Velkommen til Sosialpodden, en sosial fagpodcast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.
- Velkommen til episode 4 i vår episode-rekkefølge som handler om grunnleggende arbeidsmodell i vernepleien.
Jeg heter Steinar Vikholt og vi har med Sabine Gehring og Anne Trondsen og i den episoden skal vi prate om målvalgsprosessen.
Hva er et mål og hvorfor skal vi ha mål?
Trenger vi mål, mål og mening? Anne?-Svaret er ubetinget ja! - Nettopp.
- Vi har snakket gjennom flere episoder at vi skal prøve å motvirke det
tilfeldige og motsatsen til det tilfeldige er at vi må vite hvor vi skal.
Vi må vite om vi har nådd et mål.
Vi må vite det vi har sett, som var kartleggingen og det vi har forstått, som var analyse/drøfting, hvor det fører oss.
Den problemstillingen vi hadde, hva er målet med det som vi nå skal gjøre?
- Vi prater om målrettet miljøarbeid, målrettet miljøterapi. Da er det nettopp at det skal ende opp til noe.
- Ja, vi må vite hvor vi skal og noe av poenget med det..
Det er at vi må vite hva vi skal evaluere.
For når vi begynner å komme inn på tiltak og metoder (det vi skal gjøre)
så må det vi skal gjøre, det gjør vi for å oppnå noe.. Det vi skal oppnå, er målet.
- Nettopp. - Det vi skal evaluere er om vi har nådd dette målet.
- Dette målet, hvem sitt mål kommer veldig fort inn der.. - Da er det igjen Per da.
Det er han som eier målet, det er han vi jobber for og med. - Nettopp.
- Det er vel derfor det heter målvalgsprosess og ikke mål.
Fordi det er en periode eller et arbeid man gjør
for å finne fram til mål som man ønsker å gå videre med. - Det er lett, når
du hører et problem/utfordring som er starten på
arbeidet man skal gjøre og tenke, jeg har allerede raske mål..
Hva jeg tenker er best for.. eller jeg vet med min faglige tyngde at dette
er et mål for alle mennesker, dette er bra og så kan kanskje disse målene være
veldig ideologiske kanskje eller veldig normative... alle..
Man kan ikke være sint. Jeg skal ikke være sint. Er det sånn at Per har noen formening om dette her?
- Det er derfor det er så viktig at Per eier målene fordi vi er
veldig forskjellig på våre normer og holdninger og hva vi synes er viktig.
Hvis vi skal styres, vi som jobber med Per, om hva vi synes er viktig og ikke
hva som gagner Per eller hva han ønsker, så kan vi komme ganske feil av sted.
- Når du starter målvalgprossesen så tar du utgangspunkt i analyse og drøftinger du har gjort tidligere. Da har du
avgrenset og sett på et område og i tillegg har du samtaler med tjenestemottaker Per, som skal eie målene.
Er det sånn at Per klarer å si eller uttrykke alle målene sine?
- Kommer an på hvem Per er. Jeg tenker at det er viktig å prøve å finne fram til hva som kan være relevante
mål for Per hvis han ikke kan ytre de selv. Man har også folk som kjenner Per godt, rundt han.
Hva har vært viktig for Per før? Hva har han satt pris på? Alle de tingene vi vet om Per.
Det har jo betydning i denne sammenhengen. - Gjennom tidligere kartlegginger..
- Ja. - Det at vi faktisk finner ut hva er verdigrunnlaget til Per, kanskje Per ikke klar å si
verdigrunnlaget sitt, men de som har jobbet med Per vet at Per syns dette er viktig i sitt liv.
Det vil gjerne danne et overordnet mål, en visjon. Tanken kan være ideologisk begrunnet,
den kan være verdibasert, dette overordna målet. Da er vi i målhierarkiet.
- Ja, det begynner ofte med at vi har noen overordnede mål.
Vi snakker jo ofte om livskvalitet. Det er et typisk overordnet, stort mål.
Hva er god livskvalitet for Per? - Nettopp. - Det vil være noe helt annet enn det er for Sabine, meg eller deg.
Det er der vi kan begynne,
at et overordnet mål er god livskvalitet. Så må vi tenke noen hovedmål. Innenfor hvilke områder vil det være god livskvalitet for Per?
Vi tenker kanskje, dette med helse.. En god helsetilstand
vil være en god livskvalitet. Helse er mer enn fravær av sykdom har vi lært, så dette med at han har gode helse.
Et annet hovedmål for Per kan være at livskvalitet for ham vil være stor grad av medvirkning, at Per har medvirkning.
Da har vi begynt å konkretisere dette med livskvalitet.
Når vi da går videre til delmål og arbeidsmål, så betyr det å operasjonaliserer og konkretisere
hva god helse er og hva medvirkning er. På hvilke områder og hvordan arter dette seg, hva er naturlig for Per?
Da er vi tilbake til at mål og utforming av mål må henge sammen med denne kunnskapsbaserte praksisen om brukerkunnskap.
Hvem er Per? Hva er det vi har forstått av hvem han er? - Lenger og lenger nedover vi kommer i dette
målhierarkiet, kanskje hvor kortere tidshorisont kan det være på målene.. kanskje de er mer spesifikke, mer målbare.
Eller mer smarte på flere områder.. det er den huskeregelen vi har.
- Ja, det er en god huskeregel.
Vi snakker ofte om smarte mål og da står Sèn for spesifikke mål, det å konkretisere og Mèn for målbare.
Vi må kunne vite når målet er nådd og det vi ofte ser er at for
mange kan det være fint å ha noen små, korte mål hvor vi har quick fix,
hvor vi raskt kan gå inn og rose og gi positive tilbakemeldinger som øker selvfølelsen på at man får til noe.
- Ikke minst selvfølelsen.. Noen ganger er målene rettet mot personale.
Det er like viktig, ikke bare for Per at det er målbart, men at det er for personale også
for de som er rundt at en oppnår ting. At det er mål som er lette å oppnå. - Nettopp. Det vil gi en opplevelse at man går fremover
og den er jo begge sider. Kan se i mitt eget liv, hvis jeg har store langsiktige mål, men aldri noen små mål så kjenner jeg at jeg
stanger hodet mot det lange målet som jeg ikke ser at jeg har en mulighet å oppnå. Men nettopp det å ha mindre mål
som er en vei til hovedmålet. - Vi vet at mange av de som vernepleiere primært jobber med, kan ha store utfordringer og
kanskje har en livssituasjon hvor de gjennom et langt liv har blitt påpekt alt de ikke får til. - Nettopp. - Hovedfokus er alt du ikke
greier, for du når aldri der hvor alle andre er. Så det å lage mål som er målbare.
Vi snakker også om dette med ansporende, som er et litt vanskelig ord, men som
handler om inspirasjon. Det må være lystbetont å jobbe med dette målet.
Det må ikke være noe som jeg.. "Jeg skjønner ikke vitsen ved det" eller "Det er noe Steinar bestemte jeg skulle jobbe med, men jeg
skjønner ikke hvorfor jeg skal holde på med det." Det at det er inspirerende å jobbe med det og at det er realistisk.
I det ligger smarte.. Nå er vi kommet til SMAR.. Så er det dette med T, tidsbestemt. Jeg skal ikke holde på i alle evighet.
Vi har noen erfaringer med at vi har kommet inn i virksomheter
der holder man på med tiltak og så spør man:
Hva er hensikten med dette tiltaket? Så får man til svar, det vet jeg ikke, men
de gjorde sånn da jeg begynte her.. Det at det er tidsavgrenset,
det må være en tid hvor vi stopper opp og snur oss og ser, er dette målet nådd?
Så er det dette, de må være enkle, at de er enkle å jobbe med.
At det må kunne jobbe med målene. - Jeg kan tenke tilbake til
min egen arbeidspraksis.. Der jobbet vi med absolutt smarte mål, men ser
i ettertid at når vi hadde den tidsbestemte.. så var tidsrammen egentlig satt.
Vi hadde evalueringsmøter kanskje en gang i året, eller en gang i halvåret. Det var satt inn i arbeidshjulet at det var da vi hadde det.
Så vi opplevde at det var naturlig å lage et delmål eller et arbeidsmål som da hadde en tidsfrist
som var satt til et halvt år eller et helt år. Da glemte vi quick fixen eller de kjappe tingene vi kunne gjøre.
- Hvis du har kognitive vansker da, så vet du ikke hva et halvt år er. Det er bare langt inn i evigheten et eller annet sted.
- Når vi prater om mål.. Nå har vi gått gjennom de smarte målene. Vi har snakket om at man kan lage et målhierarki,
men vi kan også dele inn hvordan type mål vi har.
Vi har en inndeling som kan være produktmål eller prosessmål. Produktmål handler
om å skape noe/lære noe, at man har et produkt i enden av noen tiltak vi gjennomfører og så
oppnår vi noe nytt. Det kan være lett å finne ut at vi skal lage et produkt på slutten.
Per skal lære noe. Per skal endre noe og da har vi nådd det målet.
En annen kategori handler om prosessmål der man har fokus nettopp på prosessen.
Har du et eksempel på hva et prosessmål kunne være? - Ja, holdningsendring kan være en prosessmål.
Det er jo en utfordring dette med at man alltid skal inne og trene på noe,
jobbe med noe. Lage tiltak som Per skal holde på med.
Da har vi en god historie hvor vernepleieren kom og spurte Per
om de skulle gå på kino og hvor Per kikker på han og sier hvorfor det?
Det kan jeg jo! Det er et eksempel på at man læres opp til
hele tiden skal øve på noe man ikke kan og så glemmer vi prosessen med å gå på
kino og bruke det du har lært inn i en naturlig sammenheng. Vi må ikke bli sånn
at det alltid er et problem, det er alltid noe vi skal jobbe med, visst vi samtidig ikke
opprettholder det som er lystbetont for Per.
I stedet for å kartlegge alt som er problemer så kan det jo være fint når vi starter med
kartlegging og ser det i sammenheng med mål. At vi begynner å kartlegge det folk faktisk får til.
Hva er du god på? Hva er det du kan?
At det er utgangspunktet for å sette opp prosessmålene og gjøre mer av det du faktisk kan.
I stedet for hele tiden å skulle tilegne deg ny kunnskap.
- Det var en fin forklaring, nå ble jeg litt klokere.
- Tusen takk for det, da runder vi av denne episoden på målvalgprosessen. Etter det skal vi prate om tiltak.
- Da er vi kommet til tiltak Steinar..
