Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet
I denne episoden av BluPodden møter vi Hege Felulah Ravnestad frå Nygård barnehage i Gloppen i samtale med Sigrid Bøyum. Temaet for episoden er leiing, tilbakemeldingskultur og korleis pedagogiske leiarar kan utvikle trygge og tydelege team gjennom å involvere medarbeidarane i det pedagogiske arbeidet. Samtalen tek utgangspunkt i eit større utviklingsarbeid gjennom Rekomp, der målet har vore å styrkje leiing i barnehagen og utvikle ein meir reflektert og lærande praksis i personalgruppa.
Hege fortel at prosjektet deira voks fram frå eit ønske om å forstå kva det eigentleg betyr å vere ein trygg og tydeleg leiar. For henne handlar dette ikkje først og fremst om å stå sterkt åleine, men om å skape eit personale som dreg i same retning, forstår kvifor dei gjer det dei gjer, og som opplever eigarskap til det pedagogiske arbeidet. Ho skildrar korleis dei ønskte å bevege seg bort frå ein arbeidskvardag der tilsette «berre kjem på jobb», til ein kultur der medarbeidarane reflekterer over praksisen sin og deltek aktivt i pedagogiske vurderingar og faglege samtalar.
Eit viktig bilete i utviklingsarbeidet vart henta frå bedriftshelsetenesta, som fortalde om gjess som flyg i V-formasjon. Hege bruker denne metaforen til å skildre korleis eit godt personalteam fungerer. Når gjess flyg i formasjon, skaper vengjeslaga oppdrift for fuglane bak, og heile flokken får større kapasitet enn den enkelte fuglen åleine. På same måte meiner ho at personalet i barnehagen må arbeide som eit lag der alle bidreg til å løfte kvarandre fram. Ingen skal stå åleine med ansvaret, og leiing handlar derfor også om å gi andre kunnskap og tryggleik til å kunne ta ansvar når det trengst.
Samtalen går vidare inn på korleis ho konkret arbeidde med å involvere medarbeidarane sine i utviklingsprosjektet. Hege skildrar korleis ho tidleg forstod at engasjement ikkje kan tvingast fram utanfrå. Ho kunne sjølv ha sterke tankar om korleis ho ønskte at avdelinga skulle fungere, men dette måtte forankrast i personalgruppa. Dei starta derfor med å utforske spørsmål som: Kva er eit pedagogisk grunnsyn? Kva kjenneteiknar ein god leiar? Gjennom personalmøte, refleksjon og samtalar fekk medarbeidarane kome med eigne tankar og erfaringar. Hege skildrar si rolle som å trekkje desse innspela inn i ei pedagogisk retning og knyte dei til teori og praksis.
Eit sentralt tema i episoden er utviklinga av ein tilbakemeldingskultur. Hege understrekar at tilbakemeldingar ikkje berre handlar om å korrigere noko som er vanskeleg, men like mykje om å anerkjenne det som fungerer godt. Ho skildrar korleis dei arbeider med å ta opp situasjonar tett på praksis, gjerne rett etter ei hending, medan opplevinga framleis er nær. I staden for å la irritasjon eller undring byggje seg opp, prøver dei å skape korte, faglege samtalar i kvardagen. Det kan vere ei rask refleksjon etter ein påkledingssituasjon eller ein samtale om korleis ein handterte eit barn som strevde.
Hege peikar samtidig på at det å gi og ta imot tilbakemeldingar kan vere krevjande. Ho fortel ope om korleis ho sjølv har grudd seg til å gi kritiske tilbakemeldingar, og korleis ho har måtta øve seg på dette. Det som har hjelpt henne mest, er å knyte tilbakemeldingane til teori og barnet sitt perspektiv. Når noko ikkje fungerer godt i møte med barna, prøver ho å løfte samtalen bort frå person og over på situasjon og praksis. Målet er ikkje å kritisere kollegaer, men å skape læring gjennom refleksjon. Ho skildrar korleis ho sjølv også søkjer råd hos medarbeidarane sine og ber om tilbakemeldingar på eigne handlingar og vurderingar. På denne måten blir tilbakemeldingskulturen gjensidig.
I episoden blir også betydninga av teori i utviklingsarbeidet i barnehagen diskutert. Hege fortel at personalet ofte får korte leselekser til personalmøte og avdelingsmøte, gjerne små fagartiklar som knyter seg til utfordringar dei står i. Desse blir brukte som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Ho understrekar at teorien ikkje skal bli noko lausrive eller akademisk fjernt, men eit reiskap for å forstå praksis betre og styrkje kvaliteten i kvardagen. Samtidig peikar ho på at det ofte er pedagogiske leiarar som må bere mesteparten av det teoretiske ansvaret i det daglege arbeidet.
Samtalen tek også opp kor krevjande det kan vere å halde fokus i eit langvarig utviklingsarbeid. Hege skildrar korleis prosjektplanar, faste møtepunkt og framføringar i Rekomp-nettverket har hjelpt dei med å halde retning over tid. Ho opplever at det å måtte presentere arbeidet sitt for andre barnehagar også har tvinga henne til å stoppe opp og reflektere over kva dei faktisk gjer, kvifor dei gjer det, og kva dei lærer av prosessen. Samtidig erkjenner ho at det kan vere vanskeleg å halde utviklingsarbeidet levande i ein travel kvardag prega av sjukdom, foreldresamarbeid og mange praktiske oppgåver.
Eit gjennomgåande tema i episoden er balansen mellom ideal og realitetar. Hege er tydeleg på at det finst dagar der ho sjølv er sliten og berre ønskjer å «gå opp i skogen og brenne bål» utan å tenkje teori og utviklingsarbeid. Ho skildrar korleis leiing også handlar om å vere menneskeleg og open om eigne behov. Ho ønskjer eit personale som tør å seie frå når dei er stressa eller treng støtte, og som møter kvarandre med nysgjerrigheit og omsorg.
Mot slutten vender samtalen tilbake til metaforen om gjessene som flyg i V-formasjon. Hege skildrar korleis ho ønskjer at medarbeidarane skal kunne ta plass og leie når den pedagogiske leiaren ikkje er til stades. Målet er ikkje å kontrollere alt sjølv, men å byggje eit lag der kunnskap, ansvar og engasjement blir delte. Når medarbeidarane blir tryggare og meir sjølvstendige, meiner ho at heile barnehagen blir sterkare – og at barna får ein betre kvardag.
Episoden gir eit nært innblikk i korleis leiing i barnehagen handlar om relasjonar, refleksjon og kulturbygging. Gjennom konkrete erfaringar frå kvardagen viser Hege Kalula Ravnestad korleis utviklingsarbeid ikkje først og fremst handlar om store strategiar, men om små samtalar, felles språk, tillit og viljen til å lære saman.