Forskning i barnehagen

Hva forskes det egentlig på i norske doktorgradsavhandlinger om barnehagen? Hvilke metoder brukes, og hvilke temaer får mest oppmerksomhet? I denne episoden av BluePodden møter du Hilde Hofslundsengen som deler innsikt fra en studie av 109 doktorgradsavhandlinger (2012–2022). Vi ser på forskningstrender, metoder og kunnskapshull – og diskuterer hvordan forskning kan styrke barnehagepedagogikken. Du møter professor Hilde Hofslundsengen i samtale med lektor i pedagogikk Eivind Rogne, begge ved Høgskulen på Vestlandet. Se også Hofslundsengen sin artikkel i Nordisk barnehageforskning her. 

What is BluPodden?

Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet

Eivind
I denne episoden skal vi snakke om forskning på barnehagefeltet.
Vi skal se på forskningstrender i norske doktorgradsavhandlinger innenfor barnehagefeltet.
Til å hjelpe oss med det har vi med oss Hilde Hofslundsengen, som er en av forfatterne bak en ny studie.
Dere har analysert 109 avhandlinger fra 2012 til 2022.
Denne studien gir et innblikk i hva forskere er opptatt av, hvilke metoder som brukes, og hvor denne forskningen foregår.
Jeg har lyst til å starte med å spørre: Hvorfor trenger vi forskning på barnehagefeltet?

Hilde
Det viktigste vi holder på med i samfunnet, og det som skal bære oss fremover, er nettopp disse smårollingene.
De er fremtiden vår, og vi må vite hva vi gjør når vi jobber i barnehage.
Barnehagen er første trinn i utdanningsstigen, og det som skjer der, er ekstremt viktig.
Det er en av grunnene til at vi trenger forskning.
Vi må vite hva det betyr at vi jobber med for eksempel bærekraft i barnehagen.
Hva betyr det at vi jobber med omsorg, både for andre og for oss selv?
Følelser er blitt et stadig viktigere tema i barnehagen.
Før var det vanlig å si at små barn skal sees, men ikke høres – men sånn er det ikke lenger.
Kanskje har det gått litt for langt andre veien, men uansett ser vi nå en større åpenhet og respekt for at små barn er individer som trenger kompetente voksne.
Vi kan ikke ha en barnehagepedagogikk preget av synsing.
Det har vi nok av som foreldre – vi kan ha sterke meninger før vi får barn, men plutselig ender vi opp med å gjøre det samme selv.
Men i barnehagen skal vi være profesjonelle, og da må vi bygge praksisen vår på forskningsbasert kunnskap om hva som er bra for små barn.

Eivind
Det var en god og utfyllende begrunnelse for hvorfor vi trenger forskning i barnehagen.
Men opplever du at det er interesse for forskning i barnehagen, både fra barnehagefeltet og utdanningsinstitusjonene?

Hilde
Ja, jeg tror det er interesse for barnehageforskning, og folk er nysgjerrige på hva som er bra og mindre bra, og hvordan de kan forbedre praksisen sin.
Det er viktig med kunnskap om barns utvikling og god didaktikk.
Men vi vet også at å jobbe i barnehage er en travel jobb, og det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på forskning.
Det publiseres mange artikler hver dag, og selv for oss som jobber i høyskole- og universitetssektoren, er det utfordrende å følge med.
Vi kan ikke forvente at barnehagelærere skal gjøre det til enhver tid.
Samtidig ser vi at noen forskningstrender får mer oppmerksomhet enn andre, og det er naturlig.
Vår rolle som barnehagelærerutdannere er å lære studentene våre hva forskning er, hvordan de kan vurdere kvaliteten på forskning, og hvor de kan finne relevant forskning.
Hele Bluepod-en er bygget på dette grunnlaget.

Eivind
Ja, absolutt.

Hilde
Som lærerutdannere og forskere har vi også en plikt til å formidle forskningen vår ut.

Eivind
Dere har undersøkt en stor mengde avhandlinger.
109 avhandlinger over et tiårsperspektiv.
Hva er hovedfunnene i studien deres?

Hilde
Hovedfunnene viser at det er mye variert forskning innenfor barnehagefeltet, men det er en tydelig skeivfordeling når det gjelder metoder.
Det er mye kvalitativ forskning, der forskerne går tett på feltet gjennom intervjuer, observasjoner og feltstudier.
Dette er viktig, men vi trenger også mer kvantitativ forskning for å forstå hva som er typisk og generelt i barnehagen.
Et annet interessant funn er at mange av forskerne selv har bakgrunn som barnehagelærere.
Dette gir et sterkt innenfraperspektiv, noe som kan være både en styrke og en svakhet.
Det er viktig at vi også har forskere fra andre fagfelt, som kan komme med et utenfrablikk på barnehagepraksis.

Eivind
For ordens skyld – kan du kort forklare forskjellen mellom kvalitative og kvantitative forskningsmetoder?

Hilde
Ja, litt forenklet sagt:
Kvalitativ forskning går i dybden, ofte gjennom intervjuer og observasjoner, for å forstå fenomeners kompleksitet.
Kvantitativ forskning ser på sammenhenger og typiske mønstre, ofte ved hjelp av spørreskjemaer og større datasett.
Vi trenger begge deler for å få et helhetlig bilde av barnehagefeltet.

Eivind
Hvilke temaer var mest fremtredende i doktorgradsavhandlingene dere undersøkte?

Hilde
De mest dominerende temaene var:

Fagområder i rammeplanen
Profesjonspraksis – hvorfor barnehagelærere handler som de gjør
Inkludering og mangfold, spesielt flerspråklighet og flerkulturelle perspektiver
Spesialpedagogikk
Eivind
Hva bør det forskes mer på fremover?

Hilde
Noen underutforskede områder er:

Barnehagelærerutdanningen
De aller yngste barna
Styrernes rolle og foreldresamarbeid
Systemnivået, for eksempel hvordan forvaltningen av barnehagesektoren fungerer
Eivind
Til slutt – hva er du selv mest nysgjerrig på akkurat nå?

Hilde
Jeg er opptatt av hvordan tid brukes i barnehagen.
Er det blitt mer stress?
Har den økte bruken av apper og bildekommunikasjon påvirket samspillet mellom barn og voksne?
Hvordan balanserer vi digital kompetanse med pedagogiske prioriteringer?

Eivind
Tusen takk, Hilde, for en spennende samtale om forskningens betydning for barnehagefeltet.

Hilde
Takk for at jeg fikk komme.

SPEAKER_03
Podkasten er laget av Barnehagelærerutdanninga ved Høgskolen på Vestlandet.