Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
Velkommen tilbake til en ny episode med iBlinde. Denne episoden skal handle om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Og vi har en spesiell gjest I dag. Det er Kjersti Skarstad. Hun har faktisk skrevet boka om dette, altså FNs konvensjon om menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og hvordan dette framstår I Norge.
Sølvi Marie:Hjertelig velkommen, Kjersti.
Kjersti:Tusen takk.
Sølvi Marie:Vi er så glade for at du ville stille opp, og vi har 1000 ting vi lurer på. Kan jeg bare begynne å spørre deg med en gang? Jeg møtte en mann, og han var helt sånn: "Jeg er helt imot CRPD og menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Sølvi Marie:Hvorfor skal vi gjøre andre menneskerettigheter enn andre?" Hva ville du svare på et sånt spørsmål?
Kjersti:Det er jo ikke snakk om andre menneskerettigheter. Det er jo de samme menneskerettighetene som gjelder for alle. Så er jo CRPD, altså konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter, er en konvensjon vi har fått fordi i praksis har ikke funksjonshemmedes menneskerettigheter vært beskyttet på samme måte som andres menneskerettigheter. Det er de samme rettighetene, men man har sett seg nødt til å lage en egen konvensjon for å utdype hvordan rettighetene skal oppfylles I praksis for funksjonshemmede. Det er akkurat det samme som at man også har en kvinnekonvensjon og en barnekonvensjon en konvensjon mot rasediskriminering.
Kjersti:De samme menneskerettighetene, men noen grupper trenger ekstra beskyttelse. For sånn som funksjonshemmede, de er dessverre utsatt for flere og mer alvorlige menneskerettighetsbrudd enn andre. Det har vært et stort behov for å få denne konvensjonen, nettopp for å sikre like menneskerettigheter.
Sølvi Marie:Så man må skrive det med større bokstaver når det gjelder enkelte grupper. Selv om det er de samme ordene, er det større bokstaver når de skriver det for oss. Fordi folk har det litt tungt for å høre det.
Kjersti:Ja litt, at man har sett seg nødt til å understreke at funksjonshemmede har de samme rettighetene som andre.
Kjersti:og så er det fordi rettigheter kan jo Selv om man har de samme rettighetene, er det litt ulike måter de kan oppfylles på I praksis. Og så kan utfordringene se litt annerledes ut, ut fra hvilken gruppe man snakker om. For funksjonshemmede er det ofte snakk om at manglende tilgjengelighet gjør at man ikke får oppfylt menneskerettighetene sine, mens andre grupper kan andre barrierer eller hindre for at de skal få de samme menneskerettighetene.
Sølvi Marie:Det var vel I 2006? FN bestemte disse menneskerettighetene, og undertegnet vi det tidlig, men vi ratifiserte det vel I 2013. Da møtte jeg gi en annen dude på et sånt kurs. Han sa at "vi ikke har inkorporert det, så da gjelder det egentlig ikke". Hva betyr det med å inkorporere CRPD?
Sølvi Marie:Betyr det at ikke menneskerettighetene egentlig gjelder når vi ikke har gjort det til en del inni vårt lovverk?
Kjersti:Når vi har ratifisert en konvensjon, som vi har gjort med CRPD, er vi forpliktet til å følge det som står I konvensjonen.
Sølvi Marie:Så det gjelder?
Kjersti:Absolutt. Det gjelder fullt ut det som står der. Vi er forpliktet, både nasjonale og lokale myndigheter I Norge, inkludert kommunene, selvfølgelig, er forpliktet til å følge det som står I menneskerettighetskonvensjonen. Så dette med inkorporering, at vi tar det inn I vårt eget lovverk, har egentlig bare juridisk betydning hvis det skulle være en sak hvor man ser at her er det motstrid mellom CRPD og annen norsk lovgivning. Så lenge konvensjonen ikke er inkorporert, vil annen norsk lovgivning gå foran.
Kjersti:Altså at den har forrang. Men hvis vi inkorporerer CRPD inn I menneskerettsloven, som har ganske høy trinnhøyde på lovtekstene våre, så vil CRPD gå foran dersom den for eksempel skulle være motstrid med helse- og omsorgsloggivningen for eksempel. Men vi har jo når myndighetene ratifiserte gjennom konvensjonen, og sånn som det også har kommet fram gjennom et ekspertrapport hvor man har gått igjennom mulige konsekvenser av inkorporering, så er det jo sånn at man allerede I dag forventer at det skal være samsvar mellom CRPD og annen norsk lovgivning.
Sølvi Marie:Så inkorporering betyr litt sånn at vi ikke har lov til å en lov I Norge som er I strid med grunnloven. Hvis det er inkorporert I menneskerettighetsloven, har vi heller ikke lov til å ha en lov I Norge som er I strid med det som står I den loven. Kan vi si det? Litt forenklet.
Kjersti:Det er enda bedre forklart.
Sølvi Marie:Ja, men så bra. Det hadde hvert fall jeg skjønt det, og det var jo veldig bra. Vi blinde og døvblinde jobber og kjemper hele tiden. Vi jobber jo mot diskriminering på grunn av at vi lever og opplever det I livene våre. Det jobber vi med mot på mange forskjellige måter.
Sølvi Marie:Vi er undrende til hvordan kan CRPD hjelpe oss I denne kampen. For eksempel når jeg jobber interessepolitisk, si at det er et kjempeproblem på jobben, at det ikke er lovpålagt at jeg skal kun bruke datasystemet. Det er et hull når det gjelder dette. Hvordan kan jeg bruke CRPD I min argumentasjon når jeg ønsker å oppnå mer rettferdighet for min gruppe og meg selv som funksjonsnedsatt?
Kjersti:CRPD vektlegger sterkt likestilling. Det betyr at man skal kunne delta I samfunnet på lik linje med andre. Man har lik rett til jobb, f. Eks. Som andre, og tilrettelegging må til for å oppnå like rettigheter I praksis.
Kjersti:Også er det sånn at hvis man skal inn I jussen I Norge og argumentere rent juridisk, så må man kanskje få litt hjelp av noen som også kjenner det som står I den norske lovgivningen. Mens CRPD gir jo den her veldig sterke menneskerettslige argumentet. Det at man setter situasjonen og jussen I et menneskerettslig perspektiv. Dette handler om menneskerettigheter. For det handler ikke bare om at det er litt upraktisk eller dyrt for arbeidsgiver.
Kjersti:Kanskje å ordne et sånt system, "nei, men da ja, det var synd". Får problemstillingen opp på et annet nivå, Skal alle ha rett til å delta, til å utvikle seg selv, til å en jobb? Så handler det faktisk om likestilling og menneskerettigheter. Og det er jo denne konvensjonen veldig viktig å ha med seg, da. At man kan få banket inn det, at dette handler om likestilling og menneskerettigheter.
Kjersti:Og så er det jo, hva skal jeg si, I konkrete tilfeller, så ville jeg jo alliert meg med andre, med organisasjonene, sånn at man er flere sammen for å presse fram en sak. Så jeg tenker at det er viktig at man ikke står alene, men at man kan stå samlet, og at organisasjoner kan utøve press for å sørge for at vi får oppfylt rettighetene.
Sølvi Marie:Hvis jeg tenker og påstår meg diskriminert, opplever jeg fort at det kommer en sånn "krenk, krenk, da. Krenker du, da?"
Kjersti:En føler seg diskriminert, men det er jo ikke en følelse. Det er fakta.
Sølvi Marie:Det jeg kanskje opplever at menneskerettighetene hjelper litt til med I sånne situasjoner, som er "krenk, er det nødvendig og vanskelig", er at da kan jeg peke på noe som er veldig utenfor meg selv, og som ikke er en gang norsk. Det er noe man har tilsluttet seg internasjonalt. Da er det ikke min følelse hvis de rettighetene har blitt krenket. Da blir det noe litt mer objektivt. Hva tenker du om en slik tankegang?
Kjersti:Det gir jo et språk. Dette er jo ikke noe særnorsk. Man kan jo stå sammen med andre aktivistorganisasjoner I hele verden. Sånn at ja, det det gir på en måte en anerkjennelse og bekreftelse på at dette er viktig og må gjøres noe med. Det handler ikke om hva noen enkeltpersoner tenker eller ikke om hva myndighetene vil eller ikke vil.
Kjersti:Det er noe man er forpliktet til å følge.
Sølvi Marie:Et siste spørsmål jeg bare hiver på deg pga. At du faktisk er ekspert. Det handler om en ting jeg har undret på. Vi har hatt et tilsyn med hvordan vi praktiserte menneskerettighetene her I Norge. Det var jo litt nedslående.
Sølvi Marie:Vi ble blant annet beskyldt for å et forelda syn på funksjonshemmede her I dette landet, eller et medisinsk perspektiv. At vi ikke har tatt opp en menneskerettslig tenkning omkring funksjonsnedsettelser. Og så har jo jeg og Magnus som hadde den podkasten. Vi var jo på bryllupsreise I Kenya. Der satte vi oss inn I situasjonen for blinde og døvblinde.
Sølvi Marie:Det jeg ser, er at vi har jo veldig ulik situasjoner rundt om I verden. Hvordan kan de samme menneskerettighetene gjelde? Det er sikkert et veldig dumt spørsmål, men hvordan får man det til å fungere når det er så ulike kulturelle, sosiale og økonomiske forhold som man lever under?
Kjersti:Det er et godt spørsmål. Og så er det jo CRPD-komiteen, eller FN-komiteen, veldig gode på å gi kritikk og rådgivning til alle de forskjellige landene. Men jeg tenker at det er stor forskjell på Norge og et land som Kenya. Men noen av de underliggende utfordringene er faktisk litt det samme på verdensbasis. Bare at man kanskje kan se på det som en skala.
Kjersti:At Norge kanskje er blant de landene som er litt mer mot toppen av skalaen. Likevel er det de samme problemene som går igjen. Det er holdninger, fordommer, det at man ikke prioriterer det. Og det er jo utfordringer som gjelder over hele verden, selv om de arter seg litt forskjellig I ulike land. Og så tror jeg vi skal være forsiktige med å alltid tenke at Norge er best.
Kjersti:For nå har det jo kommet en studie I fjor, var det vel, hvor man så på Man sammenlignet Norge med andre OECD-land, og der gjorde ikke Norge det spesielt bra, altså på funksjonshemmedes menneskerettigheter. Selv om vi egentlig har, vi har jo ressurser og kapasitet til å gjøre det, så scorer vi ikke spesielt høyt når vi sammenligner oss med andre OECD-land.
Sølvi Marie:Kjempeinteressant, Kjersti. Jeg husker jeg hadde besøk av noen som hadde utveksling på min høgskole. Da skulle jeg prøve å forklare hvordan det sto til når det gjaldt blinde I Norge. Da sa jeg sånn som dette: Vi er så fattige I Norge at alt vi har, er penger. Det tror jeg gjorde et fundamentalt inntrykk for dem, men det er nok det du toucher borti her.
Sølvi Marie:At det er noe mer enn penger som også skal til,
Kjersti:ja også tenker jeg, I enkelte land kan det være utfordringer med inkludering I skolen. Kanskje man ikke har så mye penger på den skolen, og må tenke litt annerledes. Ikke ha undervisningen I andre etasje, ha den i første. Hvis du ikke har den heisen.
Kjersti:I Norge har man kanskje den heisen, men likevel får ikke folk gått på nærskolen sin. Det handler om å de rette innstillingen og finne løsninger. For løsningene finnes hvis man virkelig vil.
Sølvi Marie:Tusen hjertelig takk, Kjersti. Det var en utrolig interessant samtale med deg. Legger ut lenke til både artikkelen Kjersti snakket om, og vi legger selvfølgelig ut lenke til boka, sånn at du får anledning til å fordype deg mer I dette og få anledning til å utvide verktøykassen din sånn at du også kan bruke CRPD når du argumenterer og kjemper for vår sak. Takk for at du var med I denne episoden av iBlinde. Du har hørt en episode av podkastserien I blinde utgitt av KABB.
Magne Bolme:Serien er produsert av Magne Bolle og Sølvi Marie Risøy.
Magne Bolme:Vignett ved Kurt Ove Mæland og lydproduksjon er ved Mathias Rørvik.
Magne Bolme:Kontakt oss gjerne på iBlinde@kabb.no.
Magne Bolme:eller Facebooksiden iBlinde.