Sosialpodden

Vi nordmenn liker å tro at vi forstår verden – men hva skjer når vi selv blir de som er "annerledes"?

I denne episoden av Sosialpodden tar Steinar Vikholt, universitetslektor ved USN, oss med på en faglig og kulturell reise til California State University, Dominguez Hills (CSU-DH) i Los Angeles. Med på turen er også Pia Bing-Johnsen, rektor ved USN, Cecilie Varsi, dekan, og Anette Staaland, seksjonsleder for internasjonalt utdanningssamarbeid. Sammen reflekterer de over hvordan utveksling utfordrer komfortsonen, gir verdifull innsikt i andre samfunn – og ikke minst lærer oss mye om oss selv.

Gjennom møter med både akademiske samarbeidspartnere og helse- og sosialfaglige institusjoner i Los Angeles, blir det tydelig hvor forskjellige systemer kan være. Hva skjer når vi innser at helseforsikringer styrer tilgangen til behandling, eller at praksisplasser opererer under helt andre forutsetninger enn i Norge? Hvordan er det å oppleve frustrasjonen av ikke å forstå de mest grunnleggende tingene i en ny kultur – som hvordan man bestiller legetime eller navigerer dagliglivet?

Episoden handler ikke bare om utveksling i seg selv, men om hvordan internasjonale erfaringer kan gi oss et nytt blikk på både vår egen profesjon og oss selv. Hvordan påvirker det oss å føle oss fremmede i en ny kontekst? Kan det gjøre oss mer empatiske i møte med brukere og pasienter med en annen bakgrunn?

Episoden og delegasjonsreisen er en del av det HK-Dir finansierte prosjektet SoWGloW som du kan lese mer om her. 

Creators and Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[Steinar Vikholt]
Velkommen til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse, sosial og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Og i denne episoden av Sosialpodden ... Det er fra forskjellige land.
Sist var jeg i Malta, så jeg vurderer å bytte navn til Reisepodden.
Men akkurat nå er vi faktisk i Los Angeles.
Vi er som en del av SoWGloW-prosjektet.
Det er en forkortelse for Social Work in the Global World.
Så har vi en delegasjon, en gruppe av ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge, som har reist til Los Angeles og besøker California State University.
Dominguez Hills, som er et universitet vi har samarbeida med i mange år.
Vi har starta med å ha besøk med ledelsen der.
Så har vi vært rundt og besøkt litt praksisplasser.
Og så sitter vi nå og må dele litt om hva vi har erfart.
Og det som er utrolig fint, er at vi har celebert besøk med oss.
Vi har med oss rektor.
Kan ikke du ta en liten introduksjon av deg selv først?

[Pia Bing-Johnsen]
Ja, det er jo det jeg er.
Direktør, og jeg heter Pia.
Jeg syns det er utrolig spennende å være på den delegasjonsreisen.
Jeg har opplevd vanvittig mye.
Må hele tiden fordøye det.
Men det gir også minner tilbake til da jeg selv var på utveksling.
Som sykepleierstudent for ganske lenge siden.
Men det minner meg om viktigheten av det å komme seg ut og oppleve ting og kjenne det virkelig på kroppen.
Så ... ja.

[Steinar Vikholt]
Andre vi har med oss her, det er dekan Cecilie Varsi.

[Cecilie Varsi]
Hei, hei.

[Steinar Vikholt]
Har du vært ute og reist før?

[Cecilie Varsi]
Ja, jeg har jo reist før, men som student så var jeg dessverre ikke ute, må jeg si.
Så jeg har fått reise litt etterpå.
Og jeg er jo litt lei meg for at jeg ikke gjorde det da jeg var student.
Og så er det jo for en unik mulighet studenter har nå, som kan gjøre det, så jeg oppfordrer jo alle til å benytte muligheten til å reise ut.

[Steinar Vikholt]
Det som har vært stilig, er at du har hatt noe sykepleierblikk også.
Når vi har besøkt plasser der helse- og sosialfagstudenter vil jobbe.
Hva er den tingen som du har lært mest av som sykepleier?

[Cecilie Varsi]
Det er kanskje det at vi er en del av en global verden, og det å forstå verden.
Selvfølgelig gjennom der vi kommer fra, men også skjønne at vi er del av en større helhet.
Vi kan lære av hverandre, og vi kan også bidra.
Jeg syns vi som kommer fra Norge, vi er veldig heldige, vi er veldig privilegerte, og det å kunne reise ut og bidra med ...
Med vårt blikk, vår kunnskap.
Det føles veldig verdifullt.
Og det føles som man kan gi litt tilbake av det man sjøl har fått gjennom utdanning og jobb.

[Steinar Vikholt]
Tusen takk.
Og den siste personen vi har med her, det er deg, Anette.
Hva er din rolle?

[Anette Staaland]
Jo, min rolle er å være leder for seksjon for internasjonalt utdanningssamarbeid, SIU, for short.
Og vår seksjon har som ansvar å sikre at vi har gode avtaler for studentene som drar på utveksling.
Og følge opp søknader for de som har søkt.

[Steinar Vikholt]
Ja.
Og nå ... Du har jo et arbeidsfelt som handler om internasjonalisering.
Du har kanskje vært internasjonal student selv tidligere?

[Anette Staaland]
Vært litt rundt omkring.
Ja, f.eks.?
Jeg dro ut første gang som 15-åring til Tanzania.
Og det satte sine spor.
Og gjorde meg nok tryggere i meg sjøl, og så kanskje Norge òg med litt annet blikk.
Det vi ser fremdeles, er at det har stor personlig innvirkning på de som drar ut.
Jeg møter studenter som har hatt gode erfaringer med det å være ute og kan bruke det videre i både det å søke jobb og ikke minst personlig vekst.

[Steinar Vikholt]
Der prøver vi den personlige veksten.
Vi satt for ikke så lenge siden og snakka om hva man har fått igjen av dette oppholdet.
Da begynte flere av oss å prate om det at vi begynner å se på oss selv, kanskje ikke som personer, men også som kultur, som nordmenn.
Og kanskje innser at vi er litt rare.
Det er ikke alle de andre som er veldig annerledes.

[Anette Staaland]
Nei, det er nå én ting av det.
Og så tror jeg mange òg ser på det som vi har hjemme, som at vi føler oss enda mer privilegerte, da.
Og det som jeg syns ofte ... Ja, du kan si vi er rare, og de andre er normale.
Men det å møte en kollega, en ... Jeg vet ikke hva det kalles i din verden.
Verden?
En bruker eller en pasient, eller hva det nå skal være.
Med det å ha følt på sjøl, å være sårbar og ny og ikke kunne alt.
Det gir en merverdi når du skal ut i yrkeslivet.

[Steinar Vikholt]
Det har vi opplevd for et par timer siden.
Når vi sitter på en plass som gir ... Vi har besøkt et helsesenter som gir helsetjenester til en spesifikk etnisk gruppe.
Det har vi ikke i Norge.
Så skulle vi besøke der.
Og så får vi sett hva det er, vi får en introduksjon til hvordan det fungerer.
Men plutselig skjønner jeg at her er det noe vi ikke helt skjønner.
For vi har ikke gått gjennom hvordan helseforsikringer fungerer i USA.
Det forandrer alt hva vi prater om hvordan vi gir helsetjenester.

[Cecilie Varsi]
Man må prøve å forstå det systemet.
For å bygge videre på det Anette sier, at når vi får møte folk fra andre etnisiteter når vi er på jobb i Norge, og at de ikke ... Vi blir frustrert, og de forstår ikke, og de følger ikke våre regler, og de tilpasser seg ikke.
Men når du sjøl har vært ute og sett ...
Når du sjøl er den eneste som er annerledes, så er det mye lettere å sette seg i deres situasjon og også skjønne at vi må forstå ... Det å forstå å kunne hjelpe folk med helseutfordringer, sosiale utfordringer, så må du også forstå hva slags kultur de kommer fra.
Fordi alle sammen prater ...
Med sin kultur med seg.
Og det å forstå det tror jeg er veldig verdifullt.
Og da å benytte en sånn mulighet til å være ute som student, så får du mulighet til å se og forstå og være den som er litt annerledes, kanskje sjøl.

[Steinar Vikholt]
Du kan kjenne på frustrasjon til tider.
Den følelsen av ikke å skjønne det som er rundt deg.
Det er så mange ting du lever av og er oppvokst i, så du skjønner bare systemene.
Hvordan fungerer sykepenger, hvordan kommer jeg til legen?
Hvordan fungerer Nav?
Alle de grunnleggende tingene som vi har fått lært litt etter litt.
Men idet du kommer til et nytt land, så ... Nav er ikke der.
Det er ikke de samme reglene og samme måten å dra til legen på.
Hvor frustrert og nervøs blir jeg bare for å skulle betale for parkering?
Men jeg skjønner ikke systemet.
Det er ikke det samme som i Norge.
Og da blir jeg frustrert.
Det at studentene våre kjenner på ...
Hvor frustrerende og slitsomt det kan være å være i et annet land og prøve å sette seg inn i hverdagen til andre mennesker.
Det er noe som er viktig å ta med seg tilbake til Norge.

[Pia Bing-Johnsen]
Men så er det litt spennende òg, da.
Det kan være veldig spennende å sette seg selv i den situasjonen.
... pusher noen grenser.
Er litt på kanten av komfortsonen.
Men så kjenner du at du finner ut hvordan dette parkometeret virker.
Og så kommer du inn i et enormt supermarked som de har her i LA.
Og så bare ... 'Å nei, hvor skal jeg begynne for å finne knekkebrødet mitt?'
Men du finner det til slutt.
Sakte, men sikkert tar man disse små skrittene, og så blir man mer og mer komfortabel.
Og til slutt er det jo da en ...
Man var midt i mestring i det.
Og det tar du med deg videre.
Så det å pushe seg, som det nok er for mange å dra på utveksling ... Det er garantert en stor vekst.
Personlig vekst, som du var inne på, Anette.

[Cecilie Varsi]
Og så tenker jeg også at ... det å forstå ... hvordan andre mennesker uttrykker seg i den kulturen ... Vi har snakka litt om det, hvordan forskjellene er å være norsk og amerikaner.
Hva er høflighetsfrasene?
Hva er ... Og jeg tenker da, når du skal møte folk som ... Når du er som student innenfor helse- og sosialfag, og du møter folk i sårbare situasjoner, hvordan uttrykker de seg?
Hvordan er på en måte ...
Et smerteuttrykk eller hvordan foregår kommunikasjonen.
At det også er noe som er veldig spennende å utforske og forstå.
Og kanskje knekke litt sånne koder for hvordan man skal kommunisere.
Hvordan skal jeg gjøre meg forstått?
Hvordan skal jeg åpne opp for å ha en god dialog med en pasient eller en bruker?

[Anette Staaland]
Jeg tror egentlig jeg påstår at studenter som har vært og opplevd det her, blir bedre vernepleiere og barnevernspedagoger når de kommer tilbake til Norge, nettopp gjennom den erfaringa de har hatt.
Og bare til å spille tilbake til det som Pia snakka om ... At å utfordre seg sjøl og være litt sånn i komfortsonen og utafor komfortsonen ... Det som er fint med de avtalene vi har, og det arbeidet som er blitt gjort på instituttet, er jo at det er godt sikra, kvalitetssikra, avtaler.
Praksisplassene er besøkt.
Du kommer til folk som vet bakgrunnen til de studentene, eller dere som er studenter, som drar ut.
Og sånne praktiske ting som bolig, forsikringer, ting du må lure på, visum, alt det der, det er ... Det kjenner mottakerinstitusjonen om til.
Så universitetet her kjenner jo godt til våre studenter som kommer.
Så det gjør det forholdsvis enkelt å komme hit.
Og det blir integrert som en del av studiet, så det blir godkjent som en del av studiet.
Og det er jo kjempebra.

[Pia Bing-Johnsen]
Når man er på utveksling, har vi snakka om det å kjenne på det å være den som føler seg annerledes.
Man setter utrolig pris på det å få venner.
Få amerikanske venner her.
Og opparbeide seg nye erfaringer med dem.
Og da regner jeg med at når man kommer hjem til den norske, til universitetet, og det kommer utvekslingsstudenter utenfra ...
Til oss.
At man ser viktigheten av å ta vare på dem.
For man drar jo på utveksling for å bli absorbert i det internasjonale.
Og det er veldig viktig at vi også tar imot de som kommer til oss.
Og gjør en del av det norske, så de kan få den samme opplevelsen når de kommer til oss.
Og sånn er det veldig mange som kan ta del i den internasjonaliseringen.
Kanskje er det ikke akkurat du som har den anledningen til å reise på utveksling.
Men du kan få erfaringer ved å bli kjent med internasjonale studenter som kommer til oss.
Eller høre på ansatte som har vært på ...
... på utveksling og erfaring med dem.
Være litt åpen for det.
Og tørre å ... Åpne seg opp for andre mennesker som er litt annerledes enn de man vanligvis omgås med.

[Steinar Vikholt]
Der tror jeg vi har et stort forbedringspotensial.
Vi er nordmenn.
Og det syns jeg studentene som jeg hadde ansvaret for å ta imot, sier.
Det skal en del til for å bli kjent med oss.
Og så sitter jeg og pusher og sier det samme som du sier nå, Pia.
Dere må ut og møte dere, invitere dem med på ting.
Men så er det litt kleint, da.
Litt rart.
Når man prater engelsk, da.
Men de som tør å gjøre det, de får kontakter og venner for livet.
Uten å reise ut!
Så de får noe helt fantastisk gratis.
Og lærer så utrolig mye av de som kommer til oss.

[Cecilie Varsi]
De vi har møtt nå, snakker om de nære tingene, dagliglivet.
Det er ikke noe vanskelig.
Det er bare å ta det du ser og det som er rundt deg.
Så når vi tar imot studenter i Norge, så fortell dem om det norske livet.
... så er det veldig spennende for de som kommer.
På samme måte som det har vært veldig spennende for oss når de forteller om samfunnet sitt, de forteller om hvor de bor, de forteller om hva de gjør på fritida.
Så det er egentlig ganske basic ting som er spennende å høre om når du er helt ny.
F.eks.

[Pia Bing-Johnsen]
at de ikke drikker så mye kaffe her, sånn som vi gjør.

[Cecilie Varsi]
Så jeg føler meg helt kaffoman.

[Pia Bing-Johnsen]
Så hva drikker dere da, spurte jeg.
Så da var samtalen i gang.

[Steinar Vikholt]
Det er en helt hverdagslig ting.
Jeg ble tenkende på hvorfor i alle dager er jeg nå i USA?
Jeg selv var masterstudent.
Og det var en masterstudent her som dro til Porsgrunn på et prosjekt.
... og intervjua meg til sin masteroppgave.
Og tematikken der var ikke noen dypeliggående FK-analyser eller sånne ting.
Det var 'Hvordan er det å være alenefar eller være far i landet der du er i?'
Og masterstudenten Jeff Stone, som vi har lagd en egen podkastepisode sammen med han, intervjua jo meg ... Han var alenefar selv.
Jeg var ikke alenefar, men han var veldig interessert i hvordan det er å være pappa i Norge.
Og hvordan forhold får du til barnet ditt når du vokser opp i velferdsstaten.
Så da jeg ble intervjua av han, prata jeg jo bare om mitt liv.
Vi fikk en utrolig god connection gjennom det.
Og én pappa til en annen pappa prater om hvordan er hverdagene våre.
Da lærte jeg så utrolig mye om hvordan det er å være pappa i USA.
På bakgrunn av det lærte jeg også mye mer om hvordan er velferdssystemet i USA.
Og han hadde den samme greia tilbake.
Lærte så mye om hvordan det er å være en ung far som vokser opp i Norge og det systemet.

[Anette Staaland]
Jeg vil oppfordre til å ta utfordringa og muligheten til å bli kjent med de internasjonale studentene som kommer til oss.
Noen norske studenter kvier seg noen ganger pga.
språk, men norske studenter ...
Dere er flinke nok!
Dere er kjempeflinke i engelsk.
Folk blir helt forbausa over hvor gode norske studenter er til å snakke engelsk.
Ikke vær redd for det.
Så kan det bare bli bedre ved å praktisere.
Vi syns det er en kjempefin mulighet for de som ikke drar på utveksling sjøl.
Og så får du jo kanskje en god venn som du kan besøke seinere i livet.
Eller kan kontakte hvis det er noe du lurer på faglig òg.
Og du kan ikke skyve under en stol at det er litt gøy å komme seg til LA, da.
Det er ikke alle undervisningsinstitusjoner i Norge som har partnere i LA.
Og sjøl om det skal på praksisplass og du skal oppleve viktige, alvorlige ting faglig sett, så har du jo muligheten nå til å ta en tur på Venice Beach eller Santa Monica Beach og opp i Hollywood Hills og se på skilt og sånn.
Det er jo gøy å kunne oppleve det òg.

[Steinar Vikholt]
Det er ikke bare det faglige.
Det er ikke bare praksisplassene eller fagene du skal ta.
Det er jo oppriktig å kunne få lov til å være litt turist også.
Dere skal på praksisplassen, men dere skal også legge opp til å se ting.
Være ting, oppleve ting.
Det er en del av opplevelsen.
Det er unikt når du kan kombinere det å ta studiepoeng, ha praksis ... Du jobber med utdanninga di, samtidig som du får oppleve noe helt unikt.
Å se et annet land.
Det blir en utrolig god kombo.

[Anette Staaland]
Og få støtte av Lånekassa til å komme hit.

[Steinar Vikholt]
Anette, du skal få ha siste ordet der.
Men det er et godt poeng her.
Det å ha økonomi, det at Lånekassa gir støtte.
Apropos merkelige ting.
Når vi prater om det her i USA, får de bakoversveis om at hva er systemet i Norge der studenter får ekstra støtte til å reise utenlands og studere?
Du trenger ikke å ha superrike foreldre.
Når vi forteller om det, blir de så sjokkert.
Og da lærer jeg mer om hvor unikt vårt system er.
Da tror jeg vi skal runde av denne episoden.
Tusen takk til alle sammen som har vært med.