Subscribe
Share
Share
Embed
Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.
Velkommen dere til en ny utgave av Sosialpodden.
I dag skal vi snakke om krysskulturell identitet, som det heter.
Og dere er jo da elever og en lærer fra Porsgrunn videregående skole.
Og jeg heter Sabine Gehring og jobber som universitetslektor på bachelor i vernepleie ved USN.
Og hvem er du? Jeg er Vivi Martinez. Og jeg er lærer på Porsgrunn videregående skole.
Så jeg har litt forskjellig samfunnsfag og spansk, og så jobber jeg også
litt retta mot minoritetsungdommen på skolen.
Jeg er Natalija Jovanovic, kommer opprinnelig fra Serbia og går på Porsgrunn videregående, siste året.
Og jeg er Amir Sayidi,opprinnelig fra Afghanistan, men jeg ble født i Norge, og jeg går også siste året mitt på Porsgrunn vidergående.
Fint. Og den podkasten her
lager vi et samarbeidsprosjekt som USN har med Porsgrunn videregående og Porsgrunn videregående er universitetsskole.
Og det er prosjektet heter Mangfold, inkludering og livsmestring.
Alle vi som er med i den podcasten har en krysskulturell identitet på hver vår måte.
Dere har sagt det? Jeg er jo opprinnelig fra Sveits, flytta hit som tjueåring, og du Vivi...
Jeg er født i Norge. For mange, mange år siden, men har chilenske foreldre.
Jeg har bodd i Norge i fem år, så jeg kom som trettenåring.
Jeg lik som Vivi har vært her hele livet mitt. Ja, ikke sant?
Og nå jobber dere jo litt med
mulighetene en sånn krysskulturell identitet kan gi.
For dere går på noe som heter Flexid.
Og Vivi kan du si litt om hva det der er for noe. Jo, jeg kan prøve å si det kort.
Flexid. Det står for fleksibel identitet.
Og det er en kursrekke, det er 12 kurs med ulike temaer som skal hjelpe ungdom med flerkulturell bakgrunn å se hvilke muligheter det ligger i det.
Det å ha krysskulturelle erfaringer.
Vi kan ha temaer som handler om språk og følelser,
språkets betydning, fordommer og rasisme.
Vi skal ha neste gang "vi og de andre", hvordan vi er i relasjon med andre.
Så dette er temaer som skal få en til å se at - fordi det er jo noen dilemmaer med å ha flerkulturell bakgrunn.
Det kan oppleves noen ganger som om man har noen utfordringer knytta til det.
Det kan være litt mer komplisert å finne sin identitet når man har så mange,
kanskje kryssende forventninger eller ulike forventninger.
Men det er jo en ressurs som vi trenger da, vi trenger at ungdommer med flerkulturell bakgrunn,
ser den ressursen de har og som vi trenger i mangfoldssamfunnet
vårt, da. Hva gjør dere der da?
Amir, er det noe dere har gjort som du husker? Vi er mye forskjellig. Altså det er alt fra å starte med
sånne ice-breakers for å liksom bli bedre kjent med hverandre og gjøre læringsområdet mer komfortabelt for hverandre, til undervisning om
fordommer og diskriminering og rasisme og så videre.
Lærerne som vi har i Flexid, som er Vivi og en til, prøver hele tiden å få oss til å føle oss trygge rundt hverandre siden vi er mange.
Vi er ganske mange. Ved å for eksempel alltid sette oss i grupper, hele tiden
forskjellige grupper, sånn at vi kan alltid bli kjent med andre, og ikke bare med de vi pleier å være i hverdagen.
Så det syns jeg er veldig, veldig, veldig bra.
At vi får bli kjent med alle sammen.
At de liksom skaper på en måte et godt muntlig område med aktivitet også.
Alle får lov til å snakke og gi sin mening i forskjellige områder.
Også er et jo fleksibel identitet,
det er det det står for Fleksid. Og da tenker jeg litt sånn hva,
hva er det identitet betyr for dere? Har dere noen tanker om det?
Ja, identitet er jo, hvem er jeg?
Ville jeg sagt, Hvor jeg kommer fra? Blant annet. Hva jeg liker å gjøre?
Kultur, etnisitet, nasjonalitet og så videre.
Så identitet for meg er jo at jeg er jo opprinnelig fra Serbia.
Jeg er kristen, så det kan jeg si at det medfører identiteten min, og at jeg liker for eksempel å trene ganske mye.
Så der det som på en måte beskriver meg som person og dermed min identitet også.
Og som Natalija sier, så føler jeg på en måte at
ungdommer med flerkulturell bakgrunn har mye å gå på på identiteten sin, fordi som hun sier, så har vi religion, to kulturer,
også deg i midten. Så det er mye å gå på. Det er mye å lære om seg selv i forhold til etnisk norske, da.
Jeg føler vi har det vanskeligere på en måte å finne vår identitet i en marjoritet.
Kan du si noe om det?
Altså alt fra det å liksom balansere to kulturer,
og både kunne... Jeg ble jo født i Norge, så jeg er jo på en måte vant til normene og verdiene og så videre.
Men for en person som har nylig kommet til landet, så kan det være vanskelig å både lære normene
og på en måte balansere det å kunne passe inn i samfunnet og samtidig lære om seg selv.
Ja, ikke sant? Så at ikke det handler om å på en måte miste en viktig del av en sjøl da, at man kan ta vare på den, kanskje.
Jeg føler at spesielt at spesielt
at det er mange som mister den orginale kulturen sin på grunn av at de går så langt inn i å prøve å finne seg inn i den norske kulturen, altså passe inn.
Og det har jeg kjent på huden min også, at jeg har jo bodd her i bare fem år,
så jeg har alltid hatt fokus på å inkludere meg i samfunnet hele tiden.
Finne hele tiden nye venner, prøve å lære meg norsk så fort som mulig til at til slutt,
kanskje jeg har kjent på huden at jeg har kanskje glemt identiteten min, og hvor jeg egentlig kommer fra, at jeg ikke skal glemme det også.
Og i for eksempel tradisjoner jeg har hatt før,
har jeg kanskje lagt bort for å da fokusere på det norske og dermed inkludere meg selv kun i det norske samfunnet.
Så det er det som Amir sier er jeg helt enig i at du står midt i mellom to ting der du skal prøve å balansere begge delene likt,
Og det blir litt ofte en utfordring som ikke er lett å løse.
Og det er viktig i Flexid. Man vil ofte kjenne at man er sånn: Jeg er
hverken serbisk eller norsk. Hva er jeg, jeg er ikke hundre prosent serbisk, ikke hundre prosent norsk?
Og med Flexid kurset så er jo målet at man skal kjenne at nei, du trenger ikke, du er ikke hverken eller, fordi du er både og.
Du er jo begge deler, og du er noe unikt.
Det er det som er deg, det er din identitet. Og det er den unikheten, både og,
det er den som er en ressurs som vi trenger i samfunnet fordi det er så mange mennesker med flerkulturelle bakgrunner, ikke sant.
Så det er der vi skal, da.
Jeg husker jeg så litt om Flexid en gang og da
syns jeg det var en så god forklaring, for da hadde de sånn Plastelina. Vet ikek om dere har gjort det... Ja det har vi.
Men da var det en gul klump som på en måte var det norske da, og så en blå klump som var for for min del da den sveitsiske delen.
Og så blir dette liksom.... Så knar du du de sammen og så blir dette liksom en ny farge,
litt sånn grønt og med litt ulike flekker. Det synes jeg var en fin illustrasjon, for det ny som kan oppstå
når vi når vi klarer å tenke både og da.
Så jeg synes det var en fin illustrasjon.
Er det noe som dere tenker har vært spesielt viktig for dere fra det Flexid kurset eller noen aha-opplevelser?
Jeg synes det er kanskje noe av det beste vi har vært på, i hvert fall jeg.
Fordi man åpner seg selv og snakker om ulike tema som kanskje ikke blir snakket så mye om i hverdagen din.
Så du har de to timene der du pleier å åpne deg selv og si alle meninger du både har om det norske systemet,
om det serbiske systemet, for min del,
og der du i tillegg lærer hva andre tenker også som akkurat har samme bakgrunn som, nesten samme bakgrunn som deg.
Så det syns jeg var veldig, veldig, veldig bra å være med på, og man lærer ganske mye ut av det også.
Er vel enig med Natalija.
Fordi det ligner på en måte litt på en gruppeterapi. Fordi du sitter der og så sier alle de forskjellige synspunktene og meningene sine.
Og så pleier vi på en måte å ha det veldig gøy, da. Fordi det er så mange forskjellige meninger og så videre.
Har dere lært noe av hverandre? Ja, vi lærer jo litt mer om kulturen til
andre folk. Og som du sier så får du på en måte sånne aha-opplevelser hvor du ser at, å ja den personen har opplevd akkurat det samme som meg.
Enten om det er diskriminering eller fordommer eller hvordan det er å balansere to kulturer og så videre.
Jeg må jo skyte inn at det er jo en gruppe som er veldig fin.
Dere er jo, dere er modne.
Dere har så mange gode refleksjoner. Det er så lett å være kursholder, da
for den gruppa.
Og så snakker vi jo mye om livsmestring i skolen for tida, ikke sant, eller livsmestring generelt da, å mestre livet sitt.
Har du noen tanker om hvordan Flexid kan bidra til det?
Det jo deg på en måte, som du sier, en bedre form for å lære om din egen identitet.
For vi er på en måte i en periode, spesielt meg og Natalija...
Jeg vil ikke si fortsatt ungdommer, men vi er liksom på vei inn i voksen alder, så det kan være greit å ha det nå.
Fleksid kurset for å booste vår måte på å finne vår identitet på. Det er derfor jeg tenker at det kan hjelpe til livsmestring.
Og for livsmestring så er jo identitet et grunnleggende ord. For å livsmestre så
hadde det vært fint å at du vet hva identiteten din er,
og det er en veldig bra alder eller en veldig bra tid at vi går inn i dybden på ulike temaer som vi går gjennom på Flexid. For å da videre
ha det litt som fordel, hadde jeg sagt, om livsmestring videre i livet.
Er du enig Vivi?
Ja, jeg er veldig enig.
Jeg tenker at det å kunne sette ord på noe man kanskje ikke hadde satt ord på ellers. Fordi jeg kan snakke med voksne mennesker,
jeg kan oppleve det selv også at Flexid treffer meg. Det er noe som jeg ikke har snakket så mye om, men som har vært et spørsmål egentlig hele livet.
Og det gir på en måte noen svar for meg, da. Å, det er fordi jeg har denne flerkulturelle bakgrunnen at jeg kan tenke på denne måten.
Så selv for en voksen så er jo det kurset egentlig med på det å
skape mer livsmestring. Ja, jeg tenker det er viktig.
Og hadde ikke vært Flexid,
så hadde jeg ikke tenkt i hverdagen, oj hva er identitet for noe nå.
Så der kommer vi inn i temaer som man kanskje ikke hadde tenkt på i hverdagen, og hadde ikke diskutert det med noen ellers.
Man hadde jo snakket om andre temaer som kanskje er gøyere, men der så setter vi da fokus på akkurat det.
Som da videre vi husker for alltid. Det er det jeg synes er veldig bra.
Og det er kanskje ting som man nesten ikke hadde tenkt over, men som man likevel kanskje hadde opplevd som litt utfordrende.
Fordi hvis du på en måte, for eksempel som meg da, hvis du har veldig mange etnisk norske venner,
du er i en gruppe hvor du er den eneste innvandreren, så er det selvfølgelig du som er den eneste som faktisk føler på de utfordringene.
Og da kan det være greit å være faktisk i en gruppe og kunne snakke om de samme utfordringene dere opplever.
Jeg tenkte på sånn...
Nå har dere, du har vært her i fem år, sa du,
du har vært her lenge, og det har Vivi og jeg og.
Men hvis dere nå tenker tilbake. Hva ville du sagt til Natalija som akkurat har flyttet til Norge?
At det er bra du prøver å være inkludert inn i det norske samfunnet, men at du ikke skal glemme der du egentlig kommer fra,
og ikke glemme at du har den andre siden av deg også, som ikke tilhører det norske.
Så ja, jeg ville ha vært litt roligere i å prøve alltid å bli kjent, og prøve alltid og inkludere meg selv hele tiden.
Man blir sliten av det også, føler jeg, det blir en utfordring.
Så jeg hadde sagt til meg selv at nå må du roe det litt ned.
Du ligger midt i mellom nå,
ikke glem der du kommer fra, men prøve å inkludere deg også.
Men i normal grad, ville jeg sagt. Nå må du roe deg ned.
Hva ville du sagt til en yngre Amir? Jeg skulle ha seg veldig mye. Det første jeg skulle ha sagt er å investere i Krypto eller noe.
Men bortsett fra det, jeg tror jeg ville ha sagt noe lignende det Natalija
sier om at jeg burde på en måte balansere med inkluderingen min og
huske at jeg på en måte har min egen kultur og. Og at jeg ikke skal være så bestemt på spesielle
fordommer og diskriminering, at jeg ikke skal tenke så mye over det. Spesielt i den alderen, da.
Har du noe eksempel på det, når du sier det?
Asså, det kan gå fra begge sider, fordi når du er på den alderen,
så kan det være vanskelig å identifisere hva faktisk rasisme og diskriminering er,
så det kan gå alt fra at du får en toer i norsk, og så har du lyst til å dra ut det rasekortet, fordi du er liksom sur.
Men det kan være andre tider hvor du faktisk,
faktisk føler på diskriminering, og du er, du tenker over det hele tiden.
Og det kan virkelig gå utover din psykiske helse. Så jeg ville sagt til meg selv at jeg ikke skulle
ha brydd meg så mye over det. På en måte bare latt det gå, i stedet for å tenke så mye på det.
Samtidig sa er jo det vanskelig også, fordi vi er i den alderen der alt noen sier kommer i mot oss og er ikke sånn okei,
det går fint at du sa det, jeg går videre. Vi er veldig følsomme i den alderen her, der alt som blir sagt, tar vi personlig.
Så jeg skulle også vært litt roligere, at jeg ikke tar absolutt alt personlig, men at jeg heller begynner å tenke over hva de har sagt,
hvorfor har de sagt det? Hvem er de som sier det?
Og der hjelper også Flexid ganske mye med det også.
At dere har fått litt verktøy til å kanksje
ta litt fra hverandre. Hva er det som kommer her? Ja. Veldig fint.
Da tenker jeg at vi har fått vite littegrann mer om Flexid og hva det kan bety.
Krysskulturell identitet er jo veldig mye, og det er jo forskjellige... Jeg tenker jo bare at hvis vi
tenker at vi som sitter her, alle sammen har en krysskulturell identitet.
Men vi er jo helt forskjellige mennesker, men har noen felles opplevelser kanskje,
og noen ting som vi kan lære mer om, og som kan bli en ressurs da, i våre liv. Så jeg vil takke for at det dere var med.
Tusen takk for oss. Takk! Ha det bra!