Sosialpodden

På grunn av covid-19 var vi nødt til å tenke helt nytt når det kom nye studenter til studiestart og vi skulle jobbe med aktivitetsfag samtidig som vi danner grunnlaget for gruppeprosesser og minsker gapet mellom student og fagansatt. Hør innslag fra turen og våre refleksjoner!

Show Notes

Du kan se et kort klipp Steinar og Vegard lagde rett før avreise på youtube.

Med i studio:

Creators and Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator
Guest
Vegard Snartland

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[SPEAKER_06]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen
til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-,

[SPEAKER_06]: sosiale og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vil
bli kjent med noen av temaene vi underviser i her ved vernepleier- og

[SPEAKER_06]: barnevernspedagogutdanningene, og du vil også høre noe fra de
spennende eksterne foredragsholderne vi bruker. Så len deg tilbake og

[SPEAKER_06]: lær noe nytt. Med seg hadde de de dumme lærerne, som besto av lekne
steinark, fantastiske Sabine og gjestebesøk av blåe Vegard og

[SPEAKER_00]: prikkete Knut. Der var introduksjonen av oss resultatet av en
adjektivlek vi hadde. Skal vi ta en liten runde på hvem vi er litt mer, om

[SPEAKER_06]: vi er prikkete eller ikke? Og kanskje si et par ord om hvorfor vi er
interessert i friluftsliv? Vanskelig spørsmål. Jeg har holdt på med

[SPEAKER_03]: friluftsliv hele livet. Helt fra den klassiske søndagsturen i
søndagens løype med familien, speidere, og seinere i ungdomstida med

[SPEAKER_03]: venner, om det så var på Hardangervidda, eller bare ned den lokale elva
og fiske gjedde. Så jeg er på en måte ødelagt. Jeg har holdt på med

[SPEAKER_03]: friluftsliv alltid. Så hvis jeg skal tenke på hvorfor jeg har gjort det,
så må jeg nesten lenger tilbake enn jeg kan huske. Det er også med oss

[SPEAKER_06]: Sabine. Ja, det ligner veldig på mitt liv. Jeg har dratt ut til turer fra
jeg var bitte liten. Og har vært speider. Vært på fjellet. Jeg er

[SPEAKER_01]: opprinnelig sveitser, så jeg har tråkka rundt i de sveitsiske fjellene
i mange år. Så ja, mitt utgangspunkt er nok at det er en del av mitt liv. Og

[SPEAKER_06]: Knut vet vi har vært på tur med Lars Monsen og undervist han ... Nei, det
var ikke helt det? Knut? Ikke helt. Jeg vokste opp i skogkanten ute på

[SPEAKER_04]: bygda i Romsdalen. Men det virkelige øyeblikket da jeg oppdaga at jeg
var glad i natur, var da jeg jobba på en barnevernsinstitusjon. Var i

[SPEAKER_04]: skauen med unge gutter. Overnatta ved siden av bålet og så sola stå opp
over vannet vi lå ved. Etter den dagen har jeg bare elska både å være

[SPEAKER_04]: aleine uten naturen, men også sammen med barn og unge. Ja, for det er jo
litt grunnen til at vi driver med det vi skal prate om en god del i dag.

[SPEAKER_06]: Nettopp aktivitetsfag og hvordan vi kan bruke friluftsliv inn i det.
Min tilnærming til friluftsliv? Jeg er oppvokst som ingen hører på

[SPEAKER_06]: dialekta mi. Så er jeg fra Nord-Norge. På Andøya med foreldre som hadde
bikkjer. Hundebikkjer. Og ut i marka på rypejakt. Men så flytta jeg til

[SPEAKER_06]: Sandefjord, der jeg kanskje har litt mer dialekt fra. Og da var jeg sånn
sementungdom, hang rundt i kjøpesenter og litt sånn. Men så kom jeg i

[SPEAKER_06]: Forsvaret, og da var det sånn ... Oi! Tilbake til naturen på en eller
annen måte. Og så etter Forsvaret, som var mye hyggeligere å ferde i

[SPEAKER_06]: naturen. Og ingen sto og hylte og skreik meg inn i øret. Så da endte jeg opp
med naturen. Det er liksom plassen der jeg finner roa. I denne episoden

[SPEAKER_06]: skal vi prate mye om aktivitetsfag og friluftsliv. Vi har nettopp vært
på en tur, og dere kommer til å høre en del lydklipp fra denne turen. Så

[SPEAKER_06]: skal vi fire prate litt rundt de skjellige lydklippene og hva de betyr
for oss. Vi skal starte med å høre et lydklipp til her. Når jeg er her nå, så

[SPEAKER_03]: er det vel kanskje som ... Som ansvarlig for ... eller medansvarlig
eller medskyldig ... For aktivitetsfaget. Bruke aktiviteter, også

[SPEAKER_03]: fritidsaktiviteter, i arbeid med ulike grupper. Så vi er ikke her bare
for å bli kjent og bli trygge på hverandre. Få noen felles historier.

[SPEAKER_03]: Kanskje noe å le av. Til og med av hverandre litt, hvis det er gjort med
kjærlighet.

[SPEAKER_03]: Skape litt det samholdet som de er avhengige av i et kull. Nettopp,
Vegard. Skal vi le litt av hverandre? Det er riktig å oppleve ting

[SPEAKER_06]: sammen? For det her var jo introduksjonen din. Du holdt et fantastisk
foredrag for alle kullene da de kom opp dit. Men kanskje vi skal starte

[SPEAKER_06]: litt med hva var opplegget? For de som hører på nå, de har jo ikke vært på
vår hengekøyetur. Hva gjorde vi? Vi dro ut med 160 studenter, hvis vi ser

[SPEAKER_03]: på de to kullene sammen. Barnevern og vernepleie. Men pga.
koronabestemmelser i grupper på 20. Etablerte leir og fordelte

[SPEAKER_03]: hengekøyer. Lagde mat sammen, dvs. det var vi lærerne som gjorde det
denne gangen. Og så jobba gruppene med ulike oppgaver, om det var

[SPEAKER_03]: praktiske ting, fiske, kanopadling. Men også
underholdningsoppgaver og kommunikasjonsoppgaver i gruppene. Alt

[SPEAKER_03]: sammen da ved fjellvannets bredd. Ja. Og i den introduksjonen så sier du
noe om fjellvannet, at det ikke er tilfeldig valgt heller. Det er noen

[SPEAKER_06]: tradisjoner her, i utdanningene? Helt siden utdanningene starta på
begynnelsen av 90-tallet i Skien og seinere Porsgrunn, så dro vi på en

[SPEAKER_03]: friluftstur som en del av introduksjonen. Da var vi ved Fjellvannet de
første åtte-ti åra. Ikke samme sted som nå, men lengre syd i vann.

[SPEAKER_06]: Det å kunne le sammen, det tror jeg er et poeng. Det var kanskje jeg som sa
det, for å gjøre foredraget ditt enda bedre. Av og til så kan det bli så

[SPEAKER_06]: organisert at det ikke er moro lenger. Og det å ha det moro med at det ikke
er helt perfekt organisert hver eneste gang, det har vært noe spesielt.

[SPEAKER_06]: Det å kunne le sammen. Noe som har noe tilføye på det? Det gjør at man blir
mer avslappa. Hvis studentene må finne ut av ting og hvordan de skal

[SPEAKER_01]: klare noe sammen, så kan det gi en ... At man kan senke skuldrene hvis man
oppdager at man gjør tøysete ting, og ikke at alt er så alvorlig. Når du er

[SPEAKER_01]: blitt ny universitetsstudent, kan det virke veldig alvorlig. Det er
veldig mye fokus på. Skole og karakter og sånne ting. Så da er det godt å

[SPEAKER_01]: komme ut og møtes i en annen sammenheng. Det å kunne le sammen gjør at du
senker skuldrene og kanskje viser mer av hvem du er også? Absolutt. Og

[SPEAKER_04]: det var et av poengene da vi tok imot kullene der oppe. At vi snakka om det.
Senk skuldrene og bare vær til. Dette er ikke alvor. Nå skal vi ha det

[SPEAKER_04]: kjekt sammen. Og det at de allerede ganske tidlig begynte å forberede
underholdning, gjorde at det var latter ikke bare om kvelden når det var

[SPEAKER_04]: underholdning, men iallfall dagen også. Og så blei det avslappa
stemning som gjorde at det var lett å le og ha det gøy. Men i tillegg til den

[SPEAKER_06]: avslappa, lette stemninga, så tror jeg en av de øvelsene de gjorde der
... Det handla om kommunikasjon og relasjon, der de satt og først

[SPEAKER_06]: individuelt reflekterte rundt noen spørsmål. Hvem er jeg i møte med
andre? Hvilke verdier av meg selv ønsker jeg å vise andre? Jeg husker

[SPEAKER_06]: ikke ordteksten helt nøyaktig, men det handla litt om det. Da satt du
selv først og øvde med det. Etterpå gikk du i grupper i studiegruppa di

[SPEAKER_06]: som du skal jobbe sammen med videre. Og så forteller du en oppsummering
av det du har sagt, og så skal de andre komme med oppfølgingsspørsmål. Et

[SPEAKER_06]: oppfølgingsspørsmål hver. Og det er jo ikke bare tull, det. Det er langt
ifra tull. Det er ikke tull. Og det var en del som syntes det var wow. Skal

[SPEAKER_04]: jeg reflektere i 30 min omkring meg sjøl? De syntes det var litt
skummelt. Men så viste det seg at da de kom sammen med gruppene sine

[SPEAKER_04]: etterpå og fikk snakka om det, så var det ikke skummelt likevel. Fordi de
ga feedback til hverandre og kanskje fikk korrigert litt synet man

[SPEAKER_04]: hadde på seg sjøl at man hadde reflektert seg frem til. Så jeg tror den
øvelsen var med på å gjøre ikke bare turen til et høydepunkt for mange,

[SPEAKER_04]: men det å se på sjølve studiet som at det her blir virkelig bra. Og da har du
allerede blitt litt kjent, som når du har kommet over den kneika med å bli

[SPEAKER_06]: kjent, man har tullelevert litt, man har vært ute i kano sammen for
første gang. Man har utfordret seg litt, og så satt seg ned etterpå. Da

[SPEAKER_06]: har du kommet over noen barrierer til å kunne prate om de andre tingene.
Og kanskje prate om mer enn det du trodde du ville gjort når du først kom

[SPEAKER_06]: dit. Det sier de også, at de oppfølgingsspørsmål førte til at de kom litt
mer under overflaten. Så at man måtte utdype de ... Hvis man bare sa et ord

[SPEAKER_01]: som er en verdi for meg, så måtte jo etter de oppfølgingsspørsmålene du
si noe mer. Og noen syntes jo det var vanskelig både å komme med

[SPEAKER_01]: oppfølgingsspørsmål, men også selvfølgelig svaret på de. Men
tilbakemeldingene fra studentene er jo at de kommer hverandre nærmere

[SPEAKER_01]: gjennom disse ulike aktivitetene og øvelsene der. En av de første
aktivitetene vi skulle, var å sette opp en leir. For vi hadde kjøpt inn

[SPEAKER_06]: hengekøyer til alle studentene. Noen hadde testa ut allerede Norges
nye pandemi, unntatt covid-19. Og det er hengekøyer i pandemien. Så

[SPEAKER_06]: noen var drevne på hengekøyeoppsett. Men så var det noen som trengte
litt mer hjelp. Vi skal høre litt på de her.

[SPEAKER_00]: Se her, da!

[SPEAKER_06]: Det var så fantastisk å se utviklinga av de leirene. Etter hvert som de så
at her får vi ikke opplæring i å henge opp hengekøye, vi må prøve å feire

[SPEAKER_06]: litt. Det var noen bratte bananer i starten der før de fant ut at kanskje
vi må finne trær med litt større avstand.

[SPEAKER_01]: Jeg tror de hadde godt av å prøve sjøl. Og hjelpe hverandre, ikke minst.
Det sier de jo også. At det er godt at det er noen som kan hjelpe til, og man

[SPEAKER_01]: kan lære av hverandre. Noen var uheldige og spurte meg om hjelp. Og jeg
har aldri hengt opp i hengekøye. Da var det greit å ha en god kollega som

[SPEAKER_04]: etterpå kunne fortelle at hengekøya skal ikke henge i nedoverbakke. Og
tarpen skal være over hengekøya. Så det er litt bra. Vegard, du har

[SPEAKER_06]: drevet med hengekøye ... Nei, det var din første gang i hengekøye. Du
hørtes litt skeptisk ut første gang vi prata om at du skulle sove ute i

[SPEAKER_06]: hengekøya. Ja, jeg hadde hørt rykter om at folk våkner med ryggen i
fatle, og jeg visste at jeg skulle ha fire netter på rad i hengekøye, og

[SPEAKER_03]: hadde egentlig bare hatt en ettermiddagslur i hengekøye før, men det
gikk overraskende bra. Vi har gjort tilsvarende prosjekter

[SPEAKER_06]: tidligere, med at vi dro på Hydrostranda. Norsk Hydro sitt feriested
ute i Bamble. Der vi har leid hytter, der man bor i hytter istedenfor.

[SPEAKER_06]: Litt mer luksus. Men vi har også pratet om at det å dra ut i hengekøyer
gjorde noe med dynamikken. Det var noe annet, plutselig, når du

[SPEAKER_06]: utfordrer deg selv kanskje litt mer, du har ikke den samme luksusen. Har
du noen tanker om det, Vegard? Ja, absolutt. Jeg tenkte mye på det der

[SPEAKER_03]: oppe. At fordelen med å reise samla til Hydrostranda, var at hele kullet
kunne ha opplevelser sammen. Nå ble det grupper på 20 av gangen. Men den

[SPEAKER_03]: roen som oppstår når man ikke er så mange, og når det ikke er en rekke
hytter og båter i havna, og lange avstander å gå og alle sånne ting. Men

[SPEAKER_03]: det å være på ett sted og ha det litt enkelt rundt seg, det gjorde at folk
ble. Og fikk kanskje også en større opplevelse av trygghet og mestring.

[SPEAKER_06]: Det var jo også mindre grupper som kunne henge sammen. Det var ikke
meningen å ha et ordspill der, men ...

[SPEAKER_06]: At man kan henge sammen i litt mindre grupper. Og ikke den som vi opplevde
av og til på Hviterusslandet. Det at folk forsvant ut i hyttene, og så var

[SPEAKER_06]: det en helt safe zoom. Hvis det var noen som lå i hengekøya si, var det mye
lettere å gå bort og si ... Hei, går det bra? Trenger du bare å slappe litt

[SPEAKER_06]: av? Eller skal du være med ut, eller ... Og så var det mindre grupper, noe
som gjør at det også kanskje er enklere å delta i disse aktivitetene. Men

[SPEAKER_06]: litt forskjellige aktiviteter. Sette opp teltleiren eller
hengekøyeleiren var kanskje den første utfordringen vi hadde. Men vi

[SPEAKER_06]: skal høre på litt andre utfordringer også, vi så etter hvert. Og så var
det noen i stad som erfarte hva som var foran og bak, men det kan vi teipe

[SPEAKER_06]: på. Det her er bak. Nei, det var det motsatte. Er det sant? Er det lurt,
det, å ta den igjen sånn? Tror du du satte deg feil vei? Ja, det gjorde jeg.

[SPEAKER_06]: Bare hold én hånd på hver side mens du snur deg. Den er ganske stabil,
altså. Jeg lover det.

[SPEAKER_06]: Det er sånn 'famous lost words'. Ja.

[SPEAKER_06]: Det var ingen som falt ut av kanoer, det var ikke det. Men det var kanskje
noen bratte læringskurver for noen? Det er mange måter å gjøre sånt på.

[SPEAKER_03]: Én ting er å gjennomføre et kurs eller ha en lang instruksjon. En annen
måte er å prøve seg litt forsiktig fram. Og jeg tror at de opplevde det

[SPEAKER_03]: sånn passe trygt og fant ut av det om ikke de første to minuttene, så i
hvert fall de neste ti. Og mye blide folk som kom tilbake fra kanotur,

[SPEAKER_03]: enten de hadde padla før eller aldri gjort det før. Det er flere som fikk
utfordra seg litt på det. At det er litt ustabilt i starten, og man må

[SPEAKER_01]: stole på at kanoen bærer, og at medstudentene padler og ikke tuller. Og
tar hensyn, og det gjorde de. Så det var veldig fint å se. For vi ler litt av

[SPEAKER_06]: det foran og bak på kano, det blir litt god stemning. Men det er lett å ta
for gitt at alle vet hvordan en kano skal padles. Og det handler jo litt

[SPEAKER_06]: annet. Hvilke kunnskaper tenker vi at er allmenn, som bare alle vet? Og
det er jo stor variasjon. At alle, ved å være med på en slik type

[SPEAKER_06]: aktivitet, vil få et første steg inn i å kunne gjøre noe som de ikke har
gjort tidligere. Da har man vært ute på én kanotur før. Da kan det hende at

[SPEAKER_06]: man i jobbsammenheng seinere som ferdig utdanna barnevernspedagog
eller vernepleier. Det er en lavere terskel for å være med på sånn

[SPEAKER_06]: aktivitet. Kanskje ta ansvaret for i tillegg. Det er en viktig
læringssomme tanke på fremtiden når de skal jobbe med barn og unge. En av

[SPEAKER_04]: studentene sa til meg at nå veit jeg virkelig hvordan det er å skal
utfordre meg sjøl, gjøre noe som jeg er livredd for, og hva som skal til

[SPEAKER_04]: for at jeg tør å gjøre det. Hun hadde noen som virkelig backa henne og
hjalp henne med det. Og så sa hun at dette skal jeg ta med videre når jeg

[SPEAKER_04]: skal ut og jobbe med barn og unge. Det å virkelig ta på alvor andres frykt
og mangel på kunnskap i forhold til ting. Vi var flinke til å sette ord på

[SPEAKER_06]: at det er helt OK å si det. Og så var den store tingen at kanskje det ikke
bestandig var vi som lærte dem det, men at de lærte av hverandre. Det er jo

[SPEAKER_06]: den som går rundt. Ja, OK.

[SPEAKER_00]: Hadde ikke dere gjennomgang av det? Nei.

[SPEAKER_06]: Var det ingen som hadde møtt opp på fluefiskekurset ditt uka før? Nei,
det var null frammøte. Eller aldri starta opp. Men apropos dette med å

[SPEAKER_03]: finne ut av det ved å gjøre det, så er vel dette også et godt eksempel på å
stå der og kikke på en åpen haspelsnelle og på egen hånd forstå hvor den

[SPEAKER_03]: skal tres. Det tar ikke lange tida før man har skjønt prinsippet, og så
kan man begynne å øve kastingen derfra. Det er

[SPEAKER_03]: veldig ulikt kunnskap og ferdighetsnivå i utgangspunktet. Og i
gruppene var det ofte sånn at det var én eller to som hadde

[SPEAKER_03]: grunnferdighetene inne, og ble en slags instruktør for sine. Så det å
ikke overstyre eller gruppene, det kan også være en god måte å gjøre det

[SPEAKER_03]: på. Så det ble ikke noe direkteopplæring. Nå skal vi prøve å jobbe litt
med henda bakpå ryggen. Vi vernepleiere har en tendens til å si at det er

[SPEAKER_06]: sånn vi liker å jobbe. Men det gir jo noe ekstra for de når de kjenner at
dette ... Jeg har noe kunnskap fra før av. Jeg har noe å bidra med inn i

[SPEAKER_06]: denne sammenhengen. Og vi jobber videre i gruppearbeidet, så erfarer
dere det på andre områder også. Jeg kunne ikke noe om kanopadling, men

[SPEAKER_06]: Alpa 6 derimot er jeg kjempegod på. Så bra. Skal vi høre på et klipp videre
her.

[SPEAKER_06]: Er det én ting som finnes på Luksefjell på fjellvannet, så er det mygg! I
hvert fall på den tida. Rimelig godt med mygg. Mye mygg. Og det ga noen

[SPEAKER_06]: utfordringer for en del personer. Bare det å hvordan skal man hanskes
med mygg. Vet ikke hvor mange liter myggspray vi brukte. Det var en god

[SPEAKER_01]: del, og jeg måtte kjøpe nye forsyninger underveis. Så det gikk litt mygg
på deg. Og noen syntes nok det var vanskelig. Men så var det òg noen som kom

[SPEAKER_01]: til et punkt hvor det er sånn ... Jeg måtte bare akseptere myggen. Og det
også er jo et sted å komme. At det er noen ting du ikke får gjort noe med. Da

[SPEAKER_01]: kan du enten ha kjempefokus på det og bruke tida di og kreftene dine på
det. Eller du kan bare finne ut at ja, det er greit. Det er mygg her. Sånn er

[SPEAKER_01]: det. Og så går det greit likevel. Det er nok mange som kom dit til slutt.
Det er bare å innse at jeg klarer ikke å ta alle. Jeg klarer ikke å klappe

[SPEAKER_06]: til alle. Men det var andre utfordringer òg. For mange, varierende hvor
mye man har sovet ute. Den første overnattinga var det to som sa de aldri

[SPEAKER_06]: hadde overnatta ute før. Og da skvatt jo ... Jeg skvatt ikke av det, men
det ble minusgrader i natta. Så det var jo virkelig ... Respekt til dem.

[SPEAKER_06]: Første overnatting i minusgrader. Utgangspunktet, at det er så
forskjellig fra person til person? Det å kjenne litt på ubehaget? Ja,

[SPEAKER_01]: jeg tenker jo at det er ... Det var jo litt tøft. Og det var vel ikke bare
studentene som frøs, for å si det sånn. Det var flere av oss som ikke sov

[SPEAKER_01]: veldig mye den natta og måtte gå litt turer og sånn. Men jeg tror det ... I
og med at det bare er én natt, så er det litt sånn at det klarer du å holde ut.

[SPEAKER_01]: Du vet at du skal hjem i morgen, og da er det varmt og godt. Så jeg traff jo
noen på vei til doen på morgenen der som ikke hadde sovet så mye. Men så

[SPEAKER_01]: fikk vi noe varme også. Og det blei en god opplevelse til slutt
allikevel. Fordi det hadde gått bra. Selv om det var litt vondt en stund

[SPEAKER_01]: der. Jeg tror også de utfordringene om det var myggen eller om det var å
sove ute. Uavhengig av det var det mange som fikk mestringsfølelsen av å

[SPEAKER_04]: ha gjort noe som de absolutt ikke hadde trodd de kunne gjøre eller
håndtere. Så ja, de var litt kalde på morgenen, men de gikk hjem med hodet

[SPEAKER_04]: høyt heva og hadde en felles erfaring av at det her har vi fått til, altså.
Det er bra. Det er skikkelig stilig. For Vegard, på morgens ... Når

[SPEAKER_06]: studentene kommer, så prater han i det foredraget om hva friluftsliv
er. For meg så er friluftsliv bl.a. det vi prater om nå, litt ekstremt.

[SPEAKER_06]: Det å kjenne på naturkreftene. Å kjenne at man har vært ute en vinternatt
før, bokstavelig talt. Kanskje det blåser litt og det regner litt, og du

[SPEAKER_06]: kjenner at dette er ikke moro. Men gud, den kebaben smaker ekstra godt
dagen etterpå. Nå blir kebabeksemplet ditt igjen. Det er mange andre

[SPEAKER_03]: ting som smaker godt også dagen etter. Jeg tror du er inne på noe helt
vesentlig der, Steinar. Selv om det nordiske eller skandinaviske

[SPEAKER_03]: friluftslivet ... Noen liker å si at det er det norske, men ok ... At det
ikke handler om å overvinne naturen eller å overleve i naturen, men at

[SPEAKER_03]: det handler om å finne seg til rette i naturen. Men det betyr jo ikke at man
til enhver tid har det behagelig. Så det å akseptere noe ubehag, om det er

[SPEAKER_03]: mye mygg som stikker både her og der, eller om det er å fryse om natta eller
bli våt ... At det er en del av opplevelsen. At man innfinner seg med at det

[SPEAKER_03]: er både behagelig og litt ubehagelig, men det gir en god følelse av å ha
stått igjennom det. Angående kulde, så var det flere som skrev det i

[SPEAKER_06]: refleksjonsnotatene sine etterpå. Da var det kommentarer som at ja,
jeg må huske å pakke godt nok neste gang. Eller det er viktig å følge

[SPEAKER_06]: pakklista. Og det er sikkert noen som erfarte det, at når vi skriver tykk
genser, så er ikke det hettegenser, f.eks. Det som var morsomt med

[SPEAKER_06]: refleksjonsnotatene, var at det handla om refleksjon rundt ... Jeg
burde egentlig tenkt på dette. Jeg har nå lært at. Ikke Steinar og

[SPEAKER_06]: Vegard, og de forberedte oss bedre. Men det at man har erfart noe nytt.
Man har lært noe nytt av det. Og man har kommet over det. Man har overlevd.

[SPEAKER_06]: Skal vi se videre på Ute i naturen, det nordiske naturlivet? Nå skal vi
høre Vegard her hans reaksjon, når jeg lurer litt på hva som egentlig er

[SPEAKER_06]: så fint med de greiene her? Nei, hvorfor det er fint? Se rundt deg, da. For
det første så er det jo sånn at nå ser du hvordan vannet her egentlig ser

[SPEAKER_03]: ut. Fordi det pleier å være demt ned både én og to meter. Nå er det
plutselig ordentlig vann. Sånn at du får vannet helt opp til

[SPEAKER_03]: vegetasjonen. Og disse små øyene og ådene med svaberg ut, og så ganske
frodig skog med blandingsskog helt ut. Og så er det noe med at det er flatt

[SPEAKER_03]: rundt vannet, og så kommer plutselig litt steile telemarksfjell. Det
blankskurte vi har inni der. Da kan jeg bli litt sånn ... Ja, jeg vet ikke

[SPEAKER_03]: hva jeg skal kalle det. Jeg blir i hvert fall glad inni meg. Fantastiske

[SPEAKER_06]: omgivelser. Det å bare kunne sitte og finne en ro inni seg, la plutselig
at blikket ditt ikke ender opp i klasserommet, i bilen, et eller annet

[SPEAKER_06]: sånt. Man kan se langt. Og så kan man sitte der og se langt av gårde på noe
som er pent, vakkert, selv den morgenen når vi våkna og det var tåkete og

[SPEAKER_06]: disete. Så var det pent. Det var veldig pent. Én ting er hva man ser, men
jeg snakka med noen om hva man hører òg. At naturen har helt andre lyder

[SPEAKER_01]: enn byen har. Og at det også bidrar til at man blir oppmerksom på en annen
måte.

[SPEAKER_04]: Flere påpekte at vi var uten naturen, kontra hvis vi skulle gjort de
tinga her. Bare det å være i naturen gjør at man er mer åpen, sansene blir

[SPEAKER_04]: brukt mer. Det var en viktig suksessfaktor i de øvelsene, som handla om
refleksjon og kommunikasjon. Det at man var på et sted hvor det var ro til

[SPEAKER_04]: å bruke sansene. Jeg leste en kronikk som handler om det terapeutiske
med å ikke se hverandre i øynene når man prater. Det å kunne se på f.eks.

[SPEAKER_06]: ... Jeg hadde med meg en lavvo med varmeovn. Litt luksus måtte jeg unne
meg. Men det om morgenen der, når folk kom kalde inn der og skulle få litt

[SPEAKER_06]: varme i kroppen, sitte rundt den lavvoovnen ... Lavvovnen er rimelig
høy, så du ser ikke hverandre, den øker inn i øynene. Men en god kopp

[SPEAKER_06]: kaffe, kunne prate, avslappa. Det er en spesiell naturopplevelse, det
òg. Den samme effekten som et bål har. Samles rundt et bål og bare sitter

[SPEAKER_06]: og ser inn i bålet og prater sammen. I tillegg så har vi jo ... Det er ikke
mobildekning der. Nei, og det er jo virkelig noe som mange har trukket

[SPEAKER_01]: fram som en fordel. Litt sånn nervøs i starten, for det er veldig uvant.
Men når man igjen har innfunnet seg med at det er sånn det er, at det blei

[SPEAKER_01]: trukket fram som en veldig fordel. For da var det de der ... Stille
øyeblikk av hvor man vanligvis ville tatt fram mobilen for å komme over

[SPEAKER_01]: den lille ventetida. Den hadde man ikke mulighet til, så da måtte man jo
se seg rundt og prate med noen og spørre hvordan de har det. Det er helt

[SPEAKER_06]: fantastisk. Den første dagen vi storlagde middag, begynte det å samle
seg en del studenter i en veldig stor vi-sirkel rundt oss. Og så begynte

[SPEAKER_06]: jeg bare å høre. Det er én person som går bort til en annen. Du var
interessert i bil, du. Så begynner man å prate rundt det. Det er åpninga.

[SPEAKER_06]: Og så gjør noen andre noe tilsvarende. Du likte det. Hva mente du da du sa
det i stad? Så begynner vi med et mål om å bli kjent. Dating, tenkte jeg var

[SPEAKER_06]: hva det her var. Men siden man ikke hadde den muligheten bare til å ta opp
mobiltelefonen, og unngå det ubehaget det kan være å møte nye, fremmede

[SPEAKER_06]: mennesker av, så blir du tvunget litt inn i det. Det tror jeg var en tvang
som mange satte pris på. Det var kanskje litt uvant den første timen, at

[SPEAKER_04]: man ikke kunne sende snap av alt man så. Eller hva det er ungdommen
bruker. Men nettopp det at vi er på en liten plass, ingen mobildekning,

[SPEAKER_04]: det er rolig, det er fint. Folk ble mer åpne. Folk turte å gå og ta det
skrittet, og gjorde det egentlig med glede. Snakke med den som man ikke

[SPEAKER_04]: har snakka med før. Og så var det litt festlig når du kom ut der og så alle
sammen løpe rundt med venstrehånda høyt opp i lufta gående i fem

[SPEAKER_06]: minutter. Du ser det bare i øynene deres. Innser at 'nei, jeg får ikke
tekning her'. Så ja. Skal

[SPEAKER_06]: vi se ... Ja, vi sto og lagde middag. Vi sto for middagslaginga. Jeg
visste ikke at Vig nå kan stille med USN sitt nye kokkelandslag, eller

[SPEAKER_06]: noe sånt. Men det blir imponerende mat. Det er flere som har sagt også at
jeg visste ikke at vegetarmat kunne være så godt. Det var en erfaring

[SPEAKER_06]: mange gjorde. Absolutt. Det var jo veldig lettvint å lage vedetarmat,
fordi det da også var glutenfritt og melkefritt. Så da hadde vi alltid

[SPEAKER_01]: ett. Og når man skal være ute og lage enkel mat i én gryte, så kan jo det være
en fordel. Det var noen som syntes det var utfordrende og hadde ikke

[SPEAKER_01]: spist verken linser eller belgvekster eller noe annet. Så gresskar var
vel også en ny opplevelse for noen. Så ... mm. Vi kan jo høre litt på

[SPEAKER_06]: hvordan det her kunne høres ut, når vi står samla rundt et bord og lager
mat, fire ansatte.

[SPEAKER_02]: Den hadde sånn Kviss Naturkviss. Bultrum, norsk dyr. Dyr som vi kunne
søte på i skogen her, kaller man han for ramle og hun for sette. Og da

[SPEAKER_03]: tipper folk på alle mulige slags rare dyr, men ingen tipper da på hara.
Ja, så nå har jeg spoila det store klissspørsmålet ditt, Vegard. Men det

[SPEAKER_06]: som er morsomt, er jo det at vi som er med på det her, vi sier jo for det
første ... Vi gjør det her bl.a. fordi at studentene skal gjennomgå en

[SPEAKER_06]: gruppeprosess, de skal bli kjent og alt mulig. Men det her gjør noe med
oss i kollegialet òg. Det at vi står, vi samarbeider rundt noe, vi er ute i

[SPEAKER_06]: naturen. Så alle de tingene som vi sier at studentene skal gjøre for sitt
samhold, det er moro. Absolutt.

[SPEAKER_04]: Jeg er ikke ny lenger, men den nyeste i kollegiet. Det er min andre tur med
dere. At vi hadde en sånn greie at vi måtte stå og lage mat sammen ...

[SPEAKER_04]: Før i tida. Men det var liksom god stemning. Det skifta veldig mellom
spøk og moro, men også de gode pratene om det som skjedde rundt oss. Litt

[SPEAKER_04]: oppdatering på hva som skjer på vernepleiekampen og
barnevernscampen. Og så delte vi gode historier. Og så samla

[SPEAKER_04]: studentene seg rundt oss etter hvert. Sto og så på de tullingene som
lagde mat. Det ble mye tulling. De får jo også se oss fra en helt annen

[SPEAKER_06]: vinkel enn de vanligvis gjør. Det var ikke mye APA-referanser i det vi
sto og prata om. Så de blir jo kjent med oss på en helt annen måte samtidig

[SPEAKER_06]: som vi blir kjent med hverandre. Kanskje er det én av mange viktige ting
med aktivitetsfag og det å bruke fritidsaktiviteter eller praktiske

[SPEAKER_03]: aktiviteter i arbeid med ulike grupper. At det på en eller annen måte
fjerner maktforskjeller eller nivåforskjeller. Så lære og le, eller

[SPEAKER_03]: her lære og student, eller ansatt og barn og unge i institusjon, den
forskjellen blir mindre på et eller annet vis fordi aktiviteten ... Som

[SPEAKER_03]: krever at alle deltar, og det er den som står i fokus, og ikke det
maktforholdet. Kanskje var dette også et eksempel på det, at plutselig

[SPEAKER_03]: er vi bare sammen om å løse praktiske situasjoner ute i skauen. Vi er ikke
læreren som skal vurdere en eksamen, og studenten som skal prøve å se ut

[SPEAKER_03]: som han følger med og har lest pensum osv. Det vil forhåpentligvis senke
terskelen veldig for at de tar kontakt med oss. Vi sier jo det, ja, av og

[SPEAKER_06]: til må vi holde de store foredragene. Men ved at de kjenner hverandre og
de kjenner oss, så er det lettere for at de kommer til oss med spørsmål.

[SPEAKER_06]: Spesielt når du først har sett marratrynet til læreren din. Så blir det
lavterskel etter hvert for å prate med hverandre. Du blir godt kjent ute

[SPEAKER_06]: i skogen. Det blir man. Absolutt.

[SPEAKER_06]: Så hvordan skal vi oppsummere det? Vi har ... Jeg ble sittende og tenke på
en ting. Kan vi si at det her skaper bedre kullmiljø? Kan vi si at det

[SPEAKER_06]: skaper mindre frafall på utdanningene våre? Vet vi noe om det? Vet som vi
vet. Vi har vel ikke noe systematisk forskning på det. Vi er veldig sikre

[SPEAKER_03]: på, gjennom evalueringen som har kommet fram fra veldig mange kull, at
denne oppstartsturen gjør at det er mye tryggere å komme tilbake på

[SPEAKER_03]: skolen. Kjente ansikter i kantina, en felles historie som man har ledd
av eller måttet finne en løsning på sammen, sånn at man plutselig

[SPEAKER_03]: kjenner at man er en del av et vi. Og at det er med på å øke motivasjon og også
fremme læring, det er vi veldig sikre på. Men det blir spennende å se

[SPEAKER_04]: videre utover. I og med at det nå er fryktelig mange år siden man har
gjennomført denne type tur. Men det som veldig mange studenter har gitt

[SPEAKER_04]: tilbakemelding på, er nettopp det at de var så få der ute. Var en positiv
ting. Noe som gjorde at de blei godt kjent med andre. Noe som gjorde at de

[SPEAKER_04]: turte å utfordre seg sjøl. Et godt grunnlag for å håpe på at ... Kanskje
får vi et kull som starta i 2020 som blir noe av det mest unike vi har sett på

[SPEAKER_04]: flere år. Absolutt. Det er Visjons-Knut som snakker da. Men jeg tenker
jo at vi har ... Studentene møtes jo ellers mindre. Så har vi tatt det

[SPEAKER_01]: døgnet ut i naturen sammen, men sånn i de vanlige ukene, så er de jo
kanskje innom her én gang. I løpet av uka. Og ellers er det veldig mye

[SPEAKER_01]: nettundervisning og videoer og gruppearbeid. Så det å ha faktisk vært
sammen såpass mye over lengre tid ... Forhåpentligvis òg gjøre det

[SPEAKER_01]: lettere å gjøre de andre tingene som de nå kanskje ikke gjør ved å møtes
fysisk, men må gjøre på nett. Det høres bra ut. Så skal vi runde av der, vår

[SPEAKER_06]: lille podkastepisode om hvordan det er å være på ... Bruke friluftsliv
som en del aktivitetsfag. Så da får jeg takke alle sammen for at vi har

[SPEAKER_06]: vært med. Takk for praten. Det var hyggelig. Og jeg håper du som har hørt
på, har lært noe nytt.