Sosialpodden

I disse episodene vil vi presentere Grunneggende Arbeidsmodell i Vernepleie, GAVE-modellen, som en del av undervisningen til våre studenter. I denne episoden tar vi for oss kartlegging og kartleggingsmetoder.

Show Notes

Denne serien på 6 episoder er en innføring i Grunnleggende arbeidsmodell i Vernepleie, som du kan lese mer om i Innføring i vernepleie
Kunnskapsbasert praksis - grunnleggende arbeidsmodell. Mer om boken og forfatternes tanker om innholdet kan du lese på vernepleier.no.

Med i studio:
Episodene:
I denne episoden referer vi til følgende:
  • Nordlund, I., Thronsen, A., & Linde, S. (2015). Innføring i vernepleie : kunnskapsbasert praksis, grunnleggende arbeidsmodell. Universitetsforlaget

Creators & Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

Velkommen til Sosialpodden, en sosial fagpodcast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

- Velkommen til denne episoden som er en del av episoderekkefølgen som handler om grunnleggende arbeidsmodell i vernepleien.

Denne episoden skal handle om kartlegging. I studio har vi med Steinar Vikholt,

Sabine Gehring og Anne Trondsen. Sammen i denne episoden skal vi prøve å gi en liten innføring i

hva er kartleggingsbiten i grunnleggende arbeidsmodell for vernepleie eller GAVE-modellen, som vi sier.

I forrige episode pratet vi litt om hvordan kommer vi inn i modellen.

Hvordan kommer man inn i arbeidet, inn i et systematisk arbeid? Da sa vi at tiltak

kunne være noe, at det allerede var etablert et tiltak på den plassen der du er.

Ellers kan det være at du vet om en utfordring, et problem,

men så må du gjøre noe mer enn det.. Anne? - Ja, det er jo alt en utfordring, det er en grunn til at vi skal gjøre noe.

La oss si at utfordringen er at vi har en person vi jobber med som utagerer.

Lenge før vi i det hele tatt tenker på hvordan vi skal jobbe med den utageringen, så må vi starte med å ramme den inn.

Hva er det denne utageringen egentlig handler om? Da starter vi på en generell kartlegging. - Nettopp!

For jeg bare kjent igjen en tanke eller hvordan man prater

kanskje på personalrommet, eller man sitter på et møte med utsagn som kunne være:

Jeg har et problem med Per eller Per har et problem og så er det veldig mange som har lyst til å komme med et forslag til løsning.

- Ja, og vi snakket i første delen at det var motsetning til tilfeldigheter. Hvis vi ser at

vi har et problem med Per og hva skal vi gjøre med det? Vi blir enige om hva vi skal gjøre, så er vi inne i tilfeldighetene.

- Nettopp! - Mens det å tenke systematikk, handler om å begynne å ramme inn den utfordringen for det kan være mange grunner til at Per utagerer.

- Ja det er mange forskjeller grunner og det er utrolig komplekst menneskers liv.

- Ja, jeg tenker at det å tvinge seg selv til å ta et steg tilbake og se det helt i starten..

Jeg opplever at jeg har et problem med noen eller opplever at noen andre har et problem, så kan vi begynne å tenke på..

Ja, er det egentlig et problem? - Nettopp! At vi går helt tilbake og ser på; hvem er det et problem for?

Er det et problem? Hvordan arter det seg? Det tror jeg er en god ting med å ha den systematikken, at man blir tvunget til å ta

et steg eller to (tilbake)og tenke rundt en gang til, før man begynner å tenke på at nå må vi handle. - Nettopp.

- Kanskje mer et problem for personalet enn det er for Per. - Ja, (hehe) og en tanke som slår meg,

er det et problem i samfunnet, er det samfunnet som har et problem med Per? Er det sånn at samfunnet ikke er tilrettelagt for Per?

Da kan det hende at vi hopper fort opp på en slutning, uten at man faktisk har kartlagt noe.

- Men samtidig, så er det akkurat de spørsmåla som vi begynner å "drodle" rundt nå som nettopp er med på å ramme inn den utfordringen.

Det at vi tørr å stille disse spørsmålene. Hvem er det et problem for og hva skjer?

Det å være litt deskriptiv, å begynne å beskrive hva det er som skjer

og ikke hva vi t r o r skjer eller hvordan vi tolker det som skjer, men hva er det faktisk som skjer?

Tidlig i denne GAVE-modellen når det kommer til kartlegging, så handler det om å sikre deltakelse og selvbestemmelse.

Prate med Per, det handler om hvor er problemet.

Mener Per at det er et problem?

- Ja, og da er du straks over på ulike måter å kartlegge.

Noe av poenget vårt er å begynne i det litt brede og begynne å ramme inn utfordringen. Det å ha ulike

kartleggingsmetoder, er det mulig å snakke med Per om det? Skal vi observere, skal vi intervjue, skal vi telle?

Hvordan skal vi.. Hvilke metoder skal vi bruke for å ramme inn dette?

- Få med også at vi skal ha et samtykke fra Per hvis det er mulig,

om å faktisk gjøre en sånn jobb rundt det som oppleves som et problem, for oss eller for han. Det hører med helt i starten.

- Kjempeviktig. Veldig viktig.

- Så tenker jeg litt på det med kartlegging, du snakket om det å se bredt på kartlegging,

gå bredt ut eller bli mer spesifikk. Da har vi jo det bildet fra teaterscenen.

Jeg tror det er fra Winlund & Bennhagen sin bok, som beskriver at en bred

kartlegging, den store inngangen kan være å se på hele scenen på teateret

hvor det er både kulisser, folk og ting som skjer. Da kan man rette

lyskastere mot enkelte områder på den scenen for å se nærmere på enkelte deler.

- Det er også en viktig ting for oss vernepleiere at vi er autorisert helsepersonell.

Dette helseperspektivet, at denne utagering til Per

kan jo skyldes helseutfordringer. Det kliniske blikket er noe av det første vi må gå inn med

og se om dette har noen helseutfordringer som vi må jobbe med før vi kan begynne å jobbe med utageringen.

- Ja, og da har vi noen kartleggingsmetoder som kan være relativt "enkle".. Per tar en tur til legen.

Bli med Per, må ta noen tester. Da jobber man jo med kartlegging av Per sin helsesituasjon.

- Det kan være at Per er obstipert, at han rett og slett ikke har vært på do den siste uka..

- Men det sier litt om at i kartleggingen så kommer man ikke inn med blanke ark.

Vi kommer inn og har ulike fokusområder som vi ser på og da er det med helse, det er viktig.

Et viktig fokusområde å ha, vi vil alltid når vi kartlegger, velge ut ting

vi ser på og andre ting som vi ikke ser på. Det må vi være veldig bevisst på at vi gjør.

Vi klarer ikke å se på alt samtidig.

- Nei, men når vi bestemmer at det er noe vi skal se nærmere på, så blir spørsmålet hvordan skal man kartlegge?

Og hva kan vi som vernepleiere om kartlegging? Har vi en kartleggingsbank?

Vi kan en del om kartlegging, men det kan være vanskelig å huske at vi kan mye om kartlegging.

Observasjon er en kartleggingsmetode. Vi har intervjuer/samtaler.

- Ja, vi opererer i en kunnskapsbasert praksis og vi har vitenskapen, forskningen,

erfaringene, brukerkunnskap og vi har brukermedvirkning som helt klare deler

som vi må forholde oss til og som er en del av det å jobbe i en kunnskapsbasert praksis.

Når vi da går inn med kartlegging så er vi i alle de delene, vi vet noe om

forskningsmetoder. En forskningsmetode kan være koblet til det å observere, det å intervjue.

Vi snakker om kvalitative- og kvantitative metoder. Det er klart med

den kunnskapen fordi vi har et kunnskapsgrunnlag så hvis problemstillingen da er

antall utageringer eller antall våte bleier, så vet vi at vi er inne i en kvantitativ kartlegging hvor vi teller en forekomst.

Hvis vi skal inn i den kvalitative kartleggingen så er Per (eksempel)

helt sentral, det å få frem hans livssituasjon, hans selvforståelse

og da kan det med en samtale/ intervju være en kartleggingsmetode.

Hvis vi vet at Per har en kognitiv funksjonsnedsettelse så vet vi at

vi bruke vår kunnskap om kommunikasjon. Det handler om den vitenskapelige/forskningskunnskapen,

vår erfaring med å kommunisere med personer med kognitive vansker og vår brukerkunnskap.

Hva vil det si å ha kognitive vansker når vi skal intervjue Per?

Vi kan ikke gjøre det på den måten som vi for eksempel nå sitter og snakker sammen.

- Da slår meg og gjerne når vi underviser også, så kan det være et kunstig skille mellom

vitenskapsmetoder/teorier og hvordan vi jobber med kartleggingsmetoder.

Men når vi er ute og jobber med mennesker så forsker vi på mennesker i denne modellen, når vi da kartlegger.

Er det en kobling der, den koblingen begynte jeg å se at det er jo ikke forskjellige ting..? Det er det samme.

- Kartlegging er kartlegging. - Nettopp!
- Men du nevnte i sta det med kartleggingsbanken.

Det er jo en samling av ulike kartleggingsverktøy som er av begge slag eller av mange ulike slag.

Det både er kvantitative/kvalitativ metode..

Jeg lurer på om det er noe sånn celleregistrering.., nå finner jeg ikke riktig ordet, men det

får bare være. Av ulike typer.. Noen av de skjemaene som ligger der er laget

av vernepleierstudenter i Bergen, mens andre er skjemaer som er internasjonale og prøvet ut i en

mer vitenskapelig sammenheng. Du finner alle slags typer kartleggingsverktøy der.

Det er et fint sted å gå til for inspirasjon og for å finne ut om er det noe her jeg kan bruke til det fokuset jeg har.

Eller må jeg gå andre steder eller eventuelt lage noe selv med utgangspunkt i det som er der.

- For det slo meg da jeg var nyutdannet, hvilken kompetanse har jeg til

eventuelt å lage disse skjemaene. Da jeg så et skjema, så det veldig formelt ut.

De er forskningsbaserte, demens for eksempel.

Kartleggingsskjemaene der er forsket på og utviklet av professor og så videre.

Så kjente jeg.. har jeg kompetanse til å lage et kartleggingsskjema?

Svaret der blir etter vært at ja, det hadde jeg faktisk. Jeg kan bruke de som inspirasjon.

Jeg kan prøve å systematisere mine egne observasjoner gjennom å bruke mine egne skjemaer

og lage disse selv.

- Det handler om hva man ønsker å finne ut av og i hvilken grad det skal si noe om det du finner ut av skal sammenlignes med noe annet.

Da er du straks ute på mye mer avanserte ting. Men hvis du skal telle hvor mange ganger noe skjer i løpet av en dag

og du finner bare et skjema som handler om hvor mange ganger noe skjer i løpet av en uke,

så kan du enkelt tilpasse dette selv.

- Kartlegging strekker seg også opp mot det vi kaller utredning og der er det ulike tilnærminger. Det er viktig at når vi

snakker om kartleggingen i vårt arbeid så handler det om kartlegging knyttet til enkeltpersoner, hvem de er og hva de får til.

Mens andre profesjoner kan ha kompetanse til å drive mye mer omfattende

kartlegging for å utrede diagnoser eller.. noe vi som vernepleiere, ikke har.

Men vår kartlegging av hvem personen er, kan jo være et bidrag inn i en utredning. Vi kan være leverandører til for eksempel psykologer

som holder på med en utredning knyttet til f.eks. diagnostiseringer. Kartlegging er hele grunnlaget for å gjøre noe.
- Nettopp!

Og gjennom denne kartleggingen så sikrer vi den nødvendige dokumentasjonen.

Hvis man skal gå videre til en annen instans og spørre om hjelp/henvise til så har man et grunnlag.

Vi har allerede dokumentert noe, vi har gjort det systematisk, det har vært registrert en plass

og det danner et grunnlag som kan hjelpe noen andre videre i behandling.

- Dokumentasjon er helt grunnleggende. Jobber vi med individuell plan for eksempel så må vi dokumentere hva vi holder på med.

Det å dokumentere faglig arbeidet vårt, handler om å kunne argumentere for hvorfor vi gjør det vi gjør

utfra hvem den personen vi skal jobbe med er. Det å dokumentere.. et sted hvor dette

med dokumentasjon er veldig sentralt er innenfor barnevernet, hvor du må hele tiden

dokumentere hva du har gjort for det er hele grunnlaget for å vurdere din omsorgskompetanse.

Dokumentasjon er helt grunnleggende i et systematisk vernepleierfaglig arbeid.

I tillegg vil det også være at når en først har kartlagt noe, det å lage en baseline, kartlegger en baseline.

Hvordan er ting i hverdagen? Så kan du lage et tiltak etterpå og så kan du kartlegge på nytt igjen.

Jammen, har det noen effekt, ser vi en endring? Da kan du gjennomføre den samme kartleggingen en gang til.

Hvis du har systematisert den kartleggingen så er du sikker på at det du prøver å måle,

har det vært en endring? Det vil faktiske være mer valid.

- Ikke bare kan, men kanskje skal. Hvis du starter med en baseline så må du sammenligne den etterpå.

- Da har vi rundet av kartleggingsepisoden og da sees vi i neste episode som skal handle om analyse og drøfting.

Ja, vi ses!