunnskapen til å forbedre studieteknikkene sine. Vivian forklarer at hjernen lagrer informasjon i langtidshukommelsen gjennom en prosess som involverer koding, konsolidering, og gjenkalling. Gjenkalling, eller det å aktivt hente fram informasjon fra hukommelsen, er en spesielt effektiv teknikk for å styrke minnespor i hjernen og sikre langvarig læring. Vivian anbefaler å bruke noen få minutter hver dag på gjenkalling, som kan gjøres på flere måter, inkludert å skrive ned det man husker uten å se på notater, bruke flashcards, eller bare tenke over hva man har lært i løpet av dagen.
Eirik spør om dette er noe Ingvild har brukt i sine studier, men hun innrømmer at hun i hovedsak har holdt seg til tradisjonelle metoder som notatskriving. Vivian bemerker at mange studenter ikke stoler på sin egen hukommelse og føler behov for å dobbeltsjekke informasjon i lærebøkene i stedet for å stole på det de husker. Hun oppfordrer til å bygge faglig selvtillit ved å praktisere gjenkalling regelmessig.
En annen viktig teknikk som diskuteres, er å la et tema "ligge" før man henter det fram igjen. Dette innebærer å ta pauser mellom studier av et bestemt tema for å gi hjernen tid til å konsolidere informasjonen. Ved å ta opp temaet igjen etter en pause, forsterkes minnesporene og gjør det lettere å huske informasjonen på lang sikt.
En tredje teknikk som Vivian anbefaler, er å blande ulike temaer når man studerer. I stedet for å konsentrere seg om ett fag i en lang periode, kan det være mer effektivt å veksle mellom flere fag eller emner. Dette utfordrer hjernen til å arbeide med ulike typer informasjon og bidrar til å styrke minnesporene.
Eirik spør om andre måter å forbedre læringen på, og Vivian nevner viktigheten av å knytte ny informasjon til eksisterende kunnskap. Dette kan gjøres ved å utforske temaet nærmere gjennom dokumentarer, podkaster, eller andre ressurser, som kan gjøre det lettere å forstå og huske stoffet.
En annen teknikk som Vivian fremhever er å teste seg selv jevnlig for å identifisere hva man kan og hva man fortsatt trenger å lære. Testing skaper også fysiske og kjemiske endringer i hjernen som forbedrer lagringen av informasjon. Vivian understreker at disse testene bør være "null risikotester", hvor man ikke føler press eller stress over resultatene. Ved å teste seg selv ofte, kan man bygge selvtillit og redusere eksamensnerver.
Ingvild deler sin egen erfaring med studieteknikker fra videregående skole til høyere utdanning. Hun brukte mye tid på skolearbeid, overbevist om at mer innsats ville føre til mer læring. Vivian kommenterer at selv om innsats er viktig, er det like viktig å bruke effektive teknikker for å sikre at man faktisk lærer mer.
Diskusjonen dreier seg også om smart lesing, hvor Vivian anbefaler papir over skjerm, da lesing på papir gir bedre forståelse og gjør det lettere å holde konsentrasjonen. Hun påpeker at lesing, som alt annet, er en treningssak, og at det vil bli lettere med tiden.
Notatskriving diskuteres også, hvor Vivian understreker at smart notering bør være tidsbesparende og øke læringen. Mange studenter bruker for mye tid på å skrive ned alt foreleseren sier, noe som kan føre til at de mister fokus og ikke får med seg det viktigste. Eirik bemerker at kollokviegrupper kan være en god måte å kompensere for denne typen informasjonsoverload. Vivian forklarer at i en kollokviegruppe kan studenter samarbeide om å lære, diskutere fagstoff, og løse oppgaver sammen. Dette kan ikke bare forbedre læringen, men også gjøre studietiden mer sosial og hyggelig.
Avslutningsvis oppfordrer Vivian studenter til å våge å prøve nye studieteknikker, selv om det kan være skummelt å endre vaner. Små justeringer, som å bruke fem minutter hver dag på gjenkalling eller å teste seg selv jevnlig, kan gi stor effekt og forbedre karakterene på eksamen.
Episoden avsluttes med en oppfordring til lytterne om å ta små steg mot mer effektive studieteknikker og å bruke tiden godt for å få mest mulig ut av studietiden.