Sosialpodden

I disse episodene vil vi presentere Grunneggende Arbeidsmodell i Vernepleie, GAVE-modellen, som en del av undervisningen til våre studenter. I denne episoden tar vi for oss analyse og drøfting.

Show Notes

Denne serien på 6 episoder er en innføring i Grunnleggende arbeidsmodell i Vernepleie, som du kan lese mer om i Innføring i vernepleie
Kunnskapsbasert praksis - grunnleggende arbeidsmodell. Mer om boken og forfatternes tanker om innholdet kan du lese på vernepleier.no.

Med i studio:
Episodene:
I denne episoden referer vi til følgende:
  • Nordlund, I., Thronsen, A., & Linde, S. (2015). Innføring i vernepleie : kunnskapsbasert praksis, grunnleggende arbeidsmodell. Universitetsforlaget

Creators & Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

Velkommen til Sosialpodden. En sosial fagpodcast fra Institutt for helse, sosial og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

- Velkommen til episode 3 av våre episoder som handler om grunnleggende arbeidsmodell i vernepleie.

I denne episoden er det Analyse og Drøfting som er tematikken.

- Analyse og drøfting kommer etter kartlegging og det betyr at vi må forstå det vi har sett. Når vi har kartlagt så har vi sett noe og det må vi forstå.

I GAVE-modellen deler vi det i analyse og drøfting, i vanlig forskning snakker vi ofte om analyse.

Analyse betyr at vi har fått masse informasjon gjennom kartleggingen og denne informasjonen må vi systematisere.

Vi må dele den inn i kategorier, vi må finne ut hva det handler om. Det kan være at det handler om kommunikasjon,

fritid eller ulike kategorier. Når vi har laget informasjonen til noen ulike kategorier

da har vi noen data som vi skal drøfte. Å drøfte betyr å koble det opp mot kunnskap for å vise at vi forstår det vi har sett.

- Det var en superrask gjennomgang av hva analyse og drøfting er. Hvis vi spoler tilbake, så sitter vi

igjen med noe informasjon og den informasjonen er et resultat av det vi har kartlagt.

Men den i seg selv kan, ikke vi ikke anvende. Vi skal jo frem til at vi skal gjøre noe til slutt.

Men rein informasjonen sier oss ikke så veldig mye. - For den er ofte veldig vid.

Vi har jo kartlagt noe vi ikke har brukt for i forhold til problemstillinga vår eller det vi

er opptatt av og det luker vi bort. Det vi sitter igjen med er dataene vi vil ta med videre.

- Det kan også være at vi har gjort en kartlegging og gjennom den kartleggingen så oppdager

vi nye ting. Hvis vi f.eks har tatt deg på alvor med helse og

så oppdager vi.. oi, her må vi ha en ennå mer spesifikk

kartlegging for å gå dypere inn i akkurat den biten. Så det blir en "tilbakesløyfe"

når vi har analysert den informasjonen vi har og

sett at vi må gå mer i dybden på akkurat det området..

- Derfor gjør vi oss sjelden ferdige med noen av delene i GAVEn, vi må frem og tilbake

og frem og tilbake. Det er nettopp det at vi har sett noe, vi har forstått det og

vi må tilbake og se enda mer for å forstå enda mer.

- Nettopp. Når vi sitter med all den informasjonen, så skal vi prøve å systematisere den innenfor noen relevante kategorier.

Du nevnte i stad helse kan være en kategori, dette handler om helse.

Dette forteller noe om at kanskje det må være helse vi skal ha mer fokus på seinere eller

det kan være nettverket, kommunikasjonsvansker. En begynner tidlig å

prøver å lage noe kategorier. Etter det, tar du dette og så går det videre til en drøfting. Drøfting, når vi bruker det

ellers i oppgaveskriving så sier vi: Du skal drøfte en problemstilling, du skal ta noe litt frem og tilbake.

Du skal koble på noe teori og det er veldig viktig her, at disse dataene vi sitter igjen med kan ikke leve alene.

Vi må koble på faglig kunnskap vi har fra før av og det kan gjøres ved å gå tilbake til litteraturen.

- Igjen, vi er en kunnskapsbasert praksis og da har vi noe forskning, vitenskapelig kunnskap,

erfaringer og vi har noe å brukerkunnskap i en kontekstforståelse. Vi er innenfor

noen rammer, det er ofte et lovverk som regulerer de rammene og alt dette vil vi måtte bruke

når vi skal forstå det vi har sett. Vi brukte som eksempel i stad når vi skulle kartlegge,

(vi er fortsatt på Per) har en kognitiv funksjonsnedsettelse, så har vi kunnskap om hva det vil si å ha en kognitiv funksjonsnedsettelse.

Når vi seinere skal lage et tiltak til Per, så må det være tilpassa Pers kognitive funksjonsevne.

Det bruker vi drøftingen til å komme frem til, hvem Per er og hva som er hans kognitive funksjonsevne.

Sånn kobler vi på kunnskapsgrunnlaget, det vernepleierfaglige kunnskapsgrunnlaget for å forstå det vi kartla, eller det vi har sett.

- Drøftingen er også et sted hvor vi stopper opp

og prøver å tvinge oss selv til å tenke litt utenfor det første vi tenkte på.

Når jeg har kartlagt noe, ser noe hos Per som Per

gjør, så sitter jeg nærmest automatisk med bakgrunn av det jeg kan fra før,

med en forståelse på hvorfor det er sånn. Men når jeg er bevisst i en drøfting, da prøver jeg å se utenfor. Dette er min første forståelse

som også ofte er basert på noe jeg har lest fra før, men fins det andre forklaringer?

Går det an å se på dette fra et annet sted? Og ikke minst, har Per en forklaring på hvorfor ting er sånn

ut i fra hans perspektiv? Hvordan kunne det vært? Det å tvinge seg sjøl til å

ikke hoppe på første best forklaring, men drøfte det fra ulike ståsteder.

Det tenker jeg er et bidrag som akkurat det punktet har.

- Et tiltak for å kunne få inn andre perspektiv, kan være å drøfte

det sammen med andre fagpersoner. Det å ha et team, at man er mennesker som har forskjellig fagbakgrunner og forskjellige faglige innfallsvinkler.

- Jeg tror det er kjempeviktig at ikke vi havner i den grøfta at vi skal få Per til å passe med kunnskapen vår. At vi

skal få bekreftet teoriene våre gjennom hans adferd eller det vi har kartlagt. Men som Sabine sier, vi har ulike briller på.

Jeg kan forstå det hvis jeg

står i det og det vitenskapssynet, det og det kunnskapsgrunnlaget så kan jeg forstå det jeg har sett ut fra en måte.

Men hvis jeg står i et helt annet kunnskapsgrunnlag, så vil jeg kanskje forstå det utfra

en annen måte og det er jo selve drøftingen. Det er ikke Per som skal passe til vår

teori, det er vi som skal bruke teorien til å belyse mulige forståelser av det vi har sett hos Per.

- Det tvinger oss virkelig å finne den fagligheten vår. Det å si,

hva kan jeg faktisk om dette? Og eventuelt hente mer kunnskap som jeg ikke har eller lese meg opp igjen på kunnskap.

- Ja, der er det som du sier, dette med samarbeid med andre og andre faggrupper.

Det er nettopp i det tverrfaglige møte at vi bevisstgjør oss hva er det jeg kan som gjør at jeg forstår Per på den og den

måten når jeg er f.eks i et ansvarsgruppemøte og skal snakke om hvorfor vi gjør det vi gjør.

- Det tvinger oss gjerne til å ta den pausen som Sabine var inne på, tvinge oss til å stoppe opp før vi går til neste skritt. Og

det tvinger oss veldig til å koble på fagligheten for det neste punktet vi skal er tiltak. Nå har vi i vertfall laget en pause,

der vi stopper opp, analyserer noe ved å drøfter det. Vi går ikke rett fra at vi har kartlagt noe og bare skal gå rett på et tiltak heller. Vi må ta en pause i midten.

- Jeg tenke at drøftingene er med på å prioritere.

Vi har mange områder og vi har valgt ut noe å se på, men så er det;

hva er det viktigste å gå videre med her?

Hva skal vi gå videre med, hva skal vi eventuelt jobbe med mål i forhold til.

Det andre er, hva kan vi jobbe med?

Hva har vi ressurser til å gå videre med? Eller hva krever da

en utvidelse av rammer eller andre ting, det må man også vurdere i løpet av den fasen.

- Da er det fagligheten igjen, dette med prioriteringer som du sier, for da må

vi forstå hvis det ene bygger på det andre. Det er noe som er en forutsetning for noe annet.

Vi snakket om helse, hvis Per er obstipert så må vi gjøre noe med det først fordi det påvirker adferden hans.

- Igjen her tenker jeg, å ha med seg Per hele veien.

Hva er viktig for Per? Det er ikke sikkert at Per ville prioritere det samme som oss,

men det er Per som skal eie sine mål. Det er Per som skal påvirke hva som skal prioriteres her også..

Han skal være med oss.

- Nettopp. - Det er derfor vi holder på, det er for hans skyld og ikke for vår.

- Jeg merker når vi prater om det, vi prater jo om at ting er i en rekkefølge. Vi startet med å si at det egentlig ikke er en

fast rekkefølge på det, men det er vel noe som kan være en mest vanlig måte å gå i modellen?

- Jeg tror dette blir tydeligere og tydeligere etter hvert som vi jobber oss igjennom modellen. Men vi har

allerede sagt at vi må frem og tilbake mellom kartlegging og analyse og drøfting og tilbake til kartlegging.

- Nettopp. - Der vi er kommet nå, så vil vi bli tydeligere på hvordan vi må se de ulike delene

i forhold til hverandre og hvordan de er gjensidig avhengige av hverandre.

- I det vi står i analysen nå.. så er det ikke bare hva vi har kartlagt, vi må også kunne se tilbake og se

hva har vært kartlagt av andre mennesker, før vi kom inn i situasjonen?

- Absolutt, det å snakke om nettverket, det å kartlegge i forhold til nettverk, intervjue

nærpersoner, andre arenaer. Det kan også finnes forskning på tilsvarende problematikk

hvor andre har kartlagt og kan gi oss tips om hva som er viktige og hvordan

de har forstått det. Det med forholdet mellom kartlegging og analyse og drøfting, det er hånd og hanske.

- Nettopp. Og med det så er vi igjennom denne episoden også og neste episode skal handle om tiltak.

- Mål!! Vi må vite hvor vi skal før vi kan begynne å gjøre noe. - Stemmer det!

Da skal vi til mål først, da ses vi i den episoden.