Subscribe
Share
Share
Embed
Motivasjon kommer og går. Faste dager og et tydelig minimum bærer deg.
Norges mest konkrete løpepodkast, i ditt tempo. Løpecoach Veronica Undseth gir deg ett tips du faktisk kan ta med på neste løpetur, i korte og temabaserte episoder for alle nivåer. Håvard stiller spørsmålene du sitter med. Første sesong følger boka hennes, Løpelykke, og tar deg fra «jeg burde løpe» til at du gleder deg til neste tur. Ny episode hver uke.
Løpecoach Veronica
Episode 6: Umotivert til å løpe? Prøv disse tipsene
VERONICA: Hei, og velkommen til en ny episode av denne podkasten. Jeg heter Veronica Undseth og er løpecoach, derav navnet Løpecoach Veronica. Så, en ny episode. Det er korte tips, ett tema om gangen i denne sesongen. Den baserer seg på boka mi, Løpelykke. Da må jeg bare slenge inn at den finnes hos bokforhandlere. Har du vært litt nysgjerrig gjennom denne sesongen med episoder, så må du gjerne kjøpe boka. Det kommer jo selvfølgelig flere sesonger med ulike temaer, både om ditt første halvmaraton og om mølleløping, alt mulig slags rundt dette med løping. Men i dag skal vi rett og slett hoppe inn i dette med motivasjon, og at det er ferskvare. Og litt om hva som skjer når ting rakner, når livet står i veien for løpingen din. Håvard, du er med, du?
HÅVARD: Jeg er alltid med. Motivert som bare det for å lage en god podkastepisode sammen med deg.
VERONICA: Ja, veldig bra.
HÅVARD: Hvor starter vi nå?
VERONICA: Motivasjon er jo... det tror jeg til og med du kan kjenne deg igjen i. Det er ikke hver dag du er motivert for å dra ut på en løpetur, men du får som regel gjennomført.
HÅVARD: Ja, og mye av det som driver meg, er jo følelsen etterpå. Og det tror jeg mange også drives litt av.
VERONICA: Men noe av det som er problemet for folk når de skal komme i gang, er at de venter på at motivasjonen skal komme. Og det gjør den jo ikke nødvendigvis. Så i starten, når man skal begynne, handler det rett og slett om å sette løping på agendaen og komme i gang. Når man først har begynt å komme litt inn i det, kjenner at det flytter litt, så er man litt mer motivert. Man kjenner at treningen fungerer, man blir bedre. Men gjerne etter en del uker kan man flate litt ut, eller butte litt imot, og da kan det hende at motivasjonen slokner litt. Så spørsmålet er: hva gjør man da?
HÅVARD: Jeg tror at det gjelder, som du var inne på, å gjøre det til en vane å løpe, og finne ut hva som motiverer. For min egen del blir jeg motivert av å sette meg et mål. Veldig ofte er det langsiktige mål, at det er et løp jeg skal delta i. I fjor ble jeg ekstremt motivert av at jeg fikk plass på København halvmaraton, og satte meg et mål om å løpe under én time og 30 minutter for første gang. Det kom meg ut på så mange løpeturer som jeg ikke hadde klart å komme meg ut på hvis jeg ikke hadde vært påmeldt løpet. Det kjenner jeg meg også igjen i på ski om vinteren: det å være påmeldt Birken gjør at du får disse langturene på ski. Veldig overførbart til løping, tror jeg. Og kanskje noen som lytter kan kjenne seg igjen i det å sette seg et mål og nå det, og finne motivasjon i det. Men jeg vet ikke hva du tenker, om man setter seg et langsiktig mål, alle er jo ulike, eller om det kan være så enkelt som at etter en løpetur skal jeg kjøpe meg en bolle? Jeg vet ikke, hva sier medlemmene dine og de du er i kontakt med om motivasjon?
VERONICA: Dette med bolle, det er jo en faktor jeg bryr meg om.
HÅVARD: Det vet du at du blir motivert av!
VERONICA: Ja, at jeg på slutten av en løpetur skal løpe innom og kjøpe meg noe godt til lunsj, det synes jeg er en god måte å motivere seg på. Men du snakker litt om resultatmål. Det er jo for veldig mange en måte å komme seg ut på. Hvis de på vinteren, der det er mørkt og grått, setter seg et mål om at de skal løpe Sentrumsløpet, som er et av løpene som kicker i gang sesongen, det er i siste helga i april bestandig. Hvis de vet at de skal løpe det, så har de en liten stemme på skulderen som sier at det er lurt å komme i gang med å løpe nå, for det blir veldig tungt hvis du skal begynne en uke før du skal løpe. Da har man et resultatmål, og det er kanskje en av de tingene som fungerer veldig bra. Men det kan jo være andre typer mål. For eksempel at jeg har lyst til å like løping, jeg har lyst til å få det til en greie som jeg liker. Det kan også være at målet er å bli med en løpegruppe på øktene deres. Jeg vil trene meg opp til å kunne delta i en løpegruppe, fordi løpegrupper popper opp over hele landet, kanskje spesielt her i Oslo hvor vi bor. Det å kunne holde følge med en løpegruppe eller en social run kan være et mål for en del. Eller at målet er å ha et fellesskap. Mange har også dette med at løping er et fristed, så de har lyst til å mestre det på den måten. Da handler det også om å komme i bedre form, sånn at man faktisk liker det. Det er jo morsommere å løpe når man er i form. For hver økt blir det litt morsommere, fordi man kommer i litt bedre form. Jeg vet at veldig mange, kanskje målgruppen for denne sesongen av podkasten, har et mål om å klare å løpe sammenhengende. Det er kanskje det første store målet for veldig mange som akkurat kommer i gang.
HÅVARD: Ja, og ikke nødvendigvis et mål om å stille i et løp. For veldig mange, med den vanvittige løpebølgen som er nå, hva er opphavet til den? Mye av det handler jo også om at folk har fått øynene opp for helsa si. De ønsker å være en person som har god helse, og løping er jo egentlig det som er mest tilgjengelig og lettest å få til, uansett hvor du er eller hvor du bor. Kanskje den tingen som koster minst å drive med, det er veldig lavterskel.
VERONICA: Da handler det om at målet ditt kan være å få bedre helse, og det er jo et godt mål i seg selv.
HÅVARD: Hundre prosent. Det å komme i gang kan jo være en motivasjon, men som vi var inne på: du kan være motivert, sette deg mål, og så blir du bare skikkelig umotivert. Du må grave dypt, du begynner å stå over løpeøkter. Den kommer jo for veldig mange. Kan vi gi noen helt konkrete råd for hvordan man kommer seg ut av den?
VERONICA: Når motivasjonen butter helt, så kommer jo disiplinen inn. Da må du faktisk bare gjøre det. Men da må du sette terskelen så lav at det er mulig å gjennomføre økter uansett. For det er der mange bommer litt. De tenker at de må løpe så mange økter for at det skal telle. «Jeg fikk det jo ikke til forrige uke, så nå har alt bare rakna.» Og det er da folk undervurderer dette med kontinuitet og det å faktisk holde seg i gang. Så om det er 10, 20, 30 minutter, og det er en gang i uka eller to ganger i uka, så har du kontinuiteten. Det er mye bedre å gjøre det hver eneste uke hele året, enn at man løper en time en gang i måneden.
HÅVARD: Hvis man vet at man sliter med motivasjon... Det kan jo hende at det er mange som har forsøkt seg på løping og blitt umotivert og falt av, prøvd andre ting og mistet motivasjon. Hvis man vet at man i hermetegn er en sånn person, så er det jo noen grep man kan gjøre. Jeg vet at du veldig ofte er fan av å anbefale det å gjøre en avtale med en person, for da kommer du deg ikke unna. Det skal litt til å avlyse en avtale. Så i stedet for at du kommer til et steg der du blir umotivert, kan du hele tiden finne ting som gjør at du må holde deg gående.
VERONICA: Ja, for da vil disiplinen hjelpe deg, og forpliktelsen hjelpe deg litt. Hvis du avtaler med en kollega at dere hver onsdag skal løpe i lunsjen, eller løpe før jobb eller etter jobb, så har du i hvert fall den å gå til. Da er man inne på den vanen vi har snakket om i en tidligere episode, minimumsvanen, men den forsterkes av at man har en avtale med noen. Det er vanskeligere å legge seg på sofaen når du kommer hjem, hvis du vet at du da har brutt en avtale.
HÅVARD: Hva er det som motiverer deg mest til løping nå om dagen?
VERONICA: Det som motiverer meg mest til løping, er at jeg elsker å være i god form. Jeg synes jo løping er pyton når jeg er ute av form, så for meg må jeg holde det i gang. For jeg vet at hvis jeg slipper meg ned for mye, så kommer jeg i dårligere form, og da blir det for hardt for meg, fordi jeg kommer til å løpe på samme pace, samme fart. Så jeg drives veldig av følelsen av å være i god form. Det er løpelykke for meg. Men jeg skal ikke stikke under en stein at jeg også er veldig resultatorientert og drives av fremgang. Så den siste tiden har jeg også satt meg noen mål, løp jeg har lyst til å stille opp i. De kan godt være langt frem i tid, men bare jeg vet at det er en forpliktelse som ligger der fremme.
HÅVARD: Litt det samme som nevnt, det som driver meg også. Vi skal ha spalten vår. Det dumme spørsmålet denne uken går på motivasjon, og det å, selv om man prøver, ikke bli glad i løping. Da lurer jeg på: er jeg lat hvis jeg aldri gleder meg til å løpe?
VERONICA: Nei, du er ikke lat hvis du ikke gleder deg til å løpe, for det er jo ganske mange som ikke gjør det, som ikke tenker «nå gleder jeg meg til en løpetur». Det hender jo at det er sånn, men som oftest er det ikke det. Men i det du kommer i gang, det er da du kjenner at det var verdt det. Og det er ingen som har angret på en løpeøkt. Så den følelsen er helt normal, og man er ikke lat fordi man ikke har lyst til å løpe.
HÅVARD: Det er godt å høre. Jeg kan føle meg lat noen ganger, og det har jo skjedd at jeg har stått av en løpeøkt. Men da kommer man tilbake enda mer motivert neste gang?
VERONICA: Ja, det bør man. Ellers tenker man «nå har alt rakna». Tenk heller: jeg er tilbake på hesten. Selv om hodet vant denne gangen, så kommer motivasjonen tilbake i morgen.
HÅVARD: Og så tror jeg, til de lytterne som har kommet fram til denne episoden, hørt hele veien nå, at det ligger en liten motivasjon i bunnen der til å få til dette. Så prøv å tviholde på den. Og med det skal vi ha en lekse til lytterne våre.
VERONICA: Ja, denne episodens lekse er at du setter deg tre løpeøkter frem i kalenderen. Sett klokkeslett, sted, og hva som er målet for økta. Og når du har lagt det inn i kalenderen, så må det gjennomføres. Det er en måte å legge til rette for å få til løpeøkter. Og da tenker jeg: gjør det lav terskel. Kvarter, 20 minutter, halvtime, det du tenker at «det er i hvert fall det jeg klarer å få til». Tre økter fremover i kalenderen.
HÅVARD: Veldig bra. Vil du ha Veronica som løpecoach, så kan du få det i Run2gether. Sjekk ut Instagram-en hennes for å finne ut mer om det. For det ligger jo utrolig mye motivasjon i det å forplikte seg til et program, dele erfaringer med andre løpere, og få inspirasjon hver uke. Du legger jo ut artikler flere ganger i måneden med nytt innhold til medlemmene. Det er mye motivasjon i å bli mer opplyst om løping.
VERONICA: Ja, og så får du en pep-talk. Alt fra 90 sekunder til tre minutter med ukens video, hvor jeg snakker litt om hva som er hett akkurat nå, hva jeg tenker på, hva de bør tenke på. Litt tips og triks fra meg. Og så har de jo meg rett i lomma, så de kan snakke med meg hvis motivasjonen butter imot. Jeg elsker jo å coache folk. Det er derfor jeg er løpecoach.
HÅVARD: Veldig bra, sjekk det ut. Run2gether. I neste episode skal vi snakke om at det er veldig mange som synes det er tungt å puste når man løper. Så vi skal snakke litt om pusting, og så skal vi snakke om løpeteknikk. Veldig mange er opptatt av det. Det er jo det du virkelig brenner for.
VERONICA: Absolutt, jeg gleder meg til å snakke videre om det.
HÅVARD: Takk for at du lyttet til denne episoden, og abonner gjerne på podkasten for å få med deg det som skjer fremover.
[Avslutning / produsent-stemme]: Denne podkasten er produsert av innholdsbyrået Oppmerksom. Gå inn på oppmerksom.no, så finner du mer informasjon. Har du lyst til å bli coachet av meg, eller lurer på noe av det jeg driver med, kan du sjekke ut mer på veronicaundseth.no. Og trenger bedriften et løpekurs, går du inn på løpekurs.no.