Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
Da har vi kommet fram til siste episode I sesong 3 av iBlinde. Denne episoden handler om deg som interessepolitisk aktør. Magne, vi har prøvd å gi lytteren en del verktøy underveis I denne sesongen for hvordan man kan opptre for å fungere som en interessepolitisk aktør. Kan du nevne et av de verktøyene?
Magne:Vi har sett på diskrimineringsloven.
Sølvi Marie:Ja, så hvordan kan en bruke diskrimineringsloven?
Magne:Den kan du bruke til å påvise og motvirke diskriminering.
Sølvi Marie:Riktig. Du kan ikke sagt det bedre. Og så var det to lover til vi har snakket litt om.
Magne:Du har forvaltningsloven og offentlighetsloven, som er et fint lovpålagt, som begge 2 er veldig viktige som verktøy I vår kamp, hver dag
Sølvi Marie:ja, Og forvaltningsloven bruker du mye for når du jobber med dine egne saker, men det kan også være et verktøy du kan bruke for å få endring for mange andre. Klagemulighetene vektla vi er absolutt noe man må bruke. For for eksempel kommuner, når klagen kommer til statsforvalteren, det som kommer tilbake fra Statsforvalteren, blir tatt på det ytterste alvor I kommunene. Vi har prøvd å gi dere noen verktøy underveis for hvordan man kan arbeide interessepolitisk.
Sølvi Marie:Ikke minst har vi snakket om menneskerettigheter.
Magne:Den må absolutt være veldig viktig. En hjørnestein I lovgivning at man være klar over og ta på alvor.
Sølvi Marie:Som dere fikk vite I denne episoden, vi har ikke andre menneskerettigheter enn andre, men menneskerettighetene til funksjonshemmede har måttet bli understreket. Grunnen til at det har måttet bli understreket, er rett og slett at de så ofte blir overkjørt og betvilt. Men FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjelder som norsk lov, selv om man ikke er inkorporert, og er noe vi aktivt kan bruke I vårt interessepolitisk arbeid. Ja, unnskyld, Magne.
Magne:Nå har vel regjeringen lovet at det skal skje, da?
Sølvi Marie:Ja, den har det.
Sølvi Marie:Så vi venter I spenning.
Magne:Det vil skje. Men det er uansett veldig viktig. Sånn som verden ser ut I dag, det veldig viktig å tenke på at lovverket er utrolig viktig for oss.
Sølvi Marie:Nå skal vi ta det enda litt lenger. Vi skal snakke enda litt mer om hvordan du som enkeltperson, og ikke bare gjennom råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men hvordan du som enkeltperson kan påvirke politiske prosesser. Det er en del muligheter. Jeg tenkte å nevne det som er litt forskjellig fra kommune til kommune.
Sølvi Marie:For det kan være litt forskjellig hvordan du kan komme direkte I kontakt med de politiske prosessene. For eksempel sånn som I Bergen, der har vi byparlamentarisme. Når jeg har villet snakke direkte til politikerne på et felt, har jeg troppet opp I en Komiteen driver på en måte saksforberedelse for bystyret. Der har jeg meldt ifra til bystyrets kontor, at jeg ønsker å komme og snakke om et tema foran det møtet. Da kan du komme og holde et innlegg, og det er alltid veldig stram tidsplan.
Sølvi Marie:Det kan være 5 minutter, 10 minutter hvis du er veldig heldig, og så er det spørsmål fra komiteen etterpå. Sånn er det jeg har jobbet for at Bergen kommune skal bli bedre når det gjelder opplæring til folk som blir blinde. Men I andre kommuner kan det være slags spørretime I bystyret før bystyremøtene åpner. Det kan være at du har mulighet til å møte I ulike utvalg.
Sølvi Marie:Så det jeg tenker at hver enkelt må gjøre, de må rett og slett gå på sin kommunes nettside og se på hvilke muligheter akkurat jeg og akkurat min kommune for å komme og direkte innvirke på politiske prosesser og snakke direkte til politikerne. Det er sjeldent en del av et møte hvis du ikke er invitert. Hvis du inviterer deg selv, er du veldig ofte I forkant av møtet. Har du noen gang gjort noe sånt, Magne?
Magne:Nei, ikke som enkeltperson, faktisk.
Sølvi Marie:Nei, og det tror jeg er veldig vanlig. Jeg tror det er veldig vanlig at folk ikke vet om at dette er en mulighet, rett og slett. At de ikke vet om at dette er noe de kan gjøre. Men som borger I Norge er du en verdifull person. Politikerne er der for deg.
Sølvi Marie:Det er du som har stemt inn, og de er der som folkevalgte. De er som oftest veldig lydhør for å høre fra oss.
Magne:Det er dem. Jeg har ikke gjort det som enkeltperson, men jeg har jobbet veldig mye interessepolitisk for en relativt liten organisasjon. Jeg så jo hvor enkelt det var å komme I kontakt med politikere på egentlig mange nivå. Hvis du bare tok kontakt og skrev e-post, hadde et rimelig greit saks framlegg, så får du kontakt.
Sølvi Marie:Har du hørt om innbyggerinitiativ noen gang?
Magne:Ja.
Sølvi Marie:Hva er det for noe?
Magne:Det vil si at noen tar initiativ for å få reist en sak. Og samler tilstrekkelig underskrifter for å få den opp.
Sølvi Marie:Det er mye færre underskrifter enn du skulle tro, men igjen må du gå inn på din kommune og se hvor mange underskrifter det er I din kommune. Det kan være 300 underskrifter, men det er som oftest 2 prosent av innbyggertallene. 2 prosent av innbyggerne må gå med på ditt forslag. Som skjer da, er at politikerne er nødt til å behandle saken. Så du kan fremme en sak for ditt kommunestyre hvis du får nok av dine medborgere til å stå bak deg.
Sølvi Marie:Det er en ganske fantastisk mulighet også, vil jeg si, at man kan gjøre det. Ja,
Magne:Ja det er lokaldemokrati I praksis.
Sølvi Marie:Hvis vi snakker om kommuner fremdeles, så har kommuner ofte planer. Vet du hva som ofte er en del av prosesser når de har planprosesser når de skal lage ulike typer planer og utredninger?
Magne:-Da har de som regel en høringsrunde.
Sølvi Marie:-Riktig.
Sølvi Marie:Og der kan du som borger uttale deg og gi et høringssvar. Det er ofte noe som blir spesielt invitert, men du som borger kan også avgi høring.
Magne:Du kan invitere selv, ja.
Sølvi Marie:Det skal dere være klar over, gjelder også på fylkeskommunalt og statlig nivå. Hvis det er noe du brenner for, kan du ofte avgi en høringsuttalelse hvis du ønsker det. Og det er bare å prøve, det er bare å kjøre på, rett og slett. Har vi flere ideer til hvordan man kan jobbe som politisk aktør på kommunenivå?
Magne:Hvis vi nå snakker litt utenom det rent politiske,
Magne:så er det noe med å sette ting på agendaen I media, for eksempel?
Sølvi Marie:For eksempel. Media og sosiale medier kan absolutt brukes. Når gjorde vi det sist? Var det med utdanningsituasjonen til blinde, var ikke det?
Magne:Jo, det var det. Vi tok tak I det.
Sølvi Marie:Da hadde vi et leserinnlegg I Bergen kommune.
Sølvi Marie:Bergens ti. -Ja, Bergens tidene. Hva var det vi skrev om der?
Magne:Vi skrev om den vanskelige situasjonen for blinde elever I skolen, både voksne og barn.
Sølvi Marie:Og prøvde å sette fokus på dette. At situasjonen når det gjelder barn, har gått fra at du som nå er 57 år hevdet i det leserinnlegget at du sannsynligvis fikk bedre opplæring, tilpasset opplæring enn hva blinde barn får I skolen I dag.
Magne:Antageligvis mer systematisk og mer riktig opplæring, ja.
Sølvi Marie:Og vi fikk en del reaksjoner. Sånne ting blir det lagt merke til. Men det er ofte litt vanskelig å få på trykk, det skal vi si. Så du må ikke skrive og føle deg hjelpeløs og mislykka hvis du ikke får det på trykk første gang. Da må du rett og slett bare jobbe litt mer med teksten, eller tenker at du sender til en annen plass, eller kanskje du publiserer det på Facebook-siden din, eller at du finner en annen måte å få dette frem.
Sølvi Marie:Men I forlengelsen av den, Magne, vil jeg tipse om en ting til. Det er at på nettsiden til kommunen din ligger det kontaktinformasjon til alle kommunestyremedlemmer. De er ofte veldig lydhør når du tar kontakt.
Magne:Ja, det er sånn som når du jobber med organisasjonsarbeid for organisasjoner. Du kontakter politikere og dem direkte. Skriv e-post, ber om et møte, kan ta en telefon. Ja.
Sølvi Marie:Men hva er viktig når man jobber med interessepolitikk? Hvis du skal gi to-tre råd til hvordan man skal framstå når man driver interessepolitikk på den måten, hva ville det vært?
Magne:Være faktaorientert. Være saklig. Ikke oversellge, vil jeg si. Prøve å være nøktern.
Sølvi Marie:Kan jeg få komme med ett tips til?
Magne:Det er alltid greit.
Sølvi Marie:Jeg mener at det at de møter deg ofte er virkningsfullt I seg selv. Når jeg kommer til dette møtet med enten en assistent eller en hund, eller deg og en hund, Da bruker jeg den synligheten jeg som blind og døvblind har. Men da prøver jeg å bruke den rett og slett til en fordel. Skjønner du hva jeg mener med det?
Magne:Det personlige møter er ofte alle sammenhenger veldig viktig.
Sølvi Marie:Og da har
Sølvi Marie:det noe å si at jeg viser meg fra min beste side. At jeg ikke møter opp foran politikerne I slitt joggebukse, noen dårlige sko og med flekker på genseren. Men at jeg prøver å tenke litt mer sånn hvordan jeg ville kledd meg til et jobbintervju. Du skal ikke pynte deg som du skal på fest, men du skal ikke se ut som om du skal ligge på sofaen heller.
Magne:Det er noe med å sende signal om at du tar situasjonen på alvor. Du kjenner spilleregler.
Sølvi Marie:Vise situasjonen respekt. Når du tar ordet, må du tenkt gjennom hvem jeg snakker til. Og så bør du Hvis du snakker til en komite er det "komiteleder, leder Takk for at jeg fikk komme her dag, for at jeg får komme her I dag og legge fram min sak. Det jeg vil si er", Det er samme når kommer til kommunestyret.
Sølvi Marie:Vær høflig, tituller. Takk for at du fikk komme. Vær saklig så godt du kan. Det betyr ikke at du ikke av og til kan være direkte harmdirrende hvis det er grunn til det, men alltid saklig.
Magne:Alltid. Og det klart, hvis du klarer å bruke retoriske poeng og er flink med det, så er det en stor fordel når du har den typen kommunikasjon. Tumor. Og ekte engasjement er alltid bra.
Sølvi Marie:Men husk bare generelt sett at folk flest er jo de som sitter I kommunestyret. De er jo valgt, fordi de er folk flest. Det vi vet om folk flest, er at de vet lite om blinde og døvblinde. Det vet dere også når dere snakker med folk. Dere vet at hver minste ting med oss kan være eksotisk og spennende.
Sølvi Marie:Sånn er det for dem også. Vi må ikke anta at disse vet alt mulig om oss. Jeg husker veldig godt en gang hun kom for å snakke om utdanningssituasjonen. Og jeg skjønte først etterpå at politikerne ikke visste at en spesialpedagog og en synspedagog ikke var det samme, for eksempel.
Magne:Nei, vi er I utgangspunktet også på spesielle, at det må du ta for gitt at kunnskapsnivået er veldig lavt.
Sølvi Marie:Ja, eller vi kan jo spinne det positivt. Selvfølgelig har vi et høyt kunnskapsnivå om vår egen situasjon. Men siden vi er en minoritet I et majoritetssamfunn, kan vi ikke forvente Majoritetsbefolkningen har samme høye kunnskapsnivå, og da må vi ta det av og til litt på ABC-stadiet og forklare litt mer. Hvorfor er det sånn at jeg kan jobbe?
Magne:Ja, hva er
Sølvi Marie:det som Ja. Hva verktøy bruker jeg? Og hvorfor er det sånn at selv du som har lest punktskrift hele ditt liv, ikke leser punktskrift like raskt som en seende leser visuell skrift. Slike ting må forklares.
Magne:Ja, det må forklares. Kunnskap kan man ikke ta for gitt, siden det faktisk er veldig spesialisert kunnskap. Nesten kun når du møter folk I den situasjonen litt ofte.
Sølvi Marie:En siste ting som du som enkeltpersonforetak som jobber interessepolitisk uten en organisasjon I bunn, kan gjøre, er å påvirke organisasjoner og råd og utvalg. For eksempel Jeg husker da jeg satt I kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Da hadde man åpne 5 minutter I begynne å snakke hver møte, der folk kunne komme og legge fram sin sak for rådet. Og jeg tror at I løpet av 4 år det 2 ganger det skjedde. Så mange av disse mulighetene for påvirkning blir veldig lite brukt.
Sølvi Marie:Det er også bakgrunnen for at vi har denne episoden. Å fortelle om dette. Å fortelle at du har ganske stor mulighet til å påvirke som borger av Nasjonen Norge.
Magne:Norsk borger-kortet
Sølvi Marie:Vi håper at du har glød og engasjement.
Sølvi Marie:Vi håper at når du I fremtiden opplever urettferdighet, at du kan vurdere situasjonen og tenke: Skal jeg gjøre noe her? Og at du kanskje av og til kan tørre å gjøre noe helt alene, eller kanskje sammen med en venn eller 2.
Magne:Ja. Eller en organisasjon?
Sølvi Marie:Eller en organisasjon.
Magne:Flytte verden litt.
Sølvi Marie:-Flytte verden litt. Hvis vi alle jobber for å flytte verden litt, så blir hun flyttet.
Magne:Det var Obama sin eneste...
Sølvi Marie:Nå kom det et sukke fra Obama. Det tror jeg betyr at vi går mot avrunding av denne episoden.
Magne:ja han sa det
Sølvi Marie:Da tar vi samtidig avrunding av sesongen. Vi håper at dere har lært og opplevd, Vi håper dere gir oss tilbakemeldinger på hva som kan gjøres bedre, hva vi har glemt. Det er lov å fortelle hva som er bra også. Vi tar med glede imot tilbakemeldinger, og vi vil også gjerne ha hint og tips om hva dere ønsker I senere sesonger.
Magne:Ting vi kan spinne videre på.
Sølvi Marie:Takk for nå, folkens. Du har hørt en episode av podkastserien iBlinde utgitt av KABB.
Magne:Serien er produsert av Magne Bolme og Sølvi Marie Risøy.
Sølvi Marie:vignett ved Kurt Ove Mæland. Lydproduksjon er ved Mathias Rørvik.
Magne:Kontakt oss gjerne på iblinde@kabb.no.
Sølvi Marie:eller Facebooksiden iBlinde.