Optiker Lars Angaard: Samsyn, barn og synstrening

I denne episoden har Holgeir Klausen besøk av Lars Angaard, optiker ved Holmlia Optometri, med spesialisering innen barn, synsfunksjoner og synstrening.

Lars har jobbet ved Holmlia Optometri i snart 25 år, har en mastergrad fra University of New South Wales i Sydney, og har tatt Paul Harris-kurset to og en halv gang. 

I denne episoden av OptoTalk snakker vi om hvorfor samsynsundersøkelsen av barn krever mer enn en standard synstest, hvilke målinger som gir mest mening i hvilken rekkefølge, og hva som skjer med øynene når stress og langvarig nærarbeid setter seg i systemet. 

Vi er også innom prismebriller, når de hjelper, når de skaper avhengighet, og hva yoked prisms kan gjøre med kroppsholdning og ytelse. 

Til slutt diskuterer vi hjernerystelsespasienter, og hvorfor optikere bør bli flinkere til å spille hverandre gode.

Kapitler:
00:00 Introduksjon 
00:22 Lars presenterer seg: optiker og mastergrad fra Sydney 
02:02 Paul Harris-utdannelsen og synstrening 
06:37 Superkraft: å slutte å sove 
08:00 Samsynsmålinger: OP eller grafisk? 
09:00 Standardisert rekkefølge i barneundersøkelsen 
12:30 Cykloplegi på slutten og hvorfor rekkefølgen er viktig 
14:00 Konvergensmålinger: hvilken type konvergens måler du egentlig? 
16:00 Wolframs kule og hvorfor den funker på barn 
22:00 Stress, skjermtid og økt esoforietendens etter covid 
31:00 Prisme: kraftfullt verktøy som krever varsomhet 
37:40 Hvorfor samsyn er viktigere enn øyehelse hos de fleste barn 
42:15 KI og 21-punkts OP-analyse: interessant, men ikke nok 
47:00 Forsiktig oppbygging av synstrening ved hjernerystelse 
52:30 Et slag for bredden i norsk optikerkunnskaper 
54:00 Avslutning

Skapere og gjester

Vert

Holgeir Klausen

Programleder i Opto-Talk

Gjest

Lars Angaard

Lars Angaard er optiker ved Holmlia Optometri, med spesialisering innen barn, synsfunksjoner og synstrening.

Hva er Opto-Talk?

Opto-Talk er podcasten for deg som jobber i optikerbransjen. Her møter du fagfolk, ledere og gründere som snakker åpent om klinikk, teknologi og forretning. Samtalene du ikke finner andre steder. Programleder er Holgeir Klausen, optiker med over 20 års erfaring fra klinikk, kjeder og frilansliv. Nye episoder kommer jevnlig. Produsert av Optoteam, bemanningsbyrået for autoriserte optikere.

OptoTalk - Episode 4 - Lars Angaard.wav

[00:00:00] Speaker 1: Mmmmmm.

[00:00:01] Holgeir Klausen (programleder): Heisann! Velkommen til Oppdal Tåk nr fire. I dag har vi i studio Lars angår. Jeg vet at Lars har drevet med standup. Jeg vet at han flyr varmluftsballong og jobber med mye med synshemning og barn. Så vi skal snakke litt om det i dag. Vil du presentere deg selv littegrann, så kan du også gjøre det. Lars.

[00:00:22] Lars Angaard: Ja takk, jeg heter Lars Wanggaard. Veldig hyggelig å bli invitert til dette her. Det synes jeg er kjempegøy! Jeg [00:00:30] gikk ut fra optikkskolen på. Da var det ingeniør it. I 2009 1998. Senere dro jeg og tok en mastergrad i Australia i. University of New South Wales i Sydney i 2000 2 til 2003. Der var det en del barn og syn. Children's Clinic med mye av pediatri. Og så var det en del. Patofysiologi og mer [00:01:00] på den allmenn optiske biten. Så det var veldig sånn delt Finnmaster der. Og så jobbet jeg et år i en forretning før jeg begynte å jobbe på Interoptik Holmlia optometri, som den gang het Holmliaometri, Og det var det som startet for så vidt. Mye av den videre interessen, kanskje, kanskje ikke startet, men den videre interessen for å jobbe mer innen den grenen [00:01:30] optometri som har med pediatri og ortoptikk synsfunksjonen å gjøre. Fikk fantastisk læremestre der, og har jobbet der siden. Rune vel snart 25 årig på Holmlia geometri, så det synes jeg er kjempegøy. Jeg er mest interessert i barn og funksjonalitet når det kommer til optikk optometrifaget, men jobber også noe med spesial kontaktlinser og den generelle synsundersøkelsen [00:02:00] for folk flest.

[00:02:02] Holgeir Klausen (programleder): Så har du tatt litt Paul Harris utdannelse også, eller har du op utdannelse på en måte i dette her også?

[00:02:10] Lars Angaard: Ja, det ble vel. Nå husker ikke jeg hva som stod på diplomet min inne på rommet mitt, men det er står det vel. Er det 1900? Nei, 2004, 2005. Og jeg tenkte at egentlig to runder med Paul Harris kurset. To og en halv runde faktisk. Så jobbet mye innenfor [00:02:30] dette med synstrening og hatt mye lærdom rundt det med synstrening i alle arter av det. Alt fra det enklere og kolomotoriske tingene til det mer avanserte persepsjonsportsyn og den biten der.

[00:02:43] Holgeir Klausen (programleder): Hjerneskade og disse tingene også.

[00:02:45] Lars Angaard: Ja, ja.

[00:02:46] Holgeir Klausen (programleder): Det var det i København du tok der Ja.

[00:02:49] Lars Angaard: Ja, det var da var det. Da var det på Tech University. Der er det ikke det. Du er ikke det Etter det heter.

[00:02:56] Holgeir Klausen (programleder): Det er ca. Heter det nå. Men ja, det heter tech da.

[00:02:58] Lars Angaard: Den gangen ja, det [00:03:00] var skikkelig bra.

[00:03:01] Holgeir Klausen (programleder): Bytter navn hele tiden. Det er viktig.

[00:03:02] Lars Angaard: Det var flott skole. Og så var det veldig integrert i forhold til det. Praksisen der var veldig fin og. Så der har vi ja. Men selve kurset var jo arrangert av Op og Paul Harris den gangen, men jeg likte. Fikk liksom rundt på skolen der også. Veldig flott forøvrig. Ja.

[00:03:22] Holgeir Klausen (programleder): Ja, jeg gikk jo i København og har en som jeg gikk i klasse med som heter Kjersti. Hun underviser også der nede, så jeg har vært der. Har [00:03:30] vært i København, så pleier jeg å besøke henne. Og så tar hun meg rundt, og det er veldig gøy å se hvor utviklingen har gått. Men det har skjedd i Norge også. En stor utvikling. Det er derfor vi har denne podden også, fordi det har skjedd veldig mye i bransjen vår siden vi ble utdannet for 25 år siden, så er det jo ikke det samme lengre. Det har blitt store endringer. Jeg har noen sånne tre spørsmål som jeg stiller alle gjestene mine. Det hørte du kanskje. Da er det første. Spørsmålet er jo da om du husker første epost adressen din, og den hadde vi vel sikkert samtidig og gikk i Kongsberg på og var i elevrådet sammen.

[00:03:59] Lars Angaard: Ja. [00:04:00]

[00:04:00] Holgeir Klausen (programleder): Da tror jeg vi lagde den faktisk.

[00:04:01] Lars Angaard: Ja, jeg tenkte det, og jeg husker faktisk at jeg angret på at jeg mister den, for det var Lars. Fem At hotmail.no tror jeg det var. Eller.com. Og det var ikke så mange som hadde bare fornavnet sitt. Og jeg var nummer fem da. Det var veldig lurt.

[00:04:19] Holgeir Klausen (programleder): Ja, det var kult. Og du har mistet meg. Jeg hadde faktisk også bare navnet mitt Hallgeir hotmail.com, og den har jeg også mistet. Det var veldig dumt, for det hadde vært grisekjekk mail da. Så [00:04:30] spørsmålet er husker du første bilen din?

[00:04:33] Lars Angaard: Det husker jeg. Det var en Audi 80 1,8 S og den den den mistet jeg dagen etter. Eller rotet bort faktisk. Men det var jeg. Jeg tar en lang historie kort jeg. Gjorde. Jeg jobbet i Oppdal etter Optikkskolen og så et år før kona mi var ferdig og jeg [00:05:00] fikk ja, og det er sant. Og i Oppdal også. Og så ble jeg invitert til en firmafest i Trondheim. Med Hagfors og Berg tror jeg. De gutta som drev den delen der oppe i Trondheim. Så dro så skal jeg kjøpe bilen den lørdagen. Så jeg dro opp dit og kjøpte bilen, og så parkerte jeg i Trondheims gater, og så dro jeg på fest, og så ble det jo en ledig til andre. Så endte vi opp backstage hos DumDum Boys og hadde [00:05:30] en skikkelig bra fest der og dro. Overnattet på sofaen til Hagfors etterpå, og dagen etter så bare kjøpte ikke jeg en bil i gården, og så bare jeg. Og det gjorde jeg. Hvor er den en. Og så hadde jeg rotet han bort. Måtte jeg gå trådlø gatelangs i Trondheim og lete etter bilen. For det er ikke sånn derre PPP greie. Hva synes du? Så nei, så fant jeg den etter et par timer, og så måtte jeg jo sitte og vente littegrann før jeg kunne kjøre hjemover. Og så gjorde jeg det [00:06:00] og. Så det var den første bilen, og senere har den blitt den bilen vi brukte under bryllupet vårt med satte hjerter på den og litt forskjellige sånn. Den hadde en sjel. Den bilen hadde noen navn. Hæ?

[00:06:10] Holgeir Klausen (programleder): Hadde noen navn også?

[00:06:11] Lars Angaard: Nei, jeg hadde dessverre ikke.

[00:06:13] Holgeir Klausen (programleder): Men en Audi 80 er jo en ganske klassisk bil egentlig.

[00:06:17] Lars Angaard: Ja, den var veldig enkel, men den var veldig god. Veldig god bil faktisk.

[00:06:24] Holgeir Klausen (programleder): Ikke ble borte første dagen.

[00:06:26] Lars Angaard: Ja, men så fant den igjen. Men nå er den kommet i spikerverket fordi det [00:06:30] vet jeg, for den er ikke registrert noen steder og.

[00:06:32] Holgeir Klausen (programleder): Det er rust som tar knekken på litt sånne bilder ofte.

[00:06:35] Lars Angaard: Ja, den var fin da.

[00:06:37] Holgeir Klausen (programleder): Ja, det tror jeg. Så neste siste Brekke isen spørsmålet. Det er litt tyngre spørsmål, og det er hvis du kunne hatt en superkraft som du kunne få ut nå, hva vil du ha?

[00:06:49] Lars Angaard: Ja, det er absolutt Slutte å sove. Ikke trenger søvn, ikke bli trøtt. Altså, en tredjedel av livet går med på at du sover bort livet altså. [00:07:00] Jeg ville bare slutte å sove ferdig snakket og jobbet døgnet rundt. Det hadde vært.

[00:07:05] Holgeir Klausen (programleder): Rart å ikke ha funnet opp noe som gjør at man kan på en måte ladet uten å sove, for det er jo egentlig drit upraktisk.

[00:07:11] Lars Angaard: Veldig. Ja, det finnes medisiner, men eller i hvert fall noe du rovdyrene kan ta. Men de må man holde seg bort fra for da. Det er ikke bra.

[00:07:18] Holgeir Klausen (programleder): Men jeg skjønte at ikke det holder i lengden for å si det sånn. Da blir man sliten.

[00:07:22] Lars Angaard: Nei, men det hadde vært en måte. Men kroppen må ha rehabilitering over natta, men skulle vært en kropp som slapp det.

[00:07:29] Holgeir Klausen (programleder): Altså, [00:07:30] ja, det hadde vært kjekt hvis du kunne gjort det mens man satt og ventet på noe eller satt på T-banen liksom. Ja, den tok den prosessen da, for jeg er helt enig. Det er veldig upraktisk, særlig om sommeren også. Skal seile natta også, sove 2 timer og så opp igjen. Sove 2 timer. Ja, hvorfor må man sove greiene? Det ødelegger ofte turen fullstendig ubrukelig. Ja, men det var ganske bra. Det var kult. Svar. Absolutt. Da kunne jeg også jobbet dobbelt så mye i nesten en tredjedel.

[00:07:54] Lars Angaard: I hvert fall mer i livet. Ja.

[00:07:57] Holgeir Klausen (programleder): Kult? Nei, men da er det sånn at det som du hadde [00:08:00] lyst til å snakke litt om, det var jo med synsfunksjoner til barn, og jeg har lyst til å snakke litt om det også, men også noen tilleggsspørsmål i forhold til kompetanse på optikere i Norge, og også noen spørsmål i forhold til det jeg vil si. Det er en liten jungel av samsynstester man kan ta, som går både på kvalitet og kvantitet, og jeg snakket med litt flere som jobber med dette her, og da er det jeg kan. Jeg pleier å si sånn hvis jeg diskuterer med optikere, vil du? Hvis du skulle valgt to ting, da vil [00:08:30] du ha det for kaldt eller varmt, ikke sant? Den type spørsmålsstilling. Og da er spørsmålet om du vil ha op eller grafisk.

[00:08:40] Lars Angaard: I en blanding.

[00:08:42] Holgeir Klausen (programleder): Men du må velge en.

[00:08:43] Lars Angaard: Må jeg velge? En må.

[00:08:44] Holgeir Klausen (programleder): Velge.

[00:08:45] Speaker 4: Der det er ultimatum som best.

[00:08:47] Holgeir Klausen (programleder): Best med vin eller øl? Det er ultimatum.

[00:08:49] Lars Angaard: Ja, okay, okay, okay, da blir det grafisk.

[00:08:52] Holgeir Klausen (programleder): Grafisk er valget. Ja da er det da. Kommer jo inn på hvilken måling man skal gjøre i hvilken rekkefølge. Som jeg også synes folk gjør litt forskjellig. [00:09:00] Jeg vet ikke om du er enig i det. Hvis du er ute å snakke med andre kollegaer i bransjen, er det sånn at du synes at de følger på en måte et system på det, eller synes du at det kan virke? Jeg synes det kan virke litt litt sånn tilfeldig hvordan man velger å utføre nær tester samsynstester.

[00:09:16] Lars Angaard: Jo det, det er utrolig to the point. Fordi at nummer en. Man må jo tenke seg at man har med barn og synsfunksjonspasienter ganske dårlig med tid. Det vil si, har man satt opp [00:09:30] tre kvarter så har man allerede der dårlig tid, slik at man må gjerne ha en viss fornemmelse av en standardisert rekkefølge man har i hodet sitt før man tar i mot et barn eller en en funksjonsskadet person, sånn som hjernerystelsespasienter og sånt noe. Så du tenker at da må man ha noe standardisert i tankene sine, Men når man tar i mot et menneske da en person, så er det også veldig individuelt hva man skal gjøre for noe. Men man må følge noen standarder. Man har [00:10:00] også i forhold til retningslinjer slik at det. Det som vil si hvordan skal jeg forklare det? Er viktig er å passe på individet og passe på at man gjør den riktige jobben. Jeg vet ikke hvordan du skal forklare det bedre.

[00:10:19] Holgeir Klausen (programleder): Det er godt forklart. Og det som jeg tenker, det var det jeg spurte litt om nå. Og det som er det som man også ser, er jo hvis du har barn som er fire år eller fem år, så er det ikke alltid de har så jævla god tid. Det er ikke sikkert de gidder å [00:10:30] være der tre kvarter nei. Så da må du ha utstyret du skal bruke klart, og som du sier ha en standardisert opplegg og følge visse retningslinjer. Og så er det selvfølgelig hva er det du får i stolen? Det er en fordel å ha en liten idé om hva man trenger å måle. Men hvis man følger de kliniske retningslinjene, så sier ikke de helt presist hvilke tester man skal ta.

[00:10:49] Lars Angaard: Nei.

[00:10:49] Holgeir Klausen (programleder): De sier at man skal måle kombinasjon, men man kan jo gjøre det på ganske mange måter.

[00:10:53] Lars Angaard: Ja, ja, absolutt og og og og. Det med selve. Hvis du går rett på de forskjellige målingene så kan jeg godt gjøre [00:11:00] det. Men tenk deg hvis du har en retningslinje på et barn som du vet at man skal gjerne ta cyclopentolat eller ta en cykloplegi måling, så tar man det i starten fordi man ønsker å gjøre det. Da har man allerede mistet halvparten av de målingene man kan gjøre senere, slik om fokuseringsrelaterte målinger og også samsvarsmålinger. Fordi influerer inn på fokuseringsevne, slik at man må tenke seg gjennom hvordan man skal legge opp tiden. Og for meg som da, [00:11:30] hvis vi går litt konkret inn på dette her, hvis jeg skal ta i mot en et skolebarn da vel å merke. Det er liksom den aldersgruppen der som på en måte syv åringer.

[00:11:38] Holgeir Klausen (programleder): Eller tenker du litt eldre skolebarn.

[00:11:41] Lars Angaard: 06:12 år.

[00:11:42] Holgeir Klausen (programleder): 06:12, 15.

[00:11:43] Lars Angaard: År kan man si.

[00:11:44] Holgeir Klausen (programleder): Barneskole?

[00:11:45] Lars Angaard: Ja, barneskole over i ungdomsskolen og gjerne litt på videregående også for den saks skyld. Men så må man tenke seg at man vil gjerne ha de funksjonelle målingene godt ivaretatt først. Og når man kommer til runden av funksjonelle målinger også akkomodasjon fokusering, [00:12:00] altså det samme Samsynsmålinger, konvergensmålinger på nært hold. Man må ha med øye helsemålinger, for det er en absolutt. Man må ikke overse hvis man ser bare skog. Skogen for bare trær og måler samsyn og fokus hvor man vil gjerne ta det liksom. Så overser man noe veldig viktig i øye. Helsefarlig nå. Og barn skal jo ikke ha noe form for helse skade. De skal ha friske øyne, Alt annet er unormalt. Så så begynner man å bygge opp synsundersøkelsen [00:12:30] rundt det. Og så må man ta gjerne hvis man. Og man bør gjøre det. Ta en cykloplegi måling på slutten for å se om man ikke avdekket noe ekstra hyperopi eller noe sånt noe. Eller var det, eller har en enda mer stadfestet korreksjonsbestemmelse for man har med da denne accommodation slamede målingen også. Så det er liksom som å ha et støt. Man må jobbe ganske mye rundt en person i skolealder fordi at det er masse man [00:13:00] må innom. Ikke sånn som en geriatri hvor man måler kanskje i helsevurderingen og korreksjonen. Eller kanskje samsyn. Men her må man jo dra inn alt de barna, og så må man ha tålmodigheten dems, og så må man spille på lag. Så det så det det det. Det innvirker veldig også. Du sa noe om de spesielle målingene, sånn som hvilke accommodationsmålinger skal man ta tak i? Jeg har en. Jeg er en er. [00:13:30] Den gik på skioskopering. Rettenskopering sånn at jeg måler alltid menneskeoskopering på barn og tildels voksne.

[00:13:40] Lars Angaard: Hvertfall. Disse hjernerystelse pasientene ser andre tall enn man forventer ofte. Det er bra. Da får man et slags accomodativ status på nært hold. Jeg måler også push up av kombinasjon. Jeg måler prindara. Jeg måler. Brukerraf, stav og litt forskjellig. Sånn ja, det [00:14:00] er push up da. Men så så. Det er mange aspekter man får inn, og hvis man tenker på det varakkumulasjonen. Men hvis man tenker på samfunnsmessig, så er det jo også mange verktøy man kan ta kan ta tak i når man skal måle samsyn og hvis man skal. Og nå babler jeg i vei. Men hvis det er greit? Ja takk. Så når man måler en samsyn øyeposisjon, måler man da det med et akkomodativt objekt eller ikke. Må du accomodativ [00:14:30] til vekt, må man vite hvilke verktøy man holder i hånden når man måler posisjon på øynene. Og det som er litt paradokset her, sånn som man vet at barn i Norge gjelder sånn sett i verden, har en prevalens på konvergens insuffisiens på rundt fem procent. Du kan tenke deg at barn og eller voksne har fem procent av. De har et samfunnsproblem samlet på nært hold, fordi de kan ikke konvergere. Insuffisienter Liksom de [00:15:00] så har man sett på studiene, så jeg bladde litt i det også. Men hva er den ekte prevalensen for konvergens insuffisiens? Og når man ser på det, så viser det seg det at man sier at det er rundt fem procent. Men studiene er forskjellige. Måleverktøy. Noen boller med penn lykt, noen måler med fikseringspinnene og den akkommodativ. Så da måler man egentlig akkommodativ konvergens? Eller skal man ha tonik konvergens evne? Man måler uten å måle til stimulus og så videre.

[00:15:30] Holgeir Klausen (programleder): Proksimal [00:15:30] konvergens.

[00:15:31] Lars Angaard: Proksimal konvergens er en annen, og den er en tredje varianten. Så du har flere typer konvergens igjen, ikke sant? Så hvilken er det som er under reduksjon? Hvis man får en konvergens insuffisiens, så det, da må man gjerne ha litt flere verktøy å spille på, enn å bare ta en penn opp til nesen og se hvor nærme de kan konvergere for det. Eller hvis du velger å gjøre det på den måten, så må du vite hva din penn til nese eller konvergensevne er i forhold til hva du forventer til vanlig. [00:16:00] Det er litt greit å.

[00:16:02] Holgeir Klausen (programleder): Ha litt erfaring med å bruke den målingen, og ikke bare ta den en gang i uka.

[00:16:05] Lars Angaard: Nei, det er sant.

[00:16:06] Holgeir Klausen (programleder): For da får du mister du litt reproduserbarheten på det. Men Wolfram s kule, Jeg synes den er fin.

[00:16:12] Lars Angaard: Ja, Veldig.

[00:16:14] Holgeir Klausen (programleder): Det er også en sånn som jeg har god tro på konvergensmålingene. Så er det en veldig fin fordi da ser man seg selv og fireåringer og femåringer elsker å se seg selv. Synes det er så gøy å se seg speilbilde av seg selv. Det synes alle i for seg, men ekstra ekstra effektiv for barn synes jeg.

[00:16:30] Lars Angaard: Ja, [00:16:30] veldig, veldig enkel og grei å bruke, og det som er kanskje litt problemet der er studiemessig på den, for den har ikke så mange studiemessig på konvergensevne for eksempel, sånn at man vil gjerne ha noe som på en måte har man kan dekke opp i forbindelse med hva som er forventet til konvergens verdier. Men den er veldig repeterbar og veldig sånn kjekk å bruke som du sier. Jeg har spurt etter hva dens [00:17:00] konvergensverdier for så vidt viser denne Woolf ånden. Og det har ikke fått noen klare svar. Til og med fra de gutta som bruker den, holdt jeg på å si borte i USA og sånt noe. Har ikke noe klare svar.

[00:17:15] Holgeir Klausen (programleder): Det er flere som bruker den. Det er også litt sånn up har jeg følelsen av. Det var der jeg liksom oppdaget den var Paul Harris verktøy på en måte som var viktig. Men jeg er enig. Enig med det du sier der. Og så hvor kan man finne hvilke tester som er bra? Fordi hvis [00:17:30] man er nyutdanna optiker, så skal man gå ned med retningslinjene til undersøkelse av av skolebarn, og så får man vite at man skal gjøre de og de målingene. Man får ikke vite hvilken måling man skal ta, og da kan man ta stereopsis målinger der også. Finnes det en jungel. Det er ganske bra utvalg der, og jeg har liksom. Jeg liker best lang, for den er minst invasiv på barn, ikke sant da? Der kan man få et raskt inntrykk av hvor god Strip syns de har. Men mange bruker jo titt mus, og det er jo flere andre tester også som krever at man har på seg brille [00:18:00] utenpå. Slik bruker du klinikken din da.

[00:18:04] Lars Angaard: Sånn på stereo tester. Så faktisk har jeg ikke så vane å ta frem så mange av dem alltid. Jeg har den tittemus flue varianten og disse sirklene som er sånn. Det gir meg en indikasjon på stereosynsevne på nært hold. Men det som jeg synes er mer verdifullt for vite balansen i stereo synet på nært hold, er Jo forholdet mellom, kan [00:18:30] du si fotografens friverdien mot positive og negative reserver. Ja, gjerne sånn som jeg har gått. De har kompensert det fordi du kan få 111 intermitterende eksotropi, en som går stadig i eksostilling på avstand for eksempel, som har kjempestor eks over i egentlig, men som har jobbet opp gjennom livet eller gjennom [00:19:00] trening, for eksempel sterke funksjonsreserver. Og da ender du opp med at de kan ha en veldig godt stereo syn på nært hold. Men fordi du har kanskje en eksopri på 20 på nært hold, så har du en reserve på 40. Det er ikke uvanlig det at når du har jobbet opp en god konvergens evne, men hva er det som er? Sitter jeg med den pasientgruppen der? Jo må måle den siste faktoren, og det er jo slitenhet. Hvor anstrengende er det å bruke så høye reserver til enhver [00:19:30] tid? Men sånn at sånn at man må se på balansen? Balanseforholdet der og. Og la oss si det eksempelvis har mye ekko, men godt kompensert. Så kan det igjen tilbake til stereo testen være null lønn. Og så bare tenker jeg at hva gjør man med null utvikling på den her? Og så stereo synet og viser den kvaliteten på samsynet på nært hold, kanskje? Ja, men hvilken energi bruker de på å opprettholde den situasjonen der? Sånn.

[00:19:59] Holgeir Klausen (programleder): Så [00:20:00] det kan man jo finne ut på flere måter. Men det jeg husker når jeg jobbet med del med kliniske barn, så var det ofte å spørre om de likte å lese og hvilken bok du leste sist. Hvis de har problemer med det, så har de ikke lest. Da leser vi ikke. Så enkelt er det. Gidder ikke å lese for det, det blir sliten av det. Og så kan du jo måle det med skade. Bevegelser i øyet. Øye tracking. Bruker du det eller?

[00:20:22] Lars Angaard: Ja, Og ikke så ofte det har.

[00:20:28] Holgeir Klausen (programleder): Blitt tilgjengelig og har det innimellom. [00:20:30] Ja.

[00:20:31] Lars Angaard: Men vet at tilbake til hva er det tallene sier, Og det er det som jeg synes ofte er interessant. Og når det kommer til sånn som følge, bevegelse, hoppe bevegelse på øynene. Hvis du ser på statistikken hvor mange barn som har problemer med å følge hoppefølge bevegelse, hoppe bevegelse med øynene som er direkte relatert til lesekvalitet, så viser jeg at det er ganske stor andel av barn. Tipper jeg spurte rundt omkring, noe som er opptil 60 procent. Sa jeg bare. Nei, det tror jeg ikke stemmer. [00:21:00] Men mellom 5 til 20 procent av barn har redusert evnen til å følge hoppe nå inn på annet tema igjen.

[00:21:07] Holgeir Klausen (programleder): Men det blir jo for å måle kvaliteten på synet.

[00:21:10] Lars Angaard: Jo, jo, nettopp fordi poenget er at følge bevegelse og bevegelse lesekvaliteten er for er forurenset av akkomodasjonsproblemer og konvergensproblemer slik at man må bygge det ned til et litt lavere nivå. Hva er disse okulomotoriske bevegelsene fokusering og samsyn egentlig sier, [00:21:30] for så å gå videre til kvaliteten videre på lesing slik at slik at det er man må se på testene og jobber litt rundt hva det betyr. Type Lesekvaliteten bygger på disse grunnleggende evnene øynene har, og deretter er det to null. Da blir følge opp bevegelse og er de kvalitetsmessig bra osv. De er avhengig av det andre så. Og så er det den tredje tredje faktoren som er utrolig interessant nå for tiden, [00:22:00] å kaste en ball inn her også. Tusen takk! Det er stressfaktoren Fordi stressfaktoren har kommet de lux ser vi de samme accommodative fleksibilitet verdiene nå lenger, ser vi og svarer Nei, det er mye tightere. Ser vi mer grad av esoforier i samfunnet? Ja. Har vi en økning i myopi? Ja, det har vi. Som en kompenseringsmodell for øynenes fokusering. Kanskje på nært hold. Så det er stressfaktoren og barn som da ikke [00:22:30] har god visus. Hvor kommer det fra? Normale flotte øyne. Plutselig har du en visu på null fem liksom, Fordi at de har stressrelatert synssvekkelse, og det kommer det mye av. Eller kom er kommet mye av. Vi ser det grove esotropi etter covid tiden, men men at de barna får vondt i hodet mer før det er ikke bare at de sier da til mer. Hodepinetabletter må brukes, men på grunn av øyets stressrelaterte forhold for grunn av [00:23:00] statisk langvarig nærarbeid. Og vi vet hva media sier og så videre. Hvilken telefon som er svartmalt og så videre. Så det er noe med å få øynene til å være mer på sport og spill. Heldigvis er vi litt skånet i Norge med høy hyperopi, Men men. Så det er. Det er et samfunn som går litt i feil retning med tanke på øynene. Stress.

[00:23:22] Holgeir Klausen (programleder): Det eneste konstante i samfunnet er endring.

[00:23:26] Lars Angaard: Word.

[00:23:26] Holgeir Klausen (programleder): Så da kommer vi til å merke endring på det. Man ser jo også på skjermtiden [00:23:30] på barn og unge og post covid. Også i forhold til. Jeg har tre barn selv, og det er store nå, men jeg så jo at de var. De brukte iPad på skolen. Så har du mobilen. Og så er det gamer de etterpå. Så det er jo ganske mye todimensjonal aktivitet, og det er op ikke så glad i. Det skal helst være tredimensjonalt. Det er jo som sagt ganske mye bedre i Norge enn mange andre land, men det er fortsatt ganske høyt. Høyt, høyt andel tror jeg absolutt. Så er det helt klart. Da er det litt sånn du [00:24:00] har ikke noe. Du har ikke en mal på hvilke tester som er gode som du kan gi til dine kollegaer som er nyutdannet så tenker hvilken, hvilke skal jeg gå til? De må rett og slett lese.

[00:24:08] Lars Angaard: Ja Ja Nei Nei Nei Nei. Ja. Ja. Absolutt. Begynn med, som du snakket om den Wolfånden. Du hadde et lengre ord på akkurat den samme. Men men, det er bare å begynne å se med covertest og og fiksasjonsobjekt. Se hvordan øynene jobber. Se hvordan pasienten responderer. Det kan denne også, [00:24:30] men det er ganske enkelt. Han coverts på avstand, alternerende eller eller cover bakover og på nært hold. Det går ganske fort, og på nært hold har du også mulighet til å ta konvergens og motilitet. Og med en gang du ser du kan måle masse, og så kommer du inn med disse pasientene med inkompetanse, hvor de plutselig skjeler i en eller annen retning. Det er bare sånn, og alle flagger oppe. [00:25:00] Dette er ikke bra, og det er liksom det den bare en covertest med fiksasjonsobjekt. Og får du masse nyttig informasjon? Se på pupillrefleks som du har nær refleksen altså, det er bare der. Så jeg ville ikke hatt en CO2 måling på stereopsis for eksempel i starten. Jeg ville sett på det og så som et som. Og da avdekker du samsynsgreiene og så på accommodation har du refraksjon og så klart. Håper [00:25:30] folk tar og er mer nørd på skioskopering sånn som jeg er. Men det er gått mer på autorefraktoren nå. Det liker jeg dårlig. Men få de funksjonelle målingene i gang, Se hvordan pasienten reagerer på det. Og hvis vi tenker barn da som en ting, så har du disse. Kall det mildere hjerneskadene, disse hjernerystelsespasientene, hvor du holder frem et nær objekt selv med lesebriller på, så ser du de bare [00:26:00] noen kan spy. Og forøvrig, når du tar en wolfon nærmere nesen, de greier ikke å konvergere. Og min liten fanesak der de har dårligere konvergens evnene hos de hjernerystelsespasientene det er fastsatt. Er det ekte konvergens insuffisiens, eller orker den gruppen bare ikke å konvergere? Og det siste er jo heller sant at de ikke orker å dra inn øya innover. Sånn at jeg [00:26:30] ville tatt cover.

[00:26:31] Holgeir Klausen (programleder): Testen kommer tett på og nær objekt, og skia vil gi deg en fordel i forhold til tid. Fordi som sagt, jeg har i hvert fall opplevd at barn ikke alltid har lyst til å være hos optiker i 45 minutter. Så hvis man kan slå sammen flere tester som reflekser og pupillreflekser, og slå sammen flere i en bevegelse på en måte, så så får man jo mer tid til å undersøke flere ting også, og sett at man legger fra seg. Så hente meg noe nytt, og så henter man noe nytt, [00:27:00] og så blir de utålmodig. Det blir kjedelig. De skal jo ha oppmerksomhet 100 procent.

[00:27:06] Lars Angaard: Ja.

[00:27:06] Holgeir Klausen (programleder): Så det er smart å gjøre det sånn ja. Kul.

[00:27:09] Lars Angaard: Sånn som du sier så er det jo sånn bare kjapt. Hvilket øye ser du best med? Cover. Hvilket øye ser du best med den eller den med? Cbc Med det der? Okay, men da har jeg allerede tatt en cover test. Alternerende, ikke sant? Kan du ta det hvis jeg har et utålmodig barn liksom? For da.

[00:27:24] Holgeir Klausen (programleder): Har du. Ser du en oksidasjonsreaksjon altså? Det er også morsomt på barn, ikke [00:27:30] sant? Hvis de har et plutselig så er det ofte rask reaksjon på okklusjon. Det er vel ikke.

[00:27:36] Lars Angaard: Så.

[00:27:36] Holgeir Klausen (programleder): Mange ting. Jeg har skrevet litt de spørsmålene jeg skulle spørre om, og da har vi jo tatt de tre grunnleggende spørsmål om superkrefter og bil. Den har vi landet, Så har vi samsynsmålinger har vi snakket om, og så har vi gode og dårlige målinger. Fordi jeg synes jo at jeg har snakket med optikere, at at det finnes noen målinger som jeg synes kanskje ikke er så gode. Og [00:28:00] du var inne på auto faktor. Det og vi får se. Er greit nok på voksne mennesker, men. Men samsynsmålinger som du virkelig ikke vil anbefale å bruke, Ellersmåling som tenker at det er veldig dårlige tall du får, og det er veldig invasive tester som ikke gir deg noe særlig. Har du noen som du tenker at du bruker? De kanskje ikke i dag, men som du har vært borti og sagt at nei, det vil ikke jeg prøve de det er greit å ikke bruke tid på.

[00:28:23] Lars Angaard: Nei, jeg har blitt en hybrid type tror jeg, så det finnes jo for så vidt ingen dårlige målinger. Det finnes bare [00:28:30] noe måling som jeg synes er litt sånn litt lite vits i, fordi at det er liksom man. Hvis man tenker på sånne grener innenfor optometri og sånt noe, så har du liksom den amerikanske Op modellen med litt atferdsoppmetri, og så har du den engelske som er litt mer klassisk, og så har du den tyske som er med prisme, optikere og sånt nå, og det går innen samsynsgreier det også. Men men, jeg er litt sånn hybrid. Jeg har lært av alle sjangere, mest kanskje litt mer på atferd enn de andre. Men men men. Så man må [00:29:00] bare ta det verktøyet man føler. Det er riktig å måle det man ser. Men skal jeg nevne en som jeg ikke synes er så veldig bra, så vil det være for eksempel når bannere, noen kirker, og det vil si polatesten, og gi meg en. Den vil gi meg 1111. Kan du kalle litt sånn sanksjonsdisparitetsmåling, så man kanskje vil kompensere for gjennom en prismebrillekorreksjon?

[00:29:26] Holgeir Klausen (programleder): Ja, det er noen som er veldig glad i også testene i Norge det. [00:29:30] Jeg jobber jo på leverandørsiden, så det de får helt fnatt. Hvis de ikke funker, ja da må vi ha en ny. Helst i går.

[00:29:35] Lars Angaard: Ja, ja, og det det kan være det kan være greit å benytte seg av den, men da må man. Da bruker man den til hensikt av å kunne gi en korreksjon av prisme prismer. Men er det egentlig det som er avviket, altså typen? La meg ta et klassisk eksempel Hvis du måler en på nært hold, en litt dårlig kompensert xofobi. [00:30:00] Skal man gi prismer da ut fra polattesten? Eller bør man tenke Kan jeg bygge opp reservene slik at de kan øke sin evne til å kompensere for denne her typen litt. Forsåvidt litt enkel trening bare for å få øynene til å jobbe sterkere i reservene sine. Så poenget er at det er liksom en sånn der hva man ønsker å benytte det verktøyet man tar, og da er det kanskje Polaris en av de mindre viktige synes [00:30:30] jeg. Litt å bare snakke litt der. Litt mot fra et sted. Stereo testen er også en av de siste jeg tar, for det er bare utfallet av samsyn service eller se på hvordan er forholdene mellom og jeg synes. En annen ting som jeg er veldig glad i er å prisme cover test for de med veldig stor grad av freespace for å gi.

[00:30:55] Holgeir Klausen (programleder): En kompensasjonsevnen eller evnen til å tilpasse seg nye stillinger.

[00:31:00] Lars Angaard: Nei, [00:31:00] mer det at det er ikke noe, det er ikke påvirket av fiksasjons Motsatt, for eksempel på en grafs prisme. Splitting. Den er mye mer, litt mer accommodativ. Jeg finner lavere utfall på en grafs selv om den er dissosiert, så så finne lavere grad av for II på den. Sånn at det er hva man når man begynner å se på. Hva er det de forskjellige målingene viser så [00:31:30] kan denne vise litt forskjellig. Man må tenke hva er grunnlaget for at de da viser forskjellig? Mens en Mens en polatest og sånt er assosiert og sånt noe.

[00:31:41] Holgeir Klausen (programleder): Men hva tenker du hvis vi tar grafer for måling? Jacksons forrige måling, eller Howells? For jeg er enig med deg at jeg også opplever at man får litt forskjellige tall på. Det er mange som går til Howells, for den er. Den er også dissosiert. Den ligner litt på grafer, men den er virker som den gir litt mer riktige tall synes jeg da.

[00:32:00] Lars Angaard: Ja, [00:32:00] det gjør den, men den. Men i en til den er veldig fin. Noe den. Den er veldig. Den veldig reelle tall synes jeg også for den den er mer freespace, mer sånn. Er ikke så mange holdepunkter for samhandling mellom de to endene, men den krever litt tid og litt utstyr. Litt morsomt for barna, og plutselig er det noe annet enn bare den rare tavla liksom. Altså firkantede på veggen som lyser på. Så ja, det er ja, [00:32:30] det er gøy. Playground med å finne ut hva som man føler gjør en viss hastighet var interessant for barnet, hva som gjør hva som er i rutinen din. Så hmmm.

[00:32:41] Holgeir Klausen (programleder): Men tilbake til den testen. Fordi jeg har jo jobbet også 25 år som optiker, og jeg har jo sett de der optikerene. Jeg er veldig ikke prismete for å si det sånn. Det er i den leiren at jeg helt klart er med på å bygge opp reserver istedenfor å prisme. Men man har jo hatt de pasientene som har blitt prisma som man får i klinikken. De [00:33:00] blir jo helt avhengige av. Det går nesten ikke an å ta det bort. Det blir jo helt krise liksom, selv om det bare er en halv pris. Men ofte så er det veldig avhengig av de prisene. Så det er et eller annet med at systemet venner seg veldig til de prisene. Og så er det kanskje noe optisk som skjer når man har prismer på at det gjør at at man kanskje at det gir en annen placeboeffekt, som er at de ikke klarer å betjene det. Det har også vært viktig at du får de rette pasientene, som man tenker det her blir vanskelig å få bort.

[00:33:26] Lars Angaard: Nei. Ja, for så vidt. Det har jeg vært borti. [00:33:30] Men jeg må bare korrigere en liten ting. Jeg er definitivt innenfor det å like prismer. Jeg liker prismer. Men man må vite når man bruker dem. Og man skal huske det gylne ordet som ble sagt i Amerika hos Paul Harris at prism is a is a powerful thing. Det er ganske mye som skjer når man gir PRISM glass med indre holdning. Man endrer en naturlig innebygget stilling til øynene. Så man må vite når man bruker det. Og noen ganger. Og så er det viktig å bruke prismer, for noen ganger [00:34:00] kan man ikke gjøre noe annet, og noen ganger skal man også bare bruke prismer for en balansering av synsfunksjonen. Så så så. Og da begynte det å bli vanskelig. Nå skal jeg bruke prismer. Nå skal jeg bruke trening og nå skal jeg gjøre ditt. Og nå skal jeg bare ha en plussrille. Nå skal jeg og så videre. Det er vanskelig å orientere seg litt der, men men, man skal vite at man skal være litt forsiktig med prismer, og man skal være svært forsiktig når man har en eksostilling. [00:34:30] Da er det egentlig nesten alle tilfeller unødig med en prisme inntatt ved store eksostillinger. Men da kan man jo tenke seg at hvis det er over 20 og 25 prisme løpere eller oppover. Det kan hende at man skal vurdere operasjon.

[00:34:48] Holgeir Klausen (programleder): Nye teknikker her, og som er mindre invasive og bedre enn botox behandlinger som jeg har vært med på som har fungert veldig bra. Men hvis man spør 20 optikerkollegaer. Om de kunne tatt en prisme pasient for [00:35:00] deg, så sier de fleste ja, for det er nok en av de vanskeligste tingene vi kan aktivt jobbe med er faktisk det, for det er så mange parametre man må ta hensyn til. Akkurat som du sier at vi hadde på når jeg gikk på skolen så hadde vi snow prisme på en uke, så vi gikk med briller på, så vi så alt opp ned.

[00:35:17] Lars Angaard: Åja, såpass.

[00:35:18] Holgeir Klausen (programleder): En hel uke, så da tok det 5 timer. Så så du normalt faktisk. Men jeg kjente jo på det når vi tok de av igjen. Det var forferdelig følelse. Jeg husker enda det var helt krise liksom. Hjernen skjønte ingenting, for da så vi plutselig [00:35:30] riktig. Men vi så opp ned, hvis du skjønner det. Da kjente man på hvor mye effekt det har Altså.

[00:35:35] Lars Angaard: Jeg ville ikke gått gjennom den der.

[00:35:37] Holgeir Klausen (programleder): Nei, det er ikke noe kjedelig.

[00:35:39] Lars Angaard: Hæ?

[00:35:39] Holgeir Klausen (programleder): Det er ikke lov lengre fordi det kan være litt farlig.

[00:35:42] Lars Angaard: Ja, ja. Nei, den.

[00:35:43] Holgeir Klausen (programleder): Er dårlig etterpå. Og hvis man får et slag, eller hvis man blir veldig redd, så kan man svitsje tilbake igjen, og da blir det opp ned.

[00:35:51] Lars Angaard: Det er krise.

[00:35:52] Holgeir Klausen (programleder): Ja, det kan være litt krise, men jeg vet at turismen er veldig effektive etter det prosjektet der, det skal jeg love deg det var, Men var ganske gøy da vi var fire stykker [00:36:00] i klassen som gjorde det for å teste det ut.

[00:36:04] Lars Angaard: Okay.

[00:36:04] Holgeir Klausen (programleder): Så er det veldig harry å snakke om sånne maratonløpere som bruker pris med doping.

[00:36:09] Lars Angaard: Og ja.

[00:36:09] Holgeir Klausen (programleder): Jeg har prisme prismebasis ned, så det virker som nei prismessig opp, så virker som de løper nedover i maraton, så det blir få mer power, mer energi fordi de føler at det ikke er så bratt.

[00:36:21] Lars Angaard: Det er interessant, for da er vi inne på et tredje prisme typen eller andre ting som det heller. Er det ikke det? Men men. Det som [00:36:30] kunsten å kunne drive med joked prisms er veldig nice. Da får du prismebasis i begge retninger på begge ender. Så endrer du atferd eller holdningen til pasienten. Det er utrolig kult når du kan den kunsten også.

[00:36:45] Holgeir Klausen (programleder): Og det gjør jo det kan gjøre ganske store sånne hva skal vi si inngrep egentlig. Men er det noen som jobber med det i Norge?

[00:36:54] Lars Angaard: Ja, jeg gjør det ja.

[00:36:56] Holgeir Klausen (programleder): Jeg kjenner ikke noe.

[00:36:57] Lars Angaard: Men husk at du har. For maratonløpere var ulovlig. [00:37:00] Visste jo ikke, men det er.

[00:37:02] Holgeir Klausen (programleder): Men det har du jo hatt det på. Det er fordi det er noen regler for det. Jeg har skrevet det i internasjonale konkurranser, da er det sikkert ganske høyt nivå. Så er det ikke lov å prisme dope da? Det visste jeg. Nei, nei, det må jo ha en viss effekt siden de ikke er lov tenker jeg.

[00:37:17] Lars Angaard: Men nå husker jo ikke jeg akkurat når. Jeg har aldri hatt en pasient som kommer inn til meg med joggeskoene sine på, og skal sånne prismer på grunn av den greia. Det er mest på disse noe som går bortover. Sånne skal du [00:37:30] stå på.

[00:37:31] Holgeir Klausen (programleder): For å tilte ryggsøylen og kroppsholdningen tror jeg da.

[00:37:34] Lars Angaard: Ja ja ja ja, så det er spennende. Mmmmmmmmm.

[00:37:41] Holgeir Klausen (programleder): Okay, da har vi. Da har vi noen flere spørsmål, for da har vi fått vært innom disse her da. Og så er det Det er litt sånn bredt bredt spørsmål, men men, hvorfor er det så viktig å teste samsyn på barn. Hvorfor må optikerene bli flinkere til å ikke bare teste visus og øyehelse, men faktisk [00:38:00] sjekke samsyn også?

[00:38:01] Lars Angaard: Ja, hvis vi går litt på statistikken nå, så kan man jo se på hvor ofte er det ett barn har øyesykdom eller noe slikt, og det er svært sjeldent. Men når det er jeg kommer til poenget. Men når det er øyesykdommer hos barn så skal det behandles med en gang, og det skal i hvert fall tas inn øyelege, nevrologer og alle de som kan hjelpe dette barnet. Så øyesykdommer sjeldent, men veldig alvorlig korreksjonsavvik. [00:38:30] Langsynt. Nærsynt hvor nødvendigheten å gi en korreksjon til barn er heller ikke så veldig høy. Man snakker om viktige korreksjoner å gi en 3 til 5 procent at barnet må ha briller. Så kommer disse barna som har fordel av en brille, og det kan være større andel, og da må man holde tunga rett i munnen, fordi at man vet jo at barn i Norge er [00:39:00] mer langsynthetenn enn ellers i Europa, og i hvert fall i forhold til Asia og sånt noe hvor du er nærsynt, epidemi og så videre. Vi har en langsynt, beskyttet gruppe i Norge som hvor de langer ut. Etter min mening er det sunnere øye, i hvert fall i utviklingsmessig. Nå snakker vi om skolebarn, altså. Vis tidligere skolebarn. Ikke nødvendigvis sen skolebarn, for det har ofte gått over til litt null eller myopi. Men så får du en liten andel av barn som er feil, har en korrigerende du må ha, og så har du en liten en ganske [00:39:30] stor andel som kan ha fordel av en korreksjon og fordel av en korreksjon. Det handler om forlenget nærarbeid for å sitte for en. Få en liten buffer for akkomodasjon på nært hold, for eksempel hvis de er litt.

[00:39:43] Lars Angaard: Langsynthet, kan hjelpe litt på den langvarige statiske holdningen barnet er straffet med nå. Men så har du den tredje faktoren, og det er jo synsfunksjonaliteten. Ja, det kommer an på fokusering i forbindelse med langsynthet, men også på saksyntheten og i motorikken. [00:40:00] Der er det veldig mange barn i denne som har redusert evne i sammsynthet, i fokusering og høy motorisk evne. Vi har snakket om litt om det i sted, og det er den viktigste årsaken til at barn egentlig skal undersøkes. Vel, de skal på øye helse, basis og nødvendighet. Men når man tar i mot barn så er det større andel av barn som har de feilene som går utover [00:40:30] lese og skriveevne. Klassikeren er jo den lavthengende frukten konvergens insuffisiens, hvor fem procent av barna har det, så de har problemer med anstrengthet på nært hold med samling med med utholdenhet på grunn av øyne. Greece konvergerer så godt. Det er fem procent, og hvis man da tar imot barn i Norge til en synsundersøkelse, så må man ta en totalvurdering av disse tingene. Øye helse og korreksjon, [00:41:00] men også fokusering, samsyn, øyemotorikk og kanskje gå litt videre også på hvordan de leser, hvordan de tolker teksten sin og sånn. Det er litt mer avansert igjen, men det er grunnen til at man viktigheten med barn for de. Ellers så kan det gå ganske dårlig i skolegangen, og hvis det går dårlig i skolegangen så har man det lite problem at de faller ut av skolen og sånt noe. Det er jo ikke noe særlig bra. Eller at de oppnår ikke sitt potensiale.

[00:41:28] Holgeir Klausen (programleder): Her å begynne å selge dop, som [00:41:30] jeg pleier å si.

[00:41:31] Lars Angaard: Okay, ja, kanskje.

[00:41:33] Holgeir Klausen (programleder): Det kan være konsekvensen hvis man ikke får til det.

[00:41:35] Lars Angaard: Ytterste konsekvens? Er det is my money? Kanskje i forhold til det å.

[00:41:39] Holgeir Klausen (programleder): Ja, det er også atferds optometri. Sier også litt at det er. Jeg har jobbet var med på som frivillig prosjekt i fengsel i Norge også, og det er absolutt overrepresentert med nedsatt samsyn og langsynthet, sånn at det er. Det er ikke noe heldig å ha problemer med lese og skrive, så enkelt er det. Nei, så derfor er den ene og den jobben optikeren gjør er [00:42:00] kjempeviktig. At man avdekker hvis det er er problemer, og hvis de ikke er glad i å lese, så er det allerede der et problem, tenker jeg. Hvis man vil. Da bør man. Da bør det ringe masse eller være masse rød flagg og ringe. Man spiller at her må vi gå litt dypere til verks, for her er det et eller annet, ikke sant?

[00:42:15] Lars Angaard: Det går hånd i hånd med forskjellige ting, sånn som man sier også. At det er overrepresentert hos de med ADHD, er overrepresentert med dem med dysleksi, men man må være forsiktig med å ikke blande de helt fordi at en ekte dyslektiske [00:42:30] diagnose eller en ADHD diagnose, den skal man ha respekt for. Men det er det de de man må få inn målinger av syn og. Og jeg er jo litt der at jeg synes. Nå stiller jo det større krav til utredning av bl.a. Dysleksi, at det skal tas en hørsel og en synstest først. Det er bra, men spørsmålet er om den synstesten. Ordet synstest bruker jeg nå er bra nok fordi et barn [00:43:00] skal synsundersøkelse. Bare så det er sagt. For en test av syn. Ja, de ser som regel godt. Barna ser godt. Det er ikke synsskarpheten som er majoriteten som er problematisk. Ser du opp på tavla? Ja. Ja, det er jo ikke noe problem. Det er feil. De kan ha store synsutfordringer selv om de ser knallgodt. Da må man gå en større runde med måle mer og man må få tid til det i en optometrist sammenheng. Og man kan ikke ta i mot barn på kvarters undersøkelser og [00:43:30] ta lav pris. Man må gå opp i tidsbruk og må ta en fornuftig pris. Det er noe. Men men, hvis man gjør en god jobb så og med god forklaring til foreldrene, hva som er gjort og hvordan det innvirker på syn og sånn, så har man grunn til å kunne ta litt ekstra betaling.

[00:43:45] Holgeir Klausen (programleder): Ja så får du masse ambassadørkunder.

[00:43:47] Lars Angaard: Ja, det er konsekvent. Det er veldig hyggelig, men.

[00:43:50] Holgeir Klausen (programleder): Det er.

[00:43:50] Lars Angaard: Ikke noe.

[00:43:52] Holgeir Klausen (programleder): Kult. Da er vi enige om det også. Det er ikke verst. Da har vi et par spørsmål til som jeg tenkte [00:44:00] litt på. Det er det er litt utenfor samsyn her, men men. Handler om samsyn fordi jeg har sett noen sånne AI programmer som man kan bruke med 21 punkts Op da. Da tar man alle disse prk nr disse målingene i et visst mønster. Da jeg spurte om det innledningsvis også om man begynner med negativ, relativ eller positiv relativ, og hvilke konvergens målinger tar man i hvilken rekkefølge, ikke sant? Det er noen som mener at det har veldig mye å si. De tallene som Op bygger på er fra 70 tallet, Så det er klart, det er nok ikke helt riktig [00:44:30] data å bruke i dagens samfunn vil jeg tro, men det er i hvert fall en del sånne programmer når man kan legge disse tallene inn, og så vil man få noen spørsmål, og så får man 111 kunstig intelligens som kom med et forslag til hva problemstillingen er. Har du vært borti de?

[00:44:45] Lars Angaard: Helt ærlig?

[00:44:45] Holgeir Klausen (programleder): Nei nei. Hva tenker du om å bruke et sånt system? Er det noe du tenker er teit, eller synes du det er interessant?

[00:44:52] Lars Angaard: Jeg synes det er interessant fordi det fordrer en ting, og det er at man må ha tatt de målingene, og hvis [00:45:00] uten å tatt de målingene så får man ikke noe inntrykk av bildet. Så sånn at man må først ha tatt målingene, og det fordrer jo at man gjør det. Og så så skal det settes inn i en analyse. Og ja, hvis det er noen som sitter med vettug tanke om hva de som programmererne. Hvordan det settes opp, så tror jeg ikke det er så dumt. Men. Men det krever [00:45:30] jo analytisk er jo AI veldig fint med tanke på også øyehelsediagnostikk og den biten der, men på funksjonalitet så så tror jeg det er noe A kan bidra med som kan være fornuftig hvis softwaren bak der er bra, at at A har tenkt seg godt om, og så har du det. Det siste aspektet. Det er en ting som ikke passer inn i modellen, og det er den ene faktoren som jeg snakket om. Stress, altså [00:46:00] vedvarende arbeid, men statisk på nært hold kan skape det sosiale. Sosiale faktorer kan skape stress, sorg og 111 eller annet kan skape stress i systemet. Så du får ikke et tegn på selve funksjonen til den pasienten uten å vite kald anamnesen eller hva som foregår litt gjennom tid.

[00:46:24] Lars Angaard: Nå er ikke det barn, men jeg hadde senest i dag en mann til synstrening, og han han hadde en [00:46:30] hjernerystelse for syv år siden, og den sliter han fortsatt med. Hvorfor gjør du det liksom? Jeg vet jo at det kan være senskader, men det er jo ikke sånn at han har noe funksjonelt avvik. Men da ville han ikke fått sin The Model fordi at strukturmessig riktig bra. Funksjonsmessig ser det bra ut på alle analytiske målinger. Men men, funksjonalitet hvordan han fungerer i hverdagen er svært dårlig. Han greier ikke sitte foran pc før han får vondt i [00:47:00] hodet. Så så det er noe som ikke kan er så lett å måle. Og det. Psykologi kan man putte psykologien inn i modellen som ME pasienter. Hvordan de føler det, de de orker ikke å gjøre ting. Er det psykologisk, eller er det strukturelt eller motorisk, funksjonelt eller vanskelig å ta tak i disse tingene der? Så en ting ja, jeg liker det. For du utfordrer målerekket at man måler målingene for at det [00:47:30] kan puttes inn i et system og og foret ut et tiltak. Nei, fordi det får ikke med alle tallene. Man må fortsatt jobbe manuelt.

[00:47:40] Holgeir Klausen (programleder): Det er vel litt av de svakhetene man ser på fundus, qi og octk i programmet nå. Det er noen sånne ting der som de rett og slett hopper over som de ikke får til, for det passer ikke inn i en standardboks da, så det blir vel litt det samme problemstillingen. Men apropos hjernerystelse. Det er jo veldig spennende, for det skjer veldig mye nytt der. Jeg har lest litt og fulgt med litt på det. Det er liksom Det er [00:48:00] ikke så mange år siden man skulle ta det med ro etter hjernerystelse. Det er liksom man gått bort fra da. Og den der. Jeg har også hatt pasienter med de der problemstillingene. Som du sier funksjonelle ser det helt fint ut. Det er ikke noe måleproblemer, men de klarer liksom ikke å jobbe på nært eller klarer ikke å bevege seg fort, for da blir de dårlig. Rett og slett bli kvalme og dårlig, ikke sant? Så jeg håper det er forskningen der kan komme videre, så man vet litt hva man kan gjøre for å hjelpe de pasientene da?

[00:48:24] Lars Angaard: Jo, for.

[00:48:25] Holgeir Klausen (programleder): Unge pasienter også.

[00:48:26] Lars Angaard: Ja, ja ja ja ja. Og jeg [00:48:30] er ikke sikker på helt hvor bra rehabilitering det er i forhold til det med å starte tidlig, eller ha 01:14 dagers pause før man går tilbake til arbeidet sitt. Det vet jeg ikke helt hvor.

[00:48:40] Holgeir Klausen (programleder): Vi kan diskutere det litt.

[00:48:42] Lars Angaard: Ja, det er veldig interessant. Men det som viser seg fra den danske hjernerystelsesforeningen er at det var sånn derre liste over hva som var forskjellig. Gooood practice, bad practice og nå effekt liksom de rangerte forskjellige tiltak. Generell [00:49:00] fysisk helse kom ganske bra opp, og psykologi kom ganske bra opp på den rekkefølgen. Men det som kom opp som anbefalt tiltak det var synstrening, så det synes jeg var veldig gøy da. Ja, og de pasientene viser jo generelt sett normale strukturer og funksjoner i på øynene i forhold til andre. Ja, noen har redusert konvergeringsevne, men men. Men de pasientene der har veldig godt av å komme ned til et lavere nivå å bygge opp. [00:49:30] Hvordan er det å fokusere? Hvordan er det å jobbe sammen med hvordan det er å drive med i motoriske evner? Kan du identifisere? Kan du bruke det over tid? Gå ned på det, fordi hvis du begynner med en hjerneryst pasient og bare kjører på med heavy synstrening, så ser du aldri igjen. De kommer til å prøve seg en uke. Så ja, vi kaster opp eller begynne å grine. Så sånn at nei, nå var jeg litt stygg, men men. Men det er en sårbar gruppe og de må. Man må bygge dem opp synsmessig [00:50:00] litt fra tidlig helt starten av. Det kan være litt kjedelig, litt mindfullness yoga aktig. Men men, de skal ikke bootcampes på synstreningen, men allikevel. Da får du en takknemlig gruppe fordi etter min track record veldig suksess. De liker veldig godt den type trening, og det har hjulpet dem veldig godt. Og det er dette som er anbefalt faktisk i bl.a. Den danske hjernerystelsesforeningen.

[00:50:24] Holgeir Klausen (programleder): Jeg har også hatt to tre sånne som jeg husker godt fordi de var såpass unge 25 år husker jeg han ene, [00:50:30] og da begynte vi også som du sier, veldig rolig med veldig basic trening før vi liksom tok det videre. Men han også kom seg fort. Det kan jo være flere årsaker til det, men tallene som jeg målte på synsfunksjon samsynsfunksjon var vesentlig forbedret etter vi var ferdig med trening. Etter åtte ukers program så var det var det på en måte tilbake i jobb igjen, og da fikk optikeren litt skylda for det da. Men de ble henvist til fysioterapeut og kiropraktor til trening. De hadde lest om det, så det har jo kommet seg dit ja. Så jeg skal ha en [00:51:00] en som jobber med hjernerystelse også i podden her, så da blir det spennende.

[00:51:04] Lars Angaard: Kult!

[00:51:05] Holgeir Klausen (programleder): Ja, det blir kult å høre litt på hva som er ferskt på forskningen der, så vi får litt nye data på det. Hva er det man skal gjøre og ikke gjøre? Dere er som sagt litt som dere sier, litt ulikt hva man praktiserer der.

[00:51:16] Lars Angaard: Ja ja ja ja. Forsiktig og forsiktig med den gruppen også fordi det er en gruppe som ønsker å komme videre. De er et et annet ønske nivå enn de faktisk er på. Og så har de mange [00:51:30] behandlere som har prøvd å hjelpe dem. Og med variabel suksessgrad som man skal være litt forsiktig med å selge inn alt mulig til den gruppen, fordi de ønsker som sagt å komme videre og komme tilbake til hundre procent stilling. Kanskje de aldri kommer dit, men du kan ikke begynne å selge inn noen sånne cowboytendenser der?

[00:51:48] Holgeir Klausen (programleder): Nei, absolutt ikke. Og så vil det jo være veldig motivert, ikke sant? Så og da har man jo. Men ja, spennende! Da har jeg tatt det jeg vil spørre deg om Lars. Og da er det sånn at vi har ikke noe dårlig tid. Så hvis du har lyst til å [00:52:00] snakke om noe mer, fortelle om noe mer, er det noe mer du brenner for som du synes er viktig å ta opp, så er det nå.

[00:52:06] Lars Angaard: Ja, vi har vært innom mye spennende nå. Jeg synes det. Det var en. I forhold til tidligere podcast du hadde, så var det generalsekretæren i Norges Oppturforbund når han snakket om det med. Hvilken rolle optikere kan ha i. I Norge da? Og det er en en. Jeg vil slå [00:52:30] et slag for optikere hvor hvor bredt kunnskapsnivå vi sitter med i Norge på optikerfaget, både når det kommer til øyehelse, men korreksjonsbestemmelse og den riktige brillen og den tekniske biten også. Og synstrening og syn. Så det er. Vi har en veldig bred skare i Norge som kan ta mye av norske helsevurderingen og funksjonsvurderinger i navnet. Jeg vil slå et slag for optikerne. Vi er bra.

[00:52:58] Holgeir Klausen (programleder): Og jeg vil også gjøre [00:53:00] det. Og jeg vil også, som har vært min fanesak ganske lenge her, at man må være litt flinke til å spille hverandre gode, og å henvise til hverandre, sånn at hvis man har en optiker i området man bor som er helt rå på harde linser, så send pasientene dit istedenfor å sitte og krøll med det selv og ikke få det til. Eller hvis man har noen samsynspasienter som man vet er man vet om en optiker som er flink til det, så er det og har praksis å jobbe med det, så er det viktig å henvise litt, for da. Da vil vi få en samfunnsmessig høyere kompetanseopplevelse ihvertfall, for [00:53:30] jeg tror det er nok litt sånn jeg ser det. Når jeg jobber som tekniker ute i bransjen så er det jo optikere i Norge er veldig utstyrskåte. Jeg er veldig glad i fancy utstyr. I forhold til bare Danmark og Sverige så er det stort stor forskjell. Men men, i Norge så har man det. Er de der som er flinke på barn da, De som er gode på det. De har som regel litt mindre utstyr, men litt, litt mer. Sånne sånne ting som man spesialiserer seg jo litt, så det er alltid noen. I alle byer så er det noen som er flinkere til det enn enn gjennomsnittet [00:54:00] vil jeg si. For eksempel linser eller barn eller hva det nå Svaksynt filterbriller er alltid noen som brenner litt mer for det at man prøver å finne ut hvem er det i min by som er skikkelig god på det og henvise til det Tror jeg kan styrke bransjen veldig.

[00:54:14] Lars Angaard: Ja, absolutt. Jeg er helt enig med deg, og jeg tror også litt av den tverrfaglige biten der med andre som Jeg kan sikkert droppe noen veldig gode noen, men det kommer til en annen gang.

[00:54:23] Holgeir Klausen (programleder): Ja, ja ja, det er bra. Men takk for at du kom. Det var kjempefin samtale ellers, og da fikk jeg svar på noen [00:54:30] ting jeg lurte på. Så håper jeg noen synes det var gøy å høre om samsynsmålinger. Og så må du vente med å gå av fordi vi må laste opp filmen. Da kutter han. Jeg tror Erlend hører på oss, så vi kan jo se at vi er ferdige nå. Han hører oss kanskje etterpå, han. Der er han på plass. Da. Er vi egentlig ferdige med hjernen? Ja. Så klipper du inn det, Lars. Det var kjempekoselig [00:55:00] å ha deg i studio. Takk for at du kom. Og det var en god samtale.

[00:55:04] Lars Angaard: Virkelig det! Jeg synes det er kjempegøy og det var veldig gøy å være med da. Tusen takk!

[00:55:09] Holgeir Klausen (programleder): Jeg skal sende deg litt statistikk, så kan du høre hvor mange som har hørt oss. Det er alltid gøy! Supert! Takk for nå da.

[00:55:17] Lars Angaard: Takk for det.