Sosialpodden

I denne episoden dykker vi ned i et tema som er både utfordrende og viktig: erfaringer fra barnevernsinstitusjoner. Vegard Snartland fra barnevernsutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge har med seg Fredrik Sørensen, som deler sine personlige opplevelser fra flere år i ulike barnevernsinstitusjoner. Fredrik gir oss et ærlig innblikk i både de positive og negative sidene ved å bo på institusjon, og vi får høre om hvordan hans erfaringer fra Forandringsfabrikken har formet hans syn på miljøterapi og struktur i arbeid med ungdom.

Samtalen utfordrer tradisjonelle oppfatninger om institusjonslivet og reiser viktige spørsmål om hvordan vi best kan støtte og forstå ungdom som befinner seg i sårbare situasjoner. Er institusjoner et nødvendig onde, eller kan de faktisk være til nytte for de som ønsker å bo der? Bli med når Fredrik og Vegard utforsker disse komplekse temaene, og reflekter over hvordan vi som samfunn kan bli bedre til å møte ungdom på deres premisser. Dette er en episode som både inspirerer og utfordrer til ettertanke.

Med i studio har vi:

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[Steinar Vikholt]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen til Sosialpodden.

[Steinar Vikholt]: En sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosiale og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

[Steinar Vikholt]: Du vil bli kjent med noen av temaene vi underviser i her ved vernepleier- og barnevernspedagogutdanningene, og du vil også høre noe fra de spennende eksterne foredragsholderne vi bruker.

[Steinar Vikholt]: Så len deg tilbake og lær noe nytt.

[Vegard]: I denne episoden skal vi snakke om miljøterapi eller miljøtilråd på reptisk arbeid i institusjon.

[Vegard]: Og de som skal snakke om det, det er jeg, Vegard Snarteland, som er tilknyttet barnevernutdanninga på Universitetet i Sørøst-Norge i Porsgrunn.

[Vegard]: Og så er det deg, Fredrik Sørensen.

[Vegard]: Velkommen.

[Vegard]: Takk.

[Vegard]: Grunnen til at du er med i studio, hvis du vil kalle det det i dag, er at du har bodd i flere institusjoner, selv om det begynner å bli noen år siden.

[Vegard]: Og du har inntil nylig vært ansatt her i Porsgrunn som erfaringskonsulent.

[Vegard]: Så er det ikke noen hemmelighet at du også har mange års erfaring fra Forandringsfabrikken, som proff og fabrikkarbeider etter hvert også.

[Vegard]: Så nå kommer du sikkert til å snakke både på vegne av deg sjøl, dine egne erfaringer, det du husker og det du har tenkt på i ettertid, men også litt på vegne av mange andre som du har møtt i kraft av å være en del av Forandringsfabrikken.

[Vegard]: Vil du først fortelle litt om institusjonserfaringene dine?

[Fredrik]: De er jo ganske brede, for jeg har bodd på forskjellige institusjoner.

[Fredrik]: Både det som fortsatt beskrives som akuttinstitusjon, og så omsorgsinstitusjon.

[Fredrik]: Jeg velger å prøve å trekke fram de positive tingene som er ved alt som skjer i livet.

[Fredrik]: Har absolutt opplevd mye vondt også, men det er allikevel mye fint som jeg tar med meg videre i livet uansett, på en måte.

[Vegard]: Hvis jeg våger meg på spørsmålet ... Når du tenker på det som har vært vanskelig eller vondt, og når du tenker på det som er bra, hvor ender nåla mellom de to tingene?

[Vegard]: Vil du si at det at du har vært i institusjon, har vært positivt eller negativt i ditt liv?

[Fredrik]: Det er vanskelig å definere.

[Fredrik]: Kanskje positivt, for det var et behov.

[Fredrik]: Og så vil jeg si at måten det ble gjort på, var skip.

[Fredrik]: Men selve det å være på institusjon og det jeg fikk av verktøy og ting til livet, har vært bra, da.

[Vegard]: Jeg begynte jo å si at dette er en del av undervisninga innenfor miljøterapi og miljøterapeutisk arbeid.

[Vegard]: Hvordan smaker det ordet, hvis du skal smake litt på det?

[Fredrik]: Jeg får behov for å knekke opp ordet litt og prøve å skjønne hva det faktisk betyr.

[Fredrik]: Og hva betyr det da hvis du skal jobbe miljøterapeutisk?

[Fredrik]: Hva er det du selv legger i det?

[Fredrik]: For jeg har møtt mange miljøterapeuter.

[Fredrik]: Som ikke nødvendigvis har jobba så veldig terapeutisk.

[Fredrik]: Og så har jeg møtt mange terapeuter som ikke har vært i miljøet.

[Fredrik]: Så jeg tenker det er litt sånn hvordan ... Jeg syns det er et ord jeg ikke hadde brukt selv om jeg ikke hadde vært inne i systemet.

[Vegard]: Så å være mottaker av miljøterapi, det er ikke det du først tenker på når du skal huske tilbake fra det å bo i institusjon?

[Fredrik]: Ikke i det hele tatt.

[Fredrik]: Som ung i institusjon, så tenker jeg jo på at det er voksne.

[Fredrik]: Så er det noen som er eldre voksne, så fins det noen yngre voksne.

[Fredrik]: Men det er voksne det handler om.

[Vegard]: Du nevnte at du har vært på ulike institusjoner.

[Vegard]: Nå deles disse i akutt, i atferd og i omsorgsinstitusjoner.

[Vegard]: Hadde du noe forhold til det?

[Vegard]: Hva slags type institusjon du var på da du var der?

[Fredrik]: Ikke før jeg hadde bodd der en stund.

[Fredrik]: Første gang jeg ble ... Det heter jo fortsatt 'plassert', men da jeg første gang flytta på institusjon, så visste jeg ikke hva det var for noe.

[Fredrik]: Jeg hadde hørt om barnehjem og skrekkhistorier, men ikke ...

[Fredrik]: Ikke hva en institusjon er og hvordan det fungerer.

[Fredrik]: Og så tar det jo kort tid fra man har kommet inn i det, til det plutselig er en veldig stor del av den kulturen, det miljøet, som man som ungdom søker eller prøver å finne.

[Fredrik]: Vi ønsker jo å være en del av noe.

[Fredrik]: Og da begynte jeg å få ganske store tanker om ...

[Fredrik]: Hvilken paragraf er det jeg er under?

[Fredrik]: Hvorfor ender denne paragrafen?

[Fredrik]: Hvem sin feil er det?

[Fredrik]: Hvem sin skyld er det?

[Fredrik]: Da begynner jeg å få et forhold til det.

[Vegard]: Men allerede da, så, fikk du etter hvert som du sier, tanker omkring hva du kalte mandelen.

[Vegard]: Det har lenge vært en tendens i Norge at man ønsker å redusere bruken av institusjonsbehandling og isteden satse på hjemmebaserte tiltak og fosterhjem som tiltak der man vurderer at ikke barn og unge kan bo hjemme.

[Vegard]: Det er ulike grunner til det.

[Vegard]: På minussida snakker man ofte om negativ smitteeffekt.

[Vegard]: Der hvor flere ungdommer med atferdsproblemer ... Jeg vet at det ordet ikke alltid smaker godt i din munn.

[Vegard]: Men det at man fjerner ungdommen fra lokalmiljøet sitt, lærermiljøet, vennekrets og sånne ting, at det er negativt.

[Vegard]: Og at det å ...

[Vegard]: Velge institusjonen som ramme kan være konfliktskapende.

[Vegard]: Og på motsatt side så snakker man jo om at det kan være nødvendig med avstand fra en livssituasjon som er for vanskelig.

[Vegard]: Det at det er mange voksne gjør at de sammen kan være utholdende når de skal møte ungdommens noen ganger krevende oppførsel.

[Vegard]: Og at struktur er nødvendig, og det kan man klare å opprette i en institusjon.

[Vegard]: Hvor står du nå når du skal tenke tilbake på det du sjøl har erfart, og folk du har snakka med?

[Fredrik]: Jeg har gjort mye tanker om det, og har liksom ikke landa hva jeg følte på best.

[Fredrik]: Men det jeg kanskje ser som mest utfordrende, det er jo at mange av disse tiltakene, eller flyttingene eller plasseringene som folk sier, de baseres på gode intensjoner og tanker gjort av voksne.

[Fredrik]: Og altfor sjelden i direkteprat med den det handler om.

[Fredrik]: Og hvis det har vært direkteprat, så har det altfor dårlig vært dokumentert.

[Fredrik]: Og det har vært ... Og det er stygt å si, da, men veldig ofte så har det også vært voksne som har tatt den praten for å kunne sjekke av det punktet.

[Fredrik]: Vi har prata med barnet.

[Fredrik]: Utenom det visst tar med seg den kunnskapen eller det ønsket som barnet har, inn på en måte som gjør at det faktisk blir viktig for den avgjørelsen som skal tas ut fra om man skal bo.

[Vegard]: Dette med smitteeffekt, hendrer du det igjen fra din egen tid i institusjon?

[Fredrik]: Ja, og det er ... Jeg kan skjønne at vi snakker om smitteeffekt.

[Fredrik]: For at vi ... Når man bor på institusjon, så ser man jo hva andre gjør og hvilke konsekvenser det har.

[Fredrik]: Og så lærer man seg å bruke så forskjellige uttrykk og de forskjellige tinga til å ...

[Fredrik]: Enten få det noe man ønsker, eller å få det strengere.

[Fredrik]: Det er jo forskjellige reaksjoner ut fra hva man gjør, da.

[Fredrik]: Men jeg tror ikke vi skal være redd for smitteeffekt.

[Fredrik]: Vi må heller undre oss mer på hva alle disse uttrykkene er.

[Fredrik]: For vi er enige om at vi veit at det ligger noe bak, men allikevel jobber vi på en måte som gjør at vi ikke nødvendigvis jobber innover for å finne ut hva som er bak.

[Fredrik]: Vi jobber veldig over overflate.

[Vegard]: Positiv smitteeffekt?

[Vegard]: Har du eksempler på det?

[Vegard]: At barn eller ungdom i institusjon kan være en ressurs for hverandre og sammen.

[Fredrik]: Der tok det meg litt på kornet.

[Fredrik]: Jeg tenkte med en gang på negativ smitteeffekt.

[Fredrik]: Men det er garantert positiv smitteeffekt også.

[Fredrik]: Man får jo forbilder.

[Fredrik]: Det er noen eldre folk på institusjon.

[Fredrik]: Det er ting som påvirker positivt også.

[Fredrik]: Garantert.

[Fredrik]: Og det er det jo masse av.

[Fredrik]: Så det er jo på godt og vondt.

[Fredrik]: Men det vil være uavhengig av om du bor på institusjon eller om du ...

[Fredrik]: ... gå på skolen.

[Fredrik]: For de barna som ... Sier Fredrik 13 år.

[Fredrik]: Jeg møtte akkurat de samme barna, eller ungdommene, i 8. klasse på skolen som jeg møtte dagen etter da jeg bodde på Lokka institusjon.

[Fredrik]: Det er akkurat de samme folka.

[Fredrik]: Det har ikke endra seg.

[Fredrik]: Noen gikk kanskje et par trinn over meg.

[Fredrik]: Men noe annet enn det.

[Fredrik]: De er jo helt normale, vanlige barn.

[Fredrik]: Hvis vi er redd for smitteeffekt, og at det kan være en grunn til ikke å flytte barn på institusjon, så må vi også legge til rette for at hvert barn i Norge kan gå på en skole for seg selv.

[Fredrik]: Litt samme sett på spissen.

[Fredrik]: Og sett motsatt, så er det mer positiv smitteeffekt, så er det jo kjempebra.

[Fredrik]: Så det er pros and cons hele tida.

[Vegard]: Ja.

[Vegard]: Konflikter som følge av struktur, så egentlig er jo dette med at barn og ungdom trenger struktur, en gjenganger.

[Vegard]: En argumentasjon som går igjen som et av grunnelementene i miljøterapien.

[Vegard]: Og samtidig som det å bli møtt med grenser som kanskje er ukjente eller vanskelige å forstå, og kanskje noen ganger oppleves som helt urimelig, at det kan skape mye konflikt.

[Vegard]: Hvor står det i avveininga mellom de to tinga?

[Vegard]: Er viktig med struktur, eller er vanskelig med struktur, eller er begge deler?

[Fredrik]: Struktur er viktig, for all del.

[Fredrik]: Men det er hvorfor en skal ha struktur.

[Fredrik]: Vi kan ikke ha struktur for strukturens skyld eller fordi det står at du som miljøterapeut skal hjelpe ungdom i å få en struktur på livet sitt, for det er jo ...

[Fredrik]: Det blir jo piss, da.

[Fredrik]: Det må jo være struktur fordi det har nytte for noe.

[Fredrik]: Og hvis man klarer å snakke med ungdom, hjelpe ungdom til å forstå hvorfor man trenger struktur, så vil også ungdommene kunne sette ord på hva slags struktur de trenger.

[Fredrik]: Og så har det noe med å avlære uvaner, lære nye ting.

[Fredrik]: Det er mange ting som spiller en rolle òg.

[Fredrik]: Og så tror jeg, men som voksen jeg kan kjenne på det selv, i arbeid med barn nå, at jeg har behov for at det skal være på den måten der.

[Fredrik]: Og så kan jeg møte kids som ikke ønsker det, og så kan jeg si sånn, jo, jo, men sånn her må det være.

[Fredrik]: Fordi at sånn er det bare.

[Fredrik]: Og så må jeg stoppe opp og kjenne etter.

[Fredrik]: Men hva skaper det hos det barnet nå?

[Fredrik]: Skal jeg ha siste ordet nå bare fordi jeg er voksen?

[Fredrik]: Eller skal vi sjekke ut hvorfor jeg nå blir utfordra på den strukturen jeg prøver å sette opp?

[Fredrik]: Når jeg begynner å undre på det, så ender vi ofte opp med at vi skal ha den strukturen jeg har satt opp.

[Fredrik]: Vi må bare gå den omveien på hvordan kjennes det og føles det å være nyttende av det for det barnet jeg er i jobb med.

[Vegard]: Ja, for jeg gjetter på at Fredrik 16 var ikke noe glad i 'sånn er det bare' som begrunnelse.

[Fredrik]: Det funker jo ikke.

[Fredrik]: Regler og rammer og strukturer satt i 18 Bil og bu, eller satt bare fordi at.

[Fredrik]: Det funker jo ikke.

[Fredrik]: Og det er kult å bli tatt på nå også av de dikkelsene jeg møtte.

[Vegard]: Vi snakker litt om hvordan man forholder seg til barn og unge.

[Vegard]: Og det baserer seg kanskje på hvordan man tenker om barn og unge.

[Vegard]: Og hvis jeg graver litt i Call it pensum-litteraturen, så brukes formuleringer som barn og unge med atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser.

[Vegard]: Barn med tilknytningsforstyrrelser.

[Vegard]: Det kan være ...

[Vegard]: Barn og unge med alvorlige atferdsutfordringer.

[Vegard]: Er det betegnelser som du lever godt med, eller tenker du at vi bør jobbe med måten vi formulerer det på?

[Fredrik]: Det hører til i gamle dager.

[Fredrik]: I Norge i år så har vi, altså i dette århundret her, så mye kunnskap.

[Fredrik]: Vi veit så mye om hvorfor ting er som de er, vi veit hvorfor barn gjør som de gjør.

[Fredrik]: Og det å snakke om barn på en sånn måte skaper en avstand, og det skaper en forventning og en holdning om at det er sånn barnet er.

[Fredrik]: Og så kan det hende at noen fortsatt vil bruke disse uttrykkene.

[Fredrik]: Men jeg tror med å bruke de ordene så stopper du tankene litt.

[Fredrik]: Jo, jo, det er et barn med atferdsvansker.

[Fredrik]: Så er det OK, men det er det du forventer.

[Fredrik]: Og når det kommer et nytt kid på institusjonen du jobber på, så jo, han har alvorlige atferdsvansker.

[Fredrik]: OK, da er det det blikket du vil ha på det barnet.

[Fredrik]: Uansett hvor mye du prøver å si at du skal møte barnet, og åpent av disse, så vil det ligge noe der, da.

[Fredrik]: Så jeg tror det å snakke om barn på at dette er et barn som har det vondt.

[Fredrik]: Dette er et barn som strever litt og har kraftige uttrykk.

[Fredrik]: Altså snakke om det på en varm måte.

[Fredrik]: Og det handler jo om hvilke barnesyn man bærer òg, tenker jeg, da.

[Vegard]: Ja.

[Vegard]: Barn som må kontrolleres, begrenses, struktureres eller grensesettes.

[Vegard]: For det er jo et klassisk ord i miljøterapien.

[Vegard]: Framfor det du vel nå snakker om.

[Vegard]: Et barn som kan forstå sin egen situasjon.

[Vegard]: Som kan samarbeide, som kan bidra i sin egen endringsprosess.

[Fredrik]: Det barnet kan få grenser også.

[Fredrik]: Men du kan ikke starte med grenser og rammer og regler.

[Fredrik]: Man må starte inn i hjertet, og så kan du plusse på alt annet rundt.

[Fredrik]: For så lenge når barnet opplever at det ligger kjærlighet i bånd, så får du lov til å være streng.

[Fredrik]: Så får du lov til å sette rammer og være tydelig.

[Fredrik]: Da har du også lov til å skjefte.

[Fredrik]: For barnet veit at det ligger godhet.

[Fredrik]: Det kommer fra et varmt hjerte.

[Vegard]: Har du eksempler fra eget liv på det?

[Vegard]: At du har kjent at ... Nå tåler jeg det som jeg kanskje ikke ville tålt før.

[Fredrik]: Ja, jeg hadde en av mine hovedkontakter på siste institusjonen jeg bodde på.

[Fredrik]: Det var ganske så nydelig.

[Fredrik]: Hun hadde strevd selv.

[Fredrik]: Vi som har strevd, ser og kjenner igjen voksne og andre som har strevd.

[Fredrik]: Det er noe ... Jeg tror vi bare ser det veldig fort.

[Fredrik]: Vi snakka lite om det.

[Fredrik]: Men etter hvert som vi fikk en ganske vanskelig relasjon i starten ... Og til slutt så satte hun seg ned utafor døra mi når jeg ikke gadd å prate med henne.

[Fredrik]: Og å dele fra seg om liksom ... Hun hadde bodd på Himsmoen, tror jeg.

[Fredrik]: Og hadde med seg en sånn sangbok derfra.

[Fredrik]: Og begynte å dele noen ting som jeg skjønte at kosta henne litt å dele.

[Fredrik]: Og så ga ikke jeg noe uttrykk til henne da om at det betydde noe særlig.

[Fredrik]: Det er jo litt sånn ... OK, hvem er du til, OK?

[Fredrik]: Det er bare i 18 bil og bue, du veit ikke hvordan det er nå.

[Fredrik]: Litt sånn typisk ungdomsgreie.

[Fredrik]: Men det skjedde noe med meg idet hun delte det fra seg, og som gjorde at det ble lettere å skulle prate noe seinere.

[Fredrik]: Og etter hvert som vi fikk den relasjonen, så delte hun mer, hun var ærligere på sine følelser.

[Fredrik]: Hun slutta å snakke om at det jeg gjorde, var skadelig, kriminelt, farlig.

[Fredrik]: Hun begynte å snakke om hva det gjorde med henne.

[Fredrik]: Og sa liksom at hun var redd for meg, hun brydde seg om meg.

[Fredrik]: Selv om hun dro hjem fra jobb klokka åtte på kvelden og hun visste at jeg var på tur, så klarte hun ikke å sove for det om.

[Fredrik]: Sendte meg meldinger fra sin egen telefon og lurer på og spør og undrer om hun kan hente meg eller hjelpe meg.

[Fredrik]: Han gjorde disse små tinga som gjorde at etter hvert så fikk også hun lov til å sette de grensene og være tydelig og være streng.

[Fredrik]: Fordi at jeg visste at hun genuint brydde seg, da.

[Fredrik]: Og dette har jeg testa ut selv, og jeg bruker det i anførselsstegn.

[Fredrik]: Med mine barn i jobb nå.

[Fredrik]: Når jeg må være streng fordi vi holder på med et verktøy som er farlig, så tar ikke de det godt imot.

[Fredrik]: Men når jeg setter meg ned og sier at uansett hva du gjør, uansett hva du sier, så er jeg glad i deg, så får jeg tilbake at du får betalt for å være glad i meg.

[Fredrik]: Så kjærligheten min kan ikke kjøpes.

[Fredrik]: Men jeg veit at jeg må vise deg at den er der.

[Vegard]: Du sier noe om å vise at du bryr deg, og at du virkelig er til stede for den andre.

[Vegard]: Og kjærlighetsbegrepet bruker du også.

[Vegard]: Men du begynner med å si at det som satte det i gang, var at miljøterapeuten delte noe av sine egne vansker.

[Vegard]: Hva hvis man ikke har en historie å dele, men kommer fra en bekymringsløs, privilegert oppvekst?

[Vegard]: Kan man allikevel komme i den posisjonen at man kan bli en troverdig hjelper?

[Fredrik]: Ja, garantert.

[Fredrik]: Fordi selv om man ikke nødvendigvis har opplevd sjuke, vanskelige ting i livet, så har man allikevel kjent på mange av de samme følelsene.

[Fredrik]: Det å starte der, starte i følelsene, og dele om ...

[Fredrik]: Altså, jeg tenker, hadde det sittet ... OK, hvis jeg skal dra det litt sånn stereotypisk, da.

[Fredrik]: Hadde jeg sittet på det rommet, da, og hun ikke hadde hatt disse erfaringene, vært en stereotypi på en vestkantjente som har vokst opp veldig greit og med masse spenn og ikke tenkt på noe trøblete i hele sitt liv, så tror jeg allikevel at denne personen hadde hatt noen følelser den kunne delt.

[Fredrik]: Blant annet å ha sagt noe om at Fredrik, jeg skjønner ikke helt hva som skjer nå.

[Fredrik]: For da jeg var ung, så følte jeg sånn og sånn.

[Fredrik]: Og hvis jeg kjente på sånn og sånn, så gjorde jeg sånn.

[Fredrik]: Men jeg ser jo nå at du reagerer på en annen måte, eller du gjør noe annet.

[Fredrik]: Nå må du hjelpe meg til å forstå, Fredrik.

[Fredrik]: Det handler om å bruke seg selv, uavhengig av erfaringer og historier, men altså på en ekte måte.

[Vegard]: Spørre framfor å skulle fortelle eller gi svar.

[Fredrik]: Tørre å undre.

[Fredrik]: Tørre å ikke ha svar på alt.

[Vegard]: Vi er langt inn i temaet hvem er den gode, eller hvordan er den gode miljøterapeut.

[Vegard]: Er det mulig å ramme inn det å si at jo, en god miljøterapeut kjennetegnes ved det og det?

[Vegard]: Eller du kan få lov til å prøve nå.

[Fredrik]: Jeg tenker jo det fine med den erfaringen jeg har i institusjonsverdenen, gjennom Forandringsfabrikken og som erfaringskonsulent her, og i arbeid med barn og unge.

[Fredrik]: Så har jeg fått muligheten til å kjenne på både hva det betyr for meg å ha møtt gode voksne, hva det betyr for barna jeg møter, at jeg er en god voksen.

[Fredrik]: Og også hva flertallet av barn i Norge sier er en god voksen.

[Fredrik]: Og det handler om noen kjerneverdier, det handler om en holdning og en måte å se på barn på, uavhengig av sitt system som de jobber i. Om det er skole, fengsel, institusjon ... Altså uansett.

[Fredrik]: Og jeg tenker det handler litt om hvordan vi ser på menneskene rundt oss i livet òg.

[Fredrik]: Nestekjærlighet er kanskje lettere for folk å bruke, da.

[Fredrik]: Men jeg tenker at kjærlighet er det som på en måte må ligge der.

[Fredrik]: Uavhengig av liksom alt.

[Fredrik]: Og så kan vi si at kjærlighet er et begrep som man kan diskutere og alt sånt.

[Fredrik]: Og det er helt greit.

[Fredrik]: Vi trenger ikke henge oss opp i begrepet.

[Fredrik]: Men innholdet i kjærlighet, det handler jo om varme.

[Fredrik]: Det handler om å kunne være til stede.

[Fredrik]: Å være til stede både i følelser og i liv og huske på viktige ting for en annen person ... Det tenkes også at vi husker på ting når vi prater sammen, som vi har snakka om tidligere.

[Fredrik]: Som vi tar opp igjen seinere.

[Fredrik]: Da får man en følelse om at dette mennesket har lytta til meg.

[Fredrik]: Dette mennesket er glad i meg på et eller annet plan.

[Fredrik]: Så man får disse ... Det tenker jeg er det som går igjen.

[Fredrik]: Og det å klare å samarbeide på en ydmyk måte.

[Vegard]: Å være et medmenneske hadde det vært et annet ord.

[Fredrik]: Det er en fin måte å oppsummere mye av det jeg har sagt på nå.

[Fredrik]: Og dette mener jo mange tusen barn i Norge.

[Fredrik]: Også barn i Barcelona og Portugal for øvrig har sagt mye om dette.

[Fredrik]: Så det er jo ikke bare spesielt for barnevernsbarn eller barn i institusjonsgreiene.

[Fredrik]: Det går igjen.

[Vegard]: Ja, som du sier, dette vet vi.

[Vegard]: Dette er sagt på mange forskjellige måter.

[Vegard]: Det er ikke noe uenighet mellom forskning eller kunnskap fra barn når det gjelder dette.

[Vegard]: At et ekte engasjement, en tro på at barn og unge kan være positive i sitt eget og andres liv.

[Vegard]: Og allikevel så må vi snakke om det igjen og igjen.

[Vegard]: Hva tenker du er grunnen til at man ofte kan møte en holdning på at jo, barn og unge i institusjon, de må voktes, de må grensesettes, de må man holde tak i. Ellers så vet ingen hvordan det skulle kunne gå.

[Fredrik]: Jeg har ikke noen fasit på det spørsmålet der.

[Fredrik]: Men jeg har en ... Kall det en hypotese, da.

[Fredrik]: Jeg opplever det å nå ha blitt en voksen ... Og det å i møte med andre voksne når vi snakker ...

[Fredrik]: Om disse barna, så får jeg en tanke om at jeg tror vi haster med ting.

[Fredrik]: Ganske ofte.

[Fredrik]: Ting haster.

[Fredrik]: Vi har dårlig tid.

[Fredrik]: Vi må få til resultater raskt.

[Fredrik]: Og da er det lettere å låse inn og stramme inn og gjøre disse tingene der sånn.

[Fredrik]: Og så ser vi nok ikke alltid, da ...

[Fredrik]: I det lengre løp, da.

[Fredrik]: Vi ser liksom ikke hele bildet med en gang.

[Fredrik]: Så det er en lett løsning nå.

[Fredrik]: Det er litt som å gå ute og fryse og pisse på seg.

[Fredrik]: Det er godt og varmt de første fem sekundene, og så fryser det til, og så blir det kaldt.

[Fredrik]: Jeg tror veldig mange jobber på den måten uten at vi helt er klar over det selv.

[Vegard]: Tålmodighet er en av de tingene man må ha.

[Fredrik]: Ja, og det å skjønne at vi må investere på kloke måter.

[Fredrik]: At vi velger å investere i ting vi tror på, og da sier det seg selv at hvis du skal jobbe med barn og unge, så må du investere i dem.

[Fredrik]: Det er ikke nødvendig å kaste penger på, men å investere tid.

[Fredrik]: ... investere, kjærlighet, alle disse tingene der sånn.

[Fredrik]: Og så må man skjønne at greit, det vil koste kanskje mer nå, da, å ha den miljøarbeideren gående enda et år med dette barnet.

[Fredrik]: Men samtidig så kan det samfunnsøkonomisk se ut som et regnestykke som går ganske i pluss likevel.

[Fredrik]: Det vil koste på en ekstra halvmil nå for å spare samfunnet for 18 millioner i utgifter til fengsel og et milliard annet advokatskreier og sånt som kommer hvis et barn ikke får god hjelp nå.

[Vegard]: Vi nærmer oss slutten.

[Vegard]: Vi begynte med spørsmålet om institusjonen er et gode eller et onde.

[Vegard]: Er institusjonen et nødvendig onde?

[Vegard]: Er det en formulering du kan leve med?

[Fredrik]: Det veit jeg ikke.

[Fredrik]: Jeg tenker institusjoner er nyttig for de barna som ønsker å bo der.

[Fredrik]: Men for de som ikke ønsker å bo der, så kan vi ikke det.

[Fredrik]: Da må vi finne ut hva er det barna har behov for.

[Fredrik]: Det tenker jeg må bli statement.

[Fredrik]: Det må liksom bli det siste ordet på det.

[Vegard]: Flott.

[Vegard]: Da skal du få lov til å bli det.

[Vegard]: Takk for at du var med, Fredrik.

[Vegard]: Selv takk.