MusikkPed Podden

Catharina Christophersen i samtale med Øivind Varkøy om legitimering av musikkfaget. Øivind Varkøy er professor i musikkpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole og særlig kjent for sine bøker og andre tekster om musikkfilosofiske spørsmål som musikkens nytte og unytte. De siste årene har han også knyttet slike spørsmål til bærekraft.

What is MusikkPed Podden?

En podkast om musikkpedagogisk forskning.

Sammendrag av episode 9: Legitimering av musikkfaget
I denne episoden av "Musikkpedpodden" diskuterer Catharina Christoffersen og Øivind Varkøy legitimering av musikkfaget i skolen. Christoffersen, som er professor i musikkpedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, introduserer Varkøy, en kjent professor i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole. Samtalen dreier seg om hvorfor musikkundervisning er viktig og hvordan man kan begrunne dens plass i utdanningssystemet.
Varkøy forklarer at legitimering handler om å finne begrunnelser for musikkundervisning, spesielt i grunnskolen. Hans interesse for temaet ble vekket under hans studier i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han ble inspirert av antikkens musikktenkning. Han påpeker at musikkfaget i skolen står overfor flere utfordringer, som redusert timetall, dalende kompetanse blant lærere, og rekrutteringsproblemer. Til tross for at musikk er en viktig del av menneskers liv, spesielt for ungdom, må faget stadig legitimere sin plass i utdanningen.
Historisk sett har musikk vært en del av norsk skole siden 1739, men har ofte vært marginalisert. Tidligere begrunnelser inkluderte religiøse og nasjonale argumenter, som å synge salmer og nasjonale sanger. I moderne tid har legitimeringsargumentene utviklet seg, og Varkøy identifiserer fire hovedtyper: musikk som erkjennelsesmiddel, danningsmiddel, uttrykksmiddel, og nytteverdi. Han er kritisk til den snevre nytteverdien som fokuserer på musikkens instrumentelle verdi for andre fag og formål.
Varkøy argumenterer for verdien av det unyttige, og mener at musikk har egenverdi og gjør livet godt å leve. Han kritiserer snevre nyttebegreper som fokuserer på økonomisk gevinst og effektivitet. I stedet fremhever han at musikk, som naturen, har verdi i seg selv og bør beskyttes mot en forbrukermentalitet. Han knytter også musikkens egenverdi til bærekraft og natur, inspirert av filosofen Hannah Arendt. Varkøy mener at musikkpedagoger har en mulighet til å bryte ut av forbrukermentaliteten og statuere et eksempel.
Samtidig erkjenner Varkøy at musikk også kan ha negative sider, som å bli brukt til urettferdige eller skadelige formål. Musikkpedagoger må være bevisste på hvordan musikk brukes og undervises for å unngå ekskludering og konflikt. Han oppfordrer til refleksjon over hvorfor musikk er viktig og til å utvikle bærekraftige, forskningsbaserte legitimeringsargumenter. Varkøy understreker viktigheten av å ha flere tanker i hodet samtidig og tilpasse argumentasjonen til ulike sammenhenger.
Avslutningsvis oppfordrer Varkøy til en åpen diskusjon om legitimering av musikkfaget, og til å være bevisst på de ulike verdisynene som påvirker hvordan vi ser på musikkens rolle i utdanningen. Han mener at det er viktig å ha en transparent og forskningsbasert tilnærming til legitimeringsargumenter, og at musikkpedagoger bør være åpne for å tilpasse sin argumentasjon til ulike kontekster og målgrupper. Dette vil bidra til å styrke musikkfagets posisjon i skolen og sikre at det får den anerkjennelsen det fortjener.