GAVE - Metode og tiltak med gjennomføringsplan

I disse episodene vil vi presentere Grunneggende Arbeidsmodell i Vernepleie, GAVE-modellen, som en del av undervisningen til våre studenter. I denne episoden tar vi for oss metodevalg og tiltak med gjennomføringsplan.

Show Notes

Denne serien på 6 episoder er en innføring i Grunnleggende arbeidsmodell i Vernepleie, som du kan lese mer om i Innføring i vernepleie
Kunnskapsbasert praksis - grunnleggende arbeidsmodell. Mer om boken og forfatternes tanker om innholdet kan du lese på vernepleier.no.

Med i studio:

• Universitetslektor: Steinar Vikholt
• Universitetslektor: Anne Thronsen
• Universitetslektor: Sabine Gehring

Episodene:

• Intro og historikk rundt Grunnleggende Arbeidsmodell innen Vernepleie
• Kartlegging
• Analyse og drøfting
• Målvalgsprosessen
• Metode og tiltak med gjennomføringsplan
• Evaluering og revurdering

I denne episoden referer vi til følgende:

• Nordlund, I., Thronsen, A., & Linde, S. (2015). Innføring i vernepleie : kunnskapsbasert praksis, grunnleggende arbeidsmodell. Universitetsforlaget

Creators & Guests

Host

Steinar Vikholt

Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

Velkommen til Sosialpodden, en sosial fag-podkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

-Hei og velkommen til denne episoden om GAVE modellen. I denne episoden har vi slått sammen to episoder.

Vi har slått sammen det som i GAVE modellen heter -metodevalg og det punktet som heter -tiltak og gjennomføringsplan.

Vi har slått det sammen for det var vanskelig å prate om det ene uten å inkludere det andre.

Det vi skal prate om i denne episoden er hvordan man lager et tiltak og

en gjennomføringsplan og tar utgangspunkt i en metode man kan, har lært seg.

Så skal vi gjennomføre da. I forrige episode pratet vi om måloppnåelse

og tiltak er det skal føre til måloppnåelse av noe.

-Når vi er kommet så langt at vi vet hvor vi skal

så må vi finne ut, har vi noen hjelpemidler? Har vi noen metoder? Har vi noe vi kan bruke for å nå det målet?

Det bringer oss jo inn i metode.

Hvordan vi bruker de metodene eller det vi bruker for hjelpe oss, det er tiltaket.

-Nettopp. Så metode er en generell forklaring av en arbeidsmåte man kan ha

som kan være evidensbasert, kunnskapsbasert, måte å jobbe på som er beskrevet generelt.

Den kan vi fra før av og prøver å bruke det som bakteppe når vi skal lage et tiltak som retter seg mot noen som skal nå et mål.

- Da tilpasser vi den metoden til den aktuelle personen og beskriver hvordan metoden anvendes i tiltaket.

- Nettopp. Når vi prater om metoder, arbeidsmetoder, arbeidsmåter.

Blir det en beskrivelse av det, forskjellige måter å jobbe på?

- Vi er i en kunnskapsbasert praksis og alt vi gjør er basert på forskning.

Vi har noe kunnskap, erfaringer, brukerkunnskap og vi har noe brukermedvirkning.

De metodene, de arbeidsmåtene vi har i vernepleien, det handler om de beskrivelsene som det er et kunnskapsgrunnlag om.

Hjelpemidler er for eksempel beskrevet ganske vidt.

Hvordan vi bruker hjelpemidler knyttet til Per, vil være tiltaket.

Den generelle beskrivelsen av hjelpemidler er en beskrivelse av metoder som del av en habliteringsprosess.

- Nettopp. - Mens hvordan vi bruker hjelpemidlene for å gå inn med habilitering knytta til Per, er tiltaket.

De hjelpemidlene vil bli brukt annerledes på Sabine eller på meg eller deg.

Derfor er brukerkunnskapen så viktig i en kunnskapsbasert praksis.

- Hvis jeg relatere til arbeidslivet, så er det lett å si at jeg jobbet tidligere med

med Stian og så jobber jeg med Per og jeg hadde et tiltak med Per, men det funker ikke med Stian.

Er det fordi man har glemt å gå et hakk tilbake?

Jeg skal ta utgangspunkt i metoden ikke hva jeg gjorde med Per, for det var tiltaket.

- Du må kanskje mange hakk tilbake, tenker jeg.

- Absolutt! - Det er forskjellig folk, du må vite hvem er Stian.. Hvem er det?

Hva er Stian sine mål? Noe som fungerte godt for Per,

fungerer ikke så godt for Stian fordi det er et annet menneske og det er ikke så rart.

- Vi har ny kontekst med sine egne mål og sine egne forutsetninger.

- Samtidig kan det likevel fungere, hvis det tilpasses på riktig måte siden det antagelig er en metode som

er kunnskapsbasert og har funnet ut kan virke til å gjøre det eller den tingen.

- Metoden kan være den samme. Måten du bruker den på må tilpasses den enkeltes funksjonsevne.

- Absolutt. - Da må du kartlegge igjen, hvem er denne Stian og hvordan skal jeg forstå han?

Hva er målet med det jeg skal gjøre med han?

- Som vernepleier, hvilken metoder kan vi?

- Det er mange ulike metoder, det er litt vanskelig å ramse opp.

-For vi har ikke den metodehåndboken vår? -Nei, vi har ikke det. Vernepleiere henter jo også metoder fra mange ulike felt.

Jeg tenker det er viktig at metodene vi skal bruke skal være kunnskapsbaserte.

Det er ikke sånn at vi bare finner på noe og gjør det, fordi det hørtes lurt ut.

Eller fordi jeg har lest om det i VG. Vi skal vite, vi skal ha undersøkt om dette er noe

som faktisk kan ha virkning og er beskrevet et sted.

Ja, det er viktig. Men det kan være mange ulike ting, det kan handle om hvordan vi kommuniserer med folk eller

hvordan vi regulerer atferd? Hvordan vi tilrettelegger for læring? Hvordan vi strukturere hverdagen?

Det er mange ulike arbeidsmåter som metoder jo er. -Som med helsepersonell kan det være prosedyrer.

Vi har klare prosedyrer for hvordan vi håndterer et sårstell eller stell av pasient i seng. Da har vi metoder

for hvordan vi gjør det og de er like for helsepersonell og det er også en type tilnærming for vernepleiere.

-Da blir det enkelt å se for meg, når du lærer deg forskjellige typer helseprosedyrer så har du en beskrivelse.

Først gjør du dette, så skal du gjøre dette. Da skal du bruke dette medikamentet, du skal fra midten av såret til du sårkanten...

Den er generelt beskrevet. Det er ikke beskrevet i forhold

til om det skal utføres på et barn, på et barn som er redd,

på et barn som synes dette er kjempefint eller hvordan du prater med det samtidig.. Det er en mer mekanisk

beskrivelse av hvordan man har forsket på den beste måten å gjennomføre et sårstell på.

Men du som profesjonsutøver sitter der og skal utføre det på en måte.

Da er det et menneske som er i mellom der, en profesjonsutøver som må ha noe kompetanse.

Da begynner vi å gå over fra beskrivelse av en metode til at du skal jobbe med et spesifikt tiltak med en gjennomføringsplan.

-Som er tilpasset den som har det såret. -Nettopp.

-Det såret kan variere fra person til person, så du må tilpasse den prosedyren til den personen du har foran deg.

-Da må du kanskje bruke andre metoder i tillegg, for eksempel kommunikasjonsmetoder.

Hvis dette er en person som må ha et enkelt språk, så må jeg gjør det.

Da må jeg jobbe med forenkling eller jeg må bruke støtte i form av bilder.

I vårt arbeid er det ofte et bredt metodetilfang.

Vi henter fra mange steder og må kombinere. - Igjen, er vi helt avhengige av hvem vi jobber med.

Vernepleiere kan en del om kognitive vansker og som Sabine sier, når du skal

kommunisere med noen som har kognitive vansker så kan det å bruke bildestøtte være aktuelt.

Det er det skrevet mye om, forsket mye på og beskrevet i litteraturen. Men hvordan jeg bruker det på Per,

det er tiltaket som er tilpasset Per fordi jeg har en brukerkunnskap i en kunnskapsbasert praksis.

-Det er noe vi nevner til studentene våre i undervisning. Studenter kan si at dette er en situasjon jeg ikke har lært om i boka..

Vi har ikke bøker eller tid nok til å lære om alle situasjoner vi

kommer opp i, men vi kan lære dem noen metoder og så kan vi lære deg det andre vi prater om.

Til slutt, skal du være en profesjonsutøver som klarer å ta det gapet i mellom de to. -Det vanskelige som vi kaller for faglig skjønn.

-Nettopp.. Da nærmer vi oss tiltak.

Hva er et tiltak? Det er å gjøre noe, er det ikke det?

-Jo, tiltaket beskriver hvordan metoden skal brukes. Det beskrives hva som skal gjøres mer konkret.

-I en virksomhet er vi ofte mange, det er ikke bare en som jobber med Per.

Vi er kanskje en hel personalgruppe.

Så har vi laget et tiltak som vi må beskrive, fordi Sabine kom på tidligvakt, jeg på seinvakt og du kom på nattevakt.

Hvis vi alle tre skal jobbe med Per og dette tiltaket

med Per, så må vi ha en beskrivelse som gjør at vi kan gjenkjenne hva vi skal gjøre. - Nettopp.

-Særlig når du jobber med personer med kognitive vansker, så er det vanskelig hvis jeg gjør det på min måte, Sabine og du på din måte.

Det å beskrive et tiltak.. Det er derfor vi snakker om i GAVE-modellen, tiltak med gjennomføringsplan.

Da er det å være beskrivende på hva vi skal gjøre

så alle vet hva de skal gjøre.

Og de vet hvordan de skal gjøre det. Og de vet når de skal gjøre det.

Og de vet hvor de skal gjøre det. Og de vet hvordan det skal dokumenteres.

- Nettopp. En gjennomføringsplan er en dokumentasjon på hvordan man skal gjøre noe.

Og det er en beskrivelse etterpå, hvordan har det blitt gjort. Er det det du er inne på?

- Hvis jeg er på tidligvakt, så må jeg vite hvordan jeg dokumenterer resultatet av å jobbe med det tiltaket med Per.

Da må det lages noen prosedyrer hvor jeg beskriver/dokumenterer hva jeg har gjort og hvordan det gikk.

- Nettopp. - Alt vi holder på med, må vi også lage planer for evaluering. Det skal vi komme innpå etterpå.

Derfor er dokumentasjonen så viktig.

-Denne dokumentasjonen danner grunnlaget nettopp til evaluering, eventuelt en ny kartlegging, hvordan var det man gjorde det tidligere?

- Nå snakker vi om å beskrive et tiltak og skriftliggjøre.

Det er en viktig del av det og samtidig går det an å bruke andre former enn skrift.

Man kan skriftliggjøre, men man kan i tillegg også

filme hva man skal gjøre og hvordan man skal gjøre det. Det er det mange som har god erfaring med, at det blir tydeligere.

Noen ganger kan vi lese inn mange ting i skrift, i en setning.

Noen tilfeller kan det være lurt å utvide med bildestøtte eller videostøtte for å gjøre det enda tydeligere hva det er som skal gjøres.

- Så har du dette med brukermedvirkning som også er viktig.

Det hjelper ikke at vi forstår tiltaket hvis Per ikke forstår det.

Hva er det dere holder på med? Hvorfor gjør dere det dere gjør?

Hva er det jeg skal oppnå med det? Det med dokumentasjon må også skje i samarbeid med Per. Når du holder

på med tiltak så dokumenterer du hva du har gjort og resultatet av det du har gjort.

I all grad så skal Per trekkes med på sine premisser.

Så vil det alltid være denne brukerkunnskapen.

Hvilke forutsetninger har Per? Kanskje kan jeg ikke bare bruke ord for å forklare han,

kanskje må jeg bruke bildestøtte, film for å forklare ham.

Andre medier fordi i en kunnskapsbasert praksis så er

brukermedvirkning like viktig som dette med brukerkunnskap, vitenskap og erfaring.

- I denne gjennomføringsplanen skal det utarbeides noen kriterier for evalueringer. Hvilke kriterier er det? Kan det være?

- Det er jo viktig at du vet hva som er godt nok og det er jo ofte vanskelig å beskrive.

Vi for eksempel, er tre forskjellige personer og det som er godt nok for meg,

det er kanskje ikke godt nok for Sabine eller for deg. Da må vi ha noen kriterier på hva som er godt nok.

Hva er det Per skal gjøre for at han har nådd målet eller

for at vi er fornøyde eller for at han gjør det vi ble enige om.

Denne dokumentasjonen som også beskriver kriterier, er for å ha en motvekt mot det

tilfeldige og det normative som da kommer inn fordi vi er tre forskjellige personer med tre

forskjellige holdninger og tre forskjellige normer på hva vi mener er riktig eller godt nok.

Derfor er det viktig å å få ned noen kriterier på hva er godt nok.

Hvis du jobber med personer som gjennom et langt liv har fått høre at de ikke kan eller aldri har vært

gode nok eller vært i sammenhenger hvor de aldri er best, så kan det være at vi nettopp må

lage kriterier som gjør at de fort kan nå dette målet. Da kan vi raskt komme inn

og rose og begynne å bygge opp selvtilliten og derfor kan kriterier være veldig viktig.

- Da har vi gjennomgått metodevalg og tiltak og gjennomføringsplan. Neste vi skal over på er evalueringa.

Vi ses.