Sosialpodden

Velkommen til en ny episode av Sosialpodden, en sosialfaglig podkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. I denne episoden tar vi deg med til SOR-konferansen, hvor vi møter tre unike mennesker som deler sine personlige opplevelser rundt det å leve med diagnoser og samtidig være en del av arbeidslivet gjennom "Helt Med"-initiativet. Tobias, Ida, og Johannes gir oss et ærlig og inspirerende innblikk i hverdagen deres, hvor vi utforsker hvordan diagnoser påvirker identitet og tilhørighet, både på godt og vondt. Vi diskuterer viktigheten av å bli sett som den man er, uten å bli definert av en merkelapp, og reflekterer over hvordan arbeid kan gi mening og struktur i livet. Gjør deg klar for en engasjerende samtale som utfordrer stereotypier og viser styrken i å være en del av gjengen. 

Med i studio:
  • Steinar Vikholt - Universitetslektor, USN
  • Johannes Tveitnes - Sandnes rådhus
  • Tobias Tolo - Beboerkontakt, Sandnes helsesenter
  • Ida Marie Færestrand - Kjøkkenmedarbeider, Scandic Bergen City

Creators & Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[Steinar]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

[Steinar]: Hei, og velkommen til Sosialpodden.

[Steinar]: I dag er vi på en konferanse som heter SOR konferansen.

[Steinar]: Og jeg sitter sammen med tre fantastiske mennesker som nettopp har menga seg med kjendisene som er til stede.

[Steinar]: Jeg kan ikke snu det motsatt vei, at én kjendis her har fått lov til å menge seg med dere.

[Steinar]: Ja, det var bedre.

[Johannes]: Jeg vil si to, jeg.

[Steinar]: To?

[Steinar]: Hvem er den andre, da?

[Steinar]: Meg.

[Steinar]: Nettopp!

[Steinar]: Det er det som er poenget.

[Steinar]: Dere har nettopp sittet og skravla litt med Thomas Seltzer.

[Steinar]: Og han lærte jeg noe nytt om, og vi spilte trommer.

[Steinar]: Og det gjør du også.

[Steinar]: Tobias Stolo.

[Steinar]: Kan ikke du si litt om deg selv?

[Tobias ]: Hvem du er?

[Tobias ]: Har du lyst til det, så bare si det.

[Steinar]: Men kanskje hvor du jobber?

[Tobias ]: Jeg jobber på Sandnes helsesenter.

[Tobias ]: Og så bor jeg i Sola.

[Steinar]: Nettopp.

[Steinar]: Hvor er Sola?

[Steinar]: Jeg er ikke så god på geografi.

[Tobias ]: Ved siden av Sandnes.

[Steinar]: Og Stavanger.

[Steinar]: Og det vi skal prate om, er kanskje litt om diagnose.

[Steinar]: Er det noen merkelapper du vil dele med andre om at du har på deg?

[Tobias ]: Ja, jeg er født i feil kropp, og så har jeg autisme.

[Steinar]: Skal vi ta neste person også?

[Steinar]: Vi skal komme tilbake til det.

[Steinar]: Ida.

[Steinar]: Ida Marie Færestrand, sa jeg riktig?

[Ida]: Ja.

[Steinar]: Ja.

[Steinar]: Er det mange som sier feil?

[Ida]: Ja.

[Ida]: Jeg har fått Fjærestad og noe ... Jeg bare tenkte alvorlig talt at det der er ikke etternavnet mitt.

[Ida]: Så jeg har fått Færestrand på alle mulige nivåer av ordet.

[Ida]: Så helt feil.

[Ida]: Fjærestad, Fjærestad ...

[Steinar]: Det er ikke kult når folk setter feil merkelapp på det når du bommer på navnet.

[Ida]: Nå er jeg helt med når de skal skrive navnet mitt.

[Ida]: Jeg retter dem og skriver melding.

[Ida]: For han Ørjan, han har skrevet feil.

[Steinar]: Har han skrevet feil, ja?

[Ida]: Ja.

[Ida]: Så da rettet jeg.

[Ida]: Jeg har en SMS der jeg rettet på han med Færestrand.

[Steinar]: Så bra, Ida.

[Steinar]: Men hvem er du?

[Ida]: Jeg er egentlig meg sjøl, Ida.

[Ida]: Jeg jobber her på det Scandic-hotellet vi er på nå.

[Ida]: Og jeg har ... Min merkelapp er autisme.

[Ida]: Og jeg er, som folk sikkert hører, her fra Bergen òg.

[Ida]: Og jeg bor ute i Fyllingsdalen.

[Steinar]: Så bra.

[Steinar]: Supert.

[Steinar]: Takk for at du kunne være med.

[Steinar]: Og sistemann som er med her?

[Johannes]: Ja.

[Johannes]: Det er Johannes her.

[Johannes]: Eller døper hun Johannes?

[Steinar]: Nå avslørte du for alle som ikke hører etter, hva som er huskelappen min for å huske navnet ditt.

[Steinar]: Men du heter Johannes Tveitnes?

[Johannes]: Yes, stemmer.

[Steinar]: Og du jobber også via Helt Med?

[Johannes]: Yes, på Sandnes rådhus.

[Johannes]: Eller vaksinevert i Sandnes.

[Steinar]: Vaksinevert?

[Steinar]: Hva gjør en vaksinevert?

[Johannes]: Vaksinevert er parkeringsvert.

[Johannes]: Eller hjelper de med å finne parkeringen, og så tar han det imot, de som skal vaksineres.

[Johannes]: Og så hjelper han dem inn med å sprite dem, og så forklarer han hvor de skal registrere.

[Steinar]: Supert.

[Steinar]: Så alle dere tre er med i noe som heter Helt med.

[Steinar]: Det er litt stilig.

[Steinar]: Derfor er jeg her i dag, for å prate litt om når du er kanskje helt med.

[Steinar]: Hva tenker du med ordet, forresten?

[Steinar]: Bare 'helt med'?

[Ida]: Jeg tenker det passer perfekt.

[Ida]: Hvorfor det?

[Ida]: Når man er i jobben i 'helt med', så er man jo helt med.

[Steinar]: Helt med i hva?

[Ida]: Helt med i hverdagen og helt med i jobbene.

[Ida]: Og basically helt med.

[Steinar]: Stilig.

[Steinar]: Hva tenker de andre?

[Tobias ]: Ja, det navnet passer fint der.

[Steinar]: Når du er helt med, da er du ikke på utsida.

[Tobias ]: Ja, det er sant.

[Tobias ]: Da sitter vi ikke hjemme iallfall.

[Tobias ]: Men er en del av gjengen.

[Steinar]: Du er en del av gjengen, sa Ida.

[Steinar]: Det liker jeg veldig godt, da.

[Steinar]: Nydelig, Ida.

[Steinar]: Er det konkurransen om å komme på de beste ideene?

[Steinar]: Ida, du er en del av gjengen, da.

[Steinar]: For jeg tenker kanskje på ... Det er jo vernepleierstudenter og barnevernsparagogstudenter som hører masse på det vi skravler om nå.

[Steinar]: Og der prater man ofte om at man jobber med noen som heter brukere eller tjenestemottakere.

[Steinar]: Men på jobben, hvem er dere på jobben?

[Johannes]: Vi er medarbeidere med.

[Johannes]: Eller vi er Tobias, Ida, Johannes.

[SPEAKER_02]: Ja?

[Steinar]: Kollegaer?

[SPEAKER_02]: En del av gjengen?

[Steinar]: Kollegaer òg.

[Steinar]: Hva annet tenker du rundt det?

[Steinar]: Være på jobben og være seg sjøl.

[Ida]: Det er fantastisk.

[Ida]: Det var noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve.

[Ida]: Nå når jeg har opplevd det, er det helt magisk.

[Ida]: Jeg har jo nå vært permittert et år.

[Ida]: Og da har det vært vanskeligere å være permittert fra jobben enn å være uten jobb i syv år.

[Ida]: For jeg var redd for at jeg ikke kom tilbake til jobben.

[Ida]: Og kanskje jeg mista jobben, for mens jeg var permittert, mistet mange jobben her på kjøkkenet.

[Ida]: Og de kollegene som jeg har kjent.

[Ida]: Så da ble rettselen min even bigger.

[Ida]: Nei, bare ikke jeg er en av de ...

[Ida]: Heldigvis er jeg ikke en av dem.

[Ida]: Jeg var jo her i går og ble intervjuet i går òg.

[Ida]: Og da fikk jeg vite at muligens kan jeg komme tilbake igjen i juni.

[Ida]: Det er gårsdagens andre høydepunkt, å kunne få vite at jeg muligens kommer tilbake igjen i juni.

[Steinar]: Men du sier at før du begynte å jobbe, hva var du da?

[Ida]: Da satt jeg hjemme og stirret i veggen i syv år, uten å ha noe å gjøre på.

[Ida]: Som sagt var jeg som alle andre ungdommer først og syntes det var helt magisk å være.

[Ida]: Trenger ikke å stå opp tidlig.

[Ida]: Da kunne du være ungdom?

[Ida]: Jeg kunne være ungdom.

[Ida]: Jeg kunne sove lenge om morgenen igjen.

[Ida]: Jeg kunne sitte lenge våken om kvelden.

[Ida]: Jeg legger ikke skjul på det.

[Ida]: Noen ganger snudde jeg døgnet totalt rundt.

[Ida]: Det har jeg til og med gjort nå i koronatiden.

[Ida]: Jeg har snudd døgnet helt rundt.

[Ida]: Sovet til ett om dagen og vært våken til tre om natten.

[Ida]: Og det gjorde jeg òg veldig mye.

[Ida]: De første månedene var sånn ... Og så var det sånn ... OK, nå kan ikke jeg plage mamma, for jeg var med henne nesten hver dag.

[Ida]: Og hadde støttekontakt, men så var det liksom sånn ... Hvor mye kan jeg plage henne?

[Ida]: Jeg kan ikke være med henne hver dag heller.

[Ida]: Så det var liksom noe å fylle hverdagen med.

[Ida]: Og da jeg fikk jobben, så hadde jeg endelig omsider noe å fylle hverdagen med.

[Ida]: Kanskje den eneste som gleder seg til å gå på jobb og stå tidlig opp om morgenen.

[Ida]: Det var hardt de første gangene.

[Ida]: 'Oh my God, jeg måtte tidlig opp!'

[Ida]: No!

[Ida]: Men nå er jeg vant til det, så nå går det bra.

[Steinar]: Det er noe som følger med merkelappene med å være ansatt og kollega og arbeidsdager.

[Ida]: Ja, det var jo uvent, som sagt, uvent først, men nå er jeg jo vant med det.

[Ida]: Så nå går det jo helt greit, da.

[Ida]: Og det å da komme og møte glade fjes med 'god morgen', og når jeg da går, sånn 'ha en fin dag'.

[Ida]: Altså ... Det høres urient ut, men det kunne gjøre en hel dag for meg.

[Ida]: Jeg kunne gå og smile en hel dag.

[Ida]: Gjette om jeg hadde fått ha en god dag av en kollega.

[Ida]: Og generelt å ha kollegaer som er så gode som gull som de kollegaene jeg har hatt her på hotellet.

[Ida]: Det er helt magisk.

[Ida]: Hva tenker du, Tobias?

[Steinar]: Rundt det er merkelapper.

[Steinar]: Diagnoser, sånn, ja.

[Tobias ]: Ja, de tenker ikke det.

[Tobias ]: Eller det går ikke så mye ut over jobben når jeg har diagnose.

[Tobias ]: For at de behandler meg sånn som alle andre.

[Tobias ]: Det syns jeg er greit.

[Steinar]: Tenker de ... Det er jo noe rettelegging, på en eller annen måte.

[Steinar]: Er det det?

[Steinar]: Eller?

[Steinar]: Nei.

[Steinar]: Ikke tenker du det?

[Tobias ]: Nei, jeg tror egentlig jeg gjør det som en vanlig person hadde gjort.

[Steinar]: Nettopp.

[Tobias ]: Bortsett ifra at jeg er den eneste som strikker med pasientene.

[Steinar]: Du er den eneste som ...?

[Tobias ]: Strikker, ja.

[Ida]: Men det er jo sykt koselig.

[Ida]: Ja, det er det.

[Johannes]: Det er jo det du skal gjøre med de eldre.

[Steinar]: Hva er det du gjør på jobben igjen?

[Tobias ]: Jeg står først og fremst på kjøkkenet og hjelper til under måltider og sånn.

[Tobias ]: Og så sitter jeg med pasientene når de spiser.

[Tobias ]: Og så sitter jeg i stua og strikker eller holder på med ... Eller spiller brettspill òg.

[Tobias ]: Sånn mellom arbeidsoppgavene.

[Steinar]: Stilig.

[Steinar]: Og da er du Tobias.

[Steinar]: Ja.

[Steinar]: Ikke noe annet?

[Steinar]: Det er det som er så herlig.

[Steinar]: Skal du få lov til å være bare Tobias?

[Tobias ]: Ja, det er kjempekjekt.

[Steinar]: Å være til nytte, for det høres ut som mange drar nytte av at du er Tobias på jobb.

[Tobias ]: Ja, for de andre er jo så travle.

[Steinar]: De andre ansatte?

[Tobias ]: Ja, for de skal jo levere medisiner og møter og sånn.

[Tobias ]: Så når ikke jeg er en del av det, så får jeg mer tid med pasientene.

[Steinar]: Det er stilig.

[Tobias ]: Og de trenger jo det.

[Tobias ]: De har mye på hjertet, har jeg funnet ut.

[Steinar]: Jeg hørte i stad det her med en merkelapp som heter autisme.

[Steinar]: Hvordan tenker dere om det?

[Steinar]: For jeg har sittet og hørt litt og tenkt litt på ordet ... Er det en person med autisme eller en person som har autisme?

[Steinar]: Har dere tenkt på det?

[Ida]: Tanken har egentlig aldri slått meg, om det er meg eller en som har alene seg med.

[Ida]: Jeg har tenkt med min diagnose at det er en del av den jeg er.

[Ida]: Og det er liksom ... Det høres usynlig ut, men jeg kan ikke endre hvem jeg er.

[Ida]: Og for min del var det en lettelse å få denne diagnosen, for da kunne jeg forstå meg bedre på meg sjøl.

[Ida]: Det skjønte jeg ... forstår jeg meg bedre på meg sjøl.

[Ida]: Og jeg har jo som alle andre sånne særinteresser.

[Ida]: Jeg lærte meg sjøl engelsk ved å lese engelske bøker og engelske filmer uten norsk tekst.

[Ida]: Ja, det gjør jeg òg.

[Ida]: Det har jo fordeler òg med å være autisme, for da har du de punktene som du er skikkelig god på.

[Ida]: Jeg kan sitere Harry Potter-filmene fra start til slutt.

[Ida]: Har jeg sett dem én gang, så kan jeg fortelle deg hele filmen.

[Ida]: Og med bøker òg.

[Ida]: Jeg kan lese en 600 siders bok på en dag.

[Steinar]: Det skulle jeg ønske jeg kunne.

[Tobias ]: Hvis vi har sånne sterke interesser, så bare suger vi til oss info.

[Steinar]: Men har du noen spesielle interesser, eller?

[Steinar]: Som du har lyst til å dele?

[Tobias ]: Ja, jeg er veldig flink på håndarbeid.

[Tobias ]: Og så har jeg blitt ganske flink i engelsk.

[Tobias ]: Og fly.

[Tobias ]: Og fly.

[Tobias ]: Tøft.

[Tobias ]: Og så har jeg hengt meg litt opp i de som er døve.

[Tobias ]: Tegnspråk?

[Tobias ]: Det kan jeg også.

[Steinar]: Å ja.

[Steinar]: Jeg har jobba med døve i mange år.

[Tobias ]: Å ja.

[Tobias ]: Da kan vi bruke tegnspråk etterpå.

[Steinar]: Ja, men ikke på podkasten.

[Steinar]: Da blir det stille.

[Tobias ]: Da blir det stille.

[Steinar]: Podkast for døve, det tror jeg egner seg dårlig.

[Tobias ]: Det er sånn jeg holdt på, det var veldig intenst.

[Tobias ]: Jeg tror han holdt på å klikke på meg fordi hun skjønte ingenting.

[Tobias ]: Men det er sånn, da lærte jeg kjempemasse på kort tid.

[Tobias ]: Og så sånn CI.

[Tobias ]: Jeg blir litt fascinert, for de kan ta av og på lyd.

[Steinar]: Nettet.

[Steinar]: Det er stilig.

[Tobias ]: Så kunne jeg òg tenkt meg det.

[Tobias ]: Ja, det er jo veldig deilig.

[Steinar]: Bare å kunne koble helt av.

[Steinar]: Ja.

[Steinar]: Han kommer att som han ser i. Han sier det er veldig deilig å bare kunne skru av.

[Tobias ]: Men det var ikke for noen grunn meg interessert i at jeg skulle ha.

[Tobias ]: Tror ikke de ser helt fordel.

[Tobias ]: Nei.

[Steinar]: Tenk hvis det hadde hett å være autismebegava, da.

[Steinar]: For det er jo noe spesielt innenfor.

[Steinar]: Og så er jo ikke alle like som alle andre.

[Tobias ]: Nei, vi er ganske forskjellige, egentlig.

[Ida]: Ja, det er det vi er.

[Ida]: Og jeg ser jo egentlig på det, spesielt de der særinteressene, som egentlig en fordel med det å være autist.

[Ida]: For hvis man spiller spørrespill på hytten, så er det nesten fight om hvem som skal være på teamet med meg.

[Ida]: Jeg klarer alltid å svare riktig på spørsmålet.

[Ida]: Med ting som jeg husker fra en film eller en serie eller en bok.

[Ida]: Så kan jeg sitte og bare ... Og så sitter den som løser spørsmålet, og bare sånn ...

[Ida]: Seriøst?!

[Ida]: Hvordan har du funnet ut det?!

[Ida]: Så henter jeg det fra biblioteket i hodet.

[Steinar]: Men hva hvis noen tenker at 'å nei, jeg tror autister er sånn som dette'?

[Steinar]: Og så møter de deg og tenker at 'nei, for du er sånn, du liker ikke klemmer'.

[Steinar]: Du kan si hvilken dato som er jeg har bursdag på, eller hvilken dag bursdagen min er på.

[Steinar]: Kjenner du at det kan være feil, hvis man bare har antagelser på bakgrunn av en diagnose?

[Ida]: Ja, hvis folk bare hadde sagt til meg ... Og kommet med sånn ... Hvordan man tenker at autister er, så hadde jeg blitt litt sånn ... OK, you're lost, og vet ikke hvordan jeg er, hvem jeg er og hvordan jeg fungerer.

[Ida]: Hvis du ikke har lyst til å sette deg inn i hvem jeg er, og spørre hvem du er, hvordan fungerer du, hvordan tenker du, så er det bare sånn ... Ditt tap.

[Ida]: Så får du ikke bli kjent med meg og hvem jeg er, og hvilke personer jeg kan være, istedenfor å bli plassert i en bås.

[Ida]: ... 'Sånn er autister', så kan jeg si ... 'Nei.

[Ida]: Det er ikke alle som er sånn'.

[Ida]: Jeg er sånn og fungerer på den måten og fungerer sånn.

[Ida]: Så for min del er det litt sånn ... 'Ok, ditt tap.

[Ida]: Da kjenner ikke du meg.'"

[Steinar]: Jeg jobba med en person som hadde autismediagnosen.

[Steinar]: Og jeg kunne egentlig litt lite om autisme.

[Steinar]: Og så hadde vi jobba sammen i kanskje to år.

[Steinar]: Og så plutselig en dag spør hun om hun kan få en klem.

[Steinar]: Og jeg stopper helt opp.

[Steinar]: Jeg bare sånn ... Hæ?

[Steinar]: Og sier du ikke det?

[Steinar]: Men jeg trodde jo at jeg har lest at autismer er sånn som dette.

[Steinar]: Og det hadde gjort at jeg kanskje ikke torde å spørre tidligere.

[Steinar]: Er du en person som kanskje liker å få klemmer?

[Steinar]: Det blir kjent.

[Ida]: Ja.

[Ida]: Jeg er en blanding av begge deler.

[Ida]: Jeg liker å få klemmer, men jeg liker ikke at de holder klemmene lenge.

[Ida]: Hvis noen vil klemme meg kjempelenge, så blir det ... Nei, det holder nå.

[Ida]: Men jeg liker å klemme.

[Ida]: Spesielt med familie og venner.

[Ida]: Å ha litt god, varm, vennskapelig kontakt med venner.

[Ida]: Jeg klemmer familien.

[Ida]: Går bak ryggen på bestemor på hyttene når hun lager mat og gir henne en klem.

[Ida]: Så jeg kan være en blanding av begge deler.

[Tobias ]: Jeg liker ikke når folk bare kommenterer på meg.

[Tobias ]: Hvis jeg for eksempel skal si noe, så gjør de sånn.

[Steinar]: Da kjenner du det ikke noe bra.

[Tobias ]: Nei.

[Tobias ]: Men jeg kan gi klemmer hvis jeg vil, eller sånn.

[Tobias ]: Men det er noen som skal ta dem på.

[Steinar]: Men det er jo bare akkurat det du sa, at du må bli kjent med personen.

[Tobias ]: Du kan ikke bare bli kjent med diagnosen.

[Tobias ]: Men det er greit å spørre folk med autisme om det er greit.

[Ida]: Hvis man liker å snakke om det, så er det jo bare å spørre, liksom ... 'Hei, hvem er du?

[Ida]: Hvordan fungerer du?'

[Ida]: Hvis du vet at personen har autisme, så blir jo vi glade når folk er nysgjerrige på hvordan de fungerer.

[Ida]: For da får jo de menneskene en bedre opplevelse av oss.

[Ida]: Da er det enklere å forholde seg til oss neste gang du treffer oss.

[Ida]: Eller neste gang man treffer vedkommende.

[Ida]: Mine kollegaer visste ikke hvem jeg var først og hvordan jeg fungerte.

[Ida]: Nå vet de hva som stresser meg, for å si det sånn.

[Ida]: Så sjefen min, når hun kommer bort til meg og skal si noe til meg, hun vet jeg ikke liker.

[Ida]: Så gjør hun bare sånn ... 'Nå må du puste inn med nesen, ut med munnen, for nå skal jeg fortelle deg noe jeg vet du ikke liker'.

[Ida]: Da blir jeg så lettet, for da tar de hensyn til det.

[Steinar]: Så det kan være et eller annet hensyn i å spørre?

[Steinar]: For det kan jo være et ubehagelig spørsmål å stille også?

[Ida]: Ja, selvfølgelig.

[Ida]: Det skjønner jeg òg.

[Ida]: Men det er å vise en interesse, for ikke bare å sette deg i den.

[Ida]: Den båsen med sånn autistdiagnose, da fungerer du sånn.

[Ida]: For det er ikke alle som fungerer.

[Ida]: Det er noen som fungerer sånn som det er beskrevet, men ikke alle.

[Steinar]: Johannes, hva tenker du?

[Steinar]: Du sitter her og nikker og smiler.

[Johannes]: Jeg syns det er spennende det de forteller her.

[Johannes]: Jeg har ikke opplevd de her, men det er kult å høre de som har autisme, og hvordan de opplever det.

[Steinar]: Du har et annet begrep du ikke er så glad i?

[Steinar]: Nei ... Vi starter der på det?

[Johannes]: Vi kan jo starte med det begrepet jeg har.

[Johannes]: Spesifikke språkvansker.

[Steinar]: Ja, hvilken merkelapp du har.

[Steinar]: Spesifikke språkvansker.

[Steinar]: Ja.

[Steinar]: Hvilket begrep var det du ikke likte?

[Johannes]: Nei, det er Helt Med sitt slagord, kan vi kanskje si.

[Johannes]: For det begynte jo med, da jeg søkte på Helt Med, så står det at du skal ha uføretrygd og utviklingshemning.

[Steinar]: Ja, nettopp.

[Johannes]: Der jeg stussa litt på om jeg har utviklingshemning eller ikke.

[Johannes]: Så har jeg jo tenkt på det ordet litt lenge.

[Johannes]: Og så er det jo et diskriminerende og stigmatiserende ord.

[Johannes]: For vi utvikler oss i stor grad alle sammen.

[Johannes]: Alle utvikler seg.

[Johannes]: Og vi er mennesker uansett.

[Johannes]: Så jeg syns det er feil å bruke et ord ... utviklingshemming på folk.

[Johannes]: Må heller skrote det vekk og finne noe nytt.

[Steinar]: For når du leste det, så fant du ut at for å få jobb da, må jeg ha den merkelappen, eller?

[Steinar]: Yes.

[Steinar]: Da antok jeg du ikke hadde den merkelappen?

[Steinar]: Det er jo et stort ... Utviklingshemming er jo så stort.

[Johannes]: For jeg aner ikke hva som ligger bak der, eller hva?

[Johannes]: Ikke jeg heller, faktisk.

[Johannes]: Så da måtte jeg ringe Aurianos og spørre om jeg kunne få jobbe helt med, eller hva?

[Steinar]: Eller må jeg få merkelapp først?

[Johannes]: Ja.

[Johannes]: Men jeg fikk jobbe helt med.

[Steinar]: Det er litt forskjellige erfaringer.

[Steinar]: Ida og dere prater spesielt om lettelsen av å få en merkelapp som kunne fortelle at du kunne forstå noe, eller noe sånt.

[Steinar]: Det med lettelse.

[Steinar]: Og så er det så bra at Johannes prater litt om det motsatte.

[Steinar]: At du tenker at det kan være rimelig stigmatiserende å få en merkelapp.

[Johannes]: Ja, det er sant.

[Johannes]: Det kommer da litt an på.

[Johannes]: Det kommer an på begrepene, egentlig, òg.

[Johannes]: Ja, f.eks.

[Johannes]: Ja.

[Steinar]: Så det er lurt å tenke litt òg.

[Steinar]: Er det ikke sånn at vi bare får lage et nytt ord, og så skjer det samme?

[Steinar]: Nei, vi kan ikke lage et nytt ord.

[Johannes]: Det er så lang prosess.

[Johannes]: Først må vi snakke med politikere, så med språkrådgiverne, og så må alle som kan det, inn.

[Steinar]: Du nevnte noe for meg i stad at det var kanskje mer viktig å jobbe med hva man legger i de ordene, eller hva mennesker assosierer med de forskjellige begrepene.

[Steinar]: Det var bra sagt.

[Steinar]: Det var det jeg sa!

[Steinar]: Du sa et eller annet av det at hvis vi lager et nytt ord, så må vi få mennesker til å ... Ja.

[Johannes]: Hvis du lager et nytt ord, så må vi tenke over om det er et bra ord, f.eks.

[Johannes]: Du kan ikke finne på funksjonsnedsettet, f.eks.

[Johannes]: Vi må jo vise at det er et varmt ord.

[Steinar]: At det er et varmt ord, ja.

[Johannes]: Vi må inkludere det ordet inn i ... Og så må vi inkludere de personene som var der.

[Steinar]: Det siste der likte jeg kjempegodt.

[Steinar]: Det var bra.

[Steinar]: Vi må inkludere de versjonene som ordet skal ... For det handler jo litt om sånn ... Hvilken merkelapp har du lyst til at jeg skal bruke på deg?

[Steinar]: Det er jo måte å spørre på, da, når vi prater om 'hvem er du'.

[Steinar]: Ikke bare det at du har en egen ... Hva ville jeg si for deg?

[Steinar]: Du må også spørre hvilken merkelapp ønsker du eventuelt, hvis du først skal ha en merkelapp.

[Johannes]: Jeg vil bare bruke navnet.

[Steinar]: Unngå hele problemstillinga.

[Johannes]: Eller mennesker som trenger litt ekstra hjelp.

[Steinar]: Nettopp.

[Steinar]: Det er jo helt fantastisk.

[Steinar]: Og vi kan jo lenger bare avslutte når du sier noe så bra.

[Steinar]: Skal vi avslutte hele podkasten?

[Johannes]: Har jeg gått 20 minutter allerede?

[Steinar]: Det har faktisk gått 23 minutter.

[Steinar]: Tusen takk for at dere har vært med.

[Steinar]: Jeg har lært kjempemye, og det håper jeg også de som har hørt på, har gjort.