Subscribe
Share
Share
Embed
Operativ yteevne er en podkastserie som belyser hvordan fysisk og mental kapasitet, ernæring, søvn, restitusjon og totalbelastning påvirker menneskelig yteevne i operative situasjoner. Podkasten er utviklet i samarbeid mellom Universitet i Innlandet, ved Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, og Forsvaret, ved Hæren våpenskole og Seksjon for menneskelig yteevne.
Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendraget er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.
Episoden handler om et nytt studietilbud innen fagfeltet menneskelig yteevne ved Universitetet i Innlandet, og gir en introduksjon til hva studiet innebærer, hvordan det er organisert, og hvilket faglig og praktisk utbytte studiet kan gi. Medvirkende i episoden er Eirik Grindaker, dosent og prosjektleder for menneskelig yteevne ved Universitetet i Innlandet, Herman Skogan, fagbefal ved Seksjon for menneskelig yteevne ved Hærens våpenskole og universitetslektor ved Universitetet i Innlandet, samt Mads Hansen, universitetslektor ved Universitetet i Innlandet. Samtalen tar utgangspunkt i bakgrunnen for studietilbudet og gir innsikt i hvordan fagområdet menneskelig yteevne kan bidra til utvikling av prestasjonsevne i operative virksomheter.
Innledningsvis presenteres studiet som et nettbasert enkeltemne på 15 studiepoeng som tilbys av Universitetet i Innlandet. Studiet er lagt opp slik at det kan gjennomføres uavhengig av hvor i landet studenten bor, og er utviklet for å kunne kombineres med arbeid eller tjeneste i en operativ virksomhet. Selv om studiet primært er rettet mot personer som arbeider i eller har tilknytning til operative virksomheter, er det et åpent studietilbud hvor alle med generell studiekompetanse eller realkompetanse kan søke. Det legges særlig vekt på at studiet skal være fleksibelt og mulig å gjennomføre parallelt med andre forpliktelser, for eksempel arbeid, studier eller førstegangstjeneste i Forsvaret.
En sentral del av episoden handler om å forklare hva fagområdet menneskelig yteevne innebærer. Menneskelig yteevne beskrives som et fagområde som tar for seg de menneskelige kapasitetene som påvirker evnen til å prestere i krevende situasjoner. I operative kontekster er det ikke tilstrekkelig å ha teknisk kompetanse eller faglig kunnskap alene. For å kunne utnytte kunnskap og ferdigheter fullt ut er man også avhengig av menneskelige faktorer som påvirker prestasjonsevnen. Dette kan blant annet handle om fysisk kapasitet, mental robusthet, evne til å håndtere stress og belastning, samt hvordan faktorer som søvn, ernæring og restitusjon påvirker prestasjon.
I episoden forklares det at fagområdet menneskelig yteevne består av flere sentrale komponenter som må ses i sammenheng. Fysisk yteevne og mental yteevne fremheves som to grunnleggende kapasiteter. Disse påvirkes igjen av faktorer som kosthold og ernæring, søvn og restitusjon, samt forståelse av totalbelastning i hverdagen. I operative miljøer kan belastningen være sammensatt og variere over tid, og derfor er det viktig å forstå hvordan ulike faktorer påvirker hverandre. En helhetlig tilnærming til prestasjon innebærer derfor å se sammenhengen mellom disse elementene og hvordan de samlet sett påvirker evnen til å prestere over tid.
Et annet tema som diskuteres i episoden er hvorfor menneskelig yteevne både kan betraktes som et etablert og et relativt nytt fagområde. På den ene siden bygger fagområdet på kunnskap fra etablerte disipliner, særlig innen idrettsvitenskap. Innen idretten har man lenge arbeidet systematisk med hvordan man kan utvikle prestasjon gjennom trening, restitusjon og mentale strategier. Samtidig er konteksten i operative virksomheter annerledes enn i idrett. Operative situasjoner kan være preget av høy kompleksitet, usikkerhet og uforutsigbarhet. Dette stiller andre krav til prestasjonsevne enn det man typisk finner i idretten. Derfor er det behov for å tilpasse og videreutvikle kunnskapen slik at den blir relevant for operative sammenhenger.
I episoden understrekes det også at prestasjon i operative miljøer ofte skjer under krevende forhold. Personell kan bli utsatt for både fysisk og mental belastning samtidig, og situasjonene kan være preget av stress og uforutsigbarhet. Dette gjør det nødvendig å ha en bred forståelse av hva som påvirker prestasjonsevnen. En person med gode fysiske forutsetninger vil ikke nødvendigvis prestere best dersom andre faktorer, som mental robusthet, beslutningsevne eller restitusjon, ikke fungerer optimalt. Derfor er en helhetlig prestasjonsforståelse et viktig utgangspunkt for arbeidet med menneskelig yteevne.
Et sentralt poeng i episoden er også betydningen av forskningsbasert kunnskap. Innenfor områder som trening og prestasjonsutvikling finnes det mange erfaringer og meninger, og mange har egne oppfatninger om hva som fungerer. Samtidig kan mye av denne kunnskapen være basert på personlige erfaringer eller tradisjoner. I studiet legges det derfor stor vekt på en evidensbasert tilnærming. Studentene skal lære å bruke forskningsbasert kunnskap til å forstå og utvikle egen praksis. Dette innebærer også å utvikle kritisk tenkning og evnen til å reflektere over hvorfor man gjør bestemte valg innen trening, restitusjon og prestasjonsutvikling.
Videre i episoden beskrives hvordan studiet er bygget opp faglig. Emnet fungerer som en introduksjon til fagområdet menneskelig yteevne og kombinerer kunnskap fra flere disipliner. Studentene får blant annet innsikt i elementer fra treningsfysiologi, prestasjonspsykologi, treningslære og operativ kontekst. Hensikten er å gi studentene en grunnleggende forståelse av hvordan ulike faktorer påvirker prestasjon og hvordan disse faktorene kan utvikles og vedlikeholdes.
Studiet er også det første emnet i et større årsstudium i menneskelig yteevne. Dersom studentene senere velger å ta dette årsstudiet, vil emnet kunne inngå som en del av studieløpet. På denne måten kan studiet fungere både som en selvstendig introduksjon til fagområdet og som en inngang til videre studier.
Et viktig mål med studiet er å koble teori til praktisk anvendelse. Mange av studentene som søker seg til studiet vil ha erfaring fra operative virksomheter eller fra situasjoner hvor de har blitt utsatt for fysiske og mentale krav. Studiet er derfor lagt opp slik at studentene kan bruke egne erfaringer som utgangspunkt for refleksjon og læring. Gjennom studiet får de et faglig rammeverk som kan bidra til å forklare og videreutvikle den praksisen de allerede har.
Episoden beskriver også hvordan studiet er organisert pedagogisk. Studiet er fullt nettbasert og benytter en rekke digitale læringsressurser. Undervisningen består blant annet av korte videoleksjoner som tar for seg avgrensede temaer. Disse videoene er ment å støtte opp under pensumlitteraturen og bidra til å gjøre teorien mer konkret og forståelig. I tillegg brukes podkast, videoforelesninger og andre digitale læringsressurser for å skape variasjon i undervisningen og legge til rette for ulike læringsformer.
Den pedagogiske tilnærmingen er basert på en struktur hvor studentene først arbeider med pensumlitteratur, deretter får faglige forklaringer og eksempler gjennom digitale ressurser, og til slutt arbeider med oppgaver og refleksjon knyttet til det de har lært. På denne måten legges det til rette for aktiv læring og for at studentene skal kunne knytte teori til egen praksis.
Studentene forventes også å ta et aktivt ansvar for egen læring. Gjennom studiet arbeider de blant annet med ulike mappeoppgaver som tar for seg sentrale temaer innen fagområdet. Disse oppgavene kan blant annet handle om akademisk læring, forståelse av fagområdet menneskelig yteevne, utvikling av egen trening eller analyse av fysiske og mentale krav i den virksomheten studenten tilhører. Refleksjon er en viktig del av arbeidet med oppgavene, fordi studentene oppfordres til å koble faglig kunnskap med egne erfaringer.
Selv om studiet er nettbasert og ikke har fysiske samlinger, legges det til rette for dialog og interaksjon mellom studenter og faglærere gjennom digitale møteplasser. Her kan studentene stille spørsmål, diskutere faglige problemstillinger og få veiledning underveis i studiet. På denne måten forsøker man å skape et læringsmiljø som legger til rette for faglig utvikling også i en digital undervisningsform.
Mot slutten av episoden diskuteres hvilket utbytte studentene kan forvente å få av studiet. Et sentralt læringsutbytte er økt bevissthet rundt hvordan man kan utvikle og ivareta menneskelig yteevne i egen praksis. Studentene skal lære å se sammenhenger mellom faktorer som fysisk kapasitet, mental robusthet, søvn, ernæring og totalbelastning. De skal også utvikle ferdigheter i å bruke faglige verktøy for å planlegge og gjennomføre tiltak som kan fremme prestasjonsevne.
Episoden peker også på hvilken verdi slik kompetanse kan ha for operative virksomheter. Når ansatte får økt kunnskap om hvordan menneskelig yteevne kan utvikles og vedlikeholdes, kan dette bidra til bedre prestasjonsevne i organisasjonen. Samtidig understrekes det at kunnskap i seg selv ikke er tilstrekkelig. Det krever også vilje til å reflektere over egen praksis og til å gjøre endringer der det er nødvendig. Når kunnskap kombineres med en slik vilje til utvikling, kan kompetanse innen menneskelig yteevne bidra til å styrke både individers og organisasjoners evne til å løse krevende oppgaver.
Avslutningsvis fremheves det at fagfeltet menneskelig yteevne er i utvikling og forventes å få økende betydning i årene fremover. Studiet ved Universitetet i Innlandet er utviklet for å møte behovet for kompetanse på dette området, særlig i operative miljøer hvor prestasjonsevne er avgjørende. Gjennom en kombinasjon av forskningsbasert kunnskap, praktisk anvendelse og fleksible digitale læringsformer er målet å tilby et studium som gir relevant og anvendbar kompetanse både for den enkelte student og for virksomhetene de eventuelt er en del av.